Nyheter

(30.09.2022): Mobiliseringen i Russland og en mulig utreisenekt for russiske borgere øker risikoen for ulovlig grensepassering på den norsk-russiske grensen utenfor grenseovergangen på Storskog. Fredag stasjoneres et politihelikopter med sensorer i Finnmark Politidistrikt for å øke beredskapen, skriver Regjeringen i en pressemelding.

Forsvaret ved Garnisonen i Sør-Varanger overvåker grensen mot Russland. Politihelikopteret vil øke kapasiteten til å avdekke eventuelle ulovlige grensepasseringer. Grensen til Russland er på 198 kilometer, og ligger i stor grad i Pasvikelven.

– Politiet har god kontroll på Storskog, og nå styrkes tilstedeværelsen i grenseområdet også utenfor grensestasjonen. Politihelikopteret er et nyttig verktøy for å følge med på grenseområdet fra norsk side, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.  

I pressemeldingen heter detvidere at Regjeringen strammet inn praksis knyttet til visum for russere i mai, og det innvilges i hovedsak ikke turistvisum for russere etter dette. Regjeringen er klar til å gjennomføre tilsvarende innstramming som Finland nå gjør, men vil avvente en eventuell iverksettelse. Finland har begrunnet innstrammingen på grensen med utenrikspolitiske hensyn etter at titusenvis av russiske borgere har ankommet på kort tid.

– Vi vil stenge grensen raskt om det skulle bli nødvendig, og endringer kan komme på kort varsel. Det har vært få ankomster til Norge sammenlignet med Finland, og situasjonen er annerledes hos oss. Storskog er vår eneste grensestasjon mot Russland. Vi har tett dialog med politiet og tollvesenet om utviklingen på grensen, og kontrollerer alle som kommer nøye, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

(30.09.2023): – Norge fordømmer på det sterkeste Russlands beslutning om å annektere fire ukrainske regioner. Dette er et alvorlig brudd på folkeretten og kan ikke aksepteres. Det kan bidra til en ytterligere eskalering av en farlig situasjon, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

– Norge støtter Ukrainas suverenitet, territorielle integritet og rett til å forsvare seg mot Russlands militære angrep. En russisk beslutning om å innlemme regionene Luhansk, Donetsk, Kherson og Zaporizjzja i Russland endrer ikke på dette. Disse områdene er i sin helhet ukrainsk territorium, og Ukraina er i sin fulle rett til å frigjøre disse områdene fra russisk okkupasjon, sier Støre.

Russland arrangerte i forkant ulovlige, såkalte «folkeavstemninger» i regionene. Disse er gjennomført under militær okkupasjon og er i strid med folkeretten, heter det i pressemeldingen.

– Jeg vil igjen understreke at resultatene av disse «folkeavstemningene» ikke har noen juridisk gyldighet, og ikke kan brukes som grunnlag for å annektere andre lands territorium. Norge støtter også en resolusjon i FNs sikkerhetsråd som fordømmer annekteringen, og som Russland forventes å nedlegge veto mot, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

– Russland utgjør i dag en trussel mot fred og stabilitet i Europa. Russlands militære aggresjon mot Ukraina har ført til enorme ødeleggelser og forferdelige lidelser for den ukrainske sivilbefolkningen. Det er dokumentert at russiske styrker har begått alvorlige krigsforbrytelser. I tillegg har krigen store konsekvenser for resten av verden, særlig fattige land, sier Huitfeldt.

– Russlands beslutning om å annektere ukrainsk territorium er en fortsettelse av landets gjentatte brudd på folkeretten. Jeg reagerer også på president Putins usanne beskyldninger mot Vesten. Sannheten er at det er Russland som har startet, og bare Russland som kan stanse denne meningsløse krigen, sier Huitfeldt

I pressemeldingen heter det at Norge vil fortsette den politiske, økonomiske og militære støtten til Ukraina i nært samarbeid med allierte land. I dag annonserte regjeringen at av ti ekstra milliarder i støtte til Ukraina i 2022 og 2023, skal én milliard gå til humanitær bistand, én milliard til å støtte drift av den ukrainske staten, to milliarder til gassinnkjøp for vinteren og tre ekstra milliarder til militær bistand.