Kommentar

(2. desember 2022): Det er noe som heter at en hemmelighet ikke er en hemmelighet, så lenge flere enn en person vet om det. Derfor har jeg vært veldig spent de siste ukene.

Vi klarte å holde på hemmeligheten, men jeg må være så ærlig å si at jeg har vært veldig urolig for at noen skulle forsnakke seg. Jeg følte det helt feil at ordføreren skulle holde kortene så tett mot brystet at det bare var jeg som visste hva som skal skje, så derfor måtte jeg involvere både noen politikere og noen i administrasjonen om den store gladmeldingen som jeg nå kan dele i «ukens gladsak».

Advent og julehuset
Søndag ble julegrana på torget tent, og 10. klasse sørget for tradisjonell markering av første søndag i advent med Barnas dag, gløgg og pepperkaker, nisser og pakker til ungene, og Havøysund musikkforening sørget for julemusikk til gang rundt juletreet. Mandag ettermiddag ble lysene tent både utenpå og inne i julehuset i Storvannsveien. Nina og Stig Mathisen har gjort dette til en hyggelig tradisjon, og det var mange spente innbyggere som tok turen for å se på alle julelysene og dekorasjonene, og nyte en kopp gløgg og noe å bite i. Takk til dere.

Mandagsmøte
Mandag var det budsjett og økonomiplan som sto øverst på agendaen da jeg hadde mitt ukentlige fellesmøte med varaordføreren og kommunedirektøren. Administrasjonen er i mål, og nå er det opp til politikerne når det kommer til politiske prioriteringer/satsingsområder. Budsjettet er stramt, men vi må finne rom til både god drift og investeringer. I møtet gikk vi også igjennom politiske saker som er blitt utsatt, og som vi nå skal ha opp til behandling i formannskapet og kommunestyret.

Vi fikk bygdevekstavtale
Denne uka kom nyheten om at vår søknad om bygdevekstavtale var innvilget. Sammen med Hammerfest og Hasvik har vi søkt om å bli pilotkommuner. Regjeringen vil prøve ut et nytt distriktspolitisk virkemiddel med bygdevekstavtaler, og har lyst ut 10 millioner til en tilskuddsordning i 2 faser. Vi er altså tatt med i fase 1, og kan nå jobbe videre med prosjektet.

Bygdevekstavtalen skal blant annet bidra til samordning av virkemidler og aktører innenfor eksisterende økonomiske rammer. Det er lagt opp til at staten og kommunene i samarbeid er hovedparter i bygdevekstavtalene. Det vil også være aktuelt å invitere andre parter inn i avtalene.
Det overordnede målet for bygdevekstavtalene er å bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og fremtidsrettet næringsutvikling i de minst sentrale deler av Distrikts-Norge.

Gründer på besøk II
I forrige uke skrev jeg om en gründer som hadde vært på besøk hos meg på kontoret, og denne uka hadde jeg en ny på besøk. Det gleder meg alltid når det dukker opp nyinnflyttede (eller hjemflyttede), som ønsker å etablere seg med egen bedrift eller ny aktivitet. I over to timer satt vi og snakket om prosjektet, og jeg er så stolt over mennesker som ser muligheter hos oss til å etablere seg med noe helt nytt – uten å la seg påvirke av jantelov eller andres meninger om hvilke bedrifter som er «riktige». Jeg heier på gründere, og vil bruke all ledig tid på å veilede de frem til de riktige dørene, de riktige lokalene – og sette de i kontakt med de riktige menneskene for deres ideer og bedrifter.

Nye båter
Sist helg kom den nye skyssbåten «Breisund» til Havøysund. Båten er allerede i bruk for transport av folk i kommunen, og oppdrettsselskap er en spesielt viktig kundegruppe for denne båten.

I løpet av dagen i dag kommer den nye fiskebåten «Njord» til Havøysund. Gjennom året har flere nye båter funnet veien til sin hjemmehavn i Måsøy kommune, noe som viser at det vokser og gror i fiskerinæringen. Gratulerer til alle redere med nye investeringer. Som ordfører forsøker jeg å «fange opp» alle nye båter, for å ta turen om bord med en gave fra kommunen. Jeg skal være så ærlig å si at det glipper for meg av og til, så tips om nyinvesteringer tas imot med takk.

Evne og kraft til å bære
Tirsdag deltok jeg i et frokostmøte med KS, hvor man blant annet tok for seg et debatt-tema om arbeidskraft og tjenester i kommunene: «Evne og kraft til å bære».

Hvordan få til en raskere omstilling og mobilisering av ressurser?
Det blir en vedvarende begrenset tilgang på kompetent arbeidskraft og redusert økonomisk handlingsrom fremover. Knapphet på arbeidskraft er mest merkbart i distriktene, hvor rekrutteringsgrunnlaget er minst, men vil også etter hvert prege sentrale strøk.

Dette utfordrer dagens organisering av tjenestene og måten oppgavene løses på. Det innebærer at ledere og medarbeidere må tenke nytt om hvordan man løser samfunnsoppdraget. Det er nødvendig med raskere omstilling og mobilisering av ressurser, både i og utenfor egen virksomhet. Omstillingsbehovet er størst innen helse- og omsorg, som følge av den demografiske utviklingen, men det er også nødvendig med omstilling innenfor de øvrige tjenesteområdene.

Like viktig som å mobilisere, utvikle og bruke den arbeidskraften som er i virksomheten, er det å se på innbyggerne som en viktig ressurs. Målet er å gå fra å levere tjenester til sammen å skape velferd. I praksis innebærer det å åpne opp virksomheten og mobilisere og involvere brukere og innbyggere som en ressurs. Kommunens oppgave er ikke først og fremst å føre innbyggeren gjennom livet, men å gjøre mulig et godt liv basert på egenverd, mestring og aktiv bruk av egne ressurser.

Havn og næring på rett kjøl
I går deltok jeg på strategisamling med styret i Måsøy Næring og Havn KF. Næringsutvikling, fiskeri, havner, kommuneplanens samfunnsdel, infrastruktur og transportløsninger var bare noen av temaene som ble diskutert. Hva skal prioriteres og hvordan kan man legge til rette for fremtidig næringsetablering og utvikling? Styret har nå gått igjennom handlingsplanen for 2023, og administrasjonen har fått tydelige prioriteringer for det strategiske arbeidet fremover. 

Ukens gladsak
Arctic Race of Norway kommer til Måsøy kommune i 2023. Jeg møtte for en tid tilbake daglig leder i sykkelrittet i Oslo, og en liten formaning fra meg om at de måtte komme til oss skulle vise seg å bli en drøm som skal gå i oppfyllelse. Plutselig, for noen uker siden, fikk jeg en telefon om at han ikke hadde glemt vår lille samtale, og nå kommer de endelig til oss. Lørdag 19. august går tredje etappe fra Hammerfest til Havøysund!

Jeg er stolt, målløs, og jeg får fortsatt gåsehud når jeg tenker på at lille Havøysund får målgang på tredjeetappen. For en folkefest, for en reklame!
Lurer du på hvor du skal være 17. – 20. august? Den uka er Arctic Race of Norway i Finnmark, så da behøver du ikke å lure mer på det.

Neste uke
Mandagsmøte med kommunedirektør og varaordfører
Formannskapsmøte
Møtesamling med Vest-Finnmark Rådet

«Etappen fra Hammerfest til Havøysund blir en episk etappe»

Tor Hushovd

God helg.

Bernth R. Sjursen

Artikkelen er sakset fra nettsiden til Måsøy kommune.

Av Vidar Norberg

Det er sjelden at en trist nyhet er en hyggelig nyhet. Men at Aftenposten fra nyttår legger ned søndagsavisen, er gledelig. Endelig en storavis som vil holde søndagen hellig, selv om det kanskje ikke var ment slik. Sjefredaktør Trine Eilertsen forteller til egen avis at prisen på papir har steget med 75 prosent. Søndagsdistribusjonen er dyr. Det lønner seg ikke med avis på hviledagen. Derfor skal de satse på lørdagsavisen.

Får avisen litt helligdagshvile og tid til å tenke seg om, så kan det også bli en bedre lørdagsavis. Aftenposten har gjennom sin lange historie klart seg uten søndagsavis. Den som har lest Aftenposten lenge, vet at i lørdagsavisen med A-magasinet var det stoff nok til en hel helg og enda lenger. Papiraviser med gode portrettintervjuer og reportasjer og går ikke ut på dato etter en lørdag.

Et lite sparetips i disse kostnadskrevende tider kunne være å kutte ut alle blanke feltene i Aftenpostens layout hvor det hverken er tekst eller bilder. Kanskje Aftenposten kunne begynne å skrive en spalte med notiser istedenfor å kjøre hvitt papir gjennom pressen. Det er grunn til å tro at notisene vil bli lest fordi de er korte, ofte både informative og artige. Men journalister blir jo ikke berømt av å skrive notiser uten byline. For lange artikler er av og til kalt for langhalm. Tørt og kjedelig.

I gamle dager kom Aftenposten til Mehamn med hurtigruta. Folk gikk på om bord for å kjøpe en flere dager gammel «fersk» Aftenposten fra Oslo. En kaffekopp ble det kanskje også i salongen før skipsklokka ringte, og man skyndte seg på land. Når man gikk til fjellhytta uten strøm, tok man gjerne Aftenposten med seg. Den hadde god holdbarhetsdato.

Det var en redaktør i Israel som for noen år siden sa at det vil alltid være abonnenter på blad og aviser i Israel. For religiøse jøder bruker hverken penger eller strømkrevende internett på sabbaten. Derfor leser de på papir. På fredager, før sabbaten, kan man fortsatt se folk i Jerusalem hamstre papiraviser til sabbaten. Det er noe spesielt med helgeavisen på lørdag.

Man får håpe at det blir slutt på alle søndagsaviser på papir. Annet unødvendig søndagsarbeid også. Sant å si kunne folk sikkert trengt litt hvile fra internett også på søndag. Eller som det står skrevet i Martin Luthers lille katekismen: «Du skal holde hviledagen hellig.» Les Luthers forklaring til det tredje bud.

Søndagsarbeid er noe man bør slutte med.

Av Vidar Norberg

Kvensk er blitt en motesak, i alle fall så lenge statens pengesekk er åpen for alle mulige tiltak.

Nå skal det snakkes kvensk i by og bygd, samme hvor gebrokkent det høres ut. Det er kanskje ikke så mange som tenker over at kvensk ikke er noe annet språk enn finsk. Gammelfinsk slik det ble snakket for hundre år siden.

Kvensken kom med finner som gikk fra barkebrød og dårlige tider til Norge i håp om bedre kår, om de da ikke hadde penger til å reise til USA som nordmenn gjorde i håp om større lykke. I Norge lærte finnene seg norsk, og lot barna lære det samme. Noen endret sitt etternavn fra Pekka til Per for å få kjøpt jord til sau og ku med melk. Det var sikkert en hard fornorskingsprosess, men myndighetene var jo redde for den finske fare med Stor-Finland. I dag får vel også asylsøkere mer human norskopplæring?

Om folk føler seg kvensk i bygd og by, må det vel være bedre å reise til Finland å lære moderne finsk, fremfor å puske med antikvert finsk. Men det gis vel ikke statlige milde gaver til det.

For en tid tilbake var det en debatt i NRKs radiosending om man skulle kalle hovedstaden ved dens finske navn Helsinki eller det svenske navnet Helsingfors som er like offisielt i Finland. Nordmenn blamerte med at de forstår da såpass og bor så nært Finland at de sier Helsinki. Det er lovlig, men om man ikke kan stort mer finsk enn yksi, kaksi kolme (en, to, tre), blir det jo som bønder på bytur.

Nå er de sikkert noen som vil skule litt mot kritikken av kvensken, men til forsvar får man da si at man selv har finsk blod i årene, i barndommen har man hørt «yksi», «kaksi», «kolme» og har dertil finsk kone. Lær heller skikkelig finsk enn kvensk.

Puhu suomea!

Av sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR)

Fiskerne i de samiske områdene har rett til å fiske torsk. Det slår deltakerloven ettertrykkelig fast. Allikevel er det forskjell på å ha rett og å få rett. Den norske staten har et særlig ansvar for å sikre det materielle grunnlaget for den samiske kulturen. Dette er en kultur som forhåpentligvis er i en gjenoppbyggingsprosess. Den trenger all hjelp den kan få, etter å ha måtte vike for andre hensyn i mange generasjoner, særlig i de sjøsamiske områdene. Torsken er bærebjelken i mangt et sjøsamisk samfunn. Når vi nå ser at det blir mindre torsk totalt sett, må regjeringen følge opp sine folkerettslige forpliktelser, og sørge for å holde av nok til at både fiskerne og mottakene i våre områder har noe å leve av.

Både fordi det er så mye av den, fordi den er tilgjengelig for den minste fiskeflåten, og fordi den er en ettertraktet vare på verdensmarkedet, så er torsken også den villfisken som er viktigst for økonomien for de samiske fiskerisamfunnene sett under ett. Fiskeflåten i de samiske områdene består mange steder av små fartøy. Det som kjennetegner denne delen av fiskeflåten, er at mulighetene for å fiske henger tett sammen med både vær, anledning til å levere fangsten lokalt og tilgjengeligheten på de store fiskebestandene som trekker inn til kysten visse deler av året.

I de to siste torskesesongene var det lite som klaffet for den den minste flåten i nord. I fjor gjorde koronapandemien det utfordrende for mange mottaksanlegg, både å få tak i den sesongarbeidskraften som de i dag er avhengige av, og å få levert fisken til kundene ute i verden. I år har jeg fått høre av flere fiskere som jeg har hatt kontakt med, at kombinasjonen av dårlig vær i sesongen og sent innsig av torsk, hindret en god kvoteutnyttelse. At mange ting svinger i denne næringen er ikke noe nytt, og jeg håper virkelig at det meste klaffer for den minste flåten i 2023-sesongen. For å jevne ut inntektene, og redusere risikoen for frafall, mener jeg det er viktig at denne flåten får mulighet til å hente inn det tapte. Sametingsrådet har derfor, sammen med den samiske fiskeriorganisasjonen Bivdu, tatt til orde for at hele restkvantumet i kystfiskeordningen blir overført til neste år.

For den som ikke vet hva kystfiskeordningen er, så er det altså snakk om en ekstra mengde torsk til de minste båtene med de minste torskekvotene, som gis til yrkesfiskere bosatt i samiske områder. Formålet med ordningen, som ble innført for omtrent ti år siden, er å bidra til å styrke næringsgrunnlaget for de minste fartøya i samiske kyst- og fjordområde og i andre utsatte kystsamfunn.

I fiskerinæringen har rammebetingelsene en tendens til å endre seg hurtig, og nye reguleringer fastsettes derfor gjerne både én og flere ganger i løpet av et år. Sametingsrådet legger derfor hver høst fram et forslag til en årlig fiskerisak, hvor flertallet i urfolksparlamentet vårt så vedtar hvilke mål som skal prioriteres i fiskeripolitikken i det kommende året. I år har jeg og rådet foreslått flere tiltak for å sikre inntektene til yrkesfiskerne med de minste båtene i våre områder. Et av dem er å sikre overføring av den ubrukte delen av kystfiskeordningen til neste år. Før neste års reguleringer blir endelig fastsatt, vil jeg forsøke å komme til enighet med regjeringen om nettopp dette, gjennom konsultasjonsordningen som både Sametinget og samiske interesser som påvirkes av et vedtak, har rett til å bruke.

Sametinget skal representere hele bredden av det samiske samfunnet. Jeg regner med at fiskeriminister Skjæran tar de nye endringene i Sameloven på alvor, og sørger for å konsultere også de berørte samiske fiskerne før fastsettelse av neste års fiskerireguleringer. De fortjener nemlig å få sine stemmer hørt. En god kandidat her er allerede nevnte Bivdu, som fortsatt er i en kritisk og krevende oppbygningsfase, og som har behov for at Staten støtter aktivt opp under deres viktige arbeid. Sametingsrådet mener det er viktig å støtte Bivdus arbeid også økonomisk. Dette vil være i tråd med det sametingsrådet, gjennom den årlige fiskerisaken, har foreslått å jobbe for.