Kommentar

(03.09.2019): Her er den foreløpige lista over hvilke finnmarkskandidater som har svart at de er for reversering av sammenslåing av Troms og Finnmark, skriver ForFinnmark.no.

Saken er at ForFinnmark og ForTroms har sendt ut en mail til listetoppene i Ap, SV, Sp, MDG og Rødt for å få vite om de er for reversering av sammenslåingen av Troms og Finnmark – eller ikke.

Fristen for å svare går ut ved midnatt i dag, 3. september, og da legger vi ut den fullstendige lista.

Hittil har disse Finnmarks-kandidatene svart at de er FOR REVERSERING:

ARBEIDERPARTIET (kommune)                                

Wenche Pedersen (Vadsø)                                        

Robert Jensen (Vardø)

Knut Store (Nesseby)

Helga Pedersen (Tana)

Svein A. Somby (Karasjok)

Bernth R. Sjusen (Måsøy)

Ragnhild Vassvik (Gamvik)

Rolf Øystein Laupstad (Berlevåg)

Sigurd Rafaelsen (Lebesby)

Kristina Hansen (Nordkapp)

Aina Borch (Porsanger)

Sigurd Rafaelsen (Lebesby)

Marianne Sivertsen Næss (Hammerfest)

Rune Rafaelsen (Sør-Varanger)

ARBEIDERPARTIET (fylket)

Kristina Hansen

Bjørn Inge Moe

SOSIALISTISK VENSTREPARTI (kommune)                

Hanne Jonassen Harila (Vadsø)                                

Oddvar Betten (Nesseby)

Pål K Gabrielsen (Sør-Varanger)

Jan Olsen (Nordkapp)

Cato Robert Kristiansen (Loppa)

Anna Grethe A Johnsen (Berlevåg)

Daniel Arnrup-Øien (Lebesby)

Alf Norman Hansen (Gamvik)

SV (fylket)

Kirsti Bergstø

SENTERPARTIET (kommune)                                    

Lars-Rune Kjæreng (Vadsø)                                       

Terje Soløy (Vardø)

Henrik Pettersen (Loppa)

Tor Harald Mikkola (Nordkapp)

Marius Nilsen (Gamvik)

Jan Martin Rishaug (Alta)

Jon Nikolaisen (Porsanger)

Johnny Myhre (Lebesby)

Frank Tore Nygård (Berlevåg)

Lodve A. Svare (Hammerfest)

Anne Torill Eriksen Balto (Karasjok)

Øystein Nilsen (Nesseby)

Ronald Wærnes (Båtsfjord)

Sp (fylket)

Anne Toril Eriksen Balto

MDG (kommune)                                                                                                     

Farid Shariati (Vadsø)

Arne Liaklev (Sør-Varanger)

Ørjan Jensen (Vardø)

RØDT (kommune)                                                     

Veronicha Angell Bergli (Vadsø)                                 

Helge M Ryeng (Sør-Varanger)

Jonas Muhammad (Måsøy)

Lars Ivar Wæhre (Hammerfest)

Britt Karin Søvik (Alta)

Rødt (fylket)

Randi Sjølie

—————————————–

I vår mail til kandidatene stilte følgende spørsmål:

Vil du støtte reversering av sammenslåingen av Troms og Finnmark – eller ikke?

Velgerne i Finnmark og Troms har rett til å vite hvilke ordfører/fylkesordfører-kandidater som vil støtte en reversering av sammenslåingen av de to fylkene. Dette er et spørsmål som opptar svært mange velgere i de to fylkene, og før folket går til valgurnene må de få kunnskap om deres stemme vil bidra til en reversering – eller ikke. Derfor får du denne eposten, i likhet med samtlige rød-grønne førstekandidater til kommune- og fylkestingsvalget i Finnmark og Troms.

I henhold til Inndelingslovens § 8 har det nye fylkestinget mandat til å fremme forslag om deling av det nye storfylket. AP, SP, SV, Rødt og MDG i Troms og Finnmark har programfestet/tilkjennegitt at de går inn for deling/reversering. Et slikt forslag om deling vil så kunne bli tatt opp til behandling i Stortinget etter stortingsvalget i 2021. Leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre har sagt at han vil forholde seg til «hva det nye fylkestinget, samt ordførerne i Finnmark mener», dersom det blir rød-grønn regjering i 2021.

Vi ber om et klart svar, med følgende svaralternativ:

JEG STØTTER REVERSERING.

JEG STØTTER IKKE REVERSERING.

Svar utbes senest tirsdag 3 september til epostadresse: forfinnmark@gmail.com

Svar kan også sendes pr sms til tlf 951 55 520

Mvh
For Finnmark v/ Randi Karlstrøm
For Troms v/ Per Oskar Kjølaas

(30.08.2019): Regjeringa Solberg skal om kort tid avgjøre om husstandene i nord skal få ekstrautgifter på inntil 1.000 kroner måneden, skriver Sagat på lederplass.

Under tittelen «Enklere merverdiavgift med én sats» har et offentlig utvalg nedsatt av finansminister Siv Jensen (FrP) fremmet forslag om å fjerne det nåværende mva-fritaket på elektrisk kraft til husstander i Nord-Norge.

Dette fritaket ble innført av regjeringa Borten på 1960-tallet for å redusere forskjellene i levekostnader mellom nord og sør. Vi ser her altså i bunn og grunn et nytt angrep fra blå­russen i sør mot Nord-Norge generelt samt Finn­mark og Nord-Troms spesielt.

For sjøl om nordlendingene har billigere strøm enn lenger sør i landet, betyr ikke dette at folk i nord slipper billigere unna. Klimatiske forhold gjør at forbruket blir tilsvarende større i nord, dersom man forutsetter at en vesentlig del av oppvarminga skjer ved bruk av strøm.

Utvalget har beregnet at staten vil tjene om lag én milliard kroner årlig på å starte innkreving av strøm-moms fra de private husholdningene i nord. Ekstrautgiftene som dermed på­føres nordlendingene, har «ekspertene» forsiktig beregna til cirka 4.-6.000 kroner per år per husstand.

I tillegg til mva-fritak er forbrukerne i Nord-Troms og Finnmark også fritatt for el-avgift til staten. Dette utgjør 15,83 øre per kilowattime pluss merverdiavgift. Denne særordninga kom på 1980-tallet som et resultat av forrige finnmarksopprør, ledet av Finnmarks legendariske fylkesmann Anders Aune.

Sjøl om utvalget ikke foreslår å oppheve dette el-avgiftsfritaket, frykter mange at også denne særordninga vil forsvinne i samme dragsug. Når Finnmark fylkesting fra nyttår blir historie, har nordområdet mistet sitt fremste politiske talerør. Det nye tvangsfylkestinget vil få sin maktbase i Tromsø og Harstad, og ikke i nord.

Elverkssjef Oddbjørn Samuelsen i Repvåg kraftlag SA har beregnet at bortfall av fritak for el-avgift og merverdiavgift vil beløpe seg til om lag kroner 12.000 per år per husstand. Altså snakker vi om at staten skal karre seg til en tusenlapp ekstra per måned fra folk i nordområdet. Snakk om å stimulere til bolyst!

Mva-utvalgets mandat var å utrede en enk­lere merverdiavgift med færre satser. Men hva er vel mer enkelt enn et generelt fritak? Dette unnlater utvalget «elegant» å drøfte.

Utvalget begrunner sitt forslag med at avgiftsfritak ikke anses å være målrettet. Derimot antas det å ville være mer målrettet å innføre mva. og eventuelt som kompensasjon gi et fast beløp i støtte til hver husholdning, eventuelt i form av økt skattefritak.

Altså at folk skal betale avgift til staten og deretter få beløpet tilbake i form av direkte støtte eller skattelettelse. Resultatet blir uan­sett mer statlig byråkrati enn dagens system, som med sin enkle innretning er temme­lig treffsikkert, og heller ikke innbyr til «svinn».

Her avslører utvalget at det er sammensatt av byråkrater fra Oslo-gryta, uten særlig kontakt med den virkelige verden utenfor deres egen lille boble. De klarer på en «imponerende» måte å konstruere teoretiske problemer som ikke utgjør noe reelt problem.

Det aller enkleste vil ikke være å fjerne nåværende fritak eller reduserte satser, men derimot å fjerne hele merverdiavgiften. Formålet med denne avgiften er kun å skaffe staten inntekter, og det kan man minst like godt gjøre gjennom skatteseddelen direkte.

Forskjellen er bare at staten sjøl må innkreve skatt, mens private bedrifter innkrever mva. på vegne av staten. Tankegangen er trolig at folk da vil rette sin kritikk mot bedriftenes prisnivå og ikke på statens påplussing av avgift. Dermed skjuler man for hver og en av oss hva vi reelt sett betaler inn til statskassa.

I dag rammer merverdiavgiften svært usosialt. Rikfolk betaler like mye i mva per vare/tjeneste som fattigfolk. Dessuten er det trolig store mørketall for varer og tjenester som unndras avgiftsbelegging. Her kan private nærings­driv­ende «trikse og fikse», mens vanlige lønnsmottakere ikke har slike muligheter.

Ved å avvikle hele mva-systemet kan staten i stedet ta inn de tapte inntekter gjennom høyere skattesatser. Da vil man også kunne få en mer sosialt rettferdig utjevning mellom de små og store i samfunnet. Men det er trolig ikke regjeringas politikk.

Uansett har mva-utvalget ikke gjort jobben det ble satt til å gjøre. Det vil ikke være «enk­lere», men tvert om mer kompliserende og fordyrende for staten å følge opp forslaget om å fjerne avgiftsfritak i nord.

Høyre og Fremskrittspartiet har vunnet tid­lig­ere valg på fagre løfter om å fjerne og redusere avgifter og skatter. Innføring av nye avgiftsbelastninger vil altså være det motsatte av det disse to partiene har lovet sine velgere. Med alle regjeringas nye avgifter på flyseter, hytte­feiing med videre friskt i minne, frykter vi at fagre valg­løf­ter raskt vil være glemt i re­gjer­ings­kvar­tal­et etter 9. september.

Det er bra at både Arbeiderpartiets Runar Sjåstad og FrPs Bengt Rune Strifeldt lover å kjempe med nebb og klør mot forslaget fra «ekspertene» til finansministeren. Men det er samtidig all grunn til å være bekymret.

Av Helga Pedersen, leder for Tana Arbeiderparti

(26.08.2019): Statistisk sentralbyrå har presentert nye befolkningstall. For min kommune var tallene gode. Tana har investert i nye skolebygg, idrettshall, basseng, omsorgsboliger og sykeavdeling. Nye boligtomter og næringsareal er regulert, bredbånd bygget ut, Sápmi næringshage etablert og det bygges ny Tana bru. 

Lista er lengre, og er isolert sett en oppvisning i hva en kommune med under 3000 innbyggere kan få til. Hittil i år har Tana fått 20 nye innbyggere, og hver eneste av dem betyr en forskjell for våre lokalsamfunn og er en inspirasjon til å satse videre.

Nå gjelder det å bruke et godt utgangspunkt til å invitere flere bedrifter inn, og føre en aktiv næringspolitikk der vi satser særskilt på mat, opplevelser og vårt kommunesenter Tana bru som knutepunkt i regionen. Dessuten må vi gjøre det attraktivt for unge mennesker og barnefamilier å velge Tana ved å fremme trivsel, mestring og læring i skolen, og legge til rette for økt fysisk aktivitet og gode kulturtilbud.

De siste befolkningstallene bekrefter at kommunal innsats og lokal gründerånd gjør en forskjell. Men selv om jeg gleder meg over vekst i Tana, er jeg bekymret over at det kun gjelder seks kommuner i Finnmark. Hele 13 kommuner har nedgang i folketallet, og totalt sett går fylket i minus.

Utviklingen er avhengig av politiske veivalg lokalt og nasjonalt, og tallene fra SSB bekrefter at regjeringens sentraliseringspolitikk virker:
«Hele 13 kommuner i Finnmark har nedgang i folketallet».

Høstens valg handler først og fremst om lokale saker. Om man skal prioritere ressurser til skolen eller redusere eiendomsskatten. Om man skal satse på utvikling eller på lavest mulig kommunal lånegjeld. Om man skal utvikle eller avvikle videregående skoler i distriktene. Men høstens valg blir og et oppgjør med regjeringens sentraliseringspolitikk.

Rammebetingelsene min kommune har for vekst og utvikling avgjøres i stor grad av nasjonal politikk. La meg gi noen eksempler:

Tvangssammenslåingen mellom Troms og Finnmark forsterker den pågående sentraliseringen. Hittil i år har fylkeshovedstaden Vadsø mistet 45 innbyggere, og er dermed den kommunen i Finnmark som mister flest. 

For oss i nabokommunen med arbeidsplasser knyttet til handel, service og det å være knutepunkt i Øst-Finnmark gir det grunn til ettertanke. Arbeiderpartiet i Finnmark og Troms vil arbeide for å få opphevet tvangsvedtaket. 

Første mulighet for å få til det vil ventelig være etter stortingsvalget i 2021, og det er viktig at man får på plass et fylkesting som er klar til å ta opp igjen saka da.

–Å ha en lokal fiskeflåte er avgjørende for mange kystkommuner, også vår. Når regjeringen åpner for å samle flere kvoter på færre båter også i den minste flåten og endre kongekrabbepolitikken så setter det en positiv utvikling hos oss under press.

–Når melkeproduksjonen i Norge skal tas ned med 100 millioner liter melk, så sier det seg selv at det blir krevende. Regjeringen vil at bøndene skal ta regninga. Dersom vi fortsatt skal ha et levende landbruk i hele landet, så må Stortinget legge penger på bordet.

–Regjeringen tar ikke ansvaret for å utdanne de fagfolkene kommunene trenger. I Tana har man strevd så mye med å få tak i helsesøster at kommunen til slutt så seg nødt til å kjøpe helsesøsterutdanning til et helt kull med studenter.

–Penger er ikke alt, men helt avgjørende for at kommunene kan løse oppgavene sine. Regjeringen har prioritert skattekutt til landets rikeste framfor bedre kommuneøkonomi.

Jeg er optimist på vegne av Tana, men vi er ikke vaksinert mot sentraliseringen. Et distriktsoppgjør er derfor helt på sin plass!

Artikkelen er sakset fra ForFinnmark.no uten forespørsel.

Av Vidar Norberg

(19.08.2019): Finland har overtatt formannskapet i Den europeiske union. Derfor kom Irans utenriksminister Javad Zarif for å møte Finlands utenriksminister Pekka Haavisto mandag.

Iran har gjentatte ganger lovet å utslette Israel. De skaffer seg langtrekkende raketter og søker å utvikle kjernefysiske stridshoder som til slutt kan true både europeiske storbyer og mål i USA. Det ble bevist da Israels etterretning «stjal» det kjernefysiske arkivet til Iran som var forsøkt bortgjemt i et tilfeldig umistenksomt lager.

Den saudiarabiske kongen, Abdullah, skal ifølge meldinger ha bedt USA om å kappe hodet av slangen, som er Iran. Fra Jemen lander iranske salver i Saudi-Arabia. I Syria fortsetter Iran sin militære opptrapping. Iran ruster opp syriske baser, og de frakter våpen som skal videre til Hizballah i Libanon. Presisjonsrakettene i Syria og Libanon er for det meste beregnet på det jødiske folk. For å unngå et nytt holocaust har det israelsk flyvåpenet gjennomført flere hundre tokt for å ta ut disse dødbringende våpen. Det sjiamuslimske landet Iran vil nok sekundært bruke dem på sunnimuslimene. De er alt i gang mot Saudi-Arabia for å skaffe seg hegemoni i området og frigjøre veien inn til Mekka.

Finlands utenriksminister Pekka Haavisto ser ikke ut til å bry seg stort om realitetene. Han satser på drømmene. I Hufvudstadsbladet antydet han at det beste er en politikk som fører til at Finland slipper å sende krigsskip for å patruljere i Hormuzstredet. Der er han på linje med EUs ledende nasjon Tyskland som har latt alle forstå at de ikke vil sende krigsskip under ledelse av USA til Hormuzstredet. Haavisto vil som EU la det skure og gå i håp om at de fanatiske ayatollahene i Iran roer seg ned.

Pressekonferansen i Helsingfors gav heller ingen grunn til bekymring for den alltid smilende Javad Zarif. Han snakker med en selgers smil om at man må velge samarbeid fremfor konfrontasjon, og viser til at EU er for atomavtalen (JCPO) i motsetning til USA. I praksis betyr det at det han kaller for vindu for fred, er et vindu for å bli en kjernefysisk våpenmakt. Han påstår at USAs økonomiske krig er verre enn en vanlig krig fordi den rammer sivile. Han føler nok at den aller mest rammer det sjiamuslimske diktaturets muligheter til videre ekspansjon, krigføring og utvidelser av grenser. Det klarer neppe Haavisto å gjennomskue, der han skryter av sine kontakt med EUs tidligere utenrikspolitiske sjef Frederica Mogherini. Hun ser ut til å nyte livet så snart hun får på seg hodeplagg og underdanig kan bevege seg blant muslimske tyranner. Hun måtte for øvrig avlyse sitt besøk til palestina-araberne fordi Israels statsminister Benjamin Netanyahu ikke ville møte EUs utenrikspolitiske sjef.

Det er ikke bare Haavisto som virker underdanig overfor Iran. Høflig snakker han om menneskeretter, men man hører ikke et eneste kritisk ord om truslene mot Israel. Det hører man heller ikke fra pressen. De sitter tause når det kommer til realpolitikk og de kjernefysiske bestrebelser som Iran har satt i gang. Politikerne har, om ikke alltid, så mange ganger et eget hoff av journalister.

Finland er konvensjonelt rustet til tennene. De kjøper de beste fly fra USA og har sine miner klare, i strid med en del andre land. Finland kan i en krig mønstre 280.000 soldater til krig. Armeen er så sterk at russerne vil få store problemer i en konvensjonell krig. Men når det kommer til Iran og de trusler de utgjør både mot Israel og arabiske land, så tier Haavisto. Det er et hykleri uten like. Smilets spill. Man tar ikke ansvar så lenge faren truer langt unna, i dette tilfellet i Midt-Østen. Ekstra ille er det nok blitt etter at Finland fikk en sosialdemokratisk regjering med statsminister Antti Rinne, med de grønne med Haavisto og Senterpartiets Juha Sipilä.

Heldigvis har USAs president forstått mer enn de fleste politiske lederne i verden om realpolitikk. Man kan ikke utstyre sjiamuslimske tyranner med atomvåpen. USA ser ikke ut til å tro på at Iran vil ha kjernefysiske våpen til fredelige formål. Det ser også sunnimuslimene. Europeerne derimot har aldri brydd seg særlig om at jødene settes i fare. Det tyske folk har vel aldri vært så engasjert i jødenes sak som da jødene ble deportert, gasset og brent under holocaust. Det var de folkevalgte som satte i gang galskapen i Europa hvor flere ble med, også i Norge. Det er nok dels dette Israels legendariske utenriksminister Abba Eban kalte det forbannede blodtørstige kontinent. Det er det fremdeles om enn litt mer dempet og fordekt på grunn av den nære historie.

Vår tids «Abba Eban» er nok Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Men han ser ut til å måtte tale for døve ører i Europa. Historien gjentar seg på en eller annen måte, og det er intet nytt under solen. Men man skal huske på at det som rammer Israel, før eller senere vil ramme resten av verden. Det er nok å se på terroren og de nødvendige sikkerhetstiltakene på flyplassene som ikke minst ble nødvendig etter den palestina-arabiske frigjøringskampen. Først ble Israel rammet, men nå må alle betale prisen. Når prisen for ettergivenhet blir kjernefysiske angrep, er det for sent å tenke seg om. 

(14.08.2019): Folk i Østfold, Akershus og Buskerud fylker samler seg nå til kamp mot det nye gigantfylket Viken som skal se dagens lys fra nyttår.

En rekke fremtredende politikere og andre sam­funns­enga­sjerte i de tre sørnorske fylkene har undertegnet et opprop for å oppløse den forestående tvangssammenslåinga så snart som mulig. Blant disse er tidligere LO-sjef Yngve Hågensen, opprinnelig fra Vardø.

I oppropet vises til at fylkestingene i alle de tre fylkene gjorde vedtak mot sammenslåing til nye Viken. Meningsmålinger viser også et overveldende flertall i befolkninga i de tre fylkene mot å opprette Viken fylke.

Folk oppfatter ikke Viken som en fornuftig geografisk fylkesinndeling. Det nye fylket mangler en felles identitet og legitimitet, mener underskriverne.

– Det blir for stort og ikke en logisk enhet for å organisere felles tjenester. Dessuten vil sammenslåinga bli svært dyr, mens ingen vet hva gevinsten eventuelt vil være, understrekes det i oppropet.

Videre påpekes at Akershus, Buskerud og Østfold er egne valgkretser til Stortinget. Inndelinga i valgkretser til Stortinget har stor betydning og kan ikke endres uten endring av grunnloven.

– Fylkesinndelingen bør tilpasses valgkretsene, påpeker underskriverne av oppropet.

Her er underskriverne inne på et svært vesentlig moment. Grunnlovens § 57 sier at «riket inndeles i 19 valgdistrikter» samt at «ethvert valgdistrikt skal ha 1 utjevningsmandat» i tillegg til ordinære distriktsrepresentanter.

Grunnloven bestemmer altså at det skal være 19 stortingsvalgkretser i Norge. Dette tilsier at endring i antall fylker bør skje i form av grunnlovsendring. Altså at fyl­kes­inn­del­inga tilpasses grunnloven, og ikke omvendt.

Enhver fornuft tilsier at folkemeninga i de berørte områder skal avgjøre fylkesinndelinga. I et demokrati skal makthaverne lytte til folket, og ikke til seg sjøl. Politikerne skal være folkets tjenere – og ikke deres herskere.

Makta skal brukes til folkets beste, og ikke misbrukes, slik et knapt flertall har pisket igjennom når det gjelder de nye tvangsfylkene Troms og Finnmark samt Viken.

Vi i det nordligste Norge/Sápmi uttrykker solidaritet med folket i Østfold, Akershus og Buskerud. Stå på.

Lederartikkelen er hentet fra Ságat.

Torbjørn Greipsland

NTBs omtaler av Israel er nokså forutsigbar. 1. juli leste jeg en NTB-sak om en arrestasjon i forbindelse med besøk i al-Aqsa-moskeen.

–Al-Aqsa-moskeen ligger på Haram-al-Sharif i Jerusalems gamleby, muslimenes tredje helligste sted, som jødene kaller Tempelhøyden. Gamlebyen ble okkupert av Israel i 1967, skriver NTB.

Men hvorfor skriver de ikke først hva jødene kaller stedet, de var der med Salomos tempel 1700 år før muslimene? Det hadde vært det korrekte og riktige ikke minst sett fra jødenes side. Og faktisk så kalte muslimene ifølge en innskrift som magasinet Israel Idag gjengir, Klippemoskeen for al-Makdas, det vil si Templet. Og i en brosjyre som det øverste rådet for muslimer i Midt-Østen utga i 1924 og 1929, står det at det på stedet der de to moskeene nå står, stod Salomos tempel. Klart og greit, uansett hva UNESCO mener.

Så tar NTB med like sikkert som Amen i kirken, at Gamlebyen ble okkupert av Israel i 1967. Men hvem som tok landet fra jødene, unngår de å omtale.

Både Dagen og Vårt Land brukte dessverre NTBs versjon.