Nyheter

Av Vidar Norberg

Forsvaret i Sverige overførte fredag og lørdag ekstra mannskaper og militært utstyr til Gotland. Den spente situasjonen på øya kommer i kjølvannet av russisk aktivitet nær Ukraina og Europa.  Det skal ifølge svenske myndigheter ikke være fare for krig.

–Det er stor militær aktivitet i Europa. Forsvarsmakten har derfor overført ekstra ressurser til Gotland. Det er lav risiko for krig. Nå skaper vi oss handlingsfrihet for det som kanskje kan hende, i tillegg til informasjon, sa Mattias Ardin, som er sjef for Gotlands regiment, til Expressen.

Han ville ikke si noe om hva slags utstyr og soldater som er overført til Gotland som ligger i Østersjøen, 90 kilometer fra Sveriges fastland. Forsvarsmakten har blant annet utplassert 40 millimeters automatkanoner på vogner som kan skyte ned fly og angripe stridsvogner. På Gotland så man helgen pansrede kjøretøyer patruljere veier og havn.

–Vi har bra kontroll med situasjonen i nærområdet. Risikoen for krig er lav, sa Mattias Ardin.

Russland har økt sin tilstedeværelse i Østersjøen fra tre til seks krigsskip.

–Jeg kan ikke se dette annerledes enn at det er en del av signalene fra russisk side, sa Jonas Kjellén som er forsker på Forsvarets forskningsinstitutt til Sveriges Radio.

Utenriksminister Ann Linde sa til Aftonbladet at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er uhørt alvorlig.

–Jeg vil ikke si at vi er under en umiddelbar trussel, men man kan ikke utelukke at det ikke vil bli det i fremtiden, sa Linde.

Det som har skapt større spenning er blant annet Russlands styrkeoppbygging ved Ukrinas grenser. Russland har stilt krav til USA og NATO om at Ukrina aldri må bli medlem av NATO. Videre krever Russland forsikringer om at NATO ikke utvides østover noe som også skal gjelde Finland og Sverige. I tillegg vil Moskava ha forsikringer om at det ikke er vestlig militær aktivitet i Kaukasus og Sentral-Asia. USA har avvist kravet.

Av Vidar Norberg

(14.01.2021): To hangarskip kommer til Norge for å delta i øvelsen «Cold Response» i mars og april. Etter planen skal 28 nasjoner delta med 35.000 soldater. Øvelsen vil gå i store deler av Norge. I nord vil det meste foregå mellom Balsfjord og Narvik. Hovedtyngden blir i Ofoten, melder avisen Fremover og Nordlys.

Storbritannia sender sitt nyeste hangarskip HMS «Prince of Wales» som er 280 meter langt og kan ta 40 jagerfly. USA sender USS «Harry S. Truman» som er 332,8 meter langt og kan ta 90 fly og helikopter.

Ifølge The Barents Observer har Russland stasjonert 3M22 Tsirkon hypersoniske raketter på skip i Barentshavet.

Russland skal ha utviklet nye hypersoniske raketter som går minst fem ganger raskere enn lyden. Hastigheten er så stor at det angivelig blir umulig å forsvare et hangarskip. Russland skal ha gjort oppmerksom på at slike raketter kan ta ut store hangarskip.

MAKTPOLITIKK

Det er særlig den militære russiske oppmarsjeringen ved Ukrainas grenser som har skapt spenning mellom Moskva og Washington.

Den store militærøvelsen kommer samtidig som det er spent mellom NATO og Russland. Moskva vil at de gamle landene som var med i Sovjetunionen, skal være Russlands buffersone mot vest slik det var under den kalde krigen. Her skal det ikke være NATO-styrker eller NATO-våpen, og landene skal etter Russlands ønsker ikke få bli medlemmer av NATO. USA og NATO har foreløpig avvist kravene fra Russland. NATO ønsker ikke A-land og B-land.

Finlands president Sauli Niinistö sa i sin nyttårstale at muligheten for å søke om NATO-medlemskap fortsatt er innenfor Finlands bevegelsesfrihet. Han sa senere at Finlands situasjon er stabil og landets sikkerhetspolitikk er lagt for å kunne holde også i vanskelige tider.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sa at det er krefter som forsøker å tvinge Finland og Sverige inn i NATO.

–Jeg respekterer til fulle Finlands og Sveriges suverenitet og landenes nøytralitet. Nøytralitetspolitikken er de viktigste bidrag som landene har tilført i forsøket på å oppnå stabilietet i Europa, sa Lavrov ifølge Svenska Yle.

Altaelva er fortsatt rangert som en av verdens beste lakseelver, 40 år etter kraftutbyggingen. Men forsker hos Norsk institutt for naturforskning, Tor Næsje, sier at elva er varig endret. En av de mest alvorlige endringene er at andelen storlaks har gått ned i Sautso, skriver NRK/tromsogfinnmark.

Norges varmerekord for 2021 ble satt i Lakselv. Den 5. juli var det 34,3 grader. Det var også kalde dager. Den 28. januar i fjor var det minus 41,2 grader i Čoavddatmohkki på Finnmarksvidda, melder Sagat.