Nyheter

Av Knut-Einar Norberg

Tre personer ble drept og 12 andre skadet da en terrorist åpnet ild mot en bar i Tel Aviv torsdag kveld. Hendelsen fant sted på Dizengoff Street, en gate som har mange restauranter, kafeer og barer. Pistolmannen kom seg unna, og det ble satt i gang en omfattende leting etter gjerningsmannen. Flere øyenvitner hevdet at det var to gjerningsmenn, men det er ikke bekreftet av politiet.

Politiet og sikkerhetstjenesten innledet torsdag kveld en omfattende klappjakt på gjerningsmannen som stod bak skytingen i Tel Aviv. Et par timer senere omringet de en moske i Jaffa, og det oppstod skyting mellom den mistenkte og politiet. Den mistenkte var den 29 år gamle palestina-araberen Raad Hazem fra Jenin, og han ble drept i skuddvekslingen. Politiet har ikke gitt noen ytterligere informasjon i saken.

Terrorangrepet i Tel Aviv er det fjerde på kort tid i Israel. I alt 13 mennesker er drept i lignende terroraksjoner, og politi og sikkerhetsmyndigheten er i høyeste beredskap. Terroraksjonene de siste ukene er de dødeligste siden 2006.

(Tffk.no): Miljødirektoratet tildeler 9,7 millioner kroner til Troms og Finnmark fylkeskommune sammen med Trøndelag, Nordland og Vestland fylkeskommuner. Tildelingen er en toppfinansiering av Fremtidens hurtigbåt som kommer i tillegg til de 55,9 millioner kronene som ble tildelt prosjektet i 2020.

Dette er for å sikre at fire av seks leverandører som er inne i konkurransen Energieffektivt design, går videre til neste prosjektfase. Opprinnelig budsjett hadde kun rom til å ta tre leverandører videre i prosjektet.

Målet med konkurransen Energieffektivt design er å få utviklet hurtigbåter som bruker 30 prosent mindre energi enn dagens hurtigbåter.

– Tildelingen sørger for at det blir en større variasjon på konsepter som får mulighet til å utvikle seg som fremtidens nullutslippshurtigbåt, sier fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark fylkeskommune, Agnete Masternes Hanssen (Ap) til nettsiden til Troms og Finnmark fylkeskommune.

– Det er også en anerkjennelse av det gode arbeidet som fylkeskommunene legger ned i prosjektet Fremtidens hurtigbåt i kampen for å redusere maritimt klimagassutslipp, sier fylkesråden.

Deltakelsen i Fremtidens Hurtigbåt ble igangsatt av tidligere Finnmark fylkeskommune, og det er også Avdeling Kollektiv Finnmark som vil følge dette videre.

Av Vidar Norberg

(Jerusalem, 06.04.2022): Tusener kom for å høre opposisjonsleder Benjamin Netanyahu tale i Jerusalem onsdag kveld. Han sa at regjeringens dager er talte. Årsaken er at Idit Silman trakk seg fra regjeringen i protest mot at den vil bryte Moseloven og servere syret brød i påsken.

Stemningen var sterk utenfor Utenriksdepartementet. Folk ventet på Bibi. Og de ropte «Bibi, Bibi» da han kom på scenen. Plakater av Bibi var igjen funnet frem.

–Massene her representerer majoriteten av Israels folk. Det rette er å sette staten først og få en høyreregjering. Bennett er historie, sa Netanyahu.

Han roste Idit Silman i statsministerens Jamina-partie etter at hun trakk seg. Hun skal være lovet 10. plass på Likuds liste og posten som helseminister.

Nå når hun forlater regjeringen, går de fra 61 til 60 av 120 mandater i Knesset. Dermed er regjeringen uten flertall i nasjonalforsamlingen. Men det er uvisst når regjeringen går av eller blir felt.

Statsminister Naftali Bennett mente at Silman har vært utsatt for sterkt press. Et av ropene under demonstrasjonen var «Bennett habayta» (Bennett, gå hjem).

Stridens kjerne

Stridens kjerne er forbudet mot syret/gjæret brød under påskehøytiden som starter med sedermåltidet fredag den 15. april og varer i sju dager. I denne tiden er det et bibelsk forbud mot all mat som gjæres. Forbudet står i 1. Mosebok 12, 16–19:

«I sju dager skal det ikke finnes surdeig i deres hus. Hver den som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet.»

Helseminister Nitzan Horowitz fra det antireligiøse sosialistpartiet Meretz bestemte at forbudet skal opphøre og det skal serveres brød på sykehusene i påsken. Det førte til at Idit Silman stilte ultimatum.

For Idit Silman ble dette etter alt å dømme en samvittighetssak.

­–Jeg kan ikke fortsette lenger. Jeg arbeidet hardt for denne regjeringen Men jeg er ikke i stand til å støtte noe som skader staten Israels jødiske karakter og det jødiske folk. De verdier jeg står for, tillater ikke at jeg fortsetter på denne sti. Jeg vil forsøke å overbevise mine venner (i koalisjonen) om å komme hjem til en høyreregjering. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som føler det slik. Vi kan alt danne en ny regjering, sa Silman ifølge nyhetsbyrået Arutz 7.

Dermed trakk hun seg.

For de religiøse kom dette som et stort mirakel.

–Vi er blitt forløst av et mirakel og vil bli reddet av mirakler i den tiden som kommer, sa Keti Shitrit fra Likud i en kommentar.

Politisk kaos

Israel har vært preget av politisk kaos. Mange partier og splittelser har gjort det vanskelig å danne en styringsdyktig regjering. Flertallet i den nåværende regjeringen består av venstresiden. Da Yair Lapid i partiet Yesh Atid tilbød Naftali Bennett i Jamina-partiet å bli statsminister, hoppet han av fra partiets plattform med sionistisk høyrepolitikk som han gikk til valg på. De fikk videre støtte fra muslimene i Ra’am-partiet som har forbindelse til Det muslimske brorskap i Sør-Israel. Det ga regjeringsflertall.

Av Vidar Norberg

–Israelske innbyggere. Dette er vanskelige dager. Vi står overfor en ny terrorbølge, sa Israels statsminister Naftali Bennett onsdag den 30. mars etter at 11 mennesker ble drept i tre terrorangrep i løpet av åtte dager.

–Hva kreves av deg, borger av Israel? Våkenhet og ansvar. Til dem som har lisens for å bære våpen, nå er tiden inne for å ha det på seg, sa Bennett.

Antall israelere som ønsker å ha bæretillatelse for våpen, har økt kraftig de seneste ukene etter terrorangrepene i Israel. Bare i løpet av onsdag 30. mars kom det inn over 1.500 søknader om bæretillatelse til politiet. Vanligvis kommer det inn 60 slike søknader om dagen.

Antallet terrorangrep i mars var det høyeste siden 2017. Totalt var det 821 «krigshandlinger». 12 israelere ble drept og 64 skadet. 52 av angrepene skjedde med skytevåpen. Det var også angrep med kniver og biler som forsøkte å kjøre ned israelere. Videre var det 255 angrep med stein. Det ble kastet 28 brannbomber mot israelske mål. 296 angrep var mot Israels forsvar og 119 mot nybyggere, går det frem av en rapport fra Moatti Informasjonssenter som ble gjengitt i Arutz 7.

–Minst terroraksjoner er blitt forhindret de to seneste ukene. Vi forsøker hele tiden å stanse terrorangrep. Dette er Forsvarets hovedoppgave akkurat nå, sa den israelske forsvarssjefen Aviv Kohavi den 4. april.

Han antydet at terroraksjoner mot jøder og israelske mål kan spre seg til utlandet i kjølvannet av terroren i Israel.

–Det er stor bekymring for at noen vil kopiere disse aksjonene mot israelske og jødiske mål i verden, sa han ifølge Channel 12.

Les mer i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Vinterutsikt fra Havøysund opp mot vindmøllene på Havøygavlen. (Foto: Solfrid Elise Valnes Pedersen)

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)

To år med koronapandemi har ført til store forandringer i bybildet i Jerusalem. En av forretningene som nå har lagt ned, er Photo Shwartz i Ben Hillel-gaten 14, en av Ben Yehudas sidegater.

KARMEL møtte eieren Shmuel Shwartz like etter at butikkens opphørssalg var over og dørene stengt. De var i ferd med å pakke bort fotosakene og rydde opp etter seg.

Det var Yehezkel Shwartz som startet butikken i 1954. I 1967 begynte også sønnen Shmuel i butikken. I 2001 kom tredje generasjon. På det meste var de rundt 20 ansatte. Blant kundene var profesjonelle fotografer, skoler, organisasjoner, regjeringen og vanlige folk.

–Før koronapandemien var vi 12 ansatte. Handelen har gått ned. Nå hadde jeg valget mellom å legge ned butikken eller å selge huset mitt for å drive videre. Derfor legger jeg ned, fortalte Shmuel Shwartz muntert.

I sitt lille historiske oppslag på vinduet skrev butikken at de satset på god servise og en familiære innstilling til kundene. De har gitt service til tusentalls kunder opp gjennom årene.

Verden endrer seg. Fotografiet gikk fra film til digitale bilder, internett og mobiltelefoner og smarttelefoner som overtok mer og mer.

–Kvaliteten på digitale kameraer er kjempegod. De fleste har gått over til digitalt, sier Shwartz.

Photo Shwartz solgte både Nikon, Canon, Fuji og Sony som Shmuel Shwartz mener hører med på listen over fem på topp. I tillegg tok de passbilder og laget bilder til gammeldagse fotoalbum som folk fortsatt vil ha. Forretningen tilbød også vanlig fargefilm og svart-hvitt film, kopieringspapir, kjemikalier og litt mørkeromsutstyr.

Han husker langt tilbake og mener at det ikke bare er korona-pandemien som har gjort det vanskeligere å drive forretning i sentrum av Jerusalem.

–Tidligere borgermester Teddy Kollek ville ikke ha biler i sentrumsgatene. De skulle være for gående. Det førte til mindre handel, og vi merket det. Det endret bybildet.

Inntil 1967 var Jerusalem delt mellom Israel og Jordan. Shmuel Shwartz ble født i Jerusalem i Jordan.

Shmuel Shwartz har også selv fotografert, vært fotolærer på kunstnerskolen Betzalel og undervist i foto ved Det hebraiske universitet.

–Hva skal du gjøre nå som forretningen er nedlagt?

–Nå blir jeg pensjonist og skal være volontør, sier jerusalemitten Shmuel Shwartz.

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il