Kommunestyrerepresentant Øyvin Grongstad i Sør-Varanger har meldt seg ut av Høyre. Han er uenig og misfornøyd med Høyre sentralt, skriver Sør-Varanger Avis.
–Umeldingen har ingenting med Sør-Varanger Høyre å gjøre, sier Grongstad.
Hilsen fra Finnmark
By Redaksjonen
Kommunestyrerepresentant Øyvin Grongstad i Sør-Varanger har meldt seg ut av Høyre. Han er uenig og misfornøyd med Høyre sentralt, skriver Sør-Varanger Avis.
–Umeldingen har ingenting med Sør-Varanger Høyre å gjøre, sier Grongstad.
By Redaksjonen
Ordfører i Vadsø, Wenche Pedersen, er fullstendig uenig i at et nytt arbeidslivssenter skal plasseres i Alta. – Senteret skal jobbe med blant annet fiskekriminalitet og da burde det vært plassert i Øst-Finnmark sier Pedersen. Erna Solberg og regjeringen mener imidlertid det er naturlig å plassere senteret i Alta, skriver NRK/Troms og Finnmark.
By Redaksjonen
– Etablering av Davvi vindpark kan være det fremtidshåpet Lebesby kommune trenger. Det sier ordfører i Lebesby Sigurd Kvammen Rafaelsen. Vindparken vil gi 55 millioner i eiendomsskatteinntekter, og det betyr en fjerdedel av hele kommunebudsjettet, skriver NRK/Troms og Finnmark.
–Med et synkende folketall må vi tenke på hvordan kan vi klare å skape en fremtid, og hvordan kan vi fortsette gi like gode tilbud til våre innbyggere, sier ordføreren.
Dersom planene blir en realitet, skal vindturbiner settes opp på Laksefjordvidda mellom Lebesby og Tana i et område som er på rundt 78 kvadratkilometer. Det best kjente fjellet i området er Rásttigáisá, opplyser Naturvernforbundet på sin nettside.
De 174 turbinene skal produsere elektrisitet som tilsvarer fire ganger strømforbruket til Drammen i løpet av ett år.
Ifølge NRK er det kommet innsigelser mot planene om vindkraftverk fra kommuner som grenser opp til Lebesby.
By Redaksjonen
Av Vidar Norberg
Russland vil ikke tillate israelske jagerfly å angripe iranske våpenlager og baser i Syria etter at Benjamin Netanyahu ble kastet som Israels statsminister.
Det var ifølge meldingene Netanyahus nære forhold til Russlands president Vladimir Putin som gjorde at russerne og israelerne utvekslet varslingssystemer for at de ikke skulle skyte på hverandre.
Etter at USAs president Joe Biden møte Putin til samtaler i Genève den 16. juni, fikk Moskva en følelse av at de nå har en direktelinje til Washington. Russland skal også ha fått en følelse av at USA ikke samtykker i israelske angrep mot mål i Syria.
Det har i israelsk presse vært flere saker om Russlands nye holdning til Israel etter at Netanyahu ble kastet av flertallet i nasjonalforsamlingen Knesset.
–Det ble slutt på samordningen i det øyeblikk en ny regjering ble dannet i Israel og Netanyahu gikk av som statsminister, skrev pressen.
Kildene for sakene er blant annet den pan-arabiske avisen Sharq al-Awsat i London som blant annet har en russisk kilde. Både papiravisene The Jerusalem Post og Hamodia, samt nettstedene Israel Hayom og Arutz 7 siterer denne avisen i sine artikler.
Den israelske gratisavisen Israel Hayom skrev den 28. juli at de har fått bekreftet av en russisk talsmann at Moskva vil forhindre israelske angrep i Syria. Om det ikke skjer en forandring, kan Russland sette opp nye regler for hva Israel kan gjøre mot mål i Syria.
Israels forsvar oppdaget nylig at forsvarssystemene var aktivisert i Syria. Israelske raketter ble skutt ned av de avanserte russiske luftvernrakettene Buk M2E som syrerne opererte med hjelp fra russerne.
General Vadim Kulit, som er visesjef for «Russisk senter for forsoning av opposisjonspartier i Syria», fortalte til det russiske nyhetsbyrået TASS at de hadde stanset Israels angrep.
–Fra 05.40 til 05.54 angrep to israelske fly utenfor syrisk luftrom Seidat Zeinab i Damaskus-området og skjøt to raketter. Begge ble skutt ned søndag 25. juli, sa Kulit.
TASS hevdet at dette var det tredje angrepet den seneste uken.
Ifølge russiske nyheter skjøt syrerne ned fire israelske raketter nær Homs den 22. juli. Den 19. juli skal israelske fly ha skutt åtte raketter mot den sørvestlige delen av Aleppo. Sju av dem ble tilintetgjort.
Under tidligere statsminister Benjamin Netanyahu var det et klart mål at Israel skulle hindre Iran i å bygge baser og våpenlagre i Syria. Flere anlegg med tilknytning til Iran ble bombet. Ofte ble nye våpenforsyninger beskutt like etter at de var landet på flyplasser i Syria. Israels forsvar angrep også konvoier med avanserte våpen som var på vei fra Syria til Libanon. Dette dreier seg om langtrekkende presisjonsraketter og utstyr til å produsere slike raketter.
Ifølge Hamodia regner ikke Moskva med å møte noen sterk opposisjon fra Washington når de stanser israelske angrep mot mål i Syria.
Etter det man forstår, er det ikke alle i Det russiske militære etablissementet som har vært like fornøyde med at Russland i flere år har vist tilbakeholdenhet overfor Israels angrep i Syria. Men det skal ha vært Putin som har hatt det siste ordet. Og Russlands president har ofte snakket med Israels tidligere statsminister som har lagt frem Israels anliggende for Moskva.
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL nr. 8
Abonner på KARMEL ISRAEL-NYTT og les mer
Trykkes hver måned – 500 kroner i året
e-post: karmelin@netvision.net.il
Av Vidar Norberg
(KOMMENTAR): Det kan nesten se ut som om Israel er i ferd med å rykke ned fra førstedivisjon til andredivisjon på verdensarenaen etter at Benjamin Netanyahu ble kastet som Israel statsminister.
Det alvorligste ubekreftede signalet er meldingene om at Russland angivelig har kansellert ikkeangrepsavtalen med Israel. De to landene utvekslet varslingssystemer slik at landene ikke angrep hverandre når israelske fly bombet iranske mål i Syria. Det var en avtale som ble inngått mellom Netanyahu og Russlands president Vladimir Putin. Uten en slik avtale blir det vanskeligere for Israel å angripe iranske mål i Syria. Russland skal ifølge ubekreftede meldinger ha gitt syrerne raketter som kan skyte ned israelske angrepsraketter.
Iran er en aktør som ønsker å bygge seg opp som kjernefysisk stormakt i Midt-Østen. Landet har ifølge meldingene angrepet skip med tilknytning til israelske eiere eller folk med jødisk blod. Angrepene blir bare mer og mer alvorlig. Advarsler fra statsminister Naftali Bennett og forsvarsminister Benny Gantz ser ikke ut til å ha den ønskede avskrekking. Ei heller anmodninger om at verdenssamfunnet må reagere, selv når Israels forsvarsminister sier at det er ti uker til Iran kan ha kjernefysisk materiale til å lage atomvåpen.
Fra Libanon har det vært flere små angrep mot Israel. Tre raketter ble skutt mot Israel den 4. august. Israelere i området ved Kiryat Shmona i Nord-Israel gikk i bomberom da flyalarmen gikk. Den 6. august skjøt Hizballah 19 raketter mot Israel. Det kan virke som om Hizballah og andre terrororganisasjoner i Libanon tester Israel eller har mistet litt av frykten etter at Netanyahu ble kastet.
Man ser også at bevegelsen for boikott, avinvestering og sanksjoner har fått vind i seilene. Det seneste angrepet mot Israel var fra iskremprodusenten «Ben & Jerry» som ikke vil ha sin iskrem solgt i Judea og Samaria. Det virker som om selskaper nå tør hva de tidligere ikke turte. At man fant et hakekors i heisen i Utenriksdepartementet i Washington, forteller litt om den nye frekkheten.
Netanyahu spilte høyt i førstedivisjon. På besøk i Moskva eller Washington. Enten han talte i FNs generalforsamling, Kongressen eller snakket med mediene, ble han lyttet til i store deler av verden. Nå ser det ut som om verden er avventende til hva som vil skje i Israel.
Nå skal Naftali Bennett møte Joe Biden, men kong Hussein har alt vært der. Kong Hussein har tatt imot både Bennett og utenriksminister Yair Lapid, men de betalte med 50 millioner kubikkmeter vann for det besøket. Gantz har vært i Frankrike på besøk, men heller ikke det landet spiller i førstedivisjon. Det er et åpent spørsmål om Lapid vil lykkes i sitt forsøk på å tilnærme seg EU.
Tyrkia har forsøkt seg med en diplomatisk tøvind overfor Israels nyvalgte president Isaac Herzog. Recep Tayyip Erdogan har vært en bitter fiende av Netanyahu fordi Tyrkia ikke fikk sin vilje med Israel under ham.
Under Netanyahu har det vært slutt på terror inne i Israel. Økonomien har vært god. Utvikling og innovasjon har skapt respekt for Israel i mange land. Det er inngått forbindelser både i arabiske land og land andre verdensdeler. Å handle med Netanyahu har ofte vært en lønnsom butikk. Og som statsminister har han hatt det man kan kalle «krigslykke».
Omkvedet blant enkelte israelske politikere er at alt som Netanyahu kan gjøre, kan de også gjøre. For Israels skyld får man bare håpe at det er sant. Så får man heller trøste seg med at «Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, Han bøyer det dit Han vil» (Salomos ordspråk 21, 1). Man får fortsette å be om fred for Jerusalem (Salme 122, 6).
By Redaksjonen
Av Torbjørn Thomassen
Tirsdag 10. august var en flott sommerdag med sol og vindstille. Den perfekte dagen for båttur og naturopplevelser. For den som aldri har vært så langt vest i gamle Finnmark fylke, er både Loppa øy og Langfjordhamn et mektig skue på hvert sitt vis.
Båtturen startet i en romslig cabincruiser fra Sørstraumen i Kvænangen med kurs mot Loppa. Her sees bebyggelse og små bygdesamfunn i nesten enhver fjordarm utover. Skorpa, Spildra, Reinfjord, Olderfjord og Seglvik før ferden går mellom trange skjær og videre forbi Andsnes og kurs rett mot Loppa.
Loppa øy med sitt lille tettsted er beskyttet bak storhavet i lé for de verste stormkastene, og samtidig en plass for grønne områder og boplasser. Her gikk vi i land og spaserte rundt omkring, nysgjerrige på hva denne gamle boplassen hadde å tilby. Her finnes ruiner etter Loppen gamle kirke fra 1747 som ble brent under krigen i 1944. Gravgården noen hundre meter unna med alt det gravsteinene har å fortelle i sine inskripsjoner. Her finnes noen kilometer med veier, fine å sykle på og lett og ferdes.
Turen gikk så videre sørøstover forbi Sandland, Bergsfjord, Sør-Tverrfjord og ned til Langfjordhamn, den lille bygda med nedlagt skole og grågrønn elv farget av brevann fra Langfjordjøkelbreen. På veien dit er det bratte fjell omkring, og den enorme Øksfjordjøkelen sees tydelig fra båten.
Langfjordhamn er innerst i en lang fjordarm klemt mellom fjellene. Her er det stille og fredelig med kun naturen som lydspredere. Breelva, som renner forbi ut i sjøen, gjør den lille bygda til et spesielt sted å være i. Det er enkelt å ta seg til fots over fjellet til Jøkelfjorden i Kvænangen.
Turen tilbake til Sørstraumen ved kveldstider med sola på vei ned i horisonten var et flott skue. Dette har virkelig vært en opplevelse av en båtreise å være med på og som ikke er mulig å glemme.
By Redaksjonen
Lyder Fisk salter pukkellaks på fiskebruket i Dyfjord. De vil gjøre penger på invasjonen av stillehavslaksen.
–Vi har nydelig stillehavslaks for salg. 75 kroner kiloen, skrev Lyder Fisk As på sin Facebook i juni.
–Stillehavlaks har nydelig smak og farge. Den minner litt om ørret. Fisken er nydelig som matfisk og til røyking og speking, skriver Lyder Fisk.
By Redaksjonen
En meningsmåling fra VG viser 11,3 prosent for Senterpartiet. Partileder Trygve Slagsvold Vedum sier til VG at de aldri har hatt så stor trøkk ute og så mye aktivitet som i dag.
–Det var selvfølgelig mye bedre med NRKs måling på 17,1 prosent i går, enn målingen fra VG i dag. Selv om dette er den dårligste målingen, så ligger vi høyere en stortingsvalget i 2017. Vi skal stå på.
Vedum sier at de vil fremme sine saker. Så det er velgerne som velger den 13. september.
By Redaksjonen
Det nye nasjonale Kvænmuseet i Vadsø er klar for å åpne sine dører for publikum i neste uke. Det er det gamle NRK-bygget som er bygget om til museum. I følge museumsleder Mia Krogh er det meste av selve bygningen ferdig. Men den nye utstillingen er enda ikke på plass, melder NRK/Troms og Finnmark.
By Redaksjonen
(KARMEL): Det finnes angivelig bare én jøde igjen i Afghanistan, men en talsmann for Tabliban sa på en pressekonferanse denne uken at minoritetene skal få være i fred.
Zabulon Simantov bor i Kabuls eneste synagoge, og har ifølge israelske medier ikke planer om å reise til Israel eller andre land, men akter å bli for å ivareta synagogen.
Afghanistan hadde en gang 5.000 jøder, men etter at Israel ble opprettet i 1948 forsvant de aller fleste med tiden.
By Redaksjonen
70.000 av den upopulære laksen har hittil i år blitt fanget i norske vassdrag. Bare i Øst-Finnmark er 50.000 pukkellaks fanget. – Jeg vil beskrive det som dramatisk, sier forsker Henrik H. Berntsen Norsk institutt for naturforskning, til NRK.