Nyheter

Av Vidar Norberg

–Ingen russiske skip må få komme inn i havnene, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj da han talte den svenske Riksdagen torsdag formiddag.

–Det finnes ikke noe annet språk enn effektive sanksjoner for at Russlands ledelse skal forstå. Ikke et eneste fat olje, ikke et eneste russisk skip må være i deres havner. Dere må ikke ha noen virksomheter i Russland. Man må utnytte de muligheter som finnes, sa Zelenskyj til svenskene som var tidlig ute med sin støtte og våpen til Ukraina.

Havner i Finnmark

–Norge og Russland har samarbeidet om fiskeriforvaltningen i Barentshavet i snart 50 år. Allerede under den kalde krigen i 1975 ble samarbeidet etablert og har siden vært opprettholdt gjennom skiftende politiske omstendigheter. Gjennom dette samarbeidet forvaltes våre felles bestander. Å stenge russiske fiskefartøy ute fra norske havner, vil kunne være svært skadelig for Norges bilaterale fiskerisamarbeid med Russland og dermed sette en langvarig bærekraftig forvaltning av en av Norges viktigste fornybare ressurser i fare. Det er godt nytt for Finnmark at fiskeri- og havministeren så tydelig sier at det er uaktuelt å sette det norsk-russiske fiskerisamarbeidet i spill, og at det dermed ikke er aktuelt å nekte russiske fiskefartøy generelt å anløpe norske havner, skrev leder Kristina Hansen i Finnmark Arbeiderparti den 17. mars 2022.

Russisk trussel

Zelenskyj påpekte overfor Riksdagen at alle russiske naboer med frihet kan være i fare, selv Sverige.

–Det er bare vann som skiller dere fra disse tankeganger. Man har allerede i russiske medier og sendinger diskutert hvordan man skulle kunne okkupere Gotland, deres øy, og kontrollere den. De viser hvordan det skulle se ut om den russiske armeen gikk inn, fordi de ikke vil ha forsvarsanlegg der. Om de kom, kan de forta ytterligere overfall i Østersjøen. De kunne gå videre. De vil begrense friheten i Europa. Det er et stor utfordring for det europeiske forsvaret.

–Se hva den russiske armeen gjør i vårt land. Åtte år med krig i øst med okkupasjon av Krim. Undertrykking, tortur og overgrep hvor man slår ned på frihet og mangfold. En måned med full krig. Ondsinned bombing. Som i Syria er det barn som kidnappes og føres til Russland. Voldtekter i bostedsområder. Plyndring fra de russiske soldater. Tusentals bosteder er ødelagt. Det er 10 millioner på flukt. Flere millioner har kommet til Europa, men de vil komme tilbake når vi har fått fred.

Han sa at russiske armeen har gjort det til sitt kjennetegn å ødelegge steder og drepe sivilbefolkningen.

–Vi må forsikre oss om at dette ikke blir en seiersstrategi, Volodymyr Zelenskyj.

(Råfisklaget.no): Etter to år med koronarestriksjoner er Råfisklagets Skreipatrulje nå tilbake på omlastingsterminaler i Europa for å sjekke kvalitetsmerket Skrei på vei til markedet. De første kontrollene er gjennomført og inntrykket er svært lovende, skriver Norges Råfisklag.

–Vi har full tillit til at fiskemottakene som pakker skrei «kan sitt kvalitetsmerke», men etter så lang tid uten å ha hatt mulighet til å sjekke fisken flere dager etter at den er pakket, må jeg innrømme at vi var veldig spente på hva som ville møte oss, sier Skreipatruljens Lillian Hansen.

Under pandemien har Skreipatruljen utført kontroller i Norge, få timer etter fisken er fanget. For å undersøke om skreien holder det kvalitetsmerket lover, er det kontrollene som utføres nærmest mulig markedet som gir et best mulig bilde.

–Temperaturen på fisken skal fortsatt være lav etter flere dager i transport, og skreien skal se plettfri ut, forklarer Hansen. Små skader, som var usynlig da skreien ble pakket, blir synlig etter noen dager.

For å få en best mulig oversikt har patruljen ekstra fokus på å kontrollere kvalitetsmerket Skrei som er pakket på ulike datoer og fra så mange ulike bedrifter som mulig. Nå som det er høysesong sendes det ut rikelige mengder av den unike sesongvaren ut i markedet, og på en vanlig dag kan det være opp mot 30 trailere innom én omlastingsterminal. Nøyaktig to år etter siste lokket ble løftet av en eske med skrei i Europa, kunne patruljen endelig fortsette arbeidet.

I mellomtiden har gode tilbakemeldinger fra Sjømatrådets fagfolk i hovedmarkeder slik som Spania, vært viktige. Resultatene etter at de første kontrollene er gjennomført stemmer godt overens med tilbakemeldingene.

–Inntrykket så langt er at fisken er av generelt god kvalitet. Vi har registrert noen avvik som er meldt tilbake til bedriftene det gjelder, men disse er få og ikke graverende. Det er gledelig å se, sier Hansen.

Så langt har Skreipatruljen sjekket over 90 partier med kvalitetsmerket Skrei fra vel 30 ulike bedrifter. Etter kontroll av mange partier, har Hansen en oppfordring til de som pakker fisken.

–Sørg for at fisken får god plass i esken og har nok mengde med is, slik at det holder hele veien frem til markedet.

Skreipatruljen vil holde trykket oppe frem til de siste eskene er pakket 30. april. Da er det sesongslutt for merkevaren for i år.

Les mer på på nettsiden til Norges Råfisklag.

Sten Marvin Olsen, driftsdirektør for Nordkapphallen, og ansatte skal overnatte på Nordkapp-platået fra onsdag til torsdag, melder Radio Nordkapp.

Onsdag formiddag ble vegen stengt og gjestene som var på platået ble fulgt ned med kolonne. Da Radio Nordkapp snakket med Olsen onsdag klokken 13:30 var været ufyselig.

Onsdag kveld skal det etter planen komme turister til Nordkapp på skutersafari arrangert av Destinasjon 71° Nord.

Havarikommisjonen er i gang med å undersøke årsaken til at det amerikanske militærflyet av typen V-22 Osprey styrtet i Beiarn fredag den 18. mars.

–Vi blir så lenge det er nødvendig. Det kan bli flere dager, det avhenger av vær, framdrift og hva som dukker opp underveis. Vi skynder oss langsomt, sier direktør William J. Bertheussen i Statens havarikommisjon til NTB.

Osprey-ulykken

Det var et amerikansk luftfartøy av typen V-22B Osprey som forulykket sent fredag ettermiddag. Flyet tilhørte U.S. Marine Corps og deltok på den norske militærøvelsen Cold Response. Om bord var et mannskap på fire, og de var ute på et treningsoppdrag i Nordland, skriver Forsvaret.no.

Det var på vei nordover til Bodø da ulykken skjedde i Gråtådalen i Beiarn, sør for Bodø. Hovedredningssentralen satte i gang et søk- og redningsoppdrag. Ved 01.30-tiden natt til lørdag kom politiet frem til havaristen, og slo fast at de fire hadde omkommet.

De fire er amerikanere og tilhører 2nd Marine Aircraft Wing, II Marine Expeditionary Force i U.S. Marine Corps. De er tilhørende ved Camp Lejeune i delstaten Nord-Carolina.

Nygift

Kaptein Ross A. Reynoldssom gikk inn U.S. Marines i 2017, etterlater seg kone, foreldre og ei søster.

Avisa Nordland skrev at familien uttaler at de er i sjokk og knust etter meldingen fra Norge. I uttalelsen ber de også for hans kona Lana som han giftet seg med i begynnelsen av februar.

–De hadde så mange planer og så mye som lå foran dem, skrev familien.

De ber også for de andre familiene som mistet sine kjære i den tragiske ulykken:

–Vi deler deres sorg og vil holde dem i våre tanker og bønner. Så vel som resten av skvadronen, som nå må fylle et stort tomrom i livene deres.

De fire U.S. Marines tilhørte Marine Medium Tiltrotor Squadron 261. De fire omkomne er:

Samtidig med den store øvelsen Cold Response øver Finnmark landforsvar. Øvelsen startet 19. mars og avsluttes 25. mars. Finnmark landforsvar skal forsvare Norge i Finnmark, skriver Forsvaret.no.

–Nå skal vi øve med våre egne lokale avdelinger på å forsvare folk og land, sier oberst Tomas Beck.

Det er rundt 100 hundre soldater fra Garnisonen i Sør-Varanger som øver sammen med cirka 115 soldater fra Porsanger bataljon. Rundt 100 kjøretøy med stort og smått deltar på Finnmark landforsvar sin øvelse. Deriblant panservogna CV90.

Hovedaktivitetene er på og rundt Porsangmoen. Ikke minst i Halkavarre skytefelt, men alle avdelingene i Finnmark landforsvar, Porsanger bataljon og Jegerbataljonen/GSV, øver. Det vil samtidig være noe militær aktivitet i flere deler av fylket. 

–Gitt den utenrikspolitiske situasjon vi står i, så kan det kanskje stilles spørsmål ved hvorfor vi øver. La meg da minne på om at Finnmark landforsvar, og det norske forsvar for øvrig, er defensivt innrettet. Både FLF og øvrige norske styrker er såpass små at Russland nok er trygge på oss. Samtidig er våre styrker så dyktige og moderne utstyrt at vår tilstedeværelse er troverdig, sier Beck.

Beck presiserer at FLF øver hundre prosent for seg selv i Finnmark, mens Cold Response gjennomføres på landjorda i Troms, Nordland og Østerdalen. 

Vinterøvelse

Øvelsen har fått navnet Winter Wolf.

–På mange vis er dette den beste delen av året for å trene og øve. Våre tunge pansrede kjøretøy kan bevege seg i større grad ute i terrenget på frossen mark uten å skade naturen. Samtidig får våre soldater trent på å kjempe og overleve i noe av det mest ugjestmilde klimaet landet har å by på. Vinteren er viktig for oss. Behersker vi den, behersker vi det meste, sier Tomas Beck.

Søndag 20. mars er det vårjevndøgn. Da står sola midt over ekvator. Det er like lyst over hele verden. Dag og natt er like lang. Nå blir det lysere i den nordlige delen av verden og mørkere i sør. Det går mot vår og sommer i Norden. De første blåveisknoppene spirer i Lofoten. (Foto: Mette Wright Larsen)

(Regjeringen.no, pressemelding): Russlands krigføring i Ukraina og medfølgende sanksjoner skaper stor usikkerhet for næringslivet i Øst-Finnmark. Samme dag som sanksjonene trer i kraft, foreslår derfor regjeringen fire tiltak for å hjelpe på situasjonen.

– Krigen i Ukraina har enorme konsekvenser for det ukrainske folk. Den vil skape varige endringer for verden, for Europa og for Norge. Regjeringen planlegger nå både for det umiddelbare og for det langsiktige, sier statsminister Jonas Gahr Støre

Fredag redegjorde statsministeren for Stortinget om regjeringens tiltak for å håndtere ulike konsekvenser av krigen i Ukraina. Tiltakene regjeringen foreslår, blir samlet i en proposisjon og lagt fram for Stortinget i starten av april.

Øst-Finnmark

For å komme næringslivet i Øst-Finnmark i møte foreslår regjeringen å etablere en lånegarantiordning for bedrifter med likviditetsutfordringer og at rammen for lavrisikolån gjennom Innovasjon Norge økes. Regjeringen vil også opprette en ordning for bedrifter i Øst-Finnmark som har inntektsbortfall som følge av sanksjonene mot Russland. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 50 millioner kroner til lokale støttetiltak som vil kunne virke raskt.

– Situasjonen for næringslivet i Øst-Finnmark er svært alvorlig. Bosetting og virksomhet i Øst-Finnmark er viktig for regionen, men også av avgjørende betydning for Norge. Derfor setter vi nå inn flere tiltak for å avhjelpe situasjonen, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram. 

Omfanget av norske bedrifters handel med Russland er begrenset. Men enkelte bedrifter særlig i Øst-Finnmark kan bli hardt rammet av krigen og sanksjoner.

– Regjeringen har lyttet til næringslivet i Øst-Finnmark. Vi gjør det enklere å få lån, staten garanterer for bedrifter med likviditetsproblemer og vi vil innføre en støtteordning til bedrifter som har inntektsbortfall som følge av sanksjonene mot Russland, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

– Nordområdene er viktige for Norge. At det bor folk i nord er også av sikkerhetspolitisk betydning for hele landet. Vi har grense mot Russland i Øst-Finnmark, og må derfor ha økonomisk tiltak som er tilpasset den virkeligheten som er i nord, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Distriktsrettede virkemidler

– Regjeringen foreslår å bruke 50 millioner kroner mer på eksisterende distriktsrettede virkemidler gjennom Innovasjon Norge og Siva. Det vil også bli åpnet for at fylkene kan bevilge midler til kommunale næringsfond i de berørte kommunene. Midlene skal også kunne gå til tiltak for kompetanseutvikling. Midlene kan raskt settes ut i live lokalt.

– Regjeringen vil etablere en støtteordning for bedrifter i Øst-Finnmark som har inntektsbortfall som følge av sanksjonene mot Russland. Det tas forbehold om at det må avklares nærmere om dette er statsstøtterettslig mulig.

– Regjeringen vil opprette en lånegarantiordning under Eksfin for bedrifter i Øst-Finnmark som står overfor likviditetsmangel som følge av de restriktive tiltakene. Dette har vært et ønske fra næringslivet i Øst-Finnmark. Regelverket vil ta utgangspunkt i ordningen som ble laget under pandemien og utformes i tråd med statsstøtteregelverket som EU-kommisjonen har foreslått i forbindelse med Ukraina-krisen.

– Lavrisikolån forvaltet av Innovasjon Norge brukes til å delfinansiere investeringer i bygninger og driftsutstyr, inkludert fiskefartøyer og investeringer i landbruket. En økning av årets utlånsramme med en halv milliard kroner, fra 2,5 milliarder til tre millarder, er et godt tiltak for å bistå næringene som er hardt rammet av krisen. Den utvidede lånerammen skal rettes mot bedrifter i Øst-Finnmark, går det frem av pressemeldingene.