Nyheter

Av Knut-Einar Norberg i USA

Den amerikanske Biden-administrasjonen sa torsdag at de er klar til å gå inn i samtaler med Iran og andre land hvor målet er at USA skal gå inn i atomavtalen med Iran igjen.

USA trakk seg i 2018 ut av den kontroversielle avtalen fra 2015 under Trump-administrasjonen, fordi de mente den favoriserte Iran og ikke ville hindre landet i å bli en atommakt. Biden-administrasjonen ønsker å gå inn i avtalen igjen, men vil modifisere noen punkter i avtalen. Iran har krevd at USA må heve alle sanksjonene før det blir aktuelt å gjenoppta samtalene igjen.

Biden ringte Netanyahu

Fire uker etter at han ble innsatt som president, ringte Joe Biden statsminister Binyamin Netanyahu. Det skjedde onsdag 17. februar, og samtalen varte i en time og ble betegnet som «vennlig og god», ifølge statsministerens kontor.

Det vakte oppsikt at president Biden ikke tok kontakt med Israels statsminister før nå, spesielt når det ble kjent at presidenten hadde samtaler med ledere fra en rekke andre land som ikke står så nærme hverandre som USA og Israel. Det hvite hus ville ikke gi detaljer om samtalen.

(tffk.no): Koronapandemien har ført til at mange nå står utenfor arbeidslivet, enten som ledig eller permittert. – Benytt anledningen til å fylle på, eller formaliser din kompetanse, er oppfordringen fra fylkeskommunen, NAV, NHO og LO.

Partene forstår at det å være ledig eller permittert er en krevende situasjon å stå i, men de mener det kan også gi nye muligheter.

– Selv om arbeidsmarkedet kan virke trangt for mange akkurat nå, må vi huske at det kommer en tid etter pandemien. Da vil næringslivet ha et stort behov for arbeidstakere med formell kompetanse, uttaler fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap).

Sammen med NAV, LO og NHO frir han nå til ledige og permitterte i Troms og Finnmark. Deres felles ønske er at innbyggerne og næringslivet blir bedre rustet til å møte hverdagen etter korona.

– Å formalisere egen kompetanse vil ikke bare kunne påvirke din egen livssituasjon. Sett i et større perspektiv vil det også være med å skape en positiv utvikling i nord, understreker fylkesrådsleder Mo (Ap).

Grip mulighetene

Både NAV og fylkeskommunen har mange tilbud til de som ønsker å fylle på, eller formalisere sin kompetanse mens de er ledige eller permitterte.

Regionleder i LO Troms og Finnmark, Bjørn Johansen, mener nå er et gunstig tidspunkt for folk å gripe mulighetene.

– Utviklingen i arbeidslivet er i dag slik at arbeidstakerne er nødt til å formalisere og utvikle sin kompetanse gjennom hele livet. Dette er ikke noe nytt. Men som følge av korona har mulighetene for å gjøre dette som permittert blitt lettere fordi man ikke risikerer å miste dagpengene sine, dette er vi i LO veldig fornøyd med at har kommet på plass.

Stort behov

NHOs kompetansebarometer viser at bedriftene i Troms og Finnmark har behov for mer kompetanse for å kunne videreutvikle fremtidens næringsliv. Med styrket kompetanse kan bedriftene og de ansatte takle omstillinger og stå bedre rustet for morgendagens utfordringer.

– Målet er at næringslivet får tilgang til den kompetansen det er behov for. Bedriftene  er avhengig av at folk kommer tilbake til jobb etter korona – med økt kompetanse som styrker både bedriften og næringen. Nå kan permitterte få midler til å fullføre bransjeretta fagutdanninger og kurs som samtidig vil styrke bedriften. På denne måten kan man sikre at bedrifter har viktig og riktig kompetanse på plass når det åpnes opp igjen, sier regiondirektør i NHO Arktis, Målfrid Baik.

Behovet for arbeidstakere med formell kompetanse er ikke nytt. 6 av 10 medlemsbedrifter i NHO melder at de har problemer med å få tak i folk med rett kompetanse.

Samtidig viser tall fra NAV at mange under 30 år står uten jobb og mange i nord mangler videregående utdanning, noe som bekymrer Grete Kristoffersen, fylkesdirektør i NAV Troms og Finnmark. Hun ber folk være realistiske med tanke på framtiden.

– Vi i NAV håper selvsagt at flere av de permitterte etter hvert kan returnere til arbeidsplassene sine. Samtidig kan tidspunktet være riktig til å heve egen kompetanse gjennom utdanning eller å søke en ny jobb. Jobbmulighetene kan finnes innenfor en annen bransje eller utenfor egen kommune. Jeg vil anbefale alle ledige til å ta kontakt med oss i NAV og Karriere Troms og Finnmark nå.

(tffk.no): Denne uka leverte fylkesråd for samferdsel inn søknad til staten på totalt kr. 66,56 millioner. Prosjektene har geografisk spredning i Troms og Finnmark. Dette er midler som kommer i tillegg til fylkes egne budsjetter.

– Dette tilskuddet vil gi regionen et ekstra vedlikeholdsløft i tillegg til de summene vi har avsatt i våre budsjetter. De som ikke er nevnt i søknaden er ikke glemt, sier Kristina Hansen, fylkesråd for samferdsel (Ap).

De søkbare midlene skal dekke kostnader til følgende vedlikeholds- og mindre utbedringstiltak ekskl. mva.:

I Finnmark ønsker vi penger til å starte opp med opprustning og asfaltering av fylkesveien på Norkynhalvøya.

• Fv. 8094, Mehamnelv bru – Kjøllefjord, 20 000 mill. kr.

I Midt Troms ønsker vi penger til å asfaltere, og der er særlig tiltrengte penger på strekningen opp mot Altevatn i Bardu kommune. 

• FV. 8470, Inset – Strømsmo, 17 600 mill. kr.
• Fv 84, Lavangseidet – Sjøvegan X851, 3 920 mill. kr.

I Nord Troms ønsker vi penger til å asfaltere en sjømatvei og næringsvei, samt utbedre kryss på Skjervøy mot Strandveien.

• FV. 866 Skjervøy, 2 400 mill. kr.
• Fv. 866 Skjervøy – Langslett, 15 680 mill. kr.
• Fv 7920, Lyngseidet  –  Koppangen, 4 000 mill. kr.

I Sør Troms har vi ønsket oss penger til asfaltering

• Fv 7740, Kvæfjord  – Mollvika, 1 280 mill. kr.
• Fv 7742, Aunfjellet  – Ytre Aun, 1 680 mill. kr.

– Vi ønsker at de ekstra pengene til vedlikehold skal komme både folk og næringsliv til gode, og være med på å skape bo- og blilyst i vår region, avslutter Kristina Hansen (Ap).

Av Vidar Norberg

–Vi er på vei inn i en ustabil tidsperiode. Man kunne si at en ny kald krig pågår, sa dosent i europeisk krigshistorie, Markku Salomaa, til kringkasteren Yle i Finland onsdag morgen.

Finland følger godt med på de militære bevegelser i Norge. Ett av de militære trekk som vekker oppsikt, er at USA sender fire bombefly av typen B-1B Lancer til Ørlandet flystasjon. Salomaa sier at de skal delta i en øvelse sammen med norske fly nord for polarsirkelen.

–Før var disse flyene bare for atomstridsladninger. Nå er de endret til å bli vanlige bombefly.

–Russlands svar kommer under en øvelse som skal være fra 10. til 16. september, sier Salomaa.

Han påpeker videre at selv en ny Start-avtale mellom USA og Russland er forlenget frem til 2006, så fortsetter landene med å utvikle nye atomvåpensystemer som ligger utenfor avtalene.

Flere snøskred har truffet Grieg Seafoods oppdrettsanlegg i Davatluft i Stjernsund i Alta kommune. Ingen personer er berørt, melder Politiet i Finnmark på Twitter.

Koronapasienter har 60 prosent større sjanse for å overleve når de ble behandlet med D-vitamin. Og de som ikke fikk D-vitamin, hadde fire ganger større sannsynlighet for å trenge intensivbehandling. Det viser en studie ved Hospital del Mar i Barcelona i Spania, skriver NRK/Troms og Finnmark.

Flere studier bekrefter en sterk sammenheng mellom et lavt D-vitaminnivå og alvorlig covid-19, skriver Dagens Medisin. D-vitamin ser særlig ut til å styrke kroppens forsvar mot virale luftveisinfeksjoner.

– Norge blir en ekserserplass for Nato, sa en talskvinne for det russiske utenriksdepartementet i dag. Russland mener utplassering av bombefly på Ørland og gjenbruk av ubåtbasen Olavsvern er eksempler på militær opprustning i Norge, melder AFP ifølge NRK/Troms og Finnmark.

– Vi kan helt sikkert ikke snakke om ro når spenningen øker på den russiske grensen, og et mektig paradegrunn for militære operasjoner mot oss tar form, sa talskvinne Maria Zakharova til reportere i Moskva.

– Amerikanske B-1B strategiske bombefly er denne måneden ventet til Ørlandet flystasjon i Norge for å trene med landets flyvåpen som vokter NATO-allianses nordflanke.

Zakharova nevnte også en havn for amerikanske kjernefysiske ubåter nær Tromsø.

Zakharova hevdet at det norsk-amerikanske samarbeidet var det seneste i en serie av lignende hendelser som kaster lys over det permanente nærvær av amerikanske, britiske og nederlandske marinestyrker i Nord-Norge.

–Slike aktiviteter fra Oslo truer den regionale sikkerhet og norsk tradisjon med ikke å tillate utenlandske militærbaser på sitt territorium i fredstid, sa Zakharova.