Kommentar

Kommunedirektøren la i dag fram sitt budsjettforslag, der det fremkommer at Børselv skole foreslås lagt ned fra høsten 2023. I tillegg varsles det at avtalen med Solbrått går mot oppsigelse. Vi har stor forståelse for at dette oppleves som dramatisk for børselvsamfunnet. Derfor har gruppelederne i SV, SP, TLP og AP i kveld hatt et første møte for å finne sammen om et budsjettforslag der vi vil søke å finne løsninger for å videreføre Børselv skole.

Når det gjelder Solbrått går avtalen ut i 2024, og det ligger inne i budsjettet at dagens kostnadsnivå på området er videreført i økonomiplanperioden, som løper til og med 2026. Vi vil, som en del av budsjettvedtaket, bestille oppstart av arbeidet med helse- og omsorgsplan tidlig i 2023 og parallelt med samfunnsplanen, slik at vi får avdekket hvilke behov sektoren har fremover. Vi ønsker å finne en løsning for Solbrått også, fordi det er en viktig hjørnesteinsbedrift i Børselv. Vi skal følge våre forpliktelser ihht. Lov om offentlige anskaffelser, samtidig som vi ønsker å tilrettelegge for at lokale leverandører gis anledning til å delta i anbud, ihht innkjøpsstrategien vedtatt i 2018. 

Aina Borch, AP
Sylvi Johnsen, SV
Jon Nikolaisen, SP
Hans Magnus Thunestvedt, TLP

---

Artikkelen er hentet fra Radio Nordkapp

Av Bjarne Bjelland

(KOMMENTAR): Kvelden 9. november samles kvinner og menn til flere arrangementer i de største byene i Norge for å markere krystallnatten eller novemberpogromen i Tyskland og Østerrike. Natt til 10. november 1938 gikk nasjonalsosialistene (SA- og SS- styrker) i begge disse landene til angrep på fastboende jøder.

Noen steder deltok også lokalbefolkningen i ødeleggelsene. Aksjonen var statlig organisert, og nazistene kalte hendelsen for et «spontant utbrudd av folkelig raseri». Raselovene i Tyskland var vedtatt allerede, og nazistene ventet på en anledning til å ramme jødenes innflytelse i landet.

Aksjonen var starten på jødeforfølgelsene i Tyskland og Europa som førte til at seks millioner jøder ble drept. 1400 synagoger ble brent ned og over 7500 butikker vandalisert. I tillegg ble 91 jøder drept og ca. 30 000 jøder ført til konsentrasjonsleirer.

Navnet krystallnatten blir brukt grunnet knust glass fra de jødiske forretningene som lå på fortauene på morgenen.

Som påskudd brukte nazistene mordet på den tyske ambassadens medarbeider i Paris, Ernst von Rath. Han ble skutt av 17 år gamle Herschel Grynszpan som ønsket å demonstrere mot utvisningen av 17.000 jøder fra Tyskland til Polen, deriblant hans egen familie.

I dag har vi mer informasjon om jødene i landet vårt under krigen enn noen gang tidligere takket være forfattere som har samlet inn informasjon og kildemateriale fra krigens dager om jødene. Ikke minst NRK sin serie «Last: jøder» hvor jøder som faktisk levde her under krigen, blir intervjuet og gir oss et bilde av vår egen historie i eget land under krigen.

Stadig kommer det også nye bøker om dette mørke kapittelet i nyere historie. Historiske realiteter som har blitt holdt skjult lenge, har blitt noe vi alle kan lese. Filmen «Det største spillet», som kom ut på norske kinoer for noen år siden, var også et verdifullt bidrag til å belyse skjebnen til en norsk jødisk familie under krigen.

Jødeforfølgelse startet ikke med nazistene. Jødene har i et historisk perspektiv blitt demonisert som folkegruppe gjennom latterliggjøring, harselering og karikaturer. Keisere og mange av våre kirkefedre forfulgte jødene fra kirkehistoriens begynnelse. Fra jødene ble jaget ut av sitt eget land i år 70 og fram til 1948 var de et jaget folk rundt i Europa. Martin Luther, som ble født 10. november 1483, bidro også til jødehat med sterke tekster hvor han anbefaler blant annet at jødene bør jages ut av landet, og at synagogene deres bør brennes ned. Disse ordene gikk faktisk i oppfyllelse under 2. verdenskrig.

En viktig parole i markeringen er at krystallnatten ikke må gjenta seg. Dette igjen gir oss alle en viktig oppgave i å informere videre til vår oppvoksende generasjon som skal videreføre landet, hva som skjedde og hvordan en slik grusomhet kunne skje. Da må noen formidle dette. Å lære av tidligere grusomheter er måten å unngå slike hendelser i fremtiden.

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 11

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Ragnhild Sandøy, Kjell Haabet, Benn Larssen, Lars Kristoffersen og Hanne Ingrid Tronæs, Motvind Nord Vuostebiegga Davvin

(KOMMENTAR): Representanter for reinbeitedistriktene Lágesduottar, Čorgašnjárga, Spierttagáisá og Spierttanjárga forlot 1. november et møte i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), i protest mot nye vindkraftplaner på Nordkyn i Finnmark.

Kommunene Lebesby og Gamvik har bedt NVE om å behandle søknader knyttet til fire vindkraftprosjekter: Dávvi, Laksefjorden, Digermulen og Sandfjellet vindkraftverk. Konsesjonssøkerne er St1 Norge AS og Fred Olsen Renewables AS. De aktuelle kommunene, konsesjonssøkerne og de berørte reinbeitedistriktene var invitert av NVE til oppstartsmøter i Mehamn og Ifjord, 1. og 2. november.

NVEs møte på tettstedet Mehamn/ Donjevuotna, i Gamvik kommune i Finnmark, fikk en brå slutt da representanter fra de fire berørte reinbeitedistrikter i samlet flokk forlot lokalene, i protest mot de tre vindkraftprosjektene som ble presentert. Reinbeitedistriktene Lágesduottar, Čorgašnjárga, Spierttagáisá og Spierttanjárga viser til at NVE har oversett lovverket utover energiloven. NVE har i tillegg unnlatt å kvalitetssjekke hvorvidt kommunene har fulgt opp forvaltningsloven og konsultasjonsplikten. Tilbake i møtet stod representanter for NVE, kommunene Lebesby og Gamvik samt de private selskapene ST1 Norge AS og Fred Olsen Renewables AS.

Vedtaket i Gamvik kommune er påklaget, men er ikke saksbehandlet av kommunen. Ingen samiske interesser var konsultert forut for vedtakene i kommunene. «Vi kan ikke godta å være med videre i en prosess som er heftet med prosessuelle feil og lovbrudd. Det vil jeg også synes være rart om NVE godtar», sier Máret Laila Anti til iFinnmark. «Vi forventer at NVE tar det vi har påpekt alvorlig, og at de avslutter de foreløpige prosessene og ikke går videre. De sa innledningsvis at de ønsker en god prosess og god dialog, og det opplever vi ikke at det er her», sier Ellinor Guttorm Utsi.

Svein Grotli Skogen, som er seksjonssjef i NVE, sier at direktoratet vil se på det rettslige grunnlaget til den nye konsultasjonslovgivningen. «Dette er jo i utgangspunktet en sak mellom kommunen og reinbeitedistriktene der vi er tredjepart. Men vi kommer til å sjekke med kommunene hva de har gjort, og hvordan det ser ut. Så må vi gå litt tilbake og se på det rettslige grunnlaget. Dette var vi ikke forberedt på», sier Grotli Skogen til iFinnmark. På spørsmål om hvorvidt det foreligger en fremdriftsplan, svarer Grotli Skogen benektende. «Nei, det er ikke aktuelt nå. Det er jo opplagt at de her vindkraftprosjektene i Finnmark ikke blir noe av uten samspill med reindriftsnæringen. Har du ikke reindriftsinteressene med i prosessen, har du ikke noe grunnlag for å kjøre prosesser. Det er realiteten», slår Grotli Skogen fast.

Lágesduottar, Čorgašnjárga, Spierttagáisá og Spierttanjárg ønsker ikke å legitimere en prosess som begynner med alvorlige saksbehandlingsfeil og regelrette lovbrudd, i tillegg til brudd på internasjonale folkerettslige avtaler norske myndigheter har forpliktet seg til å respektere. Reinbeitedistriktene unnlot derfor å stille på NVEs møte i Ifjord 2. november, og deltok i stedet på en markering i protest mot vindkraftprosjektene.

I et brev til NVE signert Olje- og energidepartementet, datert 17. juni, åpnes det for at behandling av konsesjonssøknader kan gjenopptas og klagesaker sluttbehandles, dersom vertskommuner anmoder om det. Meldinger om nye vindkraftprosjekter er ikke inkludert i dette. Siden er det kommet flere brev og politiske signaler, som kan være vanskelig å forholde seg til for de aller fleste. Likevel må kommunene og andre myndigheter sørge for at gjeldende lovverk blir fulgt.

Både Motvind Nord og flere andre organisasjoner hadde i forkant av de aktuelle oppstartsmøtene, bedt NVE om tillatelse til å delta som observatører, noe som ble avslått. Seksjonssjef Svein Grotli Skogen skrev sist i brev til oss 28. oktober: «Den avklaringen som skjer nå, er primært rettet mot samordning av prosessene mellom NVE, kommune og tiltakshaver. I tillegg involveres de lokale samiske interessene gjennom reinbeitedistriktene. Det er også separate prosesser mot Sametinget. Denne løsningen følger direkte av ordlyden i et brev til NVE fra OED, datert 8. april 2022. For andre parter vil det bli rik anledning til å spille inn når høringsprosessene starter. For de tre prosjektene på Nordkyn gjelder dette de nær forestående meldingene, og senere for søknadsfasen. For Davvi er det søknadsfasen som vil være første ledd».

Det viser seg at både NVE og de aktuelle kommunene har glemt å sjekke flere formaliteter, som konsultasjonsplikten. I de aktuelle konsesjonssakene er verken reinbeitedistriktene eller andre informert eller konsultert av kommunene. De har fått informasjon om vedtakene kun via media og mener prosessen bryter med forvaltningsloven og konsultasjonsplikten. Konsultasjonsplikten innebærer at offentlige myndigheter må konsultere samiske interesser. Til forskjell fra høring, er formålet med konsultasjoner å oppnå enighet om foreslåtte tiltak. Det forutsettes at samiske interesser kommer tidlig inn i prosessene, og at det ikke gjøres realitetsbeslutninger i forkant av konsultasjonene.

Så vidt vi kjenner til er det flere kommuner som har gjort vedtak, eller ønsker å gjøre vedtak, der de ber selskap eller NVE om å ta opp saker med vindkraft. Hvordan de tenker prosessen videre er ikke kjent. Styret i Motvind Nord Vuostebiegga Davvin støtter reinbeitedistriktene fullt ut. Det har vært altfor mange lovbrudd i vindkraftsakene. Vi oppfordrer offentlige myndigheter til å innskjerpe praksis, og følge lovverket som gjelder for søknader om inngrep i natur. 

Saken er sakset fra Motvind

Av Ruben Larsen

(Dagboknotater, 03.11.2022): Det er parkeringforbudtskilt lengst ute på Vikten. Vi setter bilen på parkeringsplassen som kommer etter området med glasshytta. Det kommer yr, men stopper etter hvert. Vi spiser lunsj, da vi er omtrent halvveis til løkta. 

Utover fra Vikten heter det: Raen, Mjåneset, Hornesøyra og Hornneset. På Hornneset står lykta. Vi går helt til fyrlykta, Jon klatrer opp i den. Fra Hornneset ser man over til Vestvågøy: Veggen, tåa osv. 

Vi hører en lyd omtrent halvveis, jeg tror først det er en stein, men Jon tror det er noen som skyter rype på Myrland.  Jon sklir og faller en gang på tilbakeveien når vi kommer til Vikten. Det er vått og glatt flere steder. 

Jeg slår på GPS-tur-appen på Vikten: fra bil og til bil. På kartet ser turen ut som en rett strek fra sør til nord og tilbake! 4 timer 33 min. 8,48 km. 12.013 skritt. 9 grader når vi kjører hjem til Flakstadøya. Jon oppdaterer sel 3 ganger og oter en gang. 

Jeg finner fine steiner og tar dem med hjem: en som er hvit og rund, flat med noen sorte flekker, en rød stein og en med gjennomsiktige krystallbiter i ulike farger. Jon finner et rekvedstykke han tar med hjem til seg selv. Vi finner et hvalben, bark og 3 rekved. 

(3. november 2022): Høsten er vakker i Mehamn når solen forgyller gress som bøyer seg for brisen en ettermiddagsstund. Den kaster sitt gyldne skjær over båter som kommer og går. Selv Østhavet viser seg fra sin beste side på en dag med lav sol over Mehamn. Det er som om solen hilser det gamle Isanlegget som har fått nytt liv. Og før solen går ned, omfavner den Meham kirke med et lyshav av gullglans, en vakker høstdag. (V.N.)

Av Are Turi

(REPLIKK): Nå er Máze bo- og servisesenteret i Máze åpnet slik at eldre kan bo der, og vi håper at det ikke blir stengt i fåfengte sparetiltak. Det er visstnok åtte ansatte der, hvorav tre sykepleiere og fem andre helsearbeidere.

Av Vidar Norberg

Det er fortsatt fisk å få selv om frost og litt sne setter inn. Både ørret og rør og kanskje en ål.

Det er mange som har egnet lina til fiskebåtene. Men det er også mulig å fiske med makklina. I gamle dager festet mann makkanglene på rekke og rad mellom flytekorkene, krøkte tjukke feite makk på krokene og strakk lina over en bukt. Så kunne man gå hjem og senere komme for å trekke lina. Den er ikke ulik en oterline.

Av og til kan det være mer rart i vannet enn det man aner. Og nå skal jeg røpe et hemmeligvann med en sjelden skapning. I Nordmannsetvannet eller Ishusvannet, som det en tid ble kalt, er det ål å få. En svart lang svømmende skapning.

Jeg må innrømme at da jeg fikk ål på makklina kastet jeg ålen på land i full fart og lot den ligge der, selv om ål skal være en delikatesse i Danmark. Jeg syntes ikke at den så særlig fristende ut for et smørbad i stekepanna. Nå sies det at ål kan åle seg av sted på landjorda også, men det så jeg ikke noe til.

Dette er jo en gammel opplevelse fra guttedagene. Siden er elva fra Nordmannsetvannet lagt i lange rør, havna i Mehamn er mudret over den gamle lagunen som vadefuglene elsket. Det er lenger mellom havet og Nordmannsetvannet så jeg vet ikke helt om ålen klarer å åle seg opp i dag.

På Finnmarkseiendommen er det 60.000 vann. Det er nok fisk i svært mange av dem. Og det kan bli mange gode middager både til hverdag og søndag.