Nyheter

Av Knut-Einar Norberg

Statsminister Benjamin Netanyahu var lørdag etter sabbatten den første i Israel som fikk vaksinen mot koroa. Han viste både til Bibelen og den første månelandingen da han tok sprøyten på strak arm og sa at «armen var sterk og utstrakt» – et ordspill fra 2. Mosebok om Guds kraft, og den første månelandingen fra 1969 hvor astronaut Neil Armstrong sa at steget på månen var et lite steg for ham, men et stort steg for menneskeheten.

–Dette var et lite stikk for en mann, men et stort skritt for oss alle, sa statsministeren.

Vaksineringen mot COVID-19 startet for alvor i Israel i dag, mandag, etter at landet mottok den første forsyningen med vaksinemedisin fra Pfizer i forrige uke. To sprøyter må til for at vaksinene skal være effektive, og innen utgangen av denne måneden håper landet å ha nok vaksine til 20 prosent av befolkningen. De første til å få vaksinen er medisinsk personell og andre eldre som er mest sårbare for viruset. Israel kan bli det første landet til å vaksinere hele risikogruppen i landet som er helsepersonell og de eldre. Landet har 9 millioner innbyggere noe som gjør det lettere å nå de med størst risiko for å få alvorlige problemer som følge av viruset. De som får vaksinen, må få en ny dose innen 21 dager, noe som gjør at landet kan ha vaksinert de i risikosonen for alvorlige komplikasjoner innen utgangen av januar.

Channel 12 meldte søndag at statsministeren vurderer å beordre en ny nedstenging av landet om kort tid for å få ned spredningen av COVID-19 viruset. Det blir i så fall den tredje nedstengingen av landet siden i fjor vår da pandemien kom til Israel. Den første nedstengingen var i april og en andre i september lyktes i å få ned spredningen, men den gikk opp igjen så snart den ble avsluttet.

–Gå og bli vaksiert! Fortsett å følge instruksjonnene om hygiene og avstand til folk. Selv om vi kan se håp i horisonten, er det fremdeles koroa, like farlig som før, sa Israels presidet Reuven Rivlin. (Foto: Mark Neyman, GPO)

Av Jony Karlsen

(Forsvaret.no): Oberstløytnant Bernt Normann Lockert ble torsdag ny sjef for Finnmark heimevernsdistrikt (HV-17). Det var sjef for Heimevernet, generalmajor Elisabeth Michelsen, som formelt satte inn Lockert som ny sjef under en høytidelig seremoni i Garnisonen i Porsanger torsdag formiddag. 

Samtidig ble oberstløytnant Stein Ulvolden Høye takket av som sjef HV-17. Høye har vært sjef siden september 2015. Høye skal videre til ny jobb ved Forsvarsstaben i Oslo.

– Jeg har hatt fem fantastiske år i HV-17, ikke minst på grunn av alle de flotte kollegaene har jobbet sammen med alle disse årene, alle jeg har møtt i styrkestrukturen og alle samarbeidspartnerne jeg har møtt på min vei. Jeg vil ønske Lockert lykke til i jobben, sier Høye i en pressemelding fra Forsvaret.

Drømmejobben

Bernt Normann Lockert har bred erfaring fra Forsvaret. Han startet sin karriere med å gå Befalsskolen for infanteriet i Nord-Norge i 1990-1991. Siden da har han vært innom flere stillinger i Forsvaret, blant annet Sanitetsbataljonen, Brigade Nord-ledelsen og i Hærstaben. 

Normann Lockert har også erfaring fra internasjonale operasjoner fra blant annet Afghanistan og har bred utdannelse både militært og sivilt. 

Før han ble sjef HV-17 jobbet Normann Lockert som senior stabsoffiser struktur ved Hærens våpenskole. 

Ifølge Lockert selv har han nå fått drømmejobben.

– Sjef HV-17 er drømmestillingen min og en type tjeneste jeg har ventet lenge på. Samtidig mener jeg dette må være den fineste sjefsstillingen i hele Forsvaret og jeg føler meg veldig privilegert som har fått den, sier Lockert.

Stort handlingsrom

Lockert har i løpet av november og desember hatt overlapping til den nye jobben sammen med avtroppende sjef Høye. I løpet av den tiden har Lockert innsett mer og mer at jobben gir han et stort handlingsrom.

– Finnmark er et satsningsområde og kanskje den plassen hvor det skjer mest innenfor landmakten i Forsvaret akkurat nå. I tillegg til at HV skal fornyes og utvikles så skal Hæren vokse i Finnmark og det vil også påvirke HV-17 positivt. Dessuten er det utrolig mye flinke folk her både i HV og Hæren, sier Lockert, som også ser fram til å jobbe med de sivile samarbeidspartnerne til HV-17.

– Det er et veldig positivt fokus på det sivil-militære samarbeidet i Finnmark. Fylkesmann og politimester er begge veldig fokusert og krystallklar på at HV har en nøkkelrolle i samarbeidet fremover. Dette er og blir et fokusområde for meg.

Lockert mener Stein Ulvolden Høye har gjort en kjempejobb som sjef HV-17 de siste fem årene.

– Det blir store sko for meg å fylle. Jeg skal videreføre alt det gode som er gjort til nå og samtidig følge opp den store utviklingen som skal være i forsvaret av Finnmark fremover, fastslår Lockert.

De årlige julegjedda ble overlevert til Finlands Sauli Niinistö og fru Jenni Haukio i Helsingfors torsdag. Dette er en av Finlands store tradisjoner.

Det var Ann-Christin Nyström som leverte julegjedda med ønske om god jul fra alle innbyggere i Korpo.

Finlands president får ikke bare gjedde og den tradisjonelle skinkesteken til jul. Han får alt fra julenek til det gjeveste juletre som de fiske skoger kan fremby. Vanligvis stiller giverne opp og presenterer giverne sine finske produkter og fangster. Men i år skjedde småsnakkingen via datamaskin og internett på grunn av koronapandemien.

Det er en lang tradisjon å lever julegaver til presidenten. Julegjedda er en enda lengre tradisjon. Den startet på 1700-tallet. Den gang var det innbyggere i skjærgårdsbygda Korpo som leverte gjedda til den svenske kongen som styrte Finland. Det ble en pause på et par hundre år. Så gjenopptok man tradisjonen. Den første som fikk julegjedde i nyere tid var president Mauno Koivisto, går det frem av presidentens nettside.

Samme dag som presidentparet fikk julegjedda var det nesten minus 30 grader i Utsjoki i Nord-Finland.

(16.12.2020): Senterpartiet går til valg på å oppheve tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark. Det slo partileder Trygve Slagsvold Vedum fast i en debatt på NRK med fylkestingsrepresentant Jo Inge Hesjevik fra Troms og Finnmark Høyre.

–I Senterpartiet skal vi følge det som var folkeviljen i folkeavstemningen hvor 87 prosent sa nei til tvangssammenslåingen. Vi synes det var veldig uklokt av Erna Solberg, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre å tvinge igjennom ordningen når folk ikke vil ha den. Vi vil gå til valg på at dersom vi får makt og ansvar, så kommer vi til å løse opp tvangsbruken neste høst. Vi har vedtak om det, sa Trygve Slagsvold Vedum.

Han slo fast at det er enorme avstander i Troms og Finnmark. Derfor må man ifølge Senterpartiets leder ha to fylker med mulighet til å se på lokalmiljøet.

NRK Troms og Finnmark viste til at flere har hevdet at det blir dyrt å løse opp storfylket.

–Nei, det tror jeg ikke noe på. Det var galskap å tvinge igjennom reformen. Det blir lett dyrt og vanskelig å styre fordi det er så store avstander at man får stordriftsulemper. Selvfølgelig må staten hjelpe til når fylket splittes opp.

Slagsvold Vedum sa at regjeringen har tvunget igjennom sammenslåingen og så latt Finnmark og Troms seile si egen sjø. Han benyttet Vadsø som eksempel og sa at der har folketallet gått ned med ti prosent de seneste årene.

–Vi trenger å utvikle hele Finnmark. Vi trenger Øst-Finnmark, Alta og Vest-Finnmark. Det er viktig for Norge at vi har aktivitet og bosetning, for dette er en særdeles viktig del av landet som vi må ha folk i. Vi må satse, slik at folk vil satse og bo. Det må være vekst, ikke avvikling.

I debatten kom også spørsmålet om store byer som Tromsø opp.

–Vi trenger store byer som Tromsø i Nord-Norge. Alta er størst i Finnmark, men vi må også utvikle mindre steder som vi har mange av i Finnmark. Da tror jeg det er klokt å ha et eget fylke og administrasjon, sa Slagsvold Vedum.

Han mente at man for Finnmark og Troms må ha egne avskrivningsregler. Videre kritiserte han at et ekstra tillegg til barnetrygden i Finnmark og Nord-Troms er tatt bort, og han tok til orde for at denne ordningen må gjeninnføres.

–Jeg vil ha en skikkelig satsing på Finnmark. Ikke fordi jeg synes synd på folk, men vi trenger for Norges skyld at det bor folk der. Det er ressurser der, fiskeri og mineraler, enorme gass- og oljeressurser. Det er strategisk ekstremt viktig for Norge at vi får en positiv utvikling i Finnmark. Dette er ikke finnmarkspolitikk, men norgespolitikk, sa partileder Trygve Slagsvold Vedum og ønsket folk god jul.