Kommentar

Av Geir Iversen, Nancy Porsanger Anti og Heidi Holmgren, stortingskandidater for Finnmark Senterparti

Vår oppfordring til alle er klar; Gå å stem på mandag! Årets valg er veldig viktig. Viktigere enn noen gang etter vår mening. Vi utfordrer alle til å gi sin stemme, og dermed være med å ta ansvar for veien videre for Finnmark Fylke og landet vårt.

Det er en spennende tid vi har foran oss i årene som kommer. Vi er glad for å være en del av et solid og ekte politisk engasjement og et parti som ser HELE Norge. Et parti som skjønner at folket, naturressursene og verdiskapinga er spredd over hele landet. Et parti som skjønner at distriktene er en viktig del av landet, og som vil iverksette ei virkelig satsing på distriktene.

En kursendring er helt nødvendig for Nord-Norge og Finnmark. Vi godtar ikke at politikken presser folk fra landsdelen. Gjennom de siste åtte årene har det blitt en forsterket sentralisering av tjenester, folk og arbeidsplasser. Politikken skal derimot stimulere til at flere vil bo i nord fordi det er like trygt som å bo i sør. En annen viktig forutsetning for å kunne bo et sted er arbeidsplasser. I Norge har vi til alle tider bygd vår verdiskaping og utvikling på en klok forvaltning av rike naturressurser. Senterpartiet sier klart nei til salg av norske naturressurser til utlandet.

Fiskeressursene våre er en av de viktigste nasjonalskattene vi har. Fisken eies av det norske folk i fellesskap. Fisken må også i fremtiden være bærebjelken for Finnmarkskysten. Det innebærer en klok fiskeripolitikk som utvikler bærekraftige og sterke kystsamfunn med befolkningsvekst og stor lokal matproduksjon.

Hvis folk i Finnmark vil ha endring og ønsker nye politikere i ledelsen av landet, er mandagen dagen å vise det på. Senterpartiet er et styringsparti. Vi stiller oss til disposisjon for befolkningen til å være Finnmarkingenes ombudsmenn og -kvinner. I tillegg til å ha evne til endringer har vi styrke, kunnskap og mot til å tenke nytt for å ta tilbake hverdagen vår og etablere den lokale tryggheten på nytt, også i de ytterste kantene av landet.

Vi ser muligheter. Vi er nær folk. Partiet vårt vokser og her er alltid plass til flere. Ingen endringer kommer av seg selv. Hvis du vil ha endring – gå å stem på mandag. Valget er ditt!

Åpent brev til kunnskapsminister Guri Melby

Av Erik Selle, partileder i Partiet De Kristne og Marita Moltu, 3. kandidat PDK Hordaland

Vi viser til utdanningsdirektoratets skriv av 19.08.21 om forbud mot utdeling av bibler og religiøse skrifter på skolen.

Partiet De Kristne reagerer sterkt på den intoleransen mot det kristne verdigrunnlaget som vi nå ser at denne regjeringen påtvinger den offentlige skolen. Å dele ut et nytestamente til elever i grunnskolen er ikke forkynning, men informasjon. Vi er godt kjent med Human-etisk forbunds arbeid med å forkynne sin ateistiske tro. Og vi registrerer at ministeren lar seg diktere av én livssynsorganisasjons ønske om å tone ned særlig det kristne.

Har ministeren glemt grunnlovens §2 som sier at Norge er et land hvor «Verdigrunnlaget skal framleis være den kristne og humanistiske arven vår»? Det burde være kjent kunnskap for ministeren at kristendommen har hatt en særstilling i Norge over 1000 år, og at grunnloven fremdeles skal aktes høyt. Dersom ministeren virkelig tenker at skolen skal være livssynsåpen, så er ikke forbud riktig verktøy å bruke.

Grunnloven nevner spesifikt betydningen av å verne om den kristne arven, og da må man kunne forvente at kunnskapsministeren følger loven ved å løfte fram nettopp kristendommens verdigrunnlag. Vi opplever nå at denne regjeringen gjør det motsatte.

I forbindelse med forkynnelsesforbudet, skriver departementet i sitt brev: «Skolen og læreren har ansvar for at opplæringen skal samle alle elever, og for at fritaksretten aktualiseres så sjelden som mulig.» Dette ser vi ofte blir brukt for å stanse særlig kristne tradisjonelle markeringer som blant annet skolegudstjenester og skolelag. Dermed blir ordet «livssynsåpent» et meningsløst og misvisende ord å bruke da vi ser at det i praksis er helt motsatt. Det er nemlig svært mange foreldre som fremdeles er positive til vår kristne arv og som ønsker at barna skal få kunnskap om historien. Det er i tillegg mange innvandrere som ikke har noe imot å få kunnskap om den kristne historien vår. Å dele ut en bibel til de som ønsker å ta imot, kan da ikke være noe problem med tanke på den livssynsåpne innstillingen som ministeren sier hun, står for.

Gideon er en høyt anerkjent organisasjon som har vært virksom i ca 100 år.

Det er uforståelig at dette arbeidet nå blir forbudt på grunn av et brev fra én organisasjon som alle vet jobber aktivt mot kristne. Det minste vi burde kunne forvente er at utdanningsdirektoratet og kunnskapsministeren ville bruke kontradiksjonsprinsippet og ta kontakt med Gideon for å få høre deres syn på saken før de trekker en beslutning.

Slik vi ser det, er denne saken nok et varsku til det norske folk om at kristendommen er truet i Norge. Her ser vi at trosfriheten som vi har hatt i Norge, er under sterkt press. Vi hadde forventet at regjeringspartiene med særlig Høyre og Kristelig Folkeparti ville reagere på denne avkristningen. Dessverre ser det ut som at disse velger å sitte stille i båten for å unngå å skape bølger i frykt for å miste makt og popularitet. Partiet De Kristne ønsker derimot å si tydelig ifra når vi ser den avkristningen som får pågå i denne tiden.

Vår oppfordring går herved til kunnskapsministeren med det øverste ansvaret; Barn i Norge har rett til å få tilgang til og kunnskap om vår kristne historie. Vis åpenhet og støtt Gideons arbeid!

Av Kjell Ingolf Ropstad, leder i Kristelig Folkeparti

For meg har det vært viktig å sikre at alt er etter reglene.

I 2009 ble jeg som 25-åring for første gang valgt inn på Stortinget. Frem til det hadde jeg vært student i Oslo og hatt verv i ungdomspartiet. Jeg bodde i et kollektiv i Gamlebyen i en leilighet min storebror og jeg eide sammen.

Ett års tid etter at jeg kom inn på Stortinget, ble leiligheten solgt fordi min eldre bror, som jeg eide sammen med, skulle etablere seg på Sørlandet med familien.

Da kollektivet skulle selges, søkte jeg pendlerbolig fra Stortinget og fikk innvilget det. I den perioden la jeg også planer for litt lenger frem i tid. Min søster og jeg kjøpte en tomannsbolig sammen på Sørum utenfor Oslo.

Planen og håpet var å på sikt etablere oss vegg i vegg, med hver vår familie. Min halvdel eide jeg sammen med min yngste bror. Min søster og hennes familie flyttet inn i sin del så fort huset sto ferdig. Selv møtte jeg på den tiden henne som senere skulle bli min kone. Sammen landet vi på at vi ønsket å vente litt med å etablere oss utenfor byen.

Dermed valgte jeg og min lillebror å leie ut vår del av tomannsboligen på Sørum.

I perioden jeg bodde i pendlerbolig, var jeg hele tiden åpen med Stortinget på at jeg eide en bolig på Sørum som jeg aldri hadde flyttet inn i. Etter noen år gjorde jeg og familien en ny vurdering. Vi landet på at det nok heller ikke i fremtiden ville bli aktuelt å etablere oss i tomannsboligen.

Dermed la vi vekk planene om å flytte inn ved siden av min søster, og jeg og min bror solgte i 2015 vår halvdel av tomannsboligen.

Både mens jeg var student og bodde i kollektivet og i perioden jeg bodde i pendlerbolig, beholdt jeg min folkeregistrerte adresse på Moisund i Evje og Hornnes kommune. Jeg kommer og går som jeg vil der og har vært der en god del, selv om jeg som alle andre har reist mindre enn jeg hadde ønsket i pandemitiden.

For meg har det vært viktig å sikre at alt er etter reglene. Derfor har jeg vært åpen med Stortinget. De har hele tiden visst om min boligsituasjon, og det er på bakgrunn av den jeg har fått tildelt pendlerbolig.

Reglene for stortingspolitikere må stå seg i forhold til reglene for andre. Så selv om jeg har fulgt Stortingets regelverk, forstår jeg at dette kan oppfattes negativt, og jeg støtter en gjennomgang av gjeldende regelverk.

Vi folkevalgte må alltid være åpne for å vurdere om de ordningene som gjelder for oss, er riktige og nødvendige, eller om det er behov for endringer.

Leserinnlegget er sakset fra NRK uten forespørsel

Av stortingsrepresentant Geir Iversen, Senterpartiet

Senterpartiet har et klart mål om å fordele fiskekvotene slik at de gir et best mulig grunnlag og arbeid i våre kystsamfunn. Kystbosettingen er svekket de siste 20 årene ved at kvoter er overført fra mindre kystfiskefartøy til havfiskeflåten over 28 meter (stor kyst) og fra ferskfisktrålere som forsynte fiskeindustrien med råstoff til frysetrålere som eksporterer frossenfisk uforedlet ut av landsdelen vår. Stor-kyst flåten leverer i dag i større grad fersk fisk til foredling i norsk fiskeindustri, selv om denne flåten i økende grad sender uforedlet fersk fisk til utenlandsk industri.  Begge omfordelingsprosessene har sentralisert verdiskapingen geografisk langs kysten, med noen kommuner som vinnere men langt flere er tapere.

Elefanten i rommet er de leveringspliktige tråler kvotene på omlag 150.000 tonn årlig. Disse kvotene utgjør omlag 23 prosent av all hvitfisk som landes gjennom Norges råfisklag fra Nord-Møre til russegrensen. Råstoffet kan danne grunnlaget for 1200 arbeidsplasser i fiskeindustrien om vi legger til grunn dagens lønnskostnader per kilo innkjøpt fisk i for eksempel Båtsfjord. Problemet er at største delen av dette kvantumet og arbeidsplasser ikke kommer distriktene til gode, men eksporteres.

Denne ubalansen vil Sp i regjering rette opp. Her er to alternativer: Enten må trålerne levere fisken til foredling i de tilgodsette bedriftene, eller så må kvotene overføres til andre fartøygrupper som kan gjøre jobben. Det kan være en løsning å overføre noe av disse kvotene til storkystgruppen som kan levere fersk fisk i de deler av året hvor den minsteflåten ikke er leveringsdyktige. På denne måten kan det også frigjøres (struktur-) kvoter som stor-kystflåten har hentet fra den minste flåten. Samlet sett vil dette kunne øke antall arbeidsplasser også i kystfisket i de utsatte kommunene.

Hele kvotesystemet må sees i sammenheng og ikke betraktes stykkevis og delt som Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talskvinne Cecile Myrseth legger opp til i sine presseuttalelser.

Myrseth sa i et intervju med Nationen 20. august at Ap vil styrke kystsamfunnene ved å overføre en større del av kvotene fra havfiskeflåten til kystfiskeflåten. Dette skapte forventninger om en ny kystsamfunnsorientert fiskeripolitikk fra Aps side mer i tråd med Sps politikk.

Men gleden varte ikke lenge. Nå sier hun i et leserinnlegg sammen med Aps nestleder Bjørnar Skjæran i Nordlys 8.9.21  at «Pliktsystemet for torsketrålerne skal videreføres og videreutvikle». Jeg er redd for at det betyr at partiet på egen hånd ikke har tenkt å røre ved pliktkvotene, kun gjøre kosmetiske endringer i kystkvotene.

Et sterkt Senterparti vil i en politisk koalisjon også være en styrke til de gode kreftene i Ap som er enige i å bruke kvotepolitikken aktivt for å sikre arbeid og inntekt og dermed kystbosettingen.

Godt valg !

Nancy Porsanger Anti, 2.kandidat Finnmark Senterparti

Reindrift er en fantastisk og unik næring vi kan være stolte av. En næring som er så mye mere enn bare kjøttproduksjon, og der omsetningstall ikke er det eneste som er viktig. Reindrift er den viktigste bæreren av samisk språk og kultur. Gjennom internasjonale konvensjoner og vår egen grunnlov er vi forpliktet til å ivareta urfolks kultur og levesett, og sørge for at reindrifta kan videreføres og utvikles.

Senterpartiet har løftet frem reindriftsnæringa i vårt arbeid. Det er nedsatt ett reindriftspolitisk utvalg i partiet, reindrift har ett eget kapittel i vårt Stortingsprogram, og næringa er omtalt spesifikt i vårt Nord-Norgeplan.

For Senterpartiet er det viktig at næringas utvikling skal være basert på tradisjonell kunnskap, ny viten og forutsigbare rammevilkår. Reindrift skal anerkjennes som en viktig kulturnæring, som er familiebasert og bygger på ett unikt levesett.

Næringas største utfordring i dag er presset på beitearealene. Utbygging av infrastruktur og etablering av nye næringer i utmark spiser opp beiteland bit for bit. Reinbeitedistriktene må sikres tilstrekkelige ressurser, og ett fortsatt sterkt vern av beiteareal er forutsetninga for bærekraftig drift. Endringer i klimaet merkes allerede godt i reindrifta. Store snømengder og låste beiter grunnet isdannelse inntreffer oftere. Reindrifta trenger en beredskap for å håndtere klimaskapte beitekriser for å sikre god dyrevelferd.

Rovvilt utgjør en stor trussel for reindrifta, og Senterpartiet krever en endring i rovviltpolitikken. Vi mener dagens rovviltforvaltning bryter med folkerettens bestemmelser og internasjonale konvensjoner, og heller ikke er i tråd med nasjonal rettspraksis. Senterpartiet vil ha nye bestandsmål for alle de firw store rovdyrene og ta ut ørn der tap av beitedyr er sannsynliggjort. Uttak skal også kunne gjøres som forebyggende tiltak. Lisensfellinga må effektiviseres, vi kan ikke fortsette med en ordning der vi sist år tok ut kun 1 av 25 jerv på den ordinære kvota for lisensjakt i Finnmark. Ved skadefelling skal skadedyr tas ut raskt og effektivt, og vi vil tillate bruk av både hund og alle tilgjengelige tekniske hjelpemidler. I kalvingsområder vil vi ha en stående fellingstillatelse i beitesesongen. Videre ønsker vi å synliggjøre rovviltpolitikkens konsekvenser for både reindrift, kommunen, andre beitedyr og øvrige utmarksnæringer, og de kostnader og tap i verdiskapning rovvilt påfører samfunnet.

Videre vil Senterpartiet tilrettelegge for bedre infrastruktur for slakting av rein, økt verdiskapning på kjøtt, biprodukter og duodji, samt satsing på kulturformidling og turisme basert på reindrift. Vi vil også iverksette en helhetlig gjennomgang av skatte- og avgiftsregelverket for reindriftsnæringa, for å sikre reell likebehandling med andre næringer.

Det er det gledelig å se at det er god rekruttering til næringa. Mye ungdom deltar og vil inn i reindrifta, helt eller delvis. Tall fra undersøkelser viser at reindrift, sammen med fiskeri, skiller seg kraftig ut fra alle andre yrker når det gjelder trivsel i jobben.

Norge skal være stolt av at vi har en sterk og levende reindrift. En unik urfolksnæring som produserer fantastiske råvarer på karrige og værharde beiteområder, og viderefører en stolt og rik kulturarv.

Av Marianne Sivertsen Næss, 2. kandidat FAP, stortingsvalget

Folks trygghet avhenger av at hjelpen kommer når de trenger den. Det skal ikke spille noen rolle hvem du er, eller hvor i landet du bor. Det å vite at man får helsehjelp når man trenger det, er helt avgjørende for at folk i Finnmark kan leve gode og trygge liv. Arbeiderpartiet satser derfor tungt på ambulanseberedskap og jordmortjenesten.

Ambulansetjenesten er ikke bare transport. Det er sykehus på veien, på havet og på vinger. Luftambulansekrisen vi var vitne til i 2019, var en varslet krise på grunn av anbudspolitikk som ikke holder mål. Ambulansetjenesten er en forlengelse av sykehusene, og bør derfor ikke fases ut til andre aktører. Arbeiderpartiet vil både forskriftsfeste responstidene slik at folk kan være trygge på at de får hjelp raskt nok, og gjennomføre en statlig overtagelse av luftambulansene, fordi vi mener at helse er og bør være fellesskapets ansvar.

Fra 2016 til 2019 gikk Helse Nord ned med to ambulansebiler, samtidig som de i perioden fikk 7500 flere oppdrag. Kort oppsummert har ikke regjeringa fulgt med på utviklinga og behovet vi ser i akuttmedisinen i Norges nordligste landsdel. Bare de fire siste årene har Arbeiderpartiet i sine alternative budsjetter, hatt 700 millioner mer til Helse Nord sammenliknet med regjeringa. Det ville hatt mye å si for Finnmarks beredskap og trygghet for befolkninga.

I tillegg til at det er behov for styrking av ambulansetjenesten, har både fødende kvinner og fagmiljø over flere år advart om utviklingen i fødetilbudet i Norge. Jordmødre har selv fortalt fortvilte historier om kapasitetsmangel, at de løper mellom flere fødende samtidig i aktiv fødsel, og det har kommet frem at det ikke er jordmødre nok til å bemanne følgetjenesten hvor jordmor er med den fødende i bilen.  Fødende mødre fortjener en sikker fødsel, og våre dyktige fagfolk må ha nok tid og ressurser til å gjøre jobben sin på en grundig og god måte.

Arbeiderpartiet vil øke bemanningen av jordmødre. Det vil vi gjøre ved å blant annet doble antallet utdanningsstillinger og få på plass en ny finansiering av fødetilbudet som belønner faglig kvalitet. Vi vil også sikre at kvinner i kommuner med 90 minutters reisevei eller mer til sykehuset skal få følge av jordmor. For å få til dette må vi legge om arbeidslivspolitikken og innføre en nasjonal ordning som gir jordmødrene våre i distriktene faste, hele stillinger og ei lønn å leve av. Det skulle bare mangle.

Arbeiderpartiets mål er verdens beste offentlige helsetjeneste som er tilgjengelig for alle uansett adresse og lommebok. Nå er det på tide at helseberedskapen i Finnmark styrkes, slik at både nåværende og fremtidige innbyggere i distriktene våre kan føle seg trygge på at de får hjelp når de trenger det.

Tor Mikkola (Sp), varaordfører i Nordkapp og 1.kandidat, nordre krets for Senterpartiet

Jens Are leverte fangst på 690 kg krabbe og fikk bot og inndragning på 66 275 kr. Dette fordi han innrapportert en beregnet krabbefangst på 450 kg gjennom kystfiskeappen, noe som er 240 for lite i forhold til levert fangst.

Gardar Runar Gislason fikk inndragning og bot på 68 634kr for lignende feilberegning

Jeg er fisker selv og har drevet fangst av kongekrabbe i mange år, og jeg bommer selv nesten daglig på innrapportert av beregnet fangst, av og til bommer jeg med flere hundre kilo. Det er umulig å «tippe» nøyaktig på hvor mye man har i vekt. Ja, for det blir tipping, det er for mange faktorer som spiller inn når vurdere vekt på fangst ut fra antall krabbe.

Når man haler teinene, teller man antall krabber. Antall hannkrabber, antall hunnkrabber og antall skadet krabber. Av og til er det dårlig vær, og det går litt i kluss når man skal sortere samtidig som man skal holde båten mot vind og skal håndtere teinene. Det er også stor forskjell fra en dag til en annen på matinnhold og størrelse på krabben. 100 krabber kan ut fra erfaring veie alt fra 200 kilo til 350 kilo, etter hvor store de er og hvor mye matinnhold.

Krabben kryper i flokk på havbunnen, den ene dagen kan det være en flokk med storkrabber som kommer fra et område med mye mat, neste gang kan det være en flokk med krabber som er mindre og kommer fra et område med mindre mat.

Vi fiskere har spurt fiskeridirektoratet om hvor nøye det er med innrapportering på kystfiskeappen, og fått til svar at det ikke er viktig å treffe så nøyaktig på vekten, det viktigste er at det er innrapportert med rett leveringstidspunkt og leveringssted. De fleste av oss har forholdt oss til det.

Det ser ut til at fiskeridirektoratet har endret praksis, nå vil de straffe fiskere for feilberegning. Nå er det blitt en kriminell handling å gjøre feil beregning av fangst, og fiskere som gjør sitt beste, men ikke er god nok å tippe vekt på fangst, skal straffes.

At båter kommer til godkjent fiskemottak og leverer høyere eller lavere fangst enn det som er innrapportert, viser ikke at det drives ulovlig fiske. Det viser bare at det ikke er rett beregning av antall kilo fangst som er meldt inn i kystfiskeappen.  At våre unge fiskere blir kriminelle av feilberegning av fangst, er ødeleggende og gjør at mange gruer seg til å gå på havet. Fiskere på de små båtene vet at det er umulig å beregne rett vekt på fangst, spesielt ved fangst på kongekrabbe. Slik det blir praktisert nå, frykter vi at hvem som helst av oss kan bli kriminell, hvis det er kontroll når vi kommer på land.

Jeg håper på vegne av Jens og alle oss andre, at fiskeriorganisasjonene og politikere tar tak i saken og får stoppet galskapen. Jeg har tidligere uttalt meg om at dette med fangstrapportering kommer til å skape kriminelle, ikke fordi dem driver ulovlig fiske, men på grunn av feil beregning av fangst og menneskelige feil. Staten tar ikke menneskelige hensyn, de bare gjennomfører ihht. regelverk.

Nå har Jens og en annen ung fisker valgt å selge båtene sine fordi det ble for mye å tåle. Det er ikke lett å starte med fiske. Det er mye å sette seg inn i, mange kontroller, mye vedlikehold, mye skjema og rapportering, og det er tøft økonomisk. Når man i tillegg opplever å bli behandlet som kriminell og at det lille av overskuddet blir spist opp av bøter og inndragninger, er det vanskelig å holde pågangsmotet oppe. 

Jeg mener man må stoppe galskapen før statens kontrollbehov tar overhånd, fiskere er mennesker, ikke bare noen aktører med navn på et skjema. Trenger man å legge til rette for en effektiv regulering av fiskeriene, bedre kontroll med ressursuttaket og et bedre grunnlag for statistikk og forskning ved å benytte elektroniske systemer og digital kommunikasjon for å rapportere aktivitet og fangst, slik det står i formålsparagrafen til forskriften, bør man samle info gjennom et rettferdig system, og kontrollere fysisk for å ta de som driver ulovlig fiske og omsetning, og ikke bruke unødvendig makt for å ta de som ikke er god å «tippe» vekten på fangst.

Artikkelen er sakset fra Radio Nordkapps pressemeldinger.