Nyheter

Av Vidar Norberg

Resultatet fra presidentvalget i USA viser at Joseph R.  Biden vant presidentvalget i USA. Han fikk 273 delegater, mens sittende president Donald J. Trump fikk 214 mandater. Man trenger 270 valgmenn for å bli president, meldte The New York Times.

Biden fikk 74.478.185 stemmer som er 50,5 prosent. Trump fikk 70.335.999 stemmer som er 47,7 prosent, viste tallene fra The New York Times ved 18-tiden lørdag kveld. Tallene er ikke endelige.

Donald Trump nektet lørdag kveld om innrømme valgnederlaget, etter at flere medier meldte at Biden vant. Trump sa det er er for mange ubesvarte saker, og stemmer som fremdeles må bli talt.

–Lovlige stemmer bestemmer hvem som er president, ikke nyhetsmediene, sa Trump.

Republikanerne vil gå rettens vei med resultatet kom det frem på en pressekonferanse i Philadelphia i Pennsylvania. Advokat og New Yorks tidligere borgermester Rudy Giuliani sa at det var valgfusk. Han sa at republikanerne ikke hadde fått vært med i kontrollen av stemmeopptellingen i flere stater, noe de etter loven har krav på.

–Det er døde som har stemt. Jeg vet ikke hvordan de har gjort det, sa Giuliani.

Det er også meldinger om at Trump-stemmer er blitt kastet.

Av Knut-Einar Norberg i USA

Det amerikanske presidentvalget er ennå ikke avgjort. Natt til fredag fortsatte opptellingen, og mens president Donald Trumps forsprang sank for hver time som gikk, så ledet han likevel over demokraten og utfordreren Joe Biden i en håndfull vippestater. Det er uklart når det endelige resultatet vil være klart.

Norge er i starten på andre smittebølge. Viruset sprer seg raskt og alle fylker har nå smitteutbrudd. Regjeringen innfører derfor nye nasjonale smitteverntiltak. Statsminister Erna Solberg ber folk holde seg hjemme i kampen mot Korona.

– Min beskjed til det norske folk er: Hold dere mest mulig hjemme. Ha minst mulig sosial kontakt med andre. Sammen kan vi snu den skumle utviklingen i smittetallene, men det krever at vi alle er med på en skikkelig dugnad de neste ukene, sier statsminister Erna Solberg.

Hun understreker at det viktigste er at alle følger de grunnleggende rådene om å holde avstand, holde hendene rene, holde seg hjemme når man er syk, og holde nede antallet mennesker man møter.

– Vi har nå en kraftig økning av personer som tester positivt. Situasjonen er svært alvorlig, og det er krevende for mange kommuner å spore smitten. Vi har ikke tid til å vente og se om tiltakene vi innførte forrige uke er tilstrekkelige. Vi må handle nå for å unngå en ny nedstenging som i mars, sier statsminister Erna Solberg.

I en pressemelding skriver regjeringen at det har vært en betydelig økende smittespredning den siste tiden. I starten av august var det 300 nye smittede per uke. Antall tilfeller har siden økt betydelig, og i siste uke av oktober var det registrert 3000 nye smittede. De tre siste ukene har vi fått mer enn 6000 flere smittede i Norge. Kurven blir brattere uke for uke.

– Fortsetter denne utviklingen, vil det skape store utfordringer for helsetjenesten, slik vi ser skjer i land etter land i Europa. Vi setter derfor inn nye tiltak som er tilpasset smittesituasjonen vi er i nå. Det er særlig viktig å målrette tiltakene slik at vi reduserer sosial kontakt og reiser til og fra utlandet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Alf William Hojem fra Kirkenes ble 30. oktober tildelt regjeringens minnemedalje for sin innsats under andre verdenskrig.

Overrekkelsen fant sted på Jørstadmoen den 30. oktober. Den foretatt av ordfører Ingunn Trosholmen. Tilstede var også fungerende ordfører Pål Gabrielsen i Sør-Varanger som holdt tale Hojem.

–Jeg vil gratulere Alf Hojem med å ha gjort seg fortjent til Regjeringens minnemedalje. Sør-Varanger kommune er stolt og ønsker å vise sin respekt og takknemlighet for den tjenesten Alf gjorde i den viktige perioden hvor Øst-Finnmark ble befridd oktober 1944 og i tiden etter, sa Gabrielsen.

–Vi har nettopp feiret 76-årsdagen siden befrielsen av Kirkenes som ble gitt oss av den sovjetiske hær, Den røde arme. I tiden etter har vi årlig hedret denne frigjøringen og de som var en del av den. Alf en klar og tydelig del av dette.

–For Sør-Varanger kommune er det viktig at denne dramatiske delen av vår historie fortelles og spesielt viktig er at historiene fortelles videre til våre barn og kommende generasjoner slik at de blir husket.

–I tiden fram til nå har Sør-Varanger kommune og vår nabokommune på russisk side, Petchenga, utviklet et godt naboskap og et fantastisk folk-til-folk samarbeid som er en viktig del av barentssamarbeidet. Samarbeidet er viktig for oss og for Norge. I den anledning vil jeg gi en bok til Alf som forteller historien til barentssamarbeidet, et samarbeid som han sammen med andre har vært grobunn for og på denne måten gjort det mulig, sa fungerende ordfører Pål Gabrielsen.

Regjeringens begrunnelse:

1940: Meldte seg for Varangerbataljon ved krigsutbruddet. Bataljonen ble demobilisert.

1944-45: Søkte tilflukt i gruva i Bjørnevatn. Ble senere kjentmann for de russiske styrkene inntil de første norske styrkene kom til Finnmark. Han ble da rekruttert til sambandstjeneste i 2. Bergkompani. Tjenestegjorde (i uniform) ut 1945.

1946: Tjenestegjorde for Politiet i Kirkenes med vakthold over tyske og norske fanger, inntil våren 1946 da han startet telegrafistutdanningen og sin videre karriere i Forsvaret.

Hojem ble født 3.2.1923 i Kirkenes.

(FeFo): Rypejegernes fangstrapporter viser en nedgang på 14 prosent sammenlignet med 2019. I et rekordhøyt antall jaktfelt er rypejakta stoppet for tilreisende jegere, mens lokale rettighetshavere kan fortsette jakta.

Rypetakseringene i august viste noe under middels tettheter av lirype på Finnmarkseiendommen og svak kyllingproduksjon. Hittil i høst er 8338 liryper og 2974 fjellryper rapportert felt på Finnmarkseiendommen. Det utgjør en nedgang i både lirype- og fjellrypefangsten på 14 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

– Samlet sett vurderes høstingsratene for lirype å være på under fem prosent av anslått totalbestand og godt innenfor det som regnes som bærekraftig. Småviltjegerne har så langt i snitt felt 0,6 lirype per dag, og Kautokeino er den kommunen hvor det felles flest liryper på Finnmarkseiendommen, med litt over 3500 felte fugl. Om lag 85 prosent av alle aktiverte jaktdager er så langt rapportert, og den foreløpige rapporteringen viser at litt over 14.000 dager har vært benyttet på jakt, sier leder for utmarksavdelingen i FeFo, Einar J. Asbjørnsen.

Et begrenset antall jaktkort til tilreisende ble lagt ut for salg etter takseringsresultatene tidligere i høst. Som følge av dette har så langt rypejakta for tilreisende blitt stoppet i 33 av 136 jaktfelt, noe som er det høyeste antallet siden dette reguleringsverktøyet ble introdusert i 2011. Sammen med dagskvoter og sesongkvoter har disse reguleringene bidratt til en moderat reduksjon i uttaket av ryper og skogsfugl lokalt på Finnmarkseiendommen.

– Uttaket av rype er først og fremst koblet til jakttrykket i form av antall jaktdager som jaktes i det enkelte jaktfelt. For å sikre at det er nok rype også til lokalbefolkningen resten av sesongen, er altså rypejakta for tilreisende blitt stoppet i disse feltene etterhvert som antallet jaktdager har økt, fortsetter Asbjørnsen.

Det meste av småviltjakta på Finnmarkseiendommen er nå gjennomført.

– Det aller meste av jakttrykket pågår de første ukene etter 10. september. Utover i oktober er det stort sett lokale jegere som jakter, og da i helgene. Når mørketiden legger seg over Finnmark, er jegerne rolige, før noen få jegere og fangstfolk igjen våkner opp med sola sin ankomst, sier Asbjørnsen.

– Tilbakemeldingene fra lokale jegere og brukerforeninger på årets fredning av røy og orrhøne har vært positive. Det kom fram på møtet FeFo hadde med NJFF Finnmark og Vest-Finnmark Fuglehundklubb den 27. oktober. Det var enighet her om at reguleringene vedtatt i august fortsatt skal være gjeldende for resten av sesongen, avslutter Asbjørnsen.

Husk å aktivere sesongkortet ditt før du skal ut på jakt. Det gir oss verdifull kunnskap som vi bruker i småviltforvaltningen.

(tffk.no): –Hurtigruten er en livsnerve i svært mange samfunn langs vår langstrakte kyst. Det at Riksvei nummer 1 nå har redusert tilbudet til bare to skip er dramatisk, uttaler Karin Eriksen (Sp), fylkesråd for næring og miljø.

Hun har nå ta initiativ til et snarlig møte med næringsorganisasjonene i sjømatnæringen, Kommunenes sentralforbund, og andre fylkeskommuner for å drøfte situasjonen og utvikle et konkret forslag som kan bidra til å løse den situasjonen som har oppstått på kysten.

Fylkesråden understreker at Hurtigruten er noe langt mer enn cruiseskip som frakter turister langs 34 anløpssteder i et fantastisk landskap. Den er også en viktig godstransportør som frakter om lag 100.000 tonn gods langs kysten hvert år. Mye av dette er kortreist stykkgods som fisk, reservedeler og medisin. 

– For svært mage kystsamfunn er Hurtigruta den desidert sikreste logistikkløsningen. Det gjelder ikke minst i nord. Mangelen på toglinjer, vinterstengte veier og flyplasser gjør det vanskelig å finne gode alternative løsninger, og de få alternativene som finnes innebærer vesentlig økte kostnader. Resultatet er derfor i beste fall en dyrere og dårligere løsning, sier fylkesråd Eriksen (Sp)

Hun frykter konsekvensene for sjømatnæringen kan bli vesentlige, og sier at mange bedrifter melder at de allerede har betydelige utfordringer.

– Det er liten tvil om at denne situasjonen kan forverre seg vesentlig når de store sesongfiskeriene kommer i gang rett over nyttår. Det er derfor avgjørende at en så raskt som mulig får på plass en hensiktsmessig ordning i forhold til disse utfordringene, uttaler fylkesråd Karin Eriksen (Sp) avslutningsvis.

Av Knut-Einar Norberg i USA

Opptellingen av stemmene etter presidentvalget i USA tirsdag fortsetter, og alle vippestatene lener nå i retning av demokraten Joe Biden. Natt til torsdag hadde han 264 valgmandatstemmer av de 270 som må til for å vinne, mens president Donald Trump hadde 214.

Fremdeles gjenstår fordelingen av 64 valgmandatstemmer, men ifølge mediene ligger Biden best an til å vinne. Men det blir trolig flere rettsaker frem og tilbake over opptellingen av stemmer som kom via posten, og som det er vanskelig å verifisere.

Fikk rekordmange jødiske stemmer
Amerikanske jøder utgjør en av flere solide velgergrupper til demokratene. Men president Donald Trump fikk 30,5 prosent av de jødiske stemmene tirsdag, og det er det høyeste en republikaner har fått på flere tiår. Under valget i 2016 fikk Trump 24 prosent av de jødiske stemmene. Joe Biden fikk til sammenligning 60,6 prosent av de jødiske stemmene tirsdag.

Knut-Einar Norberg, opprinnelig fra Mehamn, står på stand for president Donald J. Trump og Tim Rudd i Tennessee i USA.

–Stemningen er god. Folk som kjører forbi, vinker og viser tommelen opp. Trailersjåfører tuter i hornet så det høres ut som et tog som drar forbi. Tennessee er en republikansk stat. Flere har vært og stemt, men det er ennå tidlig på dagen. Det blir nok kø senere i dag amerikansk tid, fortalte Knut-Einar Norberg tidlig tirsdag kveld norsk tid.

Norberg står på stand i Murfreesboro. Byen ligger en halv times kjøring fra den kjente byen Nashville. Det er rundt 120.000 mennesker i Murfreesboro og kanskje 200.000 i hele kommunen.

–Valglokalet er i Blackman forente metodistkirke. Det er vanlig i USA at kirker benyttes til valglokale. Pastoren har satt opp bord med vann og kjeks som vi kan forsyne oss med. Han fortalte at de bare må komme og forsyne seg og bruke toalettet.

Samtidig med presidentvalget er det delstatsvalg i Tenneesse. Norberg stiller opp med bilde av republikaneren Tim Rudd til delstatsforsamlingen.

–Hvorfor stemmer du på Donald J. Trump?

–Trump forstår middelklassen. Vi vil ikke ha politikere som sitter i flere tiår ved makten uten å gjøre noe, sier Norberg.

Han kan også fortelle om en entusiastisk stemning under valginnspurten.

–I går ringte en dame og spurte om vi hadde flere Trump-flagg. Kona Andrea sa at det kun er ett flagg igjen. Damen spurte om hun kunne møtes på halvveien i byen og kjøpe flagget. Jeg kjørte halvveis med flagget. Hun hadde barna i bilen og ble veldig glad for det.

–Et flagg koster 10 dollar. Dette var det siste. Du får det. Gi det du vil til Frelsesarmeen ved juletider, sa Norberg.

–Ja, det skal jeg. Jeg har arbeidet for Frelsesarmeen i min ungdom, sa kvinnen.

Kona Andrea sendte også inn en ordre til et bakeri på Trump-kjeks med de rette farger til et valgmøte. Norberg sier at de var veldig glad for å bake Trump-cookies.

–Stemningen er god.

Hele familien er ventet til valglokalet.

Knut-Einar Norberg håper og tror at Trump vil vinne presidentvalget, selv om utfordreren, tidligere visepresident Joe Biden, ifølge meningsmålingene leder.

–Det gjorde også Hillary Clinton ved det forrige valget, men det var Trump som vant.

Norberg har tidligere vært med i styret for det lokale republikanske partiet. Nå tar han i et tak når det trenges. Han synes at Trump bør få fornyet mandat.

Knut-Einar Norberg er født i Mehamn i 1964. I 1976 flyttet familien til Geilo, men tonefall og finnmarksdialekten røper fremdeles hvor han kommer fra, når han ikke snakker sørstatsamerikansk. Fra 1981 til 1982 var Norberg utvekslingsstudent i Amerika. I 1989 reiste han over igjen. Etter skolegang i Norge var han innom avisene Andøyposten, Sandnesposten, Stavanger Aftenblad, Dagen og Agder.

Amerika gav mersmak og han reiste tilbake. For godt. Han kjører like godt i New York eller Los Angeles som mellom Gamvik, Mehamn og Kjøllefjord.

Til å begynne med var Norberg freelancerjournalist, blant annet for kristenlivsavisen Dagen og reiste rundt i USA.

–Nå har jeg flere år arbeidet både som journalist og redaktør med næringslivsjournalistikk som hovedoppgave,

–Nå må jeg avslutte. Her kommer det folk, sier Knut-Einar Norberg.