Nyheter

Sterk vind og styrtregn førte til flom, ødelagte veier og innstilt båttrafikk onsdag. Hardest rammet ble Lofoten med vindstyrke på 38 meter per sekund. I Honningsvåg var vindstryken på 32,1 meter per sekund.

En del av veien mellom Sandsletta og Laukvika i Vågan kommune ble skylt bort. Fergetrafikken mellom Bodø–Værøy–Røst–Moskenes var innstilt. Gimsøybrua mellom Austvågøya og Gimsøya i Nordland var stengt. Kråkern bru ble også stengt, skrev NRK/Nordland. Vann fylte kjellere, og løse skjul ble tatt av vinden.

Også i Troms og Finnmark ble fergesamband stengt. Ferga fra Olderfjorden til Lyngseidet var innstilt. I Lyngsalpene var det varslet vindkast på 33 meter per sekund, meldte Nordlys.

I Finnmark var det Deallja i Loppa kommune som hadde det sterkeste vindkastet på 33,3 meter per sekund klokken 07.00. Fjellet ligger 560 meter over havet. Klokken 12 ble det målt 32,1 meter per sekund på Honningsvåg lufthavn. På Mehamn lufthavn var vindstyrken på 27,7 meter i sekundet, meldte Radio Nordkapp.

Nordgående hurtigrute MS Vesterålen kom seg ikke inn til kai i Honningsvåg onsdag. Det er andre dag på rad at vær og vind hindrer skipene til Hurtigruten å komme seg inn til kai, skrev Finnmarksposten.

–De gikk videre til Kjøllefjord i går og kansellerte dermed Honningsvåg. Det samme skjer i dag, og de vil seile videre mot Kjøllefjord og prøve å komme til kai der, forteller pressevakten til hurtigruten Norge, Tarjei Kramviken.

Det blåser kraftig. Vinden fører til utfordringer trafikkproblemer i Alta. 110 Finnmark skriver på twitter at et tre dekker halve veien på Thomasbakken. Dette skal være i bakken ned mot Spikergjerdet, melder Altaposten.

Måneskinn på Varangerfjorden tirsdag morgen. Pluss fire grader i Vadsø som stiger til ni grader ut på dagen. Frisk bris fra sørvest med vindkast på 15 meter i sekundet. (Foto: Hurtigruten MS Kong Harald)

Av Vidar Norberg

Australia har skrinlagt en kontrakt fra 2016 om å bygge 12 konvensjonelle ubåter i Frankrike. Istedenfor har USA og Storbritannia inngått en avtale om å gi Australia teknologi til å bygge kjernefysiske ubåter som skal møte trusselen fra Kina. Frankrike har hjemkalt sine ambassadører fra USA og Australia.

Det nye samarbeidet har fått navnet Aukus som står for Australia, Storbritannia (United Kingdom) og USA. Det er bare seks land i verden som har teknologi for atomdrevne ubåter. Bare en gang tidligere har USA delt denne teknologien med et annet land. Det skjedde da Storbritannia i 1958 fikk tilgang. Nå skal også Australia ifølge BBC bygge sine egne åtte atomdrevne ubåter. Disse går meget stillere enn konvensjonelle ubåter og er langt vanskeligere å oppdage.

De 12 franske ubåtene er blitt både dyrere enn planlagt og forsinket. Kontrakten med Naval Group i Frankrike fra 2016 var ifølge Reuters verdt 40 milliarder dollar.

Australia skal først ha snakket med Storbritannia om saken. Da britene sa ja til et samarbeid om å bygge atomdrevne ubåter i Australia, gikk Australia videre med saken til USA som også svarte ja.

Bakgrunnen for avgjørelsen er at både USA og Storbritannia ønsker å ruste opp mot en økende kinesisk trussel mot Taiwan og andre land i området fra India og Kina til Japan og New Zealand. Dette berører spesielt Australia. En australsk flåte med atomdrevne ubåter vil styrke denne engelsktalende alliansen som har sitt utspring i det gamle britiske imperiet. Dessuten vil Australia med Aukus-samarbeidet sikre seg at de har langt sterkere partnere enn Frankrike i møte med Kina som forsøker å utvide sine grenser.

USA er i ferd med å trekke sine styrker ut av blant annet Midt-Østen for å styrke seg i Sør-Kina-havet. Og selv om Australias ubåter i denne omgang ikke får atomvåpen, vil det styrke Aukus’ rolle mot kinesisk imperialisme.

Fransk protest

Aukus-samarbeidet mellom de tre engelsktalende landene kom nesten som lyn fra klar himmel på Frankrike. Nyheten ble kjent den 15. september da USAs president Joe Biden, Storbritannias statsminister Boris Johnson og Australias statsminister Scott Morrison holdt en felles pressekonferanse på internett. Frankrike fikk vite om det nye Aukus-samarbeidet bare timer før kunngjøringen.

–Dette er som å dolke oss i ryggen. Allierte oppfører seg ikke slik mot hverandre, sa Frankrikes utenriksminister. Jean-Yves Le Drian.

Det var angivelig Frankrikes president Emmanuel Macron som gav ordre om å hjemkalle ambassadørene for konsultasjon. Det er første gang i historien at noe slikt har skjedd. Både Australia og USA beklaget Frankrikes avgjørelse om å hjemkalle ambassadøren.

–Vi har hjemkalt våre ambassadører i Canberra og Washington for å evaluere situasjonen. Når det gjelder Britannia, er det ikke nødvendig. Vi vet om deres konstante opportunisme. Så det er ikke behov for å få vår ambassadør hit for å forklare dette, sa utenriksminister Jean-Yves Le Drian ifølge «France 24» ifølge AFP.

Australias statsminister Scott Morrison avviste Frankrikes kritikk og sa at han i samtaler med Macron hadde sagt at avtalen med Naval Group kan bli skrinlagt.

–Jeg gjorde det klart at Australia må ta en avgjørelse i samsvar med våre nasjonale interesser, sa Morrison.

Londons nye forsvarsminister Liz Truss forsvarte avtalen i en artikkel i The Sunday Telegraph.

Heller ikke EUs utenrikspolitiske sjef, Josep Borrell, kjente til planene. Aukus har ført til at EUs egne planer i området rundt India og Kina har kommet i skyggen av Aukus.

Anglosaksisk sfære

–Kina bygger hvert år opp sin marine med en størrelse som tilsvarer den britiske marinen. Taiwans territorium blir ofte utfordret av det kinesiske kommunistpartiet. Kina har bygget flystriper på omstridte øyer. Det er økt kinesisk militarisme. Australia og mange andre er med rette bekymret, sa den tidligere brexitgeneralen Nigel Farage som drev en årelang kampanje for å få Storbritannia ut av Den europeiske unionen.

–Avtalen mellom Storbritannia USA og Australia ville aldri skjedd uten brexit. Vi vender nå tilbake til våre virkelige venner i verden.

–Dette er et landemerke for sikkerhetssamarbeid som viser Storbritannias forpliktelser til å utvide forbindelsene i Det indopasifiske området. Vi vil samarbeide for å fremme stabilitet i en region som er blitt mer viktig for Storbritannias velstand og sikkerhet, skrev Farage på sin Twitter-konto.

Han beskrev de franske ubåtene som 60 år gammel teknologi. Videre påpekte Farage at dieseldrevne ubåter må opp til overflaten en gang i døgnet og er langt lettere å oppdage. Atomdrevne ubåter kan holde seg neddykket i fire måneder og enda lenger om staben har mat og vann.

NATO og EU

Allerede har spekulasjonene startet om hvilken betydning Aukus kan få for samarbeidet i NATO.

–NATO må ta med i beregningen det som har skjedd når de revurderer sin strategi på Madrid-møtet til neste år, sa Jean-Yves Le Drian.

Den britiske diplomaten Peter Ricketts, tidligere statssekretær i det britiske utenriksdepartementet og tidligere ambassadør til Frankrike, sa til The New York Times at saken kan skade NATO-alliansen, skrev NTB.

AFP skrev at Frankrike opplever at USA har rokket Frankrikes posisjon i Det indiske hav og Stillehavsområdet, og har begynt å tenke mer på hva NATO-samarbeidet betyr for dem. Krisen med USA trolig vil føre til at Frankrike får mer motivasjon til å fremme EUs felles forsvar.

Den finske kringkastingen YLE som følger nøye med på EU, antyder at Aukus kan styrke EUs strategiske selvstendighetstanker noe Frankrike har planlagt. Frankrike blir EU-ordfører neste år og kan da gå inn for et sterkere EU-samarbeid fordi det gamle kontinentet er blitt forbigått. Kringkastingens kommentator mener dette kan få langvarige følger. En av følgene er at vestalliansen blir svakere, noe Yle mener Kina til slutt vil tjene på.

 Midt-Østen

Det er den seneste tiden blitt klart at USA er på vei ut av Midt-Østen for å styrke sitt nærvær i havområdene utenfor Kina. USA har selv olje og er ikke så interessert i det sorte gull fra Midt-Østen.

Ifølge en analyse av Seth J. Frantzman i Jerusalem Post kan Aukus også få betydning i Midt-Østen. Han påpeker at USA, Storbritannia og Australia ofte arbeider nært om politikken i regionen. USA og Storbritannia var allierte i kriger i Irak og Afghanistan. Australia og USA har gitt sterk støtte til Israel i årenes løp, og den nåværende statsministeren i Storbritannia står også nært Israel.

–Frankrike er også en viktig aktør i regionen, men politikken skiller seg av og til fra amerikanernes rolle. Frankrikes interesser i Libanon er ikke alltid de samme som USAs. Frankrike har også vist fleksibilitet når det gjelder samtaler med Hizballah. De var også til stede på et møte i Baghdad hvor Tyrkia, Iran og andre stater var til stede. USA og Storbritannia deltok ikke. Dette viser at Frankrike ønsker å spille en mer robust rolle i Midt-Østen samtidig som USA og Storbritannia endrer sin politikk. Det er flere iranskstøttede terrorgrupper i Midt-Østen. Når USA og Storbritannia går ut, kan dette få betydning.

Kina har store investeringer i Israel.