Nyheter

En ny meningsmåling som Norstat har gjort for NRK, viser at partiene som vil oppløse tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark, gjør det best på meningsmålingen for Finnmark.

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan få to mandater hver. Fra Ap ser det ut til at Runar Sjåstad og Marianne Sivertsen Næss får stortingsplass. Fra Sp kan Geir Adelsten Iversen og Nancy Porsanger Anti komme inn. Arbeiderpartiet har en oppslutning på 29 prosent, mens Senterpartiets oppslutning er på 25,5 prosent.

Blokken av Ap, Sp og SV som går inn for å oppløse storfylket Troms og Finnmark, får til sammen 62 prosent av stemmene på meningsmålingene.

Det er usikkert om Bengt Rune Strifeldt fra Fremskrittspartiet for fornyet sitt stortingsmandat. Partiet har 9,9 prosents oppslutning.

Det skal også kjempes om et utjevningsmandat fra Finnmark.

Les mer om meningsmålingen på NRK

(KARMEL): Etter en vellykket test i Hellas er professor Nadir Arber  klar til å lansere den tredje og siste testrunden av medisinen EXO-CD24 mot covid-19-sykdom. Medisinen innhalleres av den syke. De fleste blir bra etter fem dager.

Om medisinen får godkjenning fra myndighetene, kan den produseres raskt og til lave kostnader og være tilgjengelig i løpet av måneder. India kan bli en strategisk partner for en industriell produksjon, markedsføring og salg av medisinen med sine store farmasøytiske bedrifter og fabrikker, sa Arber til Algemeiner.

Arber, som leder utviklingen av medisinen ved Ichilov Medical Center i Tel Aviv, sa i juni ifølge Algemeiner at selv om det er effektive vaksiner tilgjengelig i dag, og selv om ingen nye mutasjoner skulle dukke opp, vil covid-19 på en eller annen måte være her for å bli. Derfor har de utviklet denne unike medisinen.

De tror at medisinen kan også brukes i andre tilfeller som blodforgiftning som krever millioner av dødstilfeller rundt om i verden hvert år.

Andre testrunde

Testrunde nummer to av den nye israelske behandlingen for covid-19 er nå ferdig i Hellas. Av 88 pasienter som var moderat til alvorlig syk, ble ni av ti skrevet ut fra sykehus etter bare fem dager.  Ingen av pasientene trengte intubasjon med pusterør eller å bli plassert på respiratoren. Ingen døde tross alvorlighetsgraden av deres tilstand.    

De israelske forskerne bak medisinen EXO-CD24 er svært optimistiske med tanke på muligheten for behandlingen. Medisinen består av et molekyl som inhaleres, og som hindrer en såkalt «cytokinstorm» hvor pasientens immunforsvar løper løpsk som følge av covid-19 og forårsaker død.

Professor Nadir Arber, som har utviklet medisinen, har forsket på den i 25 år for kreftbehandling. EXO-CD24, som er utviklet ved Ichilov Medical Center i Tel Aviv, skal nå testes på en gruppe syke hvor halvparten får medisinen, mens andre halvpart får placebomedisin eller narrepille.

Arber tror at den store fordelen med hans medisin sammenlignet med steroider som nå vanligvis gis til covid-19-pasientene, er at den ikke påvirker immunsystemet som helhet men bruker en presisjonsmetode.

Forsøket i Hellas ble sponset av regjeringen i Athen. Det var Hellas’ nasjonale koronaviruskommisjonær, dr. Sotiris Tsiodras, som overvåket det hele.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – 500 kroner i året – trykkes hver måned

e-post: karmelin@netvision.net.il

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre vil ha et bedre forhold til Russland, om det blir et regjeringsskifte. Han besøkte onsdag 11. august deler av den 200 kilometer lange grensen mellom Norge og Russland.

Støre kalte grensen mellom Norge og Russland for verdens viktigste grense, skrev Aftenposten.

–Vi er grenseland mot Arktis. Norge og Russland er begge kyststater. Vi har mange felles interesser. Vi forvalter den utrolig verdifulle torsken i Barentshavet. Så jeg ønsker mer kontakt og vil søke veier for å få til mer samarbeid for det er mange ting naboer må løse sammen, sa Jonas Gahr Støre til NRK/Troms og Finnmark.

Kjølig forhold

Norges forhold til Russland har ikke vært spesielt godt etter at Russland annekterte Krim i 2014. Norsk eksport av fisk er blitt skadelidende av Solberg-regjeringens kjølige holdning til Moskva. Det tok ifølge VG fem år før statsminister Erna Solberg besøkte Russland. President Vladimir Putin ble heller ikke invitert til 75-årsmarkeringen i Kirkenes for Den røde armes frigjøring av Øst-Finnmark, men Russlands utenriksminister Sergej Lavrov kom.

–Du er vel godt klar over det faktum at vårt forhold ikke opplever de beste tider, sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov da han møtte tidligere utenriksminister Børge Brende i Arkhangelsk den 20. mars 2017.

–Jeg er på ingen måte uenig i sanksjonene. Det og er også viktig i et godt naboskap at man sier tydelig i fra når man er uenig. Men å bryte all politisk dialog fører lite med seg. Det har vært mindre prosjekter, mindre midler. Det sporer jeg til et regime på norsk side som har hatt lavere ambisjoner og politisk vilje til å gjøre noe på dette området, sa Arbeiderpartiets stortingskandidat Runar Sjåstad i Finnmark til NRK/Troms og Finnmark.

Grenseområde

–Det har vært oppturer og nedturer. Det har vært veldig krevende år og bedre år. Man må holde kontakten løpende slik at man kan utnytte samarbeidet her når verdenssituasjonen tillater det. Det gjorde vi da vi fikk delelinje i Barentshavet og grenseboerbevis. Det skapte masse kontakt. Vi håper dette kommer tilbake. Men Norge må være tydelig med reaksjoner mot brudd på folkeretten og menneskerettigheter, sa Støre.

–Vi er naboer. Jeg hadde vel ønsket at vi hadde opprettholdt kontakten og dialogen, selv når vi var kritiske. For om vi kutter veldig ned på dette, så blir naboer dårligere i stand til å løse problemer og finne nye muligheter for folk som bor i området, og for landet vårt her oppe i nord, sa Jonas Gahr Støre.

Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo i Troms og Finnmark er blitt mer og mer overbevist om at det er riktig å splitte opp Troms og Finnmark fylke. Mo forteller til NRK/Troms og Finnmark forberedelsene til å dele opp fylket har begynt. Etter høstens valg skal de opprette politiske utvalg som skal arbeide videre med oppdelingen av storfylket.

–Det politiske flertallet som styrer Troms og Finnmark gikk fra dag én, alt før valget, til valg på at vi ville få en oppdeling. Vi mente at fylket rett og slett ble for stort. Jeg må bare si at de to årene jeg har sittet som leder av fylkesrådet, er jeg blitt mer og mer overbevist om at det var en riktig avgjørelse politisk sett, sier Mo.

–Vi har startet den føste del av prosessen på administrativt nivå. Vi ser på de driftskritiske faktorer i forbindelse med en oppsplitting. Det med asvarlighet i forholdet til de ansatte og organisasjonene har vært veldig viktig for oss. Så straks valget er gjort vil vi sette ned politiske arbeidsgrupper som arbeider videre med dette. Vi skal se på tidshorisonten. Det er jo to år til neste valg, sier Mo i intervjuet med NRK.