Kommentar

Av Bjarne Bjelland

(KOMMENTAR): Det må være betimelig å etterlyse hvor ytringsfriheten i fedrelandet er blitt for jøder i Norge, venner og sympatisører av Israel i fedrelandet etter Hamas sitt grusomme terrorangrep på Israel 7. oktober. Denne friheten har et sterkt vern i vår nasjon, men også i overnasjonale lover. Ytringsfriheten gir oss frihet til å formidle våre ideer og meninger i det offentlige rom.

Standarden for ytringsfriheten er flyttet det siste halve året. Aldri har vi vært vitne til at en gruppe med en slik aggressiv adferd i det offentlige rom og i sosiale medier har fått et slikt spillerom som nå. Det er sjikane av Israel-markeringer. Et arrangement av Israel-venner og MIFF opplevde 15. januar at «palestina-aktivister» forstyrret markeringen med rop og skrik i nærheten. Aktivistene hadde et formål, nemlig å forstyrre markeringene og videre sjikanere Israel-venner som var møtt opp. «Palestina-aktivister» ropte slagord som oppfordret til folkemord på jøder. Uniformerte politifolk som var til stede i Stavanger klarte ikke å gjøre noe med situasjonen.

Forklaringene flere i Stavanger fikk av tilstedeværende politifolk som var på plass, var at motdemonstrantene hadde tillatelse til å demonstrere. Hvordan politiet kan gi tillatelse til å forstyrre offentlige markeringer og kalle dette en demonstrasjon, er et merkelig svar.  Å møte opp i nærheten av et lovlig arrangement og bevisst forstyrre dette er et angrep på ytringsfriheten og kan ikke karakteriseres som en demonstrasjon.

Kvinnedagen 8. mars ble en skammens dag for ytringsfriheten. Kvinnetogene var en sterk støtte til «palestina-aktivister» i mange byer. I Sandefjord ble en mann i 50-årene overfalt og skadet av pro-palestina-arabiske menn fordi han ville delta i kvinnemarsjen i Sandefjord med medbrakt Israel-flagg. Den fornærmede mannen ble kjørt til legevakten og deretter til sykehuset for behandling med skader i hode og nakke. Hun som var med mannen, ble slått i brystet. En kan bare stille seg spørsmålet om hvordan dette hadde endt hvis ikke to politifolk hadde kommet til stedet.

I Oslo ble flere jøder og sympatisører som var med dem for å delta i kvinnetoget, nektet adgang i toget og fysisk hindret i å delta av vakter i toget. Tilstedeværende politi måtte forsvare gruppen.

Onsdag 13. oktober ble leder i FrP, Sylvi Listhaug, forfulgt av en gjeng med «palestina-aktivister» på vei fra Utenriksdepartementet til Stortinget. Aktivistene forfulgte henne helt inn i bygningen hvor vakter måtte gripe inn og fjerne dem fysisk. En av aktivistene har i ettertid sagt til VG at de ville stille Listhaug til ansvar for støtte til Israel, og at hun var anti-islam.

En politileder ved Oslo politidistrikt ble vist sjikanen av partilederen og spurt om straffbarheten i dette forholdet. Politilederen ga et kryptisk svar som i realiteten ikke var noe konkret svar.

Det er også mange eksempler på sjikane og trakassering av norske jøder den siste tiden. Sakene har dessverre ikke blitt godt nok fulgt opp av påtalemyndigheten og det virker som om politiet har fått berøringsangst i forhold til denne utviklingen. 

I et land hvor våre ledende politikere stadig står foran mikrofonstativet og serverer usannheter om Israel, godt hjulpet av ledere i forskjellige hjelpeorganisasjoner, har disse palestina-aktivistene tatt seg store friheter på offentlige steder. NRK og andre medier har blitt et papegøyekor som har kastet seg på hatet mot Israel og stiller lite kritiske spørsmål til dem som skjeller ut Israel, noe som speiler seg igjen i debatter og nyheter.

«Palestina-aktivistene» har innført en helt ny ukultur og aggressiv opptreden som vi ikke har sett tidligere i samfunnet. Hele gruppen er blitt en fare for demokratiet. Mange venner av Israel har fått oppleve å bli sjikanert, truet og forstyrret av disse aktivistene. Med et politi som ikke lenger kan opptre resolutt mot disse aktivistene, er det faktisk fare for at folk kan bli skadet eller drept ved neste korsvei. Antisemittismen har fått et skremmende fotfeste i landet vårt etter 7. oktober. Dette har resultert i irrasjonelt jødehat, og de norske jødene har fått merke konsekvensene av dette. Tiden er inne for norske ledende politikere i nasjonalforsamlingen å si fra om den farlige utviklingen vi har fått i kongeriket.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
VIPPS 508 550
Bankgiro 0530.14.52499

Av Geir Adelsten Iversen

(11.04.2025): Jeg var sammen med komitélederen på en tur fra Bodø til Evenes for en to–tre dager siden. Det var en fantastisk tur i dårlig vær, med mye telehiv. En del nestenulykker var det vel også, men vi berget oss. Jeg kjørte litt live på Facebook, så jeg håper man har sett det, for den filmen kan være verdt å se.

Jeg fikk med meg at det var noen som mente at dette skulle vært gjort for lenge siden. Det føyer jeg meg inn i og er helt enig i. Det skulle vært gjort for veldig lenge siden, men nå er vi i gang – nå kommer det.

Jeg har bodd her i Oslo i forbindelse med at jeg har vært så heldig å få være på Stortinget – seks år, tror jeg det er. Jeg ser at det i dette området er veldig stor aktivitet hele tiden. Det virker som det er ganske lett å få penger til aktivitet i de store byene som er rundt Oslo, og i Oslo. For å få det til er det ofte sånn at man må snakke litt med folk. Mona Fagerås framhevet at hun var ganske viktig for å få det til, og det tror jeg er ganske riktig. Det er jo litt synd at det skal være sånn. Jeg synes at når vi starter på prosjekt, også i nord, må vi klare å få det på plass.

Sørfoldtunnelene har jeg hatt en del møter om, og jeg har lyst til å fortelle en liten historie om en kar som heter Torleif Engan, som ringte meg kl. 23 – det er en måneds tid siden – da han var innlagt på sykehus i Bodø. Han hadde hørt at det kanskje kom til å bli gjort noe med Sørfoldtunnelene. Ja, sa jeg, det ser ut som at det kan gå veien. Han begynte å gråte i telefonen. Det betyr så enormt mye, det som skjer nå. Jeg skal ikke si så veldig mye mer, men jeg tror at et sånt engasjement som Torleif Engan har hatt, har vært en veldig stor årsak til at vi er der vi er nå.

Når det gjelder Ulvsvågskaret, var det snakk om at man måtte se på flere ting. Ulvsvågskaret er et skummelt skar. Det jeg har lyst til å si, er hva de sa, de som jobber der som bilbergere. De sa de håper at det kommer til å skje noe der, slik at de blir fri for arbeid.

Av sivil agr. Jørgen Høgetveit

Det er en forførende frase som stadig går igjen fra offentlige etater – ikke minst i Barnevernet: til «barnas beste» mens den bærende kraft i ethvert samfunn, familien – nevnes lite og tas lite hensyn til.  Retorikken til våres «alles beste» sprer seg – maktens herskere synes lite å forstå at makt skal forvaltes med rett og rettferdighet. Med ren makt og feil rettskilde går det mot despoti og diktatur. Frihet på sannhets- og rettferdighets grunn er et umistelig og skapende gode norske borgere har hatt fra 1814, 1837 (frie valg), 1842 (møte og talefrihet) fram til nasjonal frihet i 1905. Så sikret Industrikonsesjonsloven av 1917 ressursene for det norske folk. En mektig skapene frihet med røtter ned i tusen år og som steg for steg skapte velstands Norge. 

Men nå skjer det noe. Vi har sett det lenge – på en rekke livsområder: i forholdet til Gud, til medmennesker i familien, samfunn og menighet og forvaltning av natur og materielle ting. Folket og den norske nasjon tappes og bygges ned, og oppleves langt fra å være til deres «beste» – mens staten styrker seg voldsomt. Masse kunne vært nevnt, men jeg nevner inhabilitet, maktmisbruk, urettferdighet, forsøk på manipulering – langt fra til vårt «beste». Det sprer seg et sterkt «ubehag i kulturen»? Og den blir ikke uten virkninger i folkedypet.

Kanskje rundt femti av våre mest skapende rikmenn har konkludert og tar med seg pengene sine og reiser til Sveits. Et kraftig signal uansett hva en måtte mene om dem.

Barnevernet disponerer over 40 milliarder – delvis i flg. pressa med ille resultater – og ca. 30 tapte dommer for Menneskerettsdomstolen. Intet synes å bli gjort for å rydde opp etter seg, og familiene og folket frykter makt og tjenere på avveier. Foreldre og barn fylles med frykt.

En sentral ressurs – folkets strøm – omgjøres til en vare, og landet tappes så grovt at en flokk av toppfolk fra Agder og Rogaland får et møte med olje- og energiministeren – men uten resultatet. Regj. hadde andre tanker enn Agder og Rogaland som leverer store energiressurser fra sine områder. Hva kaller man slikt?

Utenriksministeren Eide – tidligere Miljøvernmin. og Davosmann – dukker opp i Stavanger og belærer næringslivsfolk om nye rammebetingelser fra utlandet – som om disse folkene er rene heimfødinger. Men Eide synes nok det går for sakte med globaliseringen fra denne innflytelses-rike del av Norge – og signaliserer at staten vil overta mer til «folkets beste»? Hør bare hva han i flg. Document sier i overskriften: «Barth Eide forteller næringslivet i Stavanger at staten tar over.» – Staten er tungt tilbake i alle vestlige land og setter mer retning. Og dette må næringslivet skjønne. Det må skjønne at verden er grunnleggende endret, skjønne at utenrikspolitikken setter noen rammer. Martinsen avslutter med: «Dette var utenriksministerens beskjed til næringslivet i Rogaland.» En antar at den gjelder alle andre livsområder i samme slengen kan tappes og kjøpes. 

Men stopp en halv! Eide synes å overdrive en del. Hans vyer og rammer som han forkynner i Stavanger, følges ikke av det store flertall i en sentralkonflikt i Israel/Gaza. UNWRA og terroren synes Norge å holde i live nesten alene. Davos-rammene med  det «grønne skifte», vindmøller, kabler m.m. mener flere og flere – bl.a. store bilprodusenter – er noe tøv.  

Vel, jeg slutter her og regner med at Rogaland sammen med Agder finner sin vei for folk og land som før – fra Ole G. Ueland til Jørgen Løvland. Men jeg må nevne at et minne fra revolusjonen i Etiopia 12. sep. 1974 slår meg – dagen jeg landet på Bole flyplass. Et stykke uti opplevelsene deltok jeg på et kirkemøte i Addis. En litt løsmunnet delegat ytret at før revolusjonen sloss bikkjene (org. av forskjellig slag) seg mellom – men når hyenene kom, samlet de seg til felles kamp. Man aner at noe av det samme er på vei i Norge og Vesten om makteliten nå ikke sanser seg og bruker bondevettet de kanskje har litt igjen av. Utviklingen nå – vil ikke bli til «noens beste»  heller ikke de om de måtte leve i den villfarelsen med sitt vanstyre. «Det fredelige hjørne av Europa» – Norden-oppløses og dras inn i en historieløs ufred – uten røtter og anker seiler vi ut i det globale verdenshavs hedenske stormer:  Aleksander Solsjenitsyn sa det: «Vil du ødelegge et folk – må du kutte dets historiske røtter» og selvsagt helt i bunnen er de Bibelske røttene.

Av Jan Olsen, tidligere ordfører i Nordkapp – 23.03.2024

Nå kan Nordkapp kommune kjøpe Nordkapp-platået. Da Scandic 21. februar 2024 trakk sin klage og Statsforvalteren avsluttet klagesaksbehandlingen, ble områdeplanen for Nordkapp-halvøya som ble vedtatt 29. juni 2023, endelig godkjent av alle parter. For øyeblikket har vi en historisk mulighet og et supersterkt utgangspunkt for å få kjøpe Nordkapp-platået til en fordelaktig pris.

I forrige kommunestyremøte ble det nevnt og beklaget at kjøp tidligere var forsøkt, men at FeFo dessverre ikke ville selge. Men det var i 2018, for 6 år siden, og ikke nå. Det er absolutt ingen grunn til å ikke forsøke igjen, tvert i mot. Siden den gang har forutsetningene endret seg til vår fordel. De påkrevde formaliteter som var nødvendige for å sette Nordkapp kommune i en sterk, for å ikke si uslåelig forhandlingsposisjon, er nå på plass. Vi har nemlig et rettsgyldig plangrunnlag som slår fast at utearealene i fremtiden skal være offentlige. Det er også vedtatt og innarbeidet hos Miljødirektoratet at området er et svært viktig friluftsområde.

FeFo fikk i 2017 utarbeidet en takstrapport av OPAK AS. Det var før Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) i desember 2019 slo fast at det var ulovlig å ta inngangsbilletter på Nordkapp og noe taksten selvfølgelig ikke tok hensyn til. Taksten satte heller ikke verdi på arealer regulert til offentlige formål. Sånn sett er takstrapporten nå i dag omtrent helt ubrukelig som annet enn historisk dokument. Men den opplyser om at verdien på friluftsområder generelt er lave, mellom 0,5 og 10 kr/m². Og siden Nordkapp-platået ikke er en bynær park, så setter OPAK verdien til 1 kr/m².

Denne delen av verdivurderingen vil nok være på samme nivå i dag, og siden alt nå er regulert til offentlig formål vil det også gjelde for både veg, parkering og uteområdet rundt Nordkapp-hallen. På toppen av alt og liksom for sikkerhets skyld, så har jo Høyesterett slått fast at hele området er utmark og friluftsområde. For kjøp av Nordkapp kan det derfor legges til grunn et meget lavt prisnivå.

Med en uslåelig forhandlingsposisjon og gode utsikter til lav pris, må Nordkapp kommune kjenne sin besøkelsestid og iverksette kjøp av Nordkapp-platået.

Pressemeldignen er sakset fra Radio Nordkapp

Av Bengt Fasteraune, forsvarspolitisk talsperson for Senterpartiet

Siden 1949 har NATO vært bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Norge har et medansvar for å forme og utvikle NATO. Alliert tilstedeværelse og mottak av allierte er avgjørende for norsk sikkerhet. Samtidig er det viktig at det norske forsvaret har flere ben å stå på. Det norske forsvaret må og skal styrkes.

Alle NATOs medlemsland har siden 2014 hatt som mål å bruke to prosent av landets bruttoinntekter på forsvar innen 2024. Ti år har gått siden det målet ble satt, uten at det har blitt lagt fram en tydelig norsk forpliktelse om to prosent av BNP. I perioden Høyre og Frp satt i regjering ble Forsvaret derimot svekket på en rekke kritiske områder.

Senterpartiet har alltid vært opptatt av å styrke norsk forsvar og nasjonal beredskap. Siden NATOs vedtak i 2014 har Senterpartiet konsekvent foreslått å øke forsvarsbudsjettet og bedt Høyre, Frp og Venstre om å endre kurs. I 2020 ba vi daværende regjering om å legge frem en opptrappingsplan for Forsvaret for å nå NATOs mål. Ingenting skjedde.

Å forplikte Norge til NATOs to-prosentmål er viktig for vår nasjonale sikkerhet. Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering skal Norge nå NATOs to-prosentmål i år.

 NATO fortsatt i kjernen av norsk sikkerhetspolitikk

Håndteringen av Russlands angrepskrig mot Ukraina viser at et nært samarbeid mellom EU og NATO er av avgjørende betydning. EU og NATO har likevel svært forskjellige roller.

EUs sanksjonspakker har bidratt til å svekke Russland økonomisk. Samtidig er EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk et mellomstatlig felt som krever enstemmighet ved politikkutformingen. Hvert medlemsland har vetorett.

For selv om Lisboa-traktaten som EU er bygget på understreker solidaritet innad i unionen, har betydningen av NATO som en rendyrket kollektiv forsvarsallianse blitt betydelig styrket i lys av Russlands angrepskrig.

 Ny Langtidsplan for forsvarssektoren

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon har ytterligere aktualisert behovet for å ta grep som styrker operativ evne på kort, mellomlang og lang sikt. Da statsbudsjettet for 2024 ble lagt frem, var forsvarsbudsjettet på 90,8 milliarder kroner. En økning på 40 prosent siden 2021. I revidert nasjonalbudsjett som legges fram i mai, vil vi øke forsvarsbudsjettet slik at andelen av BNP økes fra 1,8 til 2 prosent.

Ny langtidsplan for forsvaret legges over påske. I langtidsplanen tar regjeringen viktige grep for å tilrettelegge for raskere og større vekst. Dette innebærer en styrking av landmakten, fornying av kapasiteter i Sjøforsvaret, mer luftvern, personell og eiendom, bygg og anlegg.

Heimevernet må styrkes vesentlig og et nytt HV-distrikt HV-07 vil bli etablert på Kjevik sammen med Forsvarets befalsskole. Videre bør HV tilføres økt evne til sikring av objekter med sjøfront, flere kjøretøy for å øke mobilitet i områdestrukturen samt vesentlig mer øving og trening. Alt dette er godt beskrevet i Forsvarssjefens militærfaglige utredning.

Tettere koordinering mellom sivile og militære aktører må prioriteres. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og forsvarssjef Eirik Kristoffersens besøk ved det nye sykehuset i Narvik i slutten av februar understreker behovet for å sikre tett koordinering på tvers av sektorer. Med en styrking av Forsvaret i nord trengs god helseberedskap. I Narvik bygger regjeringen opp en kapasitet som gjør at vi kan takle kriser, og i ytterste konsekvens krig. I tillegg får vi mer trygghet for lokalbefolkninga i Narvik.

Beredskapsmessig er det viktig at vi får et enda tettere samarbeid med norsk forsvarsindustri. Opprustingen av Forsvaret som regjeringen har satt i gang gjør at, for eksempel, Nammo har signalisert at de vil treng minst 700 nye ansatte på Raufoss.

I forrige uke ble det kjent at tre norske bedrifter vil få dekket deler av sin kapasitets oppbygging gjennom ASAP (Act in Support of Ammunition Production). Chemring Nobel, Kongsberg Defence and Aerospace og Nammo Raufoss AS vil få om lag 1,1 milliarder kroner gjennom ASAP. Jeg vet at flere spennende industrimiljøer aktivt forbereder seg for å være en del av forsvarets oppbygging.

En reell styrking av Forsvarets kampkraft vil koste, for etterslepet og gapet etterlatt av forrige regjering er stort.

Regjeringen har allerede tatt flere grep for å styrke det forsvaret vi allerede har. Vi har prioritert flere folk, oppgradert dårlig bygningsmasse og løftet Forsvaret i hvert eneste budsjett.

Regjeringens langtidsplan for forsvaret vil være ambisiøs, for et større og bedre forsvar. Et forsvar beredt på å møte trusler i en krevende sikkerhetssituasjon. Det er viktig for utvikling og trygghet over hele Norge.

Pressemeldingen er sakset fra Radio Nordkapp.

(SPISS): Daglig leder Hugo Tingvoll i Finnmark Friluftsråd klager i en pressemelding over at FeFo for fjerde år på rad unnlot å gi penger til Perleturs hytter rundt om i Finnmark. Men det er en klok avgjørelse av FeFo. De skal ivareta naturen i Finnmark, ikke forsøple den med hytter.

Perletur mener at hyttene vil få folk ut på tur og forbedre folkehelsen. Men meningen med å gå på tur er vel ikke å sitte i artige hytter, men å gå ut i uberørt natur. Den er alt begynt å bli truet.

De første årene kan kanskje Perletur-hyttene synes staslige. Men etter en stund i vind og vær med eventuell slitasje vil de vel stå der som spøkelseshytter som ingen ønsker. Når pengesekken er tom er det tvilsomt om Perletur rydder opp etter hyttedrysset.

NRK melder at over 105.000 hytter er bygget i Norge siden 2001. Det betyr 12, 6 hytter per dag. Sosialistisk Venstreparti vil igjen ha et forbud mot bygging av nye hyttefelt.

– Vi har nær en halv million hytter i Norge. Vi har sett en vanvittig nedbygging av norsk natur de siste årene, og utbygging av nye hytter er noe av det som truer mest, sier Lars Haltbrekken til NRK.

Han sitter i energi- og miljøkomiteen for SV på Stortinget.

Perletur har bygget 14 hytter i Finnmark. Man får håpe at det snart er slutt. Hytter representerer ofte en privatisering av landskap som skulle være åpent felleseie. Ta vare på den uberørte natur.

Se også:

Hyttedrysset fra Finnmark Friluftsråd er naturødeleggelse

Elisabeth Vik Aspaker, statsforvalter og Ronny Schjelderup, beredskapsdirektør

(18.03.2024): Mer enn 20.000 soldater fra 13 land har akkurat avslutta vinterøvelsen som har hatt sitt tyngdepunkt i Troms og Finnmark, og med betydelig innslag også i våre naboland som nå begge er viktige medlemmer av Nato.

I lys av en mer alvorlig situasjon i verden enn på svært lenge har norske og utenlandske styrker på landjorda, i lufta og på sjøen trent på å forsvare oss mot en angriper. Det har gitt viktig trening i hele spekteret fra komplekse militære operasjoner og ned til den enkelte soldat som må lære seg å operere i et ukjent vinterlandskap.

Men øvelsen har et viktig sivilt aspekt. Skal militære avdelinger kunne løse sitt oppdrag så må alle gode krefter jobbe sammen.

Forsvaret må ha tilgang til et veinett som er sivilt samtidig som alle sivile transportbehov må ivaretas. Et helsevesen må planlegge for å kunne utføre livsviktige oppgaver også i en krevende situasjon. Grensekryssinger som den vi opplevde sør for Kautokeino krever at både Tollvesen, Mattilsyn og Forsvaret har snakket sammen. Forsyninger skal medbringes og matsikkerheten må ivaretas.

Og når utenlandske forsterkninger kommer langveisfra, så er gode havneforhold avgjørende, og ikke alle steder har etablerte militære havnefasiliteter.

Test for alle

Nordic Response 2024 har vært en solid og viktig test av konseptet for militær unnsetning dersom behovet skulle være til stede. Men det har så absolutt også vært en test for sivilsamfunnet – for totalforsvaret. Og det i et geografisk område som til daglig ikke har like stort militært avtrykk som for eksempel Indre Troms, med alt hva det medfører. Soldater, stridsvogner, fly og helikoptre har øvd i en del av landsdelen med både kommuner, sivile institusjoner og innbyggere som ikke har denne aktiviteten rundt veggene til daglig. Og det i det store bildet har det gått veldig bra!

Riktignok har bilister blitt hefta på grunn av kolonner, veistrekninger har måttet stenge i perioder og en reindriftsnæring med store beiteutfordringer har måttet ta hensyn til at vidda har hatt fremmede gjester. Men så langt har Forsvaret mottatt få meldinger om skader eller klager – langt færre enn ved store øvelser andre steder.
Så har helt sikkert noen erfart at her var ikke alt godt nok forberedt, eller at det oppsto flaskehalser. Men det er jo derfor det er viktig å øve – for å avdekke svakheter for så å finne en løsning.

Noen har nok også tenkt at øvelsen måtte vel være mulig å gjennomføre et annet sted. Det kan være, men det er viktig for alle vi som utgjør totalforsvaret at det øves og trenes. At samarbeid etableres, at vi lærer hverandre å kjenne, at utfordringer identifiseres – og at man sammen finner gode løsninger.

Gode krefter mot samme mål

Vi har gjennom daglige oppdateringer i Fylkesberedskapsrådet fått innblikk i øvelsens gang, og sivilsamfunnets håndtering. Statsforvalteren har både før og under øvelsen hatt et meget godt samarbeid med HV-16 og HV-17. Og vi kan vel slå fast at Nordic Response i all hovedsak har gått etter planen, også sett med sivile øyne.

Og når vi i tillegg hører at små utfordringer her og der har blitt løst på stedet, at lokalbefolkningen har stilt opp med fersk kaffe til ilandsatte soldater, og at den finske hærsjefen skryter av lokale HV-soldater på vidda som har vært veivisere og rådgivere for utenlandske styrker, så forteller det oss at her har alle gode krefter jobbet med samme mål.

For det er bare sammen at vi kan ha få til et velfungerende totalforsvar som er best mulig rusta til å møte en mulig framtidig utfordring.