Kommentar

Av ForFinnmark v / Randi Karlstrøm, Arne Pedersen, Silja S. Arvola, Herman Klemet Kitty Hansen, Randi Sjølie, Helge Nikolaisen
ForTroms v / Per Oskar Kjølaas, Ingrid Evertsen, Nils Aarsæther, Sofie Axelsen Osland, Elin Jørgensen, Bjørn Willumsen

Grunnlaget for bosetting i Nord-Norge har alltid vært de ufattelig rike fiskeressursene langs kysten og i våre nære kystfarvann. For å sikre spredning av denne rikdommen slår deltakerloven fast at det er kun aktive fiskere som kan eie fiskefartøy. Trålere med leveringsplikt er det eneste unntaket fra denne loven.

Kystfisket er sesongbasert. For å sikre fiskeindustrien på bestemte steder i Nord-Norge helårig tilgang på råstoff og helårige arbeidsplasser, har Stortinget gitt tillatelse til at enkelte fiskeribedrifter kan eie større trålere som normalt går to – tre timer ut i havet for å fiske.

Følgende nordnorske fiskevær, byer og kommuner har trålere med leveringsplikt: Melbu, Stamsund, Værøy, Bø, Senja, Skjervøy, Årviksand, Hasvik, Hammerfest, Honningsvåg, Kjøllefjord, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Kiberg, Bugøynes.

I forskriften om leveringsplikt heter det i § 1: «Formålet med denne forskriften er å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten.»

De leveringspliktige trålerne kontrollerer nå 10 prosent av torskekvotene.

I dag eies alle disse trålerne av to mektige aktører: Lerøy/Havfisk og Nergård-konsernet. De leverer 90 prosent av fangsten direkte til frysehotellene i Tromsø og Båtsfjord for eksport til EU og Kina! Norge går dermed glipp av verdifull verdiskapning og mange viktige arbeidsplasser. Hva har skjedd?

Røkke overtok i 1996 Melbu og Stamsund, Etter hvert overtok han samtlige fiskebedrifter med leveringspliktige trålere i byer og fiskevær langs Finnmarkskysten. Alle disse lokalsamfunnene er de siste 25 årene blitt ranet for fiskeressurser og kvoter, på tross av forskriftens klart definerte formål om å sikre dem stabil råstofftilførsel. Den leveringspliktige torsketrålflåten sikrer nå stabil råstofftilførsel til bedrifter i EU og Kina. I alt 75.000 tonn torsk, hyse og sei. Var dette Stortingets intensjon da leveringsplikten ble lovfestet?

Flere regjeringer er ansvarlige, men utviklinga har akselerert under Solberg-regjeringa. I 2014 stilte Kystaksjonen med tusenvis av mennesker foran Stortinget i protest mot ranet av Mehamn og andre kystsamfunn. Samme året avviste Høyre, Frp, Venstre og Krf på Stortinget et forslag fra AP, SV og SP om å innskjerpe trålernes leveringsplikt. I 2016 ble Havfisk solgt til Lerøy med 1,6 milliarder kr i fortjeneste for Røkke. I 2017 kom Kystopprøret i Vardø. Folketallet i byen er halvert fordi kapitaleierens interesser ble satt foran interessene til folket som lever der.

På Island innførte regjeringen kvotetrekk mot de aktørene som eksporterte frossenfisk ubearbeidet ut av landet. Det var et svært vellykket grep. Til våre rød-grønne politikere: Lær av Island. Gjennomfør noen enkle, kraftige politiske grep som ivaretar hensynet til nasjonal verdiskapning, bærekraft og rekruttering i de kystsamfunnene som nå sliter.

Riksrevisjonen påpekte i fjor i kraftige ordelag overfor Stortinget de store negative konsekvensene den nyliberale fiskeripolitikken har hatt for arbeidsplasser og bosetting i Nord Norge.

Det er et folkekrav at ei ny rød-grønn regjering til høsten starter arbeidet med å tilbakeføre de leveringspliktige trålkvotene til lokalsamfunnene i Nord Norge!

Oppdrett: Den nordnorske kysten er blitt ei gullgruve for lakseoppdrettere som årlig kan bokføre titalls milliarder kroner i pluss. Solberg-regjeringen satte ned et utvalg for å utrede beskatning av oppdrettsnæringas superprofitt. En grunnrenteskatt etter samme modell som for vannkraften og olje- og gassressursene. Et stort flertall i utvalget tilrådde innføring av en slik grunnrenteskatt.

Sjømat Norge engasjerte First House, Zynk og Kruse Larsen for å stoppe forslaget. Disse profesjonelle lobbyistene gjorde jobben. Allerede før utvalget hadde levert sin innstilling avviste landsmøtene i Høyre, Frp og Venstre i 2019 å innføre grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen.

Vi forventer og forlanger at ei ny rød-grønn regjering tar opp igjen forslaget om å innføre grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen.

Vi forventer og forlanger at ei ny rød-grønn regjering starter arbeidet med å tilbakeføre de leveringspliktige trålkvotene til lokalsamfunnene i Nord-Norge.

Vi forventer og forlanger at en sosialdemokratisk tilnærming til fiskeri- og distriktspolitikken skal rette opp skadene etter 25 år der markedskreftene på kysten har hatt fritt spillerom.

Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes…

Pressemeldingen er hentet fra Radio Nordkapp

Av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, tidligere stortingsrepresentant og statsråd (A)

Hva er Norge? Er Norge samlingen av de statlige institusjonene rundt Karl Johan midt i Oslo; Stortinget, Slottet, regjeringskvartalet, Høyesterett og Universitetet? Eller er Norge det utrolige mangfoldet fra Setesdalsheiene til Finnmarkskysten, fra Utsira til Holmenkollen?

Ser du Norge utenfra, i et satellittperspektiv, så har Norge to kjennetegn. Langt mot nord. Enorme havområder. Norge er nord og Norge er hav! I Nord-Norge er dette aller tydeligst. Det gir oss enorme muligheter. Fra fisk, olje og skipsfart. I framtiden også fra havvind og mineralske ressurser på havbunnen. Men det preger også våre utfordringer. De enorme avstandene og den spredte bosettingen. Det er like langt fra Oslo til min hjemby Vardø, som fra Oslo til Roma.

Internasjonale undersøkelser viser at Norge er et av landene med minst forskjeller. Vi har utviklet en samfunnsmodell hvor alle betaler skatt etter evne, til et fellesskap som gir alle den samme mulighet til grunnleggende velferdsgoder som utdanning, helsetjenester og eldreomsorg. Norge er likt!

Men samtidig er Norge forskjellig! Med utallige små, levende samfunn rundt i hele landet. Med ulike særpreg ut fra hva stedene er sprunget ut av. Henningsvær og Vardø ut fra århundrer med fiskerivirksomhet. Elverum og Levanger ut fra tømmer. Haugesund og Farsund ut fra skipsfart. Røros og Kongsberg ut fra bergverk. Rjukan og Årdal ut fra vannkraft. Stavanger og Stord ut fra olje. Levende kulturer. Levende mangfold.

Samtidig har det vært en bevisst norsk politikk å ta vare på mangfoldet. Målet har i årtier vært å «bevare hovedtrekkene i bosetningsmønsteret». Fordi mangfoldet har vært sett som en kvalitet. Og med respekt for at menneskene har tilknytning og identitet. Forskjellen til Sverige er slående. Når du kjører gjennom Sverige ser du skog. Ikke mennesker og levende samfunn.

Vi gledes over vekst i reiselivet. Hurtigruta fylles med turister som vil se kysten. Men også Chile har lang kyst. Strekker seg ned mot sør som Norskekysten strekker seg mot nord. Men menneskene reiser ikke på samme vis til Chile. De reiser til Nord-Norge for å se levende samfunn. Mennesker som utnytter de lokale ressursene. Som bygger landet. Som er Norge.

Samtidig er utfordringen overveldende. Folketallet i deler av Nord-Norge har falt dramatisk. Og utfordringen øker. I store deler av Distrikts-Norge anslås videre nedgang.

Vi kan trekke på skuldrene å si at det dessverre er en internasjonal trend. Men det er også en internasjonal trend at forskjellen mellom rike og fattige øker. Det betyr jo ikke at vi slår oss til ro med at det skjer.

I årene framover blir utfordringen større. Ikke minst fordi befolkningsstrukturen endres.

Vi blir flere eldre. Det er i seg selv en utfordring fordi det blir færre yrkesaktive som ikke bare skal betale for, men som også skal utføre helse- og omsorgstjenestene for de mange eldre. Det forsterkes ved at inntektene fra olje og gassvirksomheten vil bety mindre. Det blir mer krevende å betale en enda større regning.

Men i enkelt områder vil i tillegg antall unge gå ned. Enkelte kommuner vil preges av færre innbyggere, og blant dem en flere eldre og færre unge. Det blir rett og slett vanskelig å gi gode nok tjenester, fordi det er for få til å utføre dem.

Utfordringen er særlig stor langs deler av kysten i nord. I nesten alle kystkommunene i Finnmark er folketallet over tid blitt halvert. Halvert. Hus står tomme. Butikkvinduer er mørke.

Dette reiser to spørsmål:

Den ene er hvordan befolkningsnedgangen kan stoppes. Den andre er hvordan vi skal gi alle innbyggerne gode velferdstjenester uavhengig av hvor de bor.

Dette møtes i forbausende stor grad med et skuldertrekk. Og påstand om konflikt mellom by og land.

Men, dette er et helt annet og mye større spørsmål: Det er et spørsmål om hvilket land vi vil være.

Er politikkens og nasjonens oppgave å skape et samfunn som er mest mulig effektivt, tjener mest og bruker minst? Om å gjøre oss mest mulig lik London og Paris?

Eller er oppgaven å forvalte et samfunn som tar vare på det særpreget og det mangfoldet av regionale kulturer som Norge består av. Ta videre det mangfoldet som ER Norge.

Hvor lenge er det siden vi har sett ambisjonen om å «bevare hovedtrekkene i bosetningsmønsteret»? Det formuleres ikke lenger som et mål. De distriktspolitiske virkemidlene er svekket og endret. Bevilgningene til bedriftsrettede virkemidlene i distriktene var i 2002 på 741 millioner kroner. I 2019 var bevilgningen til slike låne og tilskuddsordninger på vel 318 millioner kroner.

Men nedgangen i Distrikts-Norge er ikke en naturlov. Nedgang kan møtes. Muligheter kan utnyttes. Det er krevende. Men det er også et spørsmål hva vi vil. Skal vi nå gå over i en fase hvor målet er avgrenset til å gi de eldre som blir igjen i utkantene brukbare tjenester. Eller har vi en ambisjon om utvikling. For å bevare Norge slik det er. For å være et land i nord og ut mot havet. Ikke bare i byene.

Etter krigen bygde regjeringen opp det som ble kalt Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri. Finotro. De tok i bruk det nyeste nye.

Da Håkon Kyllingmark åpnet kortbanenettet var det ikke for at det var spennende å fly. Det var for å korte avstander. Skape utvikling. Sikre bosetting. Det var jo ikke selvsagt at Norge skulle bygge kortbaneflyplasser, selv om Canada og Australia fløy med små fly. Det var et valg. Basert på vilje.

Nå er vi i en tid hvor teknologi gir områder som Nord-Norge mulighet for et kvantesprang. For hva er Nord-Norges største utfordring: Avstander. Og hva er særpreget ved ny digital teknologi: Det fjerner avstander. Du kan sitte i Berlevåg og delta i arbeid i Australia eller i Chile i sann tid.

Det kan samtidig lette arbeidsoperasjoner. Mye av det vi mangler helse- og omsorgspersonell til å gjøre, kan utføres gjennom velferdsteknologi. Vi kan løse flere velferdsoppgaver i utkantene selv om forholdet mellom unge og eldre endres.

Vi kan legge oppgaver ut som før måtte gjøres i sentrale strøk. Vi trenger ikke å flytte et helt direktorat ut av Oslo. Ansatte i samme avdeling kan i prinsippet jobbe hvor som helst.

Dette endrer dimensjonene fullstendig. Slik flytrafikken endret Nord-Norge.

Men da må vi ville det. Gjøre det. Vi kan ikke bare tenke at småflyplasser kan endre transportmønsteret. Vi måtte bygge dem. Vi kan ikke bare registrere at den digitale teknologien endrer måten vi lever på. Vi må bruke den – til vår fordel.

Men da må vi bestemme oss for hvilket land vi vil være.

Artikkelen er sakset fra iFinnmark.no uten forespørsel til forfatter

Av ordfører Bernth R. Sjursen i Måsøy

Endelig ble det noe som likner på vinter på Finnmarkskysten. Et tynt snølag har lagt seg, og temperaturen kryper langt nedover på den blå skalaen. Vi er allikevel ikke i nærheten av den forrige vinteren, slik bildet fra 12. januar 2020 viser. Værmeldingen har truet med kalde dager og mye vind, så vi får bare lete frem vinterklærne, etter måneder med tidvis nesten vårstemning.

Covid-19
I ukens møte i beredskapsledelsen fokuserte vi på faren for importsmitte. Fiskeindustrien har gjort en god jobb med oppfølging av sine arbeidstakere, og det er blitt testet totalt 52 arbeidere fra bedriftene i Havøysund og Tufjord. Ingen påvist smitte.

Regjeringen har møtt motstand denne uka, og leder i Vest-Finnmark Rådet har deltatt både i Debatten og Dagsnytt 18 for å fremme vårt syn på de inngripende tiltakene som er gjennomført for hele landet, hvor vi har bedt om mer lokale vurderinger og bestemmelsesrett

Det mest gledelige denne uken er at barn kan holde på med sine fritidsaktiviteter, og at alle under 20 år kan trene igjen.
Stortinget har jobbet hardt denne uka for å få til gode løsninger for arbeidstakere og bedrifter, ved å blant annet sikre at permitteringsreglene opprettholdes til 1. oktober.
Man har også bedt om bedre kontroll og obligatorisk test på grenseovergangene.

Opposisjonen overkjørte regjeringen, og opphevet skjenkestoppen fra natt til i dag, fredag. Servering av alkohol er kun tillatt i forbindelse med matservering, det skal være stopp på skjenking kl. 24.00, og ingen gjester skal slippes inn etter kl. 22.00.

I Måsøy kommune forholder vi oss til de nasjonale anbefalinger og forskrifter når det gjelder covid-19, men vi følger nøye med på situasjonen.

Ønsker etablering i produksjonsområde 12
Fra 15. oktober 2017 ble det innført et nytt system for kapasitetsøkning i norsk lakse- og ørretproduksjon. Kysten er nå delt i 13 områder, hvor miljøindikatorer regulerer kapasitet.
Vest-Finnmark er i denne sammenheng produksjonsområde 12.
Jeg har denne uka, sammen med Måsøy Næring og Havn KF, hatt et møte med en havbruksaktør som ønsker å etablere seg med produksjonslokaliteter i dette området. Hos oss er vi i gang med arealplanlegging, både på land og sjø, og vi ser på en slik eventuell etablering i sammenheng med denne planen. Hvor ønsker vi oppdrett, og hvor mange aktører har vi plass til? Den nye arealplanen vil gi svar på disse spørsmålene, og arbeidet med planen skal igjennom mange prosesser med medvirkning, høringer og vedtak før den er endelig klar. Dette har vi informert om i møtet, og ser for oss et vedtak av planen tentativt desember 2021.

Hvorfor krangler by og land
Onsdag fulgte jeg Fagforbundets frokostmøte på nett. Møtets tittel ledet oss til flere innlegg om utfordringer, muligheter og politiske retninger for distriktskommuner. Distriktsredaktør i Nrk Midt, Eivind Undrum Jacobsen tok oss med til Røst og Steigen, og satte fokus på fysiske avstander «til makta». Ordfører Yvonne Wold (SV) i Rauma fortalte om et mangfoldig næringsliv, mens ordfører Helga Pedersen (AP) i Tana fortale om samarbeid med nabokommuner.

Det er ikke tvil om at det sentraliseres over en lav sko, og at man på en måte har snudd ryggen til Distrikts-Norge. Det er allikevel en ukuelig optimisme og store muligheter i kommunene, og man forsøker å løse alle oppgavene og utfordringene med de ressursene vi har. Allikevel stiller man seg spørsmålet; hvor få oppgaver kan en kommune tilby – og fortsatt være en kommune? Man ser at statlige arbeidsplasser, eller ledelsen av disse sentraliseres. Dette gjør at det skapes tomrom og utfordringer i arbeidsmarkedet i distriktene.

Dimensjonering av tjenester og ressurser
Administrasjonen er i gang med prosesser for å se på tjenester og ressurser i kommunen, etter bestilling fra kommunestyret om kontroll på driftsøkonomien.

Driften kan illustreres med en båt som er tungt lastet, og i tillegg har slagside. Båten må nå rettes opp, og losses litt for at den skal flyte lettere på vannet. Da kan vi seile trygt videre, ikke bare når solen skinner og havet er flatt, men også i opprørt hav. Dette er en intensiv og målrettet prosess hvor man må ta ned driften der vi er overdimensjonert, og gjerne fylle opp der man mangler ressurser.

En kommune har mange ansvarsområder, fra barnehager, via byggesaksbehandling og veivedlikehold, til helsetjenester. Alt må være riktig dimensjonert, for at man skal kunne levere best mulig på alle områder. Da må man, ut fra kommuneøkonomien, fordele og bruke ressursene riktig.

Når driften er dimensjonert slik vi ønsker det, både praktisk og økonomisk, vil vi kunne skape oss rom for fremtidig investering og vedlikehold, uten at gjeldsbyrden blir for stor.

Kommunestyret vil følge denne prosessen tett, og har som mål om at Måsøy kommune skal bli en enda bedre kommune å bo i, som leverer gode og riktige tjeneste for innbyggerne, hvor vi sammen kan skape trygghet, aktivitet og bolyst.

Måsøy kulturbygg og museum
Torsdag hadde vi møte i arbeidsgruppa for Måsøy kulturbygg og museum, og vi har nå delt oss inn i to «spor». Et som handler om tekniske ting som tomt og bygg, og et som handler om innhold og aktivitet. Nå skal det jobbes på begge felt for å få på plass avklaringer og kostnader, og vi følger dette opp med et nytt møte i februar.

Bredbånd til Rolvsøy
Forberedelsene for arbeidet med bredbånd til Rolvsøy pågår nå på fylket, og følgende kortversjon av anbudsteksten som nå ligger ute lyder:

«Troms og Finnmark fylkeskommune (TFFK) ønsker å tildele kontrakt til tilbydere som tar på seg totalansvar for prosjektering, bygging, eierskap og drift av bredbåndsnett med opplevd nedlastningshastighet på minimum 30 Mbit/s som blir gjort tilgjengelig for boligeiendommer, private og offentlige virksomheter og eventuelle fritidsboliger i de aktuelle kommunene.» Anbudsfristen er satt til 1. mars 2021.

30.000 nye arbeidsplasser
Denne uka har jeg også deltatt et Teams-møte med NHO Arktis, hvor man diskuterte sysselsetting og demografi, og selvfølgelig utflytting og sentralisering.

NHO Arktis har som mål å skape 30.000 nye private arbeidsplasser, hvor man også har sagt at halvparten av disse skal treffe de som har havnet utenfor arbeidslivet. Man har dykket ned, og funnet viktige faktorer i sentraliseringen – som kanskje overasker. En ting er at fødselsbalansen og den demografiske utviklingen er utfordrende, men man ser også at mye av det sentraliserende flyttemønsteret ikke bare kan forklares med arbeidsplasser. Samtidig ser man at statlig sysselsetting har økt i sentrale strøk, mens det har falt med 20 prosent i distriktene. Dette er et tydelig signal om at det man har påpekt med sentraliseringspolitikken er riktig observert.
Viktige tiltak for at man skal ta hele landet i bruk er at kommunene må få beholde mer av verdiene fra naturressursene, og at noe av dette må holdes utenfor inntektsutjevningssystemet for kommunene. Man må sørge for lokalisering av statlige arbeidsplasser i distriktene, for å skape et mangfold. Man må i tillegg utvikle fleksible etter- og videreutdanningsordninger – gjerne digitale, og selvsagt satse på infrastruktur som næringslivet har behov for.

«Ein må fokusere på det ein har,
halde fram med å jobbe;
ikkje slappe av og tru at ting kjem av seg sjølv.»
Gitte Witt

God helg

Av Geir Adelsten Iversen, stortingsrepresentant / næringskomiteen (Sp) og Ronald Wærnes, ordfører i Båtsfjord (Sp)

Når fiskeristatsråd Ingebrigtsen (4. d.s.) skal raljere over Senterpartiets fiskeripolitikk – lyder det ikke så lite «hult». Høyre som i alle år har ivret for fullt medlemskap i EU – fordi EØS-avtalen var for dårlig for fiskeindustrien – har et forklaringsproblem når de fortelle kystfolket om hvordan det «fyker av» dersom folk velger Senterpartiet ved årets Stortingsvalg.

Hvordan kan EØS som ribber Norge for så å si all lovgivningsmakt, legge norsk grunnlov under EU-retten i bytte for å «spise kirsebær med de store» i det ene øyeblikket være «gulle god» i neste omgang være så dårlig at den må snarest mulig vrakes til fordel for fullt EU-medlemskap? Som vi husker dro statsminister Erna Solberg til Storbritannia før britenes folkeavstemning og advarte folket der, ikke gå ut av EU, ikke vrak unionen til fordel for den løsningen som Norge har valgt, EØS!

Og her lyttet nok våre venner i Tory-partiet godt etter, fordi UK vraket ikke kun medlemskapet i EU men også EØS-avtalen! Takk og pris! Hva endte «de stakkars» britene opp med, jo en frihandelsavtale med EU som etter alle skremselspropagandister på det sterkeste advarer mot: EU vil aldri inngå noen frihandelsavtale med Norge og om de mot formodning skulle gå i den retning, ja så vil avtalen være så dårlig at det ble det rene «svelt i hjel».

Ja tenk, så «dårlig snøring» på EUs appetitt på norske fiskeressurser går det an å ha!Vi i Senterpartiet trodde at vår statsråd – som tilhører søsterpartiet til Boris Johnsons parti Toryene – hadde lært noe av brexit, men nei. Britenes frihandelsavtale – og som er på en fremragende måte illustrerer en løsning vi i Senterpartiet i alle år har promotert, skal ifølge statsråden være å «gamble med rundt 15.000 arbeidsplasser i nord».

Svaret er enkelt, med nye folk i styrhuset skal antall sysselsatte gå opp. Dette får vi til ved å styre råstoffet iht. leveringsplikta til fiskeindustrien i nord og ikke som Høyre foretrekker, nemlig å «la humla suse» med avfolking som resultat. Hva har skjedd i Gamvik, Loppa, Måsøy, Vardø osv? Vi her nord har ikke «glemt» råstoffmengde som trålerne skal levere til fiskebrukene – og ikke som nå til «frysehoteller» og til bl.a. Kina. Leveringsplikta som fhv. statsråd Svein Ludvigsen skuslet bort ved å gjøre den om til «tilbudsplikt» skal reverseres.

Senterpartiet tar lærdom av britene! Som dem vil vi være selvstendig stat og ikke et lydrike under EU, slik Høyre drømmer om, dvs. styre bruken av våre fantastiske ressurser selv.

Artikkelen er sakset fra Nordnorsk debatt ute forespørsel

Av ordfører Bernth R. Sjursen i Måsøy

Uke 2/2021 er straks historie, og det har vært mange ting på agendaen denne uka. Mye har vært digitalt, men jeg har også hatt gleden av å besøke bedrifter for å snakke om utfordringer og muligheter i Måsøy kommune.

Covid-19
I denne ukens møte i beredskapsledelsen gjennomgikk vi status for kommunens smittevernarbeid, og tiltakene som er iverksatt fra regjeringen. I forrige uke kom vi i gang med vaksineringen, og her har man en plan for videre fremdrift ettersom vaksinene ankommer kommunen.

Vi ser at reglene for testing ved grensepassering førte til en risiko for smitte fra utlandet, noe flere tilfeller av smitte i Finnmark viser. Nå er disse skjerpet noe inn denne uka, og vi får følge nøye med fremover. I Måsøy kommune er det i hovedsak arbeidere til fiskeindustrien som kommer fra utlandet. Smittevernlegen og bedriftene har tett kontakt, og man har hatt utstrakt testing av de som er ankommet, og videre satt disse i innreisekarantene. Vi har ingen påvist smitte blant disse, så langt. Jeg observerer at debatten om tiltakene spisser seg. Man er urolig for at man har for dårlig kontroll på grensene, samtidig som man har skoler på rødt nivå, og at man nesten ikke kan besøke hverandre. Regjeringen får også kritikk for å ikke være tydelig nok mellom påbud, forbud og anbefalinger – noe som skaper unødig forvirring og frustrasjon, spesielt i de kommunene som ikke har smitte, men som allikevel må følge i det samme sporet som de med høyt smittetrykk. I Måsøy kommune følger vi de nasjonale reglene og anbefalingene, enn så lenge. Etter den 19. januar vet vi mer om hva regjeringen tenker fremover, så må vi vurdere Måsøy kommunes situasjon da.

Krabberegler skaper bry
Fiskeridirektoratet har sendt ut en melding om regelendringer for krabbekjøp, som i utgangspunktet forbyr kjøp av kongekrabbe ved mobile kjøpsstasjoner fra 1. mars 2021. Dette bekymrer meg, men samtidig er det åpnet for å kunne søke dispensasjon «i særlige tilfeller». Årsaken til min bekymring er at vi i Havøysund har et firma som har investert mye penger i anlegg både her og i Porsanger, og som har store planer for fremtiden. Denne uka var jeg på besøk hos de for å høre og lære om driften, og de hindringer og muligheter de ser for fremtiden. En slik regel kan føre til at bedriften ikke får kjøpe krabbe i kvoteområdet, og foredle den i Havøysund før videresending ut i verden. Dette vil være direkte ødeleggende, og som ordfører vil jeg selvsagt bidra til at man finner en løsning for drift og utvikling av denne viktige sjømatbedriften.

Politikk – administrasjon
Hver mandag har jeg et møte med varaordføreren og kommunedirektøren for å diskutere saker som skal til politisk behandling, og saker som det jobbes med i administrasjonen. Etter kommunestyremøtet i desember, hvor man ba administrasjonen utrede en rekke saker, begynner det å bli mange ting på lista som vi politikere skal ha en hånd på. Regelmessige møter mellom politikk og administrasjon er derfor veldig viktig. Mye har skjedd og mye ligger foran oss, men det betyr også at vi er en levende kommune med ambisjoner for fremtiden.

Hallvika industriområde
Vi skal nå i gang med planlegging og regulering av Hallvika industriområde, og «Hovedutvalg for teknisk, utvikling og miljø» har fått i oppgave å nedsette ei styringsgruppe for dette prosjektet. I første omgang er det området som allerede er regulert til industriområde som det skal jobbes med, men parallelt med dette skal man starte reguleringsarbeidet for å kunne utvide industriområdet.

Nå ser det også ut som om det løsner litt mellom regjeringen og de nordligste fylkene når det gjelder fiskerihavner, så vi har også en forventning om at moloen som tidligere lå inne på Nasjonal transportplan skal komme tilbake. Moloen ble forskjøvet, og senere fjernet fra NTP.

Møte med Statsforvalteren
Fra 1. januar fikk fylkesmannen den kjønnsnøytrale tittelen statsforvalter. Denne uka var kommunene invitert til møte med Statsforvalteren om koronasituasjonen, der vi diskuterte tiltak, smitteutvikling, arbeidsinnvandring osv. Når det gjelder tiltak som er iverksatt i hele landet, ytret flere ønsker om at kommunene må kunne styre mye av dette selv, når det tross alt er flere kommuner som ikke har noen smittetilfeller. 
Vi ser at arbeidsinnvandringen fører med seg smitte til flere kommuner, men det er viktig å ikke generalisere og henge ut folk som kommer til Norge for å arbeide. Vi ser også at det dukker opp smitte blant soldater og etter sosiale samlinger av folk i julehøytiden. Flere kommuner jobber knallhardt for å få kontroll på situasjonen, og det ser ut som at man lykkes med dette arbeidet. Tilbakemeldingen fra Statsforvalteren er at det gjøres en god jobb ute i kommunene, og man ønsker å sende en ekstra stor hilsen til alle helsearbeiderne som har stått på i snart et år.

Tovertafel på Helsesenteret
Måsøy demensforening har gjort mange ting for å aktivisere og glede personer med demens i kommunen, og nå har de gitt et spill som heter Tovertafel til Helsesenteret.
Tovertafel er utviklet for, og sammen med personer som har utviklet middels og kraftig demens. Det er både en aktivitet og et hjelpemiddel for demente. De interaktive spillene bryter passivitet gjennom å stimulere til både fysisk og kognitiv aktivitet samt oppmuntre til sosialt samspill.

Selve spillet er en enhet som plasseres i taket over et samlingsbord, eksempelvis spisebordet, på en avdeling. I enheten finnes det en prosjektor, infrarøde sensorer og høyttaler som til sammen prosjekterer spillene på bordplaten og lar de styres med håndbevegelser. Spillenes sterke farger, former og lyder bidrar til engasjement og et ønske om å delta.

Ruteinformasjon
Jeg har jobbet mye med administrasjonen på fylket, faktisk siden januar i fjor, for å forbedre informasjonen til reisende med buss og hurtigbåt i kommunen. I disse dager settes det endelig opp elektroniske informasjonstavler på alle kaiene som har ordinært hurtigbåt-anløp, og jeg håper dette vil hjelpe reisende til en smidigere og tryggere reiseopplevelse – både med buss og båt i kommunen.

I tillegg til informasjonstavlene som nå settes opp, ble det denne uka rullet ut et pilot-prosjekt for trafikkmeldinger i appen «Snelandia reise». I første runde skal tjenesten testes ut i Måsøy kommune, som er en av de kommunene i Finnmark som opplever mye reiseavvik grunnet vær- og føreforhold. Dermed er det kun reiseavvik på offentlig transport innad i kommunen de reisende får varsler om. Altså MåsøyXpressen og bussrutene til og fra Olderfjord. På sikt er ambisjonen at tjenesten rulles ut i hele Finnmark. For å motta trafikkmeldinger i Måsøy på din mobil, må du laste ned Snelandia Reise-appen og godta vilkårene for personvern. Les mer om tjenesten her.

Møte med Finnmark kraft
Denne uka har jeg, sammen med kommunedirektøren, hatt et statusmøte med Finnmark kraft vedr. arbeidet som pågår på Havøygavlen.
Prosjektet er i rute som helhet, selv om den første delen av jobben ble en del forsinket underveis.

Tidslinjen visere at den 6. april skal demonteringen av turbinene starte, og når dette er ferdig vil området stå tomt frem til midten av juli. 1. august kommer de nye vindturbinene sjøveien. De blir transportert inn til området, før monteringen starter. Når turbinene er på plass skal disse gjennomgå en testkjøring, før hele vindparken skal være klar til drift rundt 10. oktober.

De gamle turbinene skal gjenbrukes/gjenvinnes. Tårnene blir kappet opp og transportert til smelting for gjenbruk. Vingene blir transportert til Sverige for brenning og bruk til fjernvarme. Øvrige deler skal selges og gjenbrukes i liknende vindparker i f.eks Scotland og Belgia.

Utsyn Nord
Torsdag deltok jeg på Webinaret «Utsyn Nord», som ble arrangert av Troms og Finnmark fylkeskommune.

Troms og Finnmark står ovenfor en krevende demografi, der særlig distriktskommunene opplever fraflytting, særlig av de unge – samtidig som vi opplever en aldrende befolkning. Vi vet at vi har en høy andel sysselsatte i offentlig sektor. Vi vet at vi opplever en storstilt sentralisering av offentlige tjenester, særlig statlige tjenester. Vi vet at klimaendringene vil bli mest krevende i nord, og på toppen av det hele har vi covid-19 i landet som tvinger oss til å tenke nytt.

I webinaret så man på innovasjon i offentlig sektor for å frigjøre ressurser, og hvordan man kan utvikle et sterkere privat næringsliv. Kan vi samarbeide med andre kommuner? For vår del samarbeider vi mye innenfor Vest-Finnmark Rådet, der kommunene i vest tar opp forskjellige problemstillinger, hvor vi bruker det vi kaller en «trippel helix-modell». Dette betyr at vi inviterer inn forskningsmiljøet (FoU), offentlig sektor og næringsaktører for å diskutere problemer og løsninger i et tre-parts samarbeid. For oss som en liten kommune kan vi på denne måten høste kunnskap hos de store, samtidig som vi kan få belyst utfordringene som vi har hos oss.

«Det er ikke mange forunt å tenke en ny tanke.»
Anne Grete Preus

Jan Olsen​ (SV)  Ordfører i Nordkapp – 13.01.2021

(13.01.2021) Nordkapp kommune er av Scandic Hotels AS stevnet til Hammerfest tingrett med påstand om at Scandic skal kunne drive både forretningsmessig innkreving av parkeringsavgift og billettsalg for alminnelig adgang til Nordkapp-platået uten løyve etter friluftsloven § 14.

I stevningen fremkommer det at Scandic er uenige med Klima- og Miljødepartement, Miljødirektoratet, Sivilombudsmannen, Fylkesmannen/statsforvalteren og Nordkapp kommune i tolkning av loven og dens anvendelse.

Ved å saksøke Nordkapp kommune forsøker Scandic å få erklært statlige myndighetsorganers lovforståelse og tolkninger som feilaktige.

Nordkapp kommune er nå en skyteskive for Scandics uenighet med lovgiver og de øverste ansvarlige fagetater for friluftsloven.

I praksis opplever vi at Scandic, Nordens største hotellkjede, eid av internasjonal finanskapital, angriper Nordkapp som vertskommune fordi vi utøver den myndighet Stortinget gjennom loven har pålagt oss.

Dette er internasjonal storkapital som ved å angripe lokaldemokrati og lokal forvaltning, utfordrer alminnelige rettsoppfatning og norske forvaltningsprinsipper med mål om å oppnå kontroll over vår naturressurs.

Søksmålet bryter forøvrig med vanlig forvaltningspraksis ved at Scandic ikke har benyttet seg av klageretten for enkeltvedtak. Scandic har tvert imot gitt beskjed om at de retter seg etter vedtaket og avvikler avgiftsparkeringen. Scandic har ved sine søknader (i 2012 og 2019) om løyve etter friluftsloven § 14, allerede anerkjent Nordkapp-platået som friluftsområde og bekreftet at friluftsloven kommer til anvendelse for området.

Utfallet av saken kan ha direkte og indirekte konsekvenser, både praktisk og økonomisk for andre kommersielle aktører innen reiseliv, ideelle organisasjoner, forvaltningsorgan og privatpersoner.

Vinner Nordkapp kommune saken blir det svært mye billigere å besøke Nordkapp-platået ved at selvkostprinsippet i friluftsloven må legges til grunn for eventuell avgiftsinnkreving.

Vinner Scandic saken kan Scandic uten hinder maksimere avgiftsnivået og avkreve både bilister og besøkende det beløp de måtte ønske ved at de selv fritt regulerer avgiftsnivået.

Bakgrunn:

Lovligheten av Rica og Scandics praksis med avgiftsinnkreving på Nordkapp-platået har vært bestridt siden 90-tallet. Etter at vedtak fra 2014 om løyve til innkreving av avgift etter friluftsloven § 14 ble kjent ugyldig av fylkesmannen i 2019, innførte Scandic parkeringsavgift på Nordkapp-platået.

Innføring av parkeringsavgift er av Nordkapp kommune oppfattet som en omgåelse av løyveplikten, og Scandic har mottatt pålegg om avvikling av innkrevingen samt døgnmulkt inntil forholdet er rettet.

Scandic Hotels AS har også forsøkt å privatisere deler av E69 på Nordkapp-platået. I spørsmålet om privatisering av E69 har Samferdselsdepartementet samme syn på saken som Statens Vegvesen og Nordkapp kommune som har motsatt seg privatisering. Det er iverksatt regulering av nødvendig infrastruktur til offentlig formål for å sikre allmennheten adgang til området.

Rica og Scandics avgiftspraksis her generert inntekter anslått til ca 75 millioner kroner årlig. I normalår besøkes Nordkapp-platået av omkring 270.000 personer. Adgang kostet i 2019 kr 285,- pr person. Parkeringsavgift for 2020 er kr 200,- for personbil og 350,- for bobil.