Kommentar

Torild Dramstad Halden, Morten Lager, Halden og Tore Bjørnstad, Halden

Takket være hann og hunn i hele dyre- og planteriket kan vi i disse dager glede oss over en fargesprakende eksplosjon i naturen, ivrig kvitter i fuglekassene, bittesmå fisk i vannet og rådyrkalver like rundt hushjørnet – og mye mer!

Naturens, biologiens og livets lov gir grunn til å fryde seg over disse gavene, denne uimotståelige sannheten som sprenger seg fram.

Juni er her igjen, en hel måned som de siste årene er blitt viet en fargerik feiring forankret i en ideologi mange av oss ikke deler. Personlig heier vi på kjærlighet, respekt, empati og inkludering, men ikke på grenseløs seksualitet, myten om mange kjønn, «født i feil kropp», selvvalgt kjønn basert på følelser, «kjønnsskifte», osv.

Hvordan kan vi feire det vi har felles, det som samler oss alle uavhengig av alle forskjeller?

Med tanke på hva vår frihet og vårt demokrati har kostet tidligere generasjoner, er det et tankekors at det bare er én dag i året – 17. mai – vi feirer vår frihet og vår norske identitet med flagg og fest. Det kunne vi gjerne ha feiret i én måned!

Det norske flagget er vår felles fane og stolthet, alle nordmenns «pride». Men dette flagget og fargene rødt, hvitt og blått får ingen plass på de offentlige flaggstengene nå i juni. Heller ikke vil rødt, hvitt og blått prege bedrifters og organisasjoners logoer og profilering.

På denne bakgrunn ønsker vi å løfte opp vårt felles, samlende, nasjonale symbol noen dager i juni. Det kan skje på våre private flaggstenger, med balkongflagg og med små flagg i krukker og blomsterbed.

Noen vil kanskje tenke at dette er en protest mot det seksfargede flagget (ikke regnbuens sju farger) som vil ta plassen på de fleste offentlige stengene i juni. Men hensikten vår er først og fremst å løfte fram det flagget som vi identifiserer oss med, som samler alle nordmenn, og som uttrykker vår nasjonale tilhørighet.

Å kjempe for det en har kjært, er en iboende kraft hos alle skapninger. Vi er glad for å bo i et land som gir oss mulighet til nettopp det.

Vår oppfordring til å flagge med det norske flagget er ikke en sentralstyrt aksjon. Den er ment som et positivt, oppriktig og kreativt uttrykk for at vi er glad i folket og landet vårt – og ikke minst i barna og de unge som trenger vår veiledning og støtte i en krevende, usikker og forvirrende tid.

Derfor: Bli med og heis det norske flagget hver søndag i juni og i hele uken fra mandag 20. juni. Vi heier på ett Norge i rødt, hvitt og blått hele året!

Av Jørgen Høgetveit

I Aftenposten synes det sakte – kanskje sikkert bli en gryende oppvåkning – dessverre lenge etter Dagbladet og muligens VG. De har underlig nok kjørt ei rimelig klar og hard linje mot barnevernets herjinger mot barn og familiene. Enda bedre er selvsagt advokat Reikerås`s utholdene kamp i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg hvor nå Norge har tapt 14 saker – endog 1 i «The Great Chamber». Så ligger vi også på toppen i anmeldte saker i Europa! Det er «Den humane stormakt Norge.» (Selvskryt skal en lytte til for den kommer fra hjertet.) Forferdelig av «rettsstaten» Norge! Vi glemmer heller ikke Rune Fardal i Familiekanalen som viser en lignende utholdenhet og slagkraft. 

Det vi mangler, er samling av at kreftene forenes – med folk og finanser – som får bred utgang og inngang i folket – slik at det blir et sterkt velbegrunnet folkekrav at dette ideologisk vel planlagte angrep på familiene – som samfunnets grunncelle – som cellene i kroppen – må blottlegges og drives tilbake i lovgivning og praksis. Norge er inne i et ideologisk angrep på en rekke livsområder og drives fra krise, til krise til krise og en elite (to prosent bak partiene)  med makt, og folket som taper. Klassisk marxisme: krise, på krise til krisemaksimering og omveltning, spør du meg.

Følger man rimelig godt med, er det ikke vanskelig å bekrefte at familieangrepet er del av et angrep i basis i alle relasjoner av vår sivilisasjon. Det ble uttalt i forbindelse med den grusomme Naustdalsaken som vakte verdensomspenende protester. Den ungarske pastoren Adàm Szabados (medlem av Europarådet) uttalte i forbindelse med Naustdalsaken ifølge Dagen 26. mai 2016: «– mente mange over hele verden har reagert på denne saken fordi forholdet mellom foreldre og barn ødelegges. Vi snakker ikke bare om Norge, men et fenomen som truer en hel sivilisasjon. Ikke engang under kommunistiske regimer ble foreldre-barn forholdet ødelagt. Det er feil å ta barn fra foreldre dersom det ikke har foregått noe aldeles feil i familien.»

Jeg kan ikke komme inn på Frankfurternes planmessige ideologiske angrep med basis fra Den franske revolusjonen (1789), Den russiske revolusjonen (1917) og deres oppbygging ved Frankfurt am Main i (1923) for så å flykte til USA for Hitler i 1933, hvorfra de har undergravd akademia og Vestens judeo-kristne arv hvor familien var og er fundamental. (Finn på nettet: «Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover» og «Politisk korrekthet – totalitær kulturmarxisme.»)

Barnevernet må reorganiseres fra topp til bunn – fra lovgivning til en lovstyrt praksis ned på lokalplanet. Familien må vernes og hjelpes – ikke overfalles og umyndiggjøres. 

Det må – som det har vist seg flere steder – bli kontorer som blir rene hjelpekontorer – noe tilsvarende det vi hadde i husmorvikartjenesten i sin tid. Tjenesten kan jo utvides til å hjelpe på flere livsområder etter familiens ønske og tjenestens mulighet. Men maktutøvelsen med overstyringen av familiene og brutale akuttplasseringer med politiet som håndtlangere må det bli slutt på. Den skader familien og barna og samfunnet langt mer enn den gavner. 

Tidligere har vi så kraftige utsagn som nåværende statsråd Toppe … familiemor og lege – at man vil håpe at hun kan overstyre «the deep state»-ideologene i flere av departementene og institusjoner som utdanner folkene til barnevernet, at de må gi tapt, og Norge igjen får virkelig tjenesteytende administrasjon og ikke blir herjet videre med. Ikke nok med krise på krise – men barnevernet gir direkte redsel for å sette barn til verden – noe demografitallet klart og tydelig viser. (1,4 barn pr. fertil kvinne som bør være minst 2,1)

Hvis man tror at man kan gi nok et kraftig motsvar til disse sterke antydninger – så har en arkivet rimelig i orden med solid dokumentasjon klar. Så la oss heller forenes i kampen for familienes, barnas og Norges beste.

Tor Mikkola (SP) varaordfører i Nordkapp

(23.05.2022): Jeg er blitt informert om at VG2 Elenergi og Ekom ved Nordkapp videregående skole skal legges ned fra høsten 2022, dette selv om at det til nå er 8 elever som starter til høsten. Jeg stiller meg undrende til, og forstår ikke hvorfor Fylkesråden for utdanning i Troms og Finnmark fylkeskommune velger å gjøre dette. Samtidig er jeg blitt fortalt at det ble startet en konkurrerende linje i nærområdet for noen år siden som har lavere elevtall, men som ikke blir lagt ned. Det gjør fylkesrådens prioriteringer ennå mer uforståelig. Jeg ønsker å stille spørsmål om hvorfor Fylkeskommunen prioriterer slik, er det slik at kystkommunene skal blø for at man ønsker å sentralisere mer av utdanningstilbudene?

Jeg har deltatt på flere konferanser i det siste som omhandler satsing på distriktene, og å stoppe flyttestrømmen. I nesten alle innlegg som har handlet om dette, påpeker man viktigheten med å ha kompetansearbeidsplasser og det å ha rett utdanningstilbud for distriktene. Hvis Fylkeskommunens prioriteringer fortsetter, vil det ikke gå lang tid før distriktene står uten kompetanse til de arbeidsoppgavene som trengs, og viktig infrastruktur vil bli hardt rammet. Det vil heller ikke bli kompetanse for å utnytte de enorme ressursene som finnes i vår region, slik som for eksempel de store energiressursene.

VG2 Elenergi og Ekom er viktig utdanningstilbud for å sørge for rett kompetanse til for eksempel energi-infrastruktur. Den videregående skolen i Nordkapp har godt samarbeid med vår energi og nettselskap som ligger under Repvåg Kraftlag. En utdannelse på VGS i samarbeid med nettselskapet gir elevene ikke bare god kompetanse innen faget, men også en spesiell og viktig klimakompetanse, som er helt avgjørende for å jobbe på kysten. Dette handler ikke bare om vanlig monteringsarbeid og vedlikehold, men aller viktigst er det å ha rett klimakompetanse i forhold til beredskap. På kysten er strømlinjene sårbar i uvær.

Ordfører i Nordkapp kommune krever at fylkesråd for utdanning Bjarne Rohde og våre fylkespolitikere ikke legger ned  VG2 Elenergi og Ekom ved Nordkapp Videregående skole. Denne linjen er avgjørende for å få arbeidskraft med rett kompetanse til kystsamfunnene.

Pressemeldingen er klippet fra Radio Nordkapp

Nordkapp og Omegn Turlag/Barnas Turlag har av FEFO fått feste tomt på Sarnes til å bygge en Gapahuk. Plasseringen av Gapahuken er ovenfor Studentervika ved det første vannet på høyre side. Det tar ca. fem minutter å gå til området fra veien. Primært er prosjektet rettet mot målgruppen barn, ungdom og familier på Sarnes, men kan benyttes av hele befolkningen. Plasseringen av Gapahuken har hensyntatt primærmålgruppen slik at det er nært å gå til den for barn, personer med nedsatt funksjonsevne og familier.

FeFo legger til grunn i sin vurdering ved tildeling av feste at tiltaket anses som lite, og skal etableres i et område som allerede benyttes som utfartsåre til tur og friluftsliv. FeFo er positive til tilrettelegging for aktivitet og friluftsliv, og ønsker at flest mulig skal bruke naturen og utmarka, til rekreasjon og fysisk aktivitet. 

Nordkapp og omegn turlag/Barnas Turlag har et totalbudsjett på ca. 90.000 på prosjektet. 

Vi retter en stor takk til de to bidragsyterne som så langt har gitt følgende betydningsfulle tilskudd til prosjektet:

1. Repvåg Kraftlag kr 40 000
2. Sparebanken – Samfunnsløftet kr 40 000

Nordkapp og omegn turlag/Barnas Turlag har satt gapahuken i bestilling fra Haldorsens trelast i Eiby. Gapahuken er av samme type som ble satt opp ved Storskogvannet av Gjesvær bygde og idrettslag i fjor. Valget av gapahuken er gjort ut fra at de er tilpasset våre klimatiske vær forhold, den er av solid tømmer og skal tåle vær og vind i vårt område. 

Tidsplanen er å sette opp gapahuken på dugnad i august, arbeidet skal ledes av en kyndig snekker.

 Nordkapp og omegn turlag/Barnas Turlag oppfordrer de som har lyst å bidra til dugnaden med montering til å kontakte turlaget. Vi trenger dugnadsinnsats til grunnarbeid, montering av gapahuken, frakt/transport av materiale fra veien og opp til vannet, beising, kaffekoking og kakebaking til dugnadsgjengen. 

Edelh Ingebrigtsen, Nordkapp og omegn turlag

Pressemeldingen er hentet fra pressemeldinger i Radio Nordkapp

Fylkesråd Ronald Wærnes (Sp) og gruppeleder i fylkestinget Irene Lange Nordahl

 (13.05.2022): Nå får endelig folket i Troms og Finnmark det slik de ønsker: Finnmark og Troms skal bli egne fylker igjen. Oppdelingen skal være gjennomført til 1.1.2024. I Senterpartiet er vi klare for å ta fatt på denne prosessen, og til å utvikle de to fylkene til det beste for innbyggere og næringsliv. Regjeringen foreslo torsdag 12. mai at vi nå får tilbake Troms og Finnmark fylkeskommuner. Dette har flertallet i fylkestinget klargjort prosessen til, og vi kan nå starte arbeidet med å få tilbake Troms og Finnmark fylkeskommune fra 1.1.2024.

Det er og har vært betydelig motstand i befolkningen mot sammenslåingen. Dette har blant annet kommet til uttrykk gjennom folkeavstemmingen som ble gjennomført i mai 2018 i Finnmark, der 87 prosent stemte nei til spørsmål om de ønsket at Finnmark skulle slås sammen med Troms fylke. Ved fylkestingsvalget i 2019 og Stortingsvalget 2021 ga valgresultatet et flertall for partiene med standpunkt for å gjenopprette de to fylkeskommunene. Senterpartiet har hele veien vært imot denne tvangssammenslåingen, og vi gikk til valg på oppløsning av Troms og Finnmark fylkeskommune ved fylkestingsvalget i 2019 og ved stortingsvalget i 2021.

Troms og Finnmark fylkesting har vedtatt en politisk beslutningsprosess og oppstart av oppdelingen av Troms og Finnmark fylkeskommune.  Oppdelingsprosessen ledes politisk og er forankret i fylkestinget. Det er i prosessen oppnevnt to organisasjonsutvalg, ett for Finnmark og et for Troms, og ett utvalg for fellessaker. Det er viktig å ha gode prosesser for utvikling av de to nye fylkene, og organisasjonsutvalgene har en stor oppgave fremover for å sikre gode tjenester og tilrettelegge for utvikling i Troms og i Finnmark.

Lokaldemokrati

Senterpartiet mener at et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret og en forutsetning for tillit og legitimitet i folket. Vi er opptatt av at det skal være nærhet til beslutningene som tas. Det er store forskjeller mellom fylker og regioner når det gjelder hvilke utfordringer vi står overfor, og det er fylkeskommunene selv som er best i stand til å vurdere hva som trengs mest i våre lokalsamfunn.

Fremtidig utvikling av landsdelen gjennom fylkeskommunene

De to fylkeskommunene i nord skal være fremoverlente regionale samfunnsutviklere gjennom å ta i bruk det enorme potensialet som ligger i nord. Vi er opptatt av å skape attraktive lokalsamfunn slik at de unge vil satse i nord. Senterpartiet vil gi folk trygghet og muligheter i egen region gjennom satsing på fremtidsrettet næringsutvikling. Avgjørende for dette er økt kraftproduksjon og satsing på fremkommelighet gjennom styrking og utbygging av infrastrukturen i de to fylkene.

Fylkeskommunene skal være en premissgiver for utviklingen av regionen og samhandle med befolkning, næringsliv og forvaltning. Der fylkeskommunene skal levere gode offentlige tjenester på regionalt nivå og være en pådriver for nyskaping og innovasjon som bidrar til økt verdiskaping for landsdelen og nasjonen.

Fylkeskommunene skal være en tydelig og forutsigbar samarbeidspartner for de store næringsbærebjelkene i nord, som fiskeri og havbruk, reiseliv, landbruk, reindrift, mineraler, energi og petroleum og leverandørnæringer i tilknytning til disse. Vi ønsker å satse på økt verdiskaping og bærekraftig utvikling i de næringene som allerede er etablert i de to fylkeskommunene samt tilrettelegge for nye næringer, arbeidsplasser og utvikling i de to fylkeskommunene.

Hav- og landområdene i de to fylkeskommunene skal gi bærekraftig vekst og utvikling regionalt, og samtidig være en del av nasjonens økonomiske ryggrad. Bruken av naturressurser skal skape verdier og ringvirkninger lokalt. Fylkeskommunene skal satse på sterkere samhandling mellom utdanning, næring og offentlig forvaltning for å sikre rekruttering av ungdom, tilgang på arbeidskraft og relevant kompetanse til eget næringsliv. Samhandling mellom kunnskapsmiljø og næringsliv vil være sentralt for å fremme bærekraft i forhold til regionens fortrinn. Regionens potensiale skal bidra til å skape livskraftige samfunn i både distrikt, tettsteder og byer.

Senterpartiet er klar for å ta ansvar for oppdelingen og videreutviklingen av Troms og Finnmark, og vi ser fram til å ta fatt på dette arbeidet – til beste for folket i hele Troms og Finnmark.

Artikkelen er hentet fra pressemeldinger i Radio Nordkapp