Kommentar

Av Olav Berg Lyngmo

(KOMMENTAR): Befolkningsnedgang er kjent i mange kommuner. Befolkningen blir eldre. De yngre flytter gjerne sørover på grunn av arbeid. Man legger merke til mange tomme hus, der noen kan dukke opp sommerstid for å besøke «gamle tomter». Skoler legges ned fordi det ikke er nok barn. I noen kommuner må barn kjøres milevis til en sentralisert skole. Ingen politikere våger å nevne abortloven. 

Når folketallet går ned, fører dette over tid til at butikker må opphøre. Også banker og minibanker på mindre steder blir borte. Pensjon og lønninger går direkte til bankkonto. Man betaler med bankkort! Kontanter er ofte vanskelig å få tak i. Mange eldre får problemer med å betale regninger, hvis ingen i nærheten kan hjelpe med betaling via nettbank/internett. Og som kjent er det billigere og lettere å abonnere på nettaviser enn å motta en papirutgave i postboksen. Brev sendes heller som e-post. En slik sending koster ikke en brevporto slik det koster å sende fra «post i butikk». Det er blitt problemer, særlig for eldre folk. Det blir for lite post som sendes med postbud, og postombæring flere steder blir ikke så ofte som før. Det blir for dyrt for postverket å sende landpostbud milevis bare med noen få aviser og brev. Og kanskje ikke en eneste utbetaling fra landpostbudet! 

I «gamle dager» hadde landpostbudet mange utbetalinger, også til gamle og syke, særlig omkring den 20. i hver måned. Man tenkte ikke på ranere og overfallsmenn. Jeg jobbet som landpostbud i Bjerkvik området sommerstid og noen ganger om vinteren, som vikar for Thomas Lundli. Det var spesielt trivelig å kjøre til Vassdalen. I teleløsningen og i regnværsperioder var det ikke enkelt. Bilsporene på enkelte strekninger av Vassdalsveien var dype og gjørmete, slik at fothvilerne på mopeden kunne medføre at man ble hengende i sporet! Vinterstid var det adskillig bedre. Startgass på sprayboks var vel ikke i salg. Men noen glass nafta fra apoteket i Narvik løste problemet da det var ekstra kaldt. Det var bare å skru ut pluggen og fylle på en skvett nafta. Da startet den umiddelbart! I Vassdalen fikk jeg mange venner, og nå er det bare gode minner igjen!

Fylkesordfører Tarjei Jensen Bech (Ap)

(07.02.2022): Det å bo, jobbe og leve i Finnmark har i min korte levetid vært beskrevet på ulike måter. Og selvsagt før den tid også. Gjennom historiske nedtegninger, litteratur, kongesagaer, forordninger, forskning, oppdagelsesreisende, gjestearbeidere, handelsreisende, eller nessekonger til dagens fortellinger fra turister, bedrifter, politikere og flere til. Forresten, vi finnmarkinger er jo selv historiefortellere. Det skal jeg komme tilbake til.

Selv vokste jeg opp i industribyen Hammerfest. Byen lukta utprega av fisk. Jeg synes bestandig lukta var ubehagelig. Men når jeg klagde på det svarte pappa alltid: «at det var lukta av peng». Det er på grunn av ressursene i havet og på vidda som har gjort at vi har bosatt oss i Finnmark. Vi har i årtier høstet av naturressursene. Enten det er reinen på vidda, torsken langs kyst- og fjord eller hydrogen og petroleum. Finnmarkingen er djerv og har enn ukuelig optimisme. Selv om livet kan være mørkere enn mørketida av og til, så vet vi at lyset og midnattssola kommer, og lyset er der hele døgnet. Så vi kan si etterpå: «vi sto han av».

Bildene er mangfoldige, eventyrene er mange – med både positivt og negativt fortegn. Det er ingen tvil om at Finnmark gir mange og ulike assosiasjoner. Vi har vår historie. Vi har vår natur og kultur. Vi har store naturressurser som har meget stor betydning for både Finnmark og nasjonen Norge.

Ressursene skaper verdier, de gir veldige muligheter. Selvsagt er det diskusjoner om forvaltning, eierskap og andre interesser rundt disse. Jeg tilhører de som har en positiv tilnærming til disse fortrinnene som finnes i hav og på land – enten vi snakker mineraler, energi, fisk eller reiseliv for å ta noen eksempler.

Så er det selvsagt andre fortellinger om Finnmark. Vi har opplevd ulike stempel og utsagn: Noe har vi ledd av, mens andre har vi måtte forholde oss til, enten vi har likt eller ikke. Som Solberg-regjeringas regionreform med tvangssammenslåing av Troms og Finnmark. For fire måneder siden fikk landet ei ny regjering. I den politiske plattformen for regjeringa er regioner og distrikt blitt mye mer viktige enn de siste åtte årene. At Troms og Finnmark igjen skal bli egne fylkeskommuner er en del av dette. Fylkesrådet for Troms og Finnmark har hatt det samme mantra i over to år, og jeg ser fram til Stortingets behandling av oppdelingssaken. Arbeiderpartiet kommer til å være en aktiv bidragsyter for det nye Finnmark.

Andre fortellinger er opptatt av folketallet, nesten som om Finnmark alene har utfordringer med folketall. Økonomi brukes på samme måte. Jeg tror det er nasjonale grep som heller kan styrke demografien og samfunnsutviklinga – sammen med de som skal styre i nye fylkeskommuner. Styring av de ressurser som finnes i eget fylke gjøres best av de som bor i Finnmark og de som folket velger. Vi som bor her, vet avstanden fra Sør-Varanger i øst til Borkenes helt i sør. Regelen om at de som kjenner best hvor skoen trykker, best vet løsning og kan selv gjøre sine egne vedtak. Dette er et viktig demokratisk prinsipp, og jeg ser fram til å møte et nytt Finnmark fylkesting med representanter fra hele vårt flotte fylke neste høst.

Jeg tenker at det å ha troa på eget fylke, på de vi har, på det vi er og ikke minst det vi skal gjøre, er den beste retninga for Finnmark.

Artikkelen er hentet fra Radio Nordkapps pressemeldinger.

Det første solstreifet etter mørketiden gir en fantastisk følelse. Frosten river i nesen, men synet av sola varmer langt inn i sjela. Vi går mot lysere tider med mange uteaktiviteter.

Håpet om mange fine dager på fjellet på skiturer eller med scooteren, på jakt etter det riktige fiskevannet, kribler i kroppen. Selv om vi nok enda forventer snøfokk og kolonnekjøring, så er det noe med sola og håpet. Nå skinner sola igjen på hvite fjell, og det er bare å nyte tiden fram mot våren og sommeren i nord.

Munnbind, meter og sunn fornuft
Legg merke til at jeg denne uka ikke bruker covid-19 som overskrift i dette avsnittet.

Den 1.februar kl. 23.00 ble et tidspunkt de fleste kommer til å huske en god stund fremover. Det var tidspunktet de aller fleste koronatiltakene i landet ble avviklet. Ingen antallsbegrensninger, ingen skjenkestopp, ingen trafikklysregler i skole og barnehage, ingen hjemmekontor, idrett og andre fritidsaktiviteter kan gjennomføres normalt, osv.

Smitten er høy i landet, men den generelle risikoen for overbelastning av helsetjenesten er lav. Dermed slipper man opp tiltaksnivået, og lar mer av ansvaret ligge på den enkelte av oss. Oppsummert handler det nå om å holde avstand og bruke sunn fornuft. Meteren vil fortsatt gjelde, og det er påbud om bruk av munnbind når det ikke er mulig å holde minst 1 meter. Det aller viktigste tiltaket er at du holder deg hjemme hvis du er syk. Regjeringen tar sikte på å oppheve de siste restriksjonene innen 17. februar hvis utviklingen blir slik de nå ser for seg.

Arbeidslivsfaget
Sist fredag hadde vi et godt og informativt møte med skolen om det de kaller arbeidslivsfag. Skolen ser at arbeidslivsfaget har stor betydning for enkeltelever. Måsøyskolen vil jobbe for at dette skal bli et tilbud til elevene på Gunnarnes skole også. Faget tar utgangspunkt i et nært samarbeid mellomskole og næringsliv. Hver arbeidsplass knyttes til en fagplan og det er laget en opplæringsbok for faget. Her får elevene i ungdomsskolen både jobbe ute i bedriftene og få teoretisk undervisning på skolen. I utgangspunktet er elevene ute i bedrifter 3,5 timer i uka, men her har de også funnet fleksible løsninger. Dette er et veldig bra tilbud, og bedriftene er veldig positive til å ta imot elever. Hele tilbudet koster selvsagt noen kroner, men jeg er av den klare oppfatning av at dette må vi som kommune og politikere satse videre på, og bevilge penger for å sikre dette tilbudet.

Mandagsmøte
I denne ukas møte med kommunedirektøren og varaordføreren hadde jeg satt ei saksliste for ting jeg ønsker tilbakemelding på. Noe har vært diskutert før, og noe er nytt. Administrasjonen vil informere ut etter hvert som ting er avklart.

• Status barnehage på Rolvsøy. Avvik/lukking av avvik
• Smittesituasjonen og rapportering
• Planer for samefolkets dag
• Lønnspolitisk plan
• Rutiner for utbetaling av utdanningsstipend
• Regler for utleie av bassenget
• Gjestenett på biblioteket

LOSA på ordførerkonferanse
Mandag ettermiddag deltok over 150 ordførerkolleger i AP i en ordførerkonferanse, hvor vi også fikk tatt opp tema som er viktige for oss. For min del ble det viktigheten av LOSA-tilbudet, og spesielt vekslingsmodellen i distriktskommunene i Finnmark. LOSA er nesten som et barn for meg, da jeg i mange år har kjent på nytten av dette i min tidligere jobb. Her blir man kjent med lokal ungdom, og de får en mulighet til å gå hele fagutdanningsløpet hjemme, med lærekontrakter i bedrifter. Dette er distriktspolitikk som treffer. Ungdommen blir hjemme under utdanning, bedriftene rekrutterer lokal arbeidskraft, og det bremser demografiutviklingen.

Den neste styrkeprøven
Dette var tittelen på KS kommunepolitisk toppmøte 2022, som ble arrangert digitalt sist tirsdag.
Her ble det snakket om demografiutfordringer i kommunene, reformer og reverseringer, klimautfordringer, arbeidslivet og mangel på arbeidskraft, rapporteringer og kontroll i skole- og helsesektoren, og ikke minst tanker rundt en tillitsreform.

Som ordfører og politiker er jeg veldig klar på at vi må kunne overlate utførelsen av tjenestene til de som er brukerne nærmest – uten for mye detaljstyring fra politikerne. Jeg mener at vi som politikere må sette rammene for både økonomi og tjenestenivå, så må man ha medvirkning fra både brukerorganisasjoner og tillitsvalgte for å finne de gode løsningene – så tror jeg resultatet viser seg å bli bedre enn med krav om å bruke enormt mye tid på rapportering og kontroller.

Politisk står vi ovenfor mange utfordringer, men det som bekymrer meg mest er lave fødselstall og fraflytting fra distriktene, som igjen gjør at vi vil mangle arbeidskraft lokalt.

Tidligere i uka tok jeg opp et tema som man må løfte frem, og dette var man også innom i møtet; arbeidsmiljø og ledelse. Det er så utrolig viktig at arbeidsoppgaver og ansvar er tydelig plassert i en organisasjon som kommunen, for på den måten å kunne svare på spørsmål og veilede innbyggerne, og ikke minst være tilstede for de ansatte. Kall det gjerne nærledelse. Usikkerhet og manglende informasjon skaper frustrasjon hos så vel innbyggere som ansatte, og da er det lederen som har det fantastiske ansvaret å sitte ved roret og korrigere kursen. Sammen kan vi spille hverandre bedre.

Den harde debatten
Jeg skal være den første til å beklage at debatter på sosiale media klarer å frustrere meg, men også at jeg til tider gjør den tabben at jeg kaster meg ut i det. Det starter gjerne som et forsøk på avklaring, eller å dempe språkbruken, men oppleves til tider som å kaste bensin på bålet.

Denne uken var det en debatt om barnehagen på Rolvsøy som gikk helt av skaftet, og som for utenforstående kunne virke helt absurd når det kommer til ansvar, påstander og forståelse for situasjonen. Det beklager jeg virkelig.
Jeg ønsker allikevel ikke å beklage at jeg laget en sak på min Facebookside der jeg tok til orde for å dempe språkbruken og nedsnakkingen av kommunen i sosiale media. Der står jeg støtt i stormen for de som jobber med å skape gode tilbud for innbyggerne i kommunen.

God informasjon kan løse mange floker, men når tålmodigheten og frustrasjonen sliter i kropp og sjel hos innbyggerne, så er det ikke så enkelt å få forståelse for at innhenting og behandling av faktabasert informasjon, rapporter, saksutredninger og vedtak nødvendigvis tar tid.

Det er som en fotballtrener som vinner kamper og blir genierklært, eller taper kamper og blir kastet.
I denne saken er det ordføreren som er treneren, og har ansvaret for at vedtakene blir gode og gjennomførbare. Selv om dette er et lagspill mellom næringsaktører, innbyggere, politikere og administrasjonen, er det «treneren» som må svare de frustrerte innbyggere.

Den politiske jobben for barnehage
Da barnehagen på Rolvsøy endelig ble åpnet, var det selvfølgelig mange fornøyde innbyggere som hadde ventet i flere år (eller valgperioder om du vil) på dette tilbudet. Endelig fikk man til et barnehagetilbud på Rolvsøy, og endelig fikk jeg som ordfører vist innbyggerne at når man ber om fakta om antall og behov, og når dette ligger på bordet, så er ikke veien lang for å få ting gjennomført.  Denne gangen gikk det allikevel dessverre for fort i svingene.

Det jeg ikke var klar over, og det tror jeg ingen politikere var klar over, var at man åpnet et nytt tilbud i den gamle skolen uten at hverken drift, bygg eller regler var kvalitetssikret godt nok. Dette handler ikke om skyldfordeling, men er heller en illustrasjon på at alle strekker seg langt for å møte innbyggernes behov. Måsøy kommune skal være en god og imøtekommende kommune å bo i.

I dette tilfellet ønsket vi bare å få på plass et barnehagetilbud på Rolvsøy fra høsten – punktum.
Dermed havnet vi i en situasjon der det dukket opp brev fra myndighetene med forskjellige spørsmål, som til slutt førte til at administrasjonen valgte å stenge barnehagen, ta en fot i bakken, og jobbe for å få på plass alle formaliteter.
Det er forferdelig trist og vanskelig for de som bli rammet, men jeg kan ikke annet enn å beklage.
Jeg forstår frustrasjonen og fortvilelsen, men ber også om en forståelse for at dette ikke er enkelt for hverken politisk eller administrativ ledelse. Det hadde for så vidt ikke vært enkelt hvis vi ikke hadde fått på plass tilbudet i høst heller.

Jeg håper innbyggerne og næringslivet på Rolvsøy kan ha tillitt til oss politikere, og at dere tar meg på mitt ord om at ordføreren har tro på Rolvsøy og vil jobbe for både skole, barnehage, næringssatsing og kollektivtilbud til øya.

Nordområdepolitikk
Torsdag formiddag fulgte jeg Jonas Gahr Støres nordområdetale fra universitetet i Tromsø, og det gleder meg stort å høre statsministeren fortelle, oppsummert om at «Den nye nordområdepolitikken har som mål å snu den negative befolkningsutviklingen, utnytte de lokale verdiene til å skape vekst, gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling, ha større ringvirkninger og fremme nye initiativ for samarbeid med våre naboer.» Utfordringene er store i nord, men mulighetene er større.
Det er fundamentalt viktig for landet at det bor folk i nord, da må vi også ha en aktiv næringspolitikk og tjenester nær folk. Vi behøver et utdanningstilbud tett på arbeidslivet, og en infrastruktur som gjøre forflytting av folk og varer mulig. Her traff statsministeren mitt Finnmarkshjerte.

Kollektivtilbud i Måsøy kommune
Troms og Finnmark Fylkeskommune skal kutte med minimum 15 millioner i kollektivtilbudet i Finnmark, og ber nå kommunene om å gi innspill til effektivisering. Kollektivtilbudet omfatter buss-, båt-, ferge-, og skoleskysstilbud. Som ordfører stusser jeg på at de små distriktskommunene, som er helt avhengig av det lille vi har av kollektivtilbud, kun blir spurt om tiltak for effektivisering innenfor egen kommune. Jeg kunne sagt mye om tilbudene i andre, større kommuner.
I utgangspunktet ønsker ikke fylkeskommunen å legge ned tilbud, men ønsker effektivisering. Ordføreren vil svare på denne henvendelsen, men ønsker gjerne at innbyggere i distriktet kan sende meg en tilbakemelding om hvordan man eventuelt kan tilpasse og effektivisere tilbudet til og fra der du bor. Send meg gjerne en e-post innen fredag 11. februar på ordforer@masoy.kommune.no  

Samtalen med de unge
Torsdag kveld hadde jeg invitert til et møte med tittelen «Ung i Måsøy – hva kan vi gjøre for deg». Dette ble et fint møte med unge innbyggere, som boblet over av ideer og tanker for Måsøy kommune som bosted. Noe er bra, men mye kan gjøres mye bedre. Takk til alle som deltok, dette skal vi gjøre igjen – og da håper jeg enda flere blir med. Nå skal jeg oppsummere alle innspillene, og etterhvert sette dette på dagsorden for det politiske arbeidet.

«Når solen endelig skinner, så synes den dobbelt så godt»
Ole Paus

God helg
Bernth R. Sjursen

Kommentaren er fra hjemmesiden til Måsøy kommune

Av Vidar Norberg

Det er langt mellom Hol og Halden. Hverken en høyfjellsbonde i Buskerud eller en fisker i Østfold føler seg vel helt hjemme i Akershus. Det brydde ikke bedrevitende tvangssammeslåingspolitikere i den forrige regjeringen seg særlig om i jakten på stordriftsfordeler. Derfor ble reformen et makkverk som Jonas Gahr Støre ifølge NRK kalte det.

Makkspiste bord og stokker i et byggverk bør skiftes ut. Ellers ender det ofte opp med at huset til slutt blir ubeboelig for folk. Er det en markspist trebåt, går den til slutt ned. Viken fylke er et slik makkspist prosjekt. Nå er det viktig å få skiftet ut galskapens planker og få tilbake de gamle fylkene tilbake.

For fylker handler ofte om folks tilhørighet og identitet gjennom generasjoner. Det er forskjell på bunader. Det som er skapt gjennom hundreder av år, lar seg ikke så lett endre på, især ikke når reformer blir til på overivrige bedrevitende politikernes skrivebord mellom noen bedagelige lunsjpauser hvor andre tar oppvasken. For mange ble tvangssammenslåingene intet annet enn hastverk og lastverk med tvang. Det var et brutalt maktovergrep!

Tvangssammenslåingen skaper også et demokratisk problem. Det er ikke et demokrati verdig om for eksempel et flertall i Akershus skal vedta at Buskerud og Østfold skal være deres undersåtter. Da vil folk få en ekkel følelse av at demokratiet er i ferd med å spille fallitt fordi det kun tar hensyn til Akershus og ikke til menneskene i Buskerud og Østfold.

Politikerne bør ta lærdom av Salomos ordspråk 23, 10 hvor det står skrevet:

«Flytt ikke de gamle grensesteiner, og kom ikke inn på farløses marker!»

For folkets skyld må Viken fylke oppløses!

Av cand agric Lars Arne Høgetveit

(20.01.2022): Norge bør i morgen den dag gjøre følgende. Få bestilt rask inntransport av sukker, salt, matolje og korn.

Vi vet ikke, men muligheten er sterkt økende, for at vi snart kan befinne oss i en «Birger Eriksen-situasjon», der én mann på kommandopost alene måtte senke Blücher. Det vil si gjøre en hastebestilling av kritiske matvarer til den norske befolkningen, slik det er fortalt at Trygve Lie gjorde rett før 2. verdenskrig. Da kjøpte han inn sukker! Det ble for lite, men det bidro godt i befolkningen!

Vi kan ha utfordringer rett foran våre øyne nå – der Ukraina, Nordkalotten, Sør-Kinahavet, kanskje Midt-Østen kan komme i ulage synkront. Da vil vi nok få ytterligere utfordringer med tilgang på viktige varer og varetransporten! Norge har en selvforsyning av mat på ca. 36 prosent – det er kritisk lavt – og det er sårbart og baserer seg sterkt på god tilgang på strøm, drivstoff og logistikk. I tillegg la Norge ned hele sin matberedskap i 2003! Oppdrettsfisken vår baserer seg på 83 prosent importert fòr og er ikke beredskap!

Behovet for mat er ferdig utregnet i Nærings- og handelsdepartementet, og da må en trykke på bestill-knappen, der pris er underordnet.

I et balansert kosthold trengs til 4,5 millioner voksne j.fr. beredskapslisten (eller søk opp «Kommentar Avisa beredskapslagring») – der jeg plukker ut viktige varer som tilsvarer 1970 kcal/døgn, men ikke hele behovet:
25 kilo sukker pr år * 4,5 millioner gir 112.500 tonn som tilsvarer 2250 semitrailere av 50 tonn. Naturligvis bestilles dette via sjøen og da blir det ikke mange anløp.

Etter samme lest: 20 kilo grovsalt. 15 liter rapsolje. 75 kilo hvetemel. 75 kilo sammalt grovt. (Korn kan bestilles i bulk [12 måneders forbruk utgjør ca. fire store bulkskip] og ligger ved kai.) 50 kilo ris. Fire kilo tørrgjær. Og etabler 1/3 dels plomberte beredskapsgårdstanker (behov ca. 16 l / daa jord korn og potet) med diesel. Skal dette skje «over natta», må staten inn umiddelbart med kroner. Da vil vi ha et utgangspunkt for en omstillingsperiode, så vi slipper å gå rett i sultmodus. Tok vi feil, brukes bare varene inn i næringsmiddelindustrien – og så etterfyller vi gjennom året.

Artikkelen er fra kommentar-avisa.no

«Havøysund er kanskje den fineste plassen jeg vet. Menneskene er snille og alle kjenner alle, nesten. Nye folk blir tatt godt imot. Miljøet er fint og alt sånt, men det blir litt kjedelig.»

«Det er noe med at det blir for mye snakk. Mange voksne snakker om at vi burde ha ditt og vi burde ha datt. Men ingen gjør noe med det. Imens blir vi unge lei av å gå rundt å håpe og tro at noe skal skje.»

Sitatene er hentet fra iFinnmark, søndag 9. januar, hvor 13 år gamle Linnea Johansen ble intervjuet med utgangspunkt i overskriften; «Hvorfor flytter folk fra Finnmark? Vi har lett etter svar i kommunesenteret i Måsøy; Havøysund, hos dem som har lyst til å bli.»

Dette var god og inspirerende lesning, og som ordfører kjenner jeg virkelig på ansvaret for å følge opp våre politiske vedtak. Denne arbeidsuka startet jeg med en samtale med kommunedirektøren om hva vi kan gjøre for å sikre at vedtak blir iverksatt raskere, og hva vi må gjøre for å imøtekomme innbyggernes spørsmål og ønsker på en bedre måte.

For mange år siden var jeg på jobbreise i Pajala i Sverige i forbindelse med at gruvene ble åpnet opp for drift igjen. Jeg husker så godt at en av Pajalas representanter fra kommunen sa at han var så glad for at de nå kom i gang med næringsaktivitet, og at dette hadde ført til at det nå var flere barnevogner enn rullatorer i bybildet.

Det gjør noe med et samfunn at man har aktiviteter for barn og unge, hvor også voksne blir dratt med i aktivitetene. Det er ikke tvil om at mye av aktivitetene avhenger av frivillighet, og her er det bare fantasien og lysten som setter begrensningene. Vi voksne er forbilder, og det er vi som legger premissene for ungenes oppvekst og opplevelser. La oss sammen ta ansvaret for en aktiv kommune, og da passer det veldig godt å finne på mange flere aktiviteter og tilbud i frivillighetens år 2022.

Covid-19
Tirsdag ble det avdekket smitte hos et barn i barnehagen i Havøysund, og man satte umiddelbart i gang med testing av både personell og barn/foreldre. Torsdag fikk et nytt barn påvist smitte etter testingen. I dag, fredag fikk vi beskjed om at enda to barn hadde fått påvist smitte. Til sammen har da fire barn på samme avdeling i barnehagen fått påvist smitte. Beredskapsledelsen satte seg sammen torsdag formiddag for å gi råd til både barnehagen og skolen, og vi vil også ha et møte i løpet av dagen i dag. Vi har kontroll på situasjonen, men følge nøye med på utviklingen. Det beste tiltaket vi alle kan gjøre er å holde oss selv og barn hjemme hvis man får symptomer eller er syk.

Selv om vi så langt ikke har registrert mye smitte i kommunen, må vi være på vakt. Pandemien må vi nok leve lenge med, og viktigheten med vaksinering påpekes hele tiden fra myndighetene. Alle over 18 år som er kommet inn i 20. uke etter andre dose, kan få oppfriskningsdosen.
Neste drop-in i Polarhallen blir tirsdag 18. januar kl. 11.00 – 14.00.

Regjeringen letter på tiltakene
Det er fortsatt behov for nasjonale tiltak. Det forventes høye smittetall i ukene som kommer, men som samfunn tåler vi viruset bedre. Det kan derfor gjøres flere lettelser.

Barn, unge og arbeidsplasser prioriteres. Blant annet åpner regjeringen opp for mer aktivitet i barne- og ungdomsidretten. Det anbefales grønt nivå på videregående skoler og i voksenopplæringen, og gult nivå for barnehager og grunnskoler der smittesituasjonen lokalt tilsier det. Kommunene kan beslutte tiltaksnivå etter smittesituasjon. 

Tiltakene gjelder fra midnatt natt til fredag 14. januar. Endringene knyttet til barnehager, skoler og SFO gjelder fra midnatt natt til lørdag 15. januar. Tiltakene skal vurderes på nytt i starten av februar. Her finner du utfyllende informasjon om tiltakene.

Scooterløyper
Det er dukket opp spørsmål om når man kan starte stikking av løyper. Fullmakter til de som skal stikke løypene skal være sendt ut fra kommunen i forrige uke, så da skal det vel bare være å sette i gang så snart vær og føreforhold tillater det. Oversikten over åpne løyper oppdateres fortløpende på kommunens hjemmeside når det kommer melding om at løyper er merket.

Pr. 10. januar var følgende løyer åpne:

• Løype 3 åpen fra parkeringsplassen i Krokelvdalen til Tverrvannet.
• Løype 4 åpen fra Lillefjord til Havvannet og til første kryss i løype 6. Vær obs på stein i løypa.

Møte vedr. vinterdrift FV889
Mandag hadde jeg et møte med fylkeskommunen og de ansvarlige for kontrakten for veivedlikehold på FV889, og jeg må si at jeg ble positivt overrasket over hvilke krav og tiltak som er gjort i forhold til vintervedlikeholdet i den nye kontrakten.

For å kunne forklare min oppsummering må vi først fordele ansvar og roller. Enkelt forklart så har Statens Vegvesen ansvar for informasjon til trafikanter, mens fylkeskommunen har ansvaret for vegvedlikeholdet. Med utgangspunkt i dårlig informasjon og spørsmål om nattbrøyting og nattkolonne forventet jeg en diskusjon om disse tingene, men da møtet var slutt var jeg veldig trygg på at vi vil få oppleve en vinter på Havøysundveien som vi ikke har opplevd før. Nytt materiell, mer utstyr og krav til gjennombrøyting gjør at man tar utgangspunkt i at veien skal være åpen og farbar. Vi har så langt i vinter sett at veien stort sett har vært åpen, og det er vel et godt tegn.

Det er et krav for veistandard mellom kl. 05.00 – 23.00, og litt lavere krav på natta. Allikevel skal veien være gjennombrøytet før snødybden når et visst nivå. Nattkolonna fra Snefjord kl. 02.45 er ikke med i kontrakten, men står fortsatt på vegvesen.no. Dette vil man ta opp med vegvesenet.

Snøfreser og tverrskjær på bil har betalt etter bruk, og må derfor kjøre for at pengene skal komme inn til entreprenøren. Det skal være egen snøfreser og tre brøytebiler, på denne kontrakten, hvorav den ene skal byttes med en ny som kommer i februar. I tillegg skal det være en hjullaster i Havøysund. Oppsummert kan man si at man ikke behøver å diskutere om det skal være nattbrøyting og kolonnekjøring, fordi veien skal selvsagt være åpen. Ved å være i forkant med fresing og høvling før værendringer, vil man gjøre alt for at veien skal være åpen.

Som vi alle vet kan det komme dager da været ikke spiller på lag med hverken veifarende eller brøytemannskaper, men det kan vi ikke gjøre noe med. Allikevel ba jeg om at nattkolonna opprettholdes som tidligere, da denne er viktig for reisende. Blant annet for reisende med kveldsfly til Alta. Fylkeskommunen vil vurdere dette.

Jeg er fornøyd med informasjonen jeg fikk i møtet, og har fått en god dialog med de ansvarlige for denne kontrakten. Jeg har stor tro på at vi får en ny opplevelse av regularitet og forutsigbarhet på veien etter den nye kontrakten. En ting er jeg helt sikker på; brøytemannskapene gjør en super jobb, og hvis det stopper opp er det været som har skylden, ikke utstyr og mannskap.

Vegmeldingskrøll
Etter omleggingen av meldingstjenesten har det ofte dukket opp misvisende og/eller upresise meldinger på vegvesen.no, noe jeg har tatt opp med fylket denne uka. På grunn av at entreprenørene egentlig bare skal melde inn tre ganger i døgnet, eller ved endringer, så kan meldingene bli litt rare. Torsdag morgen lå det for eksempel ute ei vegmelding som sa at det skulle være snøfokk fra natt til onsdag til torsdag ettermiddag på Hatter. Jeg tviler på at denne meldinga er presis og gyldig i ca. 38 timer. Nesten umiddelbart etter at jeg tok kontakt fikk jeg tilbakemeldingen om at; «Etter et kjapt møte med VTS vil de nå endre rapportering for vær til slik det var før. Dette vil kun gjelde for Finnmark og vi venter kun på en bekreftelse før dette blir sendt ut som endring til entreprenørene våre. Disse endringene vil gjelde både for Fylket og Statens Vegvesen sine veier.»

Vinterfiske
Vinterens vakreste eventyr er i gang, og flere båter har levert de første fangstene.

Denne uka har fiskeriministeren hatt møter med statsforvalterne og bransjeorganisasjoner for å drøfte gjennomføringen av årets vinterfiske.
Sjømatnæringen forventer i år som tidligere år et stort innrykk av utenlandsk arbeidskraft til årets vinterfiske. Situasjonen foran vinterfisket 2022 er samtidig annerledes enn i fjor. Grenseovergangene er åpne, men det er samtidig høy smitte internt i Norge.

For å sikre en trygg gjennomføring av vinterfisket ble det før jul utarbeidet en tiltaksplan som koordineres av Direktoratet for Sikkerhet og beredskap. Planen er dynamisk og oppdateres fortløpende. I Måsøy kommune har vi sett at både fiskere og kjøpere har vært gode på smittevern, og vi har sluppet unna smitte i både industrien og på fartøy. Jeg er sikker på at vintersesongen vil gjennomføres veldig godt og trygt også i år. Klarer vi å lande mer fisk enn Nordkapp i år, og klarer vi å opprettholde og forbedre transporten av fisk ut til markedet?

Besøk hos Havøysund Fisk
Torsdag var jeg på besøk hos Havøysund Fisk, som bedriften heter etter at Herman Export ble solgt. Der ble det en hyggelig time over kaffekoppen, hvor vi snakket om koronatiltak, barnehagetilbud, boliger, service-/leverandørbedrifter, planer for drift, osv. Myre Fiskemottak, som er en av de nye eierne, har flere anlegg langs kysten, så her blir det samhandling om leveranser og råstofftilgang. Dette gjør at bedriften kan planlegge for drift nesten hele året. Havøysund Fisk vil være med på å befeste Måsøy kommunes posisjon som en stor fiskerikommune i nord. Jeg ønsker de nye eierne og de ansatte velkommen til fiskeværet Havøysund og Måsøy kommune.

Fra hav til marked
Årlig landes store mengder fisk i Måsøy kommune, og som jeg skriver, så ser det ut for at vi skal fortsette å voksne innen sjømat. Som kommune må vi bidra med innspill til gode transport- og kommunikasjonsløsninger for at sjømaten skal kunne komme seg kjapt og trygt fra hav til marked. Vi må kunne få fersk fisk ut på både sjø og vei, uten plunder og heft. Det er noe som heter at det ikke er noe som har det så travelt som en fersk fisk. Denne uka har jeg derfor anmodet departementene om et felles møte med både samferdselsministeren og fiskeri- og havministeren for å snakke om både utfordringer og muligheter for fiskerikommunen Måsøy. 

«Det nytter ikke å bare si. Man må faktisk gjøre det.»
Linnea Johansen

God helg!

Bernth R. Sjursen

Artikkelen er sakset fra nettsiden til Måsøy kommune.