Russelva i Russelvdalen. Den har sitt utløp i Kokelv i Kvalsund. I elva er det både laks, sjørøye og sjøørret. Elva finner man på vei til Havøysund. (Foto: Solfrid Elise Valnes Pedersen)
Russelva
Nyheter
Valnes, et lite, fraflyttet sted på Rolvsøy
I generasjoner drev folk med fiske og jordbruk i det lille samfunnet Valnes på Rolvsøy i Måsøy kommune. På slutten av 1960- og 1970-tallet kom fraflyttingen. I dag er det kun folk i sommerhusene.
Solfrid Elise Valnes Pedersen viser et av bildene fra sitt barndomsrike.
–Mitt barndomshjem er det grønne huset. Det med rødt tak er bestemorhuset og fjøsen. Vi hadde sauer og noen høner, godt og rikelig med både kjøtt, fisk og egg. Det var bare å springe til Kalven eller Rolvsøykalven for å få melk. Min mormor hadde ku, så det var intet problem, skriver Solfrid Elise Valnes Pedersen som vokste opp på Valnes.
Nå er det hennes søster som har overtatt huset.
Fire familier
–På Valnes bodde det fire familier. Nå er det bare feriehus der. Før i tiden var husene fulle av mennesker og alltid liv og røre. Det var fiske og jordbruk folk forsørget seg med, min far som sin far i generasjoner, skriver Solfrid Elise Valnes Pedersen.
Foreldrene het Agnethe og Agnar Johansen Valnes. Besteforeldrene var Elise og Fredrik Johansen.
–Vi hadde kai og buer ved sjøen. Det var veldig idyllisk, og der tilbrakte pappa masse av sin tid. Det var båter på havna og liv på kaia med lineegning og sløying av fisk. Vi hadde ikke fiskemottak på «Østsiden». Pappa og de andre fiskerne leverte fisk i Gammelvær på Ingøy. Jeg må si jeg lengter tilbake til denne tid.
Butikken
–Fra Valnes til butikk og skole er det rundt to kilometer. Ned til Gunnarnesodden må vi plusse på ca. en halv kilometer. Der la lokalbåten til, og varene til butikken ble losset i land.
–Jeg glemmer ikke reisen til Hammerfest som var en lang og tung reise. Båten anløp alle fjordene, og vi måtte ta natta til hjelp. Ingen klaget, det var bare sånn. Nå har vi heldigvis hurtigbåt. Den tar bare rundt 20–25 minutter fra Gunnarnes til Havøysund.
Fin tid
–Det var trygt og godt å vokse opp med både foreldre, besteforeldre, tanter og onkler. Vi var alle nært tilknyttet hverandre. Det er ikke mange igjen som lever, bare min mor og to av hennes fire brødre. Hennes søster døde i sommer. På min fars side er det bare en gammel tante igjen.
Rolvsøya ble delvis fraflyttet på slutten av 1960- og 1970-tallet. Det var noen familier som klamret seg fast og ikke ville flytte. Mine foreldre flyttet til Havøysund i 1974. Da var min gamle bestemor med på laget. Jeg var gift med Bjørnar Pedersen på den tiden, og vi flyttet fra Rolvsøy til Lofoten i 1976.
Hurtigruten skal igjen seile strekningen Bodø-Kirkenes
(12.10.2020): Samferdselsdepartementet har i dag bedt Hurtigruten om at de to skipene i drift på kystruten fremover skal seile strekningen Bodø-Kirkenes-Bodø. Ordningen gjelder fra 24. og 27. oktober og inntil videre, går det frem av en pressemelding.
–Hurtigruten er viktig for lokalsamfunnene langs kysten, spesielt lengst nord i landet. Dette er ikke ønskelig for noen parter, og jeg skulle gjerne sett at vi kunne fortsette med normal drift på kystruten med daglige havneanløp mellom Bergen og Kirkenes. Dessverre har vi nå en utfordrende situasjon som gjør det nødvendig med endringer i ruten. Vi har valgt å prioritere områdene med begrensede alternativer for transport av gods og distansepassasjerer, og sikre hyppigere anløp ved de nordligste havnene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide i en pressemelding.
–Mange er opptatt av Kystruten, og jeg har fått mange innspill om utfordringer knyttet til at driften er redusert på grunn av Covid19. Nord-Norge, og da særlig nord for Bodø, er spesielt avhengig av Kystruten for frakt av både passasjerer og gods. Sesongen vi nå går inn i, med fare for vinterstengte veier, gir økt behov for at sjøveien er et reelt alternativ, og vi har derfor konkludert med at det er viktig med økt tilbud på Kystruten i nord, uttaler Hareide.
Koronapandemien og reiserestriksjonene har tatt bort store deler av inntektsgrunnlaget til Hurtigruten. Siden begynnelsen av oktober har rederiet derfor seilt med kun to skip på strekningen Bergen-Kirkenes-Bergen. Fra henholdsvis 24. og 27. oktober vil skipene betjene strekningen Bodø-Kirkenes-Bodø. Ordningen gjelder til noe annet er bestemt.
Snø på Ifjordfjellet
(13.10.2020): Det ser ut til at den første snøen er kommet på Ifjordfjellet. Den blir neppe liggende lenge. Ifjordfjellet er en av de vanskeligste fjelloverganger i Finnmark. (Foto: Statens vegvesen, webkamera)
Over 5000 soldater fra NATO-land skal ha militærøvelser i Norge.
Over 5000 soldater fra Nato-land skal øve i Norge i år. Det er mange år siden øvingsaktivitet har vært så stor, og regjeringen vil ha flere på fast basis, melder Klassekampen ifølge Forsvarets Forum.
Vi ønsker at blant annet Nederland og USA skal binde seg mer til Norge, utover Natos artikkel fem, som går ut på at blir et land angrepet, så er det et angrep på hele alliansen, sier talsperson Eirik Skomedal i Hæren til Klassekampen.
I Indre Troms har nederlandske soldater en egen øvingsleir. 600 soldater skal øve der ut oktober, melder NRK.
Litt mindre skrei i Lofoten og Vesterålen
I år gjorde forskerne et mengdeanslag på 553 tusen tonn skrei i Lofoten og Vesterålen. Det er litt lavere enn i fjor, men forskerne mener det likevel var et bra gyteinnsig sett over tid, melder Radio Nordkapp.
Forsvaret kan leie tilbake Olavsvern for USAs ubåter
En avtale om å tilbakeføre Olavsvern i Tromsø til Forsvaret, kan være klar allerede kommende uke. En gjenåpning av den tidligere marinebasen kan være en del av løsningen på striden om Tromsø skal ta imot amerikanske atomubåter eller ikke, melder NRK.
Fredag 9. oktober skal det ha vært et møte i Forsvarsdepartementet som godkjente en avtale som gjør at Forsvaret og allierte får bruke basen. Etter at Olavsvern ble lagt ned i 2009 og solgt til private i 2013, har Nord-Norge vært uten havn for amerikanske reaktordrevne ubåter. Les mer på forsvaretsforum.no.
KRAMVIKA
Kramvika mellom Vadsø og Vardø, et par kilometer før man kommer til Indre Kiberg. (Foto: Willy Gryting)
Mer jerv i nord
Det ble våren og sommeren 2020 registrert 63 kull med jervevalper i Norge, og det er en oppgang på ett kull fra i fjor, melder Radio Nordkapp.
I år er det beregnet å være rundt 382 jerv i Norge. Det er en oppgang på 48 individ sammenlignet med 2019. Det har siden i fjor vært størst endring i regionen i nord med en oppgang på fem kull, melder Rovdata.
Fylkeskommunen vedtok skredsikringsprogram
(tffk.no – 08.10.2020): Fylkestinget vedtok torsdag et helhetlig skredsikringsprogram for fylkesvegene i Troms og Finnmark. Forebyggende skredkontroll skal nå vurderes for alle rasutsatte strekninger.
Med forebyggende skredkontroll menes blant annet bruk av skredtårn, der overvåkning og kontrollerte utløsninger av snøskred inngår som tiltak. En slik form for skredkontroll anses som mer kostnadseffektiv enn eksempelvis tunell og skredoverbygg.
Forebyggende skredkontroll er allerede tatt i bruk flere steder i Troms og Finnmark, og erfaringene er gode. I Holmbuktura (Fv7900) har skredvarslingsanlegget redusert stengetiden med 70-80 prosent. I Skillesfjord (Fv883) har skredkontrollanlegget redusert total stengetid med ca. 30 prosent.
De prioriterte skredpunktene i det nye sikringsprogrammet for 2020-2026 er som følger:
- Fv243 Røyrnesbukta
- Fv7900 Holmbuktura
- Fv868 Pollfjellet
- Fv7768 Grøtfjorden
- Fv862 Svarthollatunnelen, vest
- FV862 Breitindtunnelen vest
- Fv862 Skarvhammarn /Hestesletta (Store Hesten)
- Fv862 Bratthesttunnelen øst
- Fv7862 Bløtkakesvingen
- Fv7940 Oterelvene/Singla
- Fv87 Tamokdalen Olsrud (Blåbærsfjellet)
- Fv52 Åslandet
- Fv829 Nødsfjellet
- Fv7760 Reiervika
- Fv91 Breivikeidet
- Fv889 Skipsbukta
- Fv8074 Skjånesveien
- Fv890 Kongsfjord-Berlevåg
- Fv882 Seivikbbukt
- Fv882 Hamnbukt/Stranda
- Fv882 Øksfjordbotn
- Fv8050 Elvebotn I og II
- Fv883 Skillefjord Sør
- Fv894 Oksevågdalen I, pluss punkturbedringer
- Fv882 Leirvika