Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

Kommentar

Støre, Vedum og Melkøya

By

Statsminister Jonas Gahr Støre utenfor Melkøya i Hammerfest. (Skjermklipp)

Av Jostein Sandsmark

Det er åpenbart at elektrisiferingen av Melkøya er Støres personlige prestisjeprosjekt – og ikke til folkets beste. Han er jo kjent for å si ett – og gjøre noe annet. Han sa: «Nå er det vanlige folks tur».  Ja, til å bli holdt for narr og ribbet.

Hans enda mer bedragerske utsagn lød: «Stol på meg når det gjelder ACER, strømprisen vil ikke øke mer enn 3–4 øre».  Ja, det sa Jonas Gahr Støre og Erna Solberg.  Vi vet altfor godt hva som skjedde.

Det overordnende synes å være at Støre har lovet sine personlige venner, EU’s administrative leder Ursula von der Leyen og Tysklands statsminister Olaf Scholz all den gass Snøhvit er i stand til å produsere. Da blir det manko for folk og næringsliv i Finnmark.

Støre = staten og Equinor.

Disse skyver på for å slippe CO2-avgiften som beløper seg til mange millioner ved å brenne gassen i utlandet. For da slipper Norge å ta et X antall millioner tonn CO2-utslipp med i regnestykket – og bli best i klassen.

Med samme kyniske regnemåte unnlot Erna å ta den norske skogen med sin CO2-absorpsjon i regnestykket. For da ville vi allerede ha oppnådd klimamålet i Parisavtalen. Nå står vi på linje med Kina – og gjør gjennomgripende og kostbare tiltak med el-overgang – i tråd med det grønne skiftet – det grønne sviket.

Støre: «Jeg satt nylig med hele den europeiske havvindindustrien på et møte og hørte hvordan de snakket om utfordringene …». Gjett hvilke premisser, hvis profitt og hensyn som var tema! Finnmarkingenes tarv var nok ikke i fokus.

Når en tar med hele vindkraftprosjektet og setter sammen alle data, blir regnestykket slik: Fjernes alle subsidier og særfordeler, reklame og kamuflasje og tas med skjulte kostnader, opprydding, samt er ærlige rundt livslengde, opprydding av utslitte møller – hva blir prisene på strømmen da?

Det vil trolig bli kr 3 pr. kWh for landvind, kr 6 pr. kWh for havvind og kr 9 pr. kWh for flytende havvind.  Selv om det var halvparten så dyrt, er det energikostnader ingen moderne sivilisasjon som kan overleve med.

Vedum har utgitt seg for å være distriktsvennlig. Det må høre fortiden til, for når han støtter Støre i hans ville planer for Melkøya – på tvers av ekspertisen og folkemeningen – er det klart at det ikke er de innfødte som blir tilgodesett.

Statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, og olje- og energiminister Terje Aasland holdt pressekonferanse i Hammerfest 8. august 2023. (Skjermklipp)

Avgjørelse om elektrifisering av Melkøya og kraftpakke i Finnmark

By

Nordkapp senterparti mender senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum bør gå av. (Skjermklipp fra Finnmark Senterparti)

Til Senterpartiets sentralstyre

Fra Nordkapp senterparti

Honningsvåg 13.08.2023

Nordkapp senterparti mottok med stor skuffelse, med sjokk og vantro nyheten om at Senterpartiet i regjering støtter elektrifisering av Melkøya, og en kraftpakke som har som mål å bygge ned våre landarealer og havområder i Finnmark med vindmøller. Man har med dette vedtaket bestemt at man skal skape elektrisk kraft til industri som er svært omdiskutert i våre områder.

Senterpartiet i regjering har med dette oppfylt Arbeiderpartiets og Høyres drøm om å gjøre Finnmark til et stort industriområde der ressurser blir hentet ut og dagens næringer blir fortrengt.

Historien om ran av ressurser kjenner vi godt fra fiskerinæringen, der vi ser at fiskeressursene blir hentet rett utenfor der vi bor, av store fartøy eid av investorer, og sendt ut av landet uten at det skapes verdier i våre samfunn.

Et annet eksempel er bedragene som Equinor og Arbeiderpartiet tillot å komme med for å få hånd om oljeressursene i Barentshavet. Det store ilandføringsprosjektet av olje til Veidnes i Nordkapp kommune var kun et bedrag for å få lov til å starte produksjonen i nord. Straks alle tillatelser for å produsere olje i Barentshavet var i orden, kom kontrabeskjeden om ilandføring. I ettertid har vi erfart at det aldri var hensikten å ilandføre oljen og at det kun handlet om å lure til seg «goodwill» fra fiskerinæringen og befolkningen i nord. Den gangen akålte Equinor og Arbeiderpartiet med sjampanje sammen med befolkningen i Nordkapp kommune.

Vi ser også at urfolksrettigheter ikke blir fulgt og at dagens regjering ikke følger opp dommen fra Høyesterett når det gjelder vindmøller på Fosen. Og vi ser at det nærmest er umulig å stoppe gruvedrift eller oppdrett i områder der urbefolkningen er skadelidende av slik aktivitet. Regjeringen viser ingen respekt for domstolene eller menneskerettigheter, ved deres fremferd i energiproduksjon.

Uten å gå dypt inn i detaljer i saken, vil vi påpeke noen hovedpunkter med «drittpakken fra sør».

  • Planene om å øke produksjonen med minst 360 MWh. innen 2030 mener vi ikke er troverdig. Det finnes ikke i dag ferdigbehandlede konsesjoner for å bygge ut slik produksjon. Og eksperter sier det er umulig.
  • Kraftunderskuddet ved elektrifiseringen av Melkøya, vil øke strømprisene til våre innbyggere og fortrenge annen næringsvirksomhet.
  • Det finnes i dag ingen annen teknologi enn vindmøller for å skaffe mer produksjon av strøm. Dermed må store landareal nedbygges for å få mer produksjon.
  • Å elektrifisere Melkøya handler i hovedsak om å flytte utslippspunktet til et annet land. Det blir da symbolpolitikk, og vil kun renvaske en skitten industri.
  • Å elektrifisere Melkøya for å kunne drive gassutvinning i 10 ekstra år er hårreisende når man ser konsekvensene for innbyggere og næringsliv i Finnmark.
  • Det er mulig å drive karbonfangst på gasskraftverket på Melkøya. Det vil da frigi både produsert strøm og reservert strøm til innbyggere og næringsliv i Finnmark.
  • Planene med å bygge ut strømnettet for å bringe strøm til Melkøya vil kreve både tid og gode tiltak for å ivareta urfolksrettigheter, hovedsakelig i reindrift.
  • Kraftpakken til regjeringen inneholder planer for å produsere 3500 MWh. strøm via vindmøller. En vindmølle produserer mellom 1-3 MWh. i snitt. Det vil si rundt 1500 vindmøller på land og 250 vindmøller til havs. Dette er kraftig nedbygging av natur, beite og friluftsområder i Finnmark. Det er også enorm nedbygging av fiskeområder til havs.
  • Det ble presentert at den store satsingen på kraft i Finnmark skal gå til gruvedrift, oppdrett, olje/gass og datasenter. Dette er aktivitet befolkningen i Finnmark er meget skeptisk til, og det er stor motstand mot blant annet gruvedrift, oppdrett og olje/gassaktivitet, samt vindmøller.
  • Hvis det ikke blir økt strømproduksjon i Finnmark, må strømmen tas fra lengre sør. Vedtaket er at Finnmark og gassanlegget på Melkøya skal prioriteres, det vil derfor få konsekvenser for Troms, Nordland og muligens også områder lengre sør.

Senterpartiet gjorde et vedtak mot elektrifisering av Melkøya på sist Landsmøte. Både vedtaket og intensjonene med vedtaket er helt klart. Nordkapp senterparti har derfor forholdt seg til at Senterpartiet er mot elektrifisering av Melkøya med landstrøm.

Vi mener derfor det er illojalt av Senterpartiet i regjeringen å være med på dette vedtaket om å elektrifisere Melkøya.

Vi mener det er illojalt av partileder og finansminister Trygve Slagsvoll Vedum å legge frem og forsvare dette vedtaket.

Vi mener Senterpartiets stortingspolitikere har sviktet når de støtter en energipakke som inneholder en satsning som vil ødelegge grunnlaget for bosetning i Finnmark.

Vi mener Senterpartiets regjeringsmedlemmer viser mistillit til sine medlemmer, og medlemmer med viktige verv i Nordkapp Senterparti, når vi ikke blir tatt med i råd ved slike viktige saker.

Forslaget fra regjeringen er i hovedsak imot alt det vi i Nordkapp senterparti står for.

Vi krever:

At vi får en forklaring på hvorfor Senterpartiet har støtter et slikt forslag i regjeringen, på tross av at medlemsmassen har vedtatt at vi er imot.

Å få vite hvilke konsekvenser det vil få for de ansvarlige, for å ha opptrådt illojalt mot partiet, og bevisst gjort skade på Senterpartiet i en viktig valgkamp.

At partileder må gå, for å ha fremmet en sak i media mot partiets interesse, og skadet lokalvalg og dermed noe av det viktigste partiet står for, lokaldemokratiet.

Vi krever at regjeringen frigir den elektriske kraften som nå er bundet opp til elektrifisering av Melkøya. Vi har fått vite at det i dag er bundet opp 400 MWh. til elektrifisering av Melkøya. Dette gjør at annen næringsvirksomhet ikke vil få tilgang til denne strømmen. Regjeringen mener at strøm til elektrifisering av Melkøya skal komme i form av nye kraftkilder i Finnmark, da bør elektrisk kraft som nå er bundet til elektrifisering av Melkøya frigis til annen næringsvirksomhet og forbrukere.  

Nordkapp senterparti støtter at Senterpartiet går ut av regjering. Denne saken er så prinsipielt viktig at Senterpartiet ikke kan sitte i en regjering der folk ikke blir hørt og menneskerettigheter ikke blir fulgt.

Nordkapp senterparti ber regjeringen se på andre alternativ for å skaffe nok strøm til innbyggere og næringsliv i Finnmark. For eksempel kan to små atomkraftverk, et i øst og tn i vest forsyne hele Finnmark uten at det blir behov for store kraftlinjeutbygginger.

Dagens vannkraftverk bør oppgraderes for å ta ut mest mulig energi. Nye turbiner og generatorer kan resultere i økt produksjon.

Vi i Nordkapp Senterpartiet mener det nå er viktigere enn noensinne å ta opp kampen mot ranet av ressursene i Finnmark. Vi ser dessverre at den første kampen må stå i eget parti, og vi mobiliserer til kamp.

Pressemeldingen er sakset fra Radio Nordkapp

Motvind Norge sier nei til Melkøya-elektrifisering

By

Hvis den planlagte elektrifiseringen av Melkøya ikke stanses, vil naturen i Finnmark komme under sterkt press. Bildet ble tatt 11. oktober 2022, etter at Olje- og energidepartementet og Equinor hadde avholdt folkemøte i Hammerfest om konsekvensutredning for elektrifisering av Hammerfest LNG (Melkøya). (Foto: Motvind Norge)

Med vedtaket om å elektrifisere gassanlegget på Melkøya med strøm fra land, åpner regjeringen samtidig opp for en gigantisk vindkraftutbygging i Finnmark. 

Beslutningen innebærer at det skal bygges en kraftledning på 420 kilovolt (kV) tvers gjennom Finnmark, fra Hammerfest til Varangerbotn. Ledningen vil bli om lag 270 kilometer lang og vil gå gjennom sentrale reinbeiteområder og berøre viktige landskapsvernområder. 

Regjeringens plan videre er at dette skal utløse en omfattende vindkraftutbygging som skal sikre energiforsyningen i Finnmark i framtiden.  

Ifølge olje- og energiminister Terje Lien Aasland er det søkt og meldt om 3000 megawatt (MW) vindkraftproduksjon allerede. Statsråden håper at 870 MW kan være realisert innen 2030. Til sammenligning er det installert 4600 MW vindkraft i Norge til nå. 

Elektrifiseringen av Melkøya vil kreve like mye strøm som hele Finnmarks forbruk i dag. Et flertall i befolkningen er imot vedtaket og frykter at strømpriser og nettleie vil skyte i været, sette arbeidsplasser i fare og hindre annen næringsutvikling i landsdelen. 

Motvind Norge mener at vedtaket er en tragedie for natur og reindrift. På nytt blir det bekreftet at regjeringen er villig til å overkjøre lokaldemokratiet for å nå sine mål. 

«Planen er ikke forankret gjennom demokratiske prosesser, og den mangler i tillegg realisme», sier John Fiskvik, som er styreleder i Motvind Norge. Han viser til at behovet for balansekraft ikke er utredet.

«Når man baserer basisforsyningen på usikker vindkraft, er risikoen stor for at deler av Finnmark kan stå uten strøm den dagen det ikke blåser», poengterer styrelederen.  

Sammen med Finnmarks befolkning vil Motvind Norge kjempe med alle lovlige midler for å hindre at denne gigantiske nedbyggingen av natur, i et av Europas siste utmarksområder, realiseres.  

Melkøya – Tillit og forfall

By

Maja Kristine Jåma. (Foto Árvu, Sametinget)

Av Sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR)

(KONIKK): Regjeringen presenterte i 8. august noen alvorlige trusler for naturgrunnlaget for samisk kultur og næringer da de la frem vedtaket om elektrifisering av Hammerfest LNG med landbasert kraft. Det skal bygges 420 kV kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest, og det skal bygges kraftlinjer østover frem til Varangerbotn. Det skal bygges mengder av vindkraft i Finnmark for å dekke kraftbehovet som elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya skaper. 

Arrogansen ovenfor direkte berørte samiske interesser og rettighetshavere er hårreisende. En slik håndtering spenner fullstendig bein på gode og tillitsbaserte prosesser fremover.  

Konsultasjoner mellom staten og samiske interesser har som mål om å foregå i god tro med mål om å oppnå enighet. Med sitt forhåndsbestemte ultimatum i går, legger regjeringen hensikten med konsultasjoner til sides. Det kan ikke forstås som annet enn et signal om at utfallet allerede er gitt og det forventes at samiske interesser underordner seg regjeringens grønnsminking av eget klimaregnskap. 

La det være klart, klimautslippsreduksjon på Melkøya redder ikke verden. Den flytter bare utslippene fra LNG til andre land sine regnskap, og prisen for dette betaler samiske rettighetshavere og lokalsamfunn i Nord-Norge.

Det stemmer ikke at Sametinget er blitt konsultert om elektrifisering av Melkøya, slik stortingsrepresentant Marianne Sivertsen Næss har påstått. Konsultasjonene om utbygging av 420 kV linje mellom Hammerfest og Skaidi er langt fra avsluttet, verken med Sametingsrådet eller de samiske reinbeitedistriktene.

Sametingsrådet har ikke fått tilbakemelding på vårt krav om konsultasjon om elektrifiseringen av Melkøya. Elektrifiseringen har åpenbart direkte konsekvenser for samiske interesser og er derfor konsultasjonspliktig.

Det er et svik fra regjeringens side at løftene fra statssekretær Elisabeth Sæther om videre kontakt i saken ikke ble fulgt opp. Dette svekker kraftig Sametingsrådets tiltro til regjeringens evne til å gjennomføre redelige prosesser.

Pressekonferansen i Hammerfest gjør at jeg stiller spørsmål om vår statsminister og regjering har forstått alvoret i det hele tatt. Menneskerettighetsbrudd unngås ikke bare ved å si at man ikke tillater det, men man må faktisk ta de røde flaggene som så åpenbart veiver på alvor, og sikre at de folkerettslige forpliktelsene staten har for samene som urfolk følges.

Samtidig erfarer vi at regjeringen legger opp til en omkamp om Høyesterettsdommen på Fosen, der menneskerettighetene til reindriftssamene brytes hver dag. Hva vil det igjen bety for tilliten til rettsstaten Norge? 

Naturen i Finnmark blir tatt som gissel i et storpolitisk bilde der internasjonal sikkerhet brukes som argument for elektrifisering. Lovnader om bosetting og arbeidsplasser i Finnmark som skal sikre landet i en usikker geopolitisk situasjon. Logikken henger ikke på grep når man samtidig er villig til å ødelegge grunnlaget for næringer og bosetting i regionen, som har basert seg på naturgitte og bærekraftige ressurser siden tidenes morgen.

Sametingets plenum har vært helt tydelig i saker knyttet til kraftlinjer og ytterligere vindkraftutbygging. Sametinget anerkjenner behovet for sikker tilgang på strøm i hele landet som grunnlaget for vårt moderne samfunn, men tilrettelegging for kraftintensiv næringsutvikling i Finnmark skal ikke gå utover naturgrunnlaget for samisk reindrift og utmarksbruk. Sametinget avviser at samiske interesser skal vike og bli skadelidende for at eksterne aktører skal kunne profittere på båndlegging av viktige bruks- og naturområder.

En slik overkjøring av Sametinget og samiske rettighetshavere står derfor stikk i strid mot det statsministeren åpnet med i sin tale til Sametingets plenum i mars tidligere i år, nemlig at han anerkjenner at “vi befinner oss i samenes tradisjonelle bosettingsområder og vi vil ferdes her med varsomhet og respekt”.

Vi hadde forventet mer anerkjennelse og respekt enn dette.

Kraft- og industriløft for Finnmark

By

Av Kristina Hansen, leder i Finnmark Ap

Leder Kristina Hansen i Finnmark Ap

Finnmark Arbeiderparti er svært tilfreds med regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark. Pakken vil gi Finnmark store muligheter for ny industribygging, sysselsetting og verdiskaping og danne grunnlag for å trygge bosetting i hele fylket vårt., leder i Finnmark Ap

Finnmark Arbeiderparti er svært tilfreds med regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark. Pakken vil gi Finnmark store muligheter for ny industribygging, sysselsetting og verdiskaping og danne grunnlag for å trygge bosetting i hele fylket vårt. Forutsetningene – utsatt oppstart til 2030 og ingen demontering av gassturbinene før utpå 30-tallet -– som er lagt for Snøhvit Future-prosjektet gir helt nødvendig trygghet for at elektrifisering av Melkøya ikke skal gå på bekostning av kraft til øvrig næringsliv og husholdninger i Finnmark. Helt i tråd med vårt årsmøtevedtak.

I 20 år har Finnmark Arbeiderparti stått på kravet om bygging av 420 kV linja til Varangerbotn. Nå skal den endelig realiseres. Innen 2030 skal Skaidi – Lebesby være realisert og seinest innen 2032 Lebesby – Varangerbotn. Dette vil gi Øst-Finnmark tilgang på infrastruktur og kraft, som er en avgjørende forutsetning for vekst og utvikling. Finnmark Arbeiderparti ser virkelig fram til å kunne realisere næringsmuligheter i Øst-Finnmark, så vel som i andre deler av Finnmark.  

Pakken innebærer også realisering av Snøhvit Future-prosjektet, som sikrer 900 eksisterende arbeidsplasser og dermed inntektsgrunnlaget for mange innbyggere i Finnmark helt fram til 2040-50. I tillegg kommer store investeringer i den 5-årige anleggsfasen, som vil gi store muligheter for leverandører og entreprenører i Finnmark og skape masse aktivitet, sysselsetting og verdiskaping.      

Finnmark gis prioritet i nett- og kraftutbyggingssaker i Norge og regjeringen har satt som mål at

  • Ny infrastruktur for strøm i Finnmark skal være i drift innen 2030, forutsatt konsesjon.
  • Den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark skal innen 2030 øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG, forutsatt konsesjon.

Det er meget positivt.                                                                                                                                        

Dette legges også som premiss for Snøhvit Future-prosjektet. Hammerfest LNG får ikke legge om kraftforsyningen fra gassturbiner før i 2030, når mer nett og ny kraftproduksjon er i drift, og det er satt vilkår i dagens vedtak som legger til rette for at eksisterende gasskraftverk på Melkøya kan driftes fram til konsesjonstiden for anlegget utløper, dersom hensynet til kraftsituasjonen tilsier at det er nødvendig.

Statnett må nå umiddelbart se på om det kan frigis mer kraft i Finnmark. Dette i lys av regjeringens beslutninger og ut fra de vilkårene som ligger i godkjent PUD/PAD for Snøhvit Future. Vi forventer at Statnett bruker kapasiteten i nettet til gode for folk og bedrifter i nord. 

Vi er også glad for at regjeringen er tydelig på viktigheten av å ivareta reindriftens interesser og rettigheter i konsesjonsprosessene som nå kommer. Reindrifta er en viktig næring og kulturbærer i Finnmark.

Finnmark Arbeiderparti mener at regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark vil bidra til å trygge, bygge, modernisere og gjøre Finnmark til en svært spennende region å bo i.  

Artikkelen er sakset fra Radio Nordkapps pressemeldinger  

Regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark

By

Pressekonferanse i Hammerfest 8. august 2023. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum, statsminister Jonas Gahr Støre, og olje- og energiminister Terje Aasland. I bakgrunnen synes LNG-anglegget på Melkøya som regjeringen ønsker å elektrisifisere. (Skjermklipp)

(PRSSEMELDING FRA REGJERINGEN, 08.08.2023): Manglende nettkapasitet og en anstrengt kraftsituasjon er i dag en av de største hindringene for vekst og utvikling i Finnmark. Samtidig med at regjeringen i dag godkjenner Snøhvit Future-prosjektet, lanseres en plan for betydelig utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark. Målet med denne planen er å få på plass mer kraft enn det som kreves for å koble på Snøhvit Future, slik at kraftsituasjonen forbedres sammenliknet med dagens situasjon.

Regjeringen har besluttet å godkjenne de endrede utbyggingsplanene for Snøhvit Future-prosjektet (endret PUD/PAD) og gitt konsesjon til ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn og 132 kV-ledning fra Hyggevatn til Melkøya, slik at nettutbyggingen  kan settes i gang.

– Dette er en viktig dag for industribygging og arbeidsplasser i nord, og for klimaet. Vi legger til rette for at Hammerfest LNG kan opprettholdes til 2040 med alle de positive ringvirkningene det har i nord. Dette utløser det største, enkeltstående klimatiltaket besluttet av en norsk regjering og et stort kraft- og industriløft for den nordligste delen av landet vårt hvor vi som nasjon er helt avhengig av en sterk, sivil tilstedeværelse. Å legge til rette for industri og arbeidsplasser, samt en storsatsing på utbygging av nett og kraft, er å bygge landet for fremtiden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Hammerfest LNG er Nord-Norges største industrianlegg og sysselsetter i dag 500 personer, samt bidrar med ringvirkninger tilsvarende til 900 årsverk i regionen. Snøhvit Future-prosjektet innebærer tiltak som både øker gassproduksjonen fra Snøhvitfeltet og forlenger levetiden på Hammerfest LNG. I tillegg vil prosjektets omlegging til full drift med kraft fra nettet ved Hammerfest LNG redusere CO2-utslippene fra anlegget med 90 prosent, tilsvarende 850 000 tonn CO2 per år.

Investeringene i Snøhvit Future er anslått til 13,2 milliarder kroner. Prosjektet vil gi betydelige ringvirkninger både regionalt og nasjonalt. Det er forventet at 70 prosent av investeringene i utbyggingsfasen vil gå til bedrifter i Norge. En tredjedel av dette vil kunne tilfalle bedrifter i Nord-Norge, ifølge rettighetshaverne. Det tilsvarer om lag 1700 årsverk i regional sysselsettingseffekt.

Regjeringen presenterer samtidig nye mål for revitalisering av kraftsystemet i Finnmark, som i dag er preget av lite fleksibilitet og flere lag med nettbegrensninger. Uten økt nettkapasitet er det ikke mulighet for nye, større industrietableringer eller ny kraftproduksjon i store deler av fylket.  

Regjeringen har satt som mål at:

  • Ny infrastruktur for strøm i Finnmark skal være i drift innen 2030, forutsatt konsesjon.
  • Den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark skal innen 2030 øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG, forutsatt konsesjon.

– Vi vil ha utvikling og vekst i hele Norge. En forutsetning for videre vekst i Finnmark er mer kraft, som gjør at vi kan skape nye næringer og flere arbeidsplasser. Denne pakken vil bidra til å videreutvikle det største industrianlegget i Finnmark, samtidig som vi legger til rette for nye etableringer. Å få mer kraft og bedre kraftforsyning i dette området er også en viktig del av totalberedskapen, og vår nasjonale trygghet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Olje- og energidepartementet vurderer at det er realistisk å øke kraftproduksjonen i Finnmark minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG (350 MW) innen 2030, forutsatt at konsesjoner innvilges. Det er i Finnmark i dag gitt, søkt eller meldt om nye vindkraftprosjekter på land på om lag 3000 MW. Departementet er også kjent med at Statkraft ser på muligheten for effektoppgradering av Alta kraftverk. I Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har identifisert flere områder i Barentshavet som er aktuelle for havvind i framtiden, som regjeringen nå vurderer for videre åpningsprosess.

I tillegg har staten satt vilkår i dagens vedtak som legger til rette for at eksisterende gasskraftverk på Melkøya kan driftes fram til konsesjonstiden for anlegget utløper, dersom hensynet til kraftsituasjonen tilsier at det er nødvendig.

– Med dagens godkjenning av Snøhvit Future videreutvikler vi petroleumsaktiviteten i Barentshavet. Dette skaper verdier og arbeidsplasser i Norge, vil gi store statlige inntekter og befester vår posisjon som en trygg og stabil leverandør av gass. Samtidig legger vi grunnlaget for et kraftløft som gir vekstmuligheter for både nye og eksisterende næringer i hele regionen og som legger grunnlag for en fortsatt sterk tilstedeværelse i nord, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Regjeringen varsler følgende styringssignaler ut fra den energipolitiske og forsvars- og sikkerhetspolitiske situasjonen i nord:

  1. Olje- og energidepartementet sikrer at NVE at prioriterer konsesjonssøknader om nett og kraftproduksjon i nord, med særlig vekt på Finnmark.
  2. Olje- og energiministeren vil gjennom eierdialogen med Statnett sikre at foretaket prioriterer nettutvikling i planområde nord, med særlig vekt på Finnmark.
  3. Norges geopolitiske sikkerhetshensyn vil inngå i Olje- og energidepartementets vurdering av det samfunnsøkonomiske grunnlaget for tiltak som gir økt nett- og produksjonskapasitet i Finnmark.
  4. Regjeringen etablerer et eget sikkerhetspolitisk forum for utvikling av kraftsystemet i nordområdene.

– Sikker kraftforsyning er helt grunnleggende for samfunnssikkerheten. Det er en betingelse for at samfunnet skal fungere slik at også øvrige nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas. Forsvarets evne avhenger også av sikker og forutsigbar kraft fra sivil energiforsyning. En robust kraftforsyning har dermed betydning for Norges samlede forsvarsevne, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Statnett vurderer at omsøkt 420 kV-ledning Skaidi–Lebesby, som i dag er til prioritert behandling hos NVE, samt en teknisk løsning ved Varangerbotn stasjon for bedre kraftutveksling med Finland, kan stå ferdig i 2030. Olje- og energiministeren vil be Statnett klargjøre betydningen strekningen Lebesby-Seidafjellet (Varangerbotn) har for forsyningssikkerheten i lys av den energipolitiske og sikkerhetspolitiske situasjonen, slik at også denne vil bli prioritert av NVE. Realisering av disse tiltakene vil muliggjøre økt kraftproduksjon og industrivekst i fylket.

– I følge Statnetts områdeplan kan ny 420 kV Lebesby – Seidafjellet (Varangerbotn) stå ferdig senest i 2032. Vi håper den kan komme enda tidligere, kanskje allerede i 2030, forutsatt at konsesjon innvilges, sier Aasland.

Utsatt oppstart

Snøhvit Future-prosjektet har allerede fått reservert kraft og vil øke kraftuttaket ved Hammerfest LNG med 350 MW. Det utgjør et betydelig uttak i Finnmark. For å ha tid til å styrke kraftsystemet i Finnmark innen Hammerfest LNG vil ha behov for økt kraftuttak, stiller regjeringen som vilkår at Hammerfest LNG først fra 1. januar 2030 kan legge om kraftforsyningen fra gassturbiner til full drift med kraft fra nettet, med mindre departementet bestemmer noe annet. Rettighetshaverne la i sine planer opp til at omlegging til full drift med kraft fra nettet ville skje i løpet av 2028. Utsettelsen gir bedre tid til å styrke kraftsystemet i regionen.

Ved utbygging av strømnett og ny kraftproduksjon er regjeringen opptatt av å ivareta reindriftens interesser og legge til rette for å sikre reindriftens driftsgrunnlag også fremover. Regjeringen vil i løpet av høsten legge fram nye tiltak for å avbøte arealkonfliktene med reindrifta i forbindelse med utbygging av strømnett og ny kraftproduksjon. Prosjekter for nett og kraft skal ikke gå på bekostning av reindriftas rettigheter etter artikkel 27 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Dette er et helt sentralt spørsmål i konsesjonsbehandlingen.

Bakgrunn

Om Snøhvit Future-prosjektet

Plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) av Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG ble godkjent av myndighetene i 2002, og feltet kom i drift i 2007. Snøhvitfeltet står i et normalår for om lag 5 prosent av norsk gasseksport.

Equinor er operatør for Snøhvit og Hammerfest LNG med en eierandel på 36,79 prosent. Øvrige rettighetshavere er Petoro AS (30 prosent), TotalEnergies EP Norge AS (18,4 prosent), Neptune Energy Norge AS (12 prosent) og Wintershall Dea Norge AS (2,81 prosent).

I desember 2022 leverte rettighetshaverne ved Snøhvitfeltet søknad om endret PUD/PAD for Snøhvit Future. Prosjektet øker gassproduksjon fra feltet med om lag 60 mrd. Sm3 gass og forlenger feltets levetid til 2040. Omlegging av kraftforsyningen på LNG-anlegget fra gassturbindrevne generatorer til full drift med kraft fra nettet, kutter norske utslipp med 850 000 tonn CO2 per år. Det er en reduksjon på 90 prosent av utslippene ved anlegget.

Russisk krigføring påvirker presidentvalget i Finland

By

Mika Aaltola. (Skjermklipp fra Yle)

Av Vidar Norberg

(Bakgrunn): Russlands krigføring i Ukraina påvirker opptakten til det finske presidentvalget den 28. januar 2024. Mika Aaltola lanserte torsdag sitt kandidatur som neste president. Den viktigste saken er et sterkt forsvar i Finland som nå er NATO-medlem.

Aaltola har ledet Utenrikspolitiska institutet og er blitt kjent i Finland for sine fjernsynskommentarer om Russlands krigføring i Ukraina. Han er mot samarbeid med Russland i Arktisk råd fordi det gir feil signal til Russland om at man er svak. Han vil ha Russlands fangarmer bort fra Finlands innenrikspolitikk.

Han sa på sin pressekonferanse i Luumäki at forsvarsbudsjettet må økes til tre prosent av bruttonasjonalprodukt. Han vil bygge opp militærmakten samtidig som utsatte områder som for eksempel Karelien styrkes. For ham er nummer én å sikre Finlands grenser. Det er ikke bare landegrensene i øst som må forsvares, men man må ha evnen til å avskrekke i Østersjøen, i nord og rundt Åland.

–Forsvar er dyrt, men krig er dyrere, sa Aaltola på pressekonferansen.

Pressekonferansen var lagt til tidligere president P.E. Svinhufvuds museum i Luumäki. Svinhufvud var president fra 1931–1937. Aaltola viste til presidentens uttalelser om at først må grensene beskyttes før man kan dele ut brødet.

Aaltola medga at det ikke blir lett å vinne presidentvalget. Han har ikke noe partiapparat i ryggen, men stiller opp fordi situasjonen krever det.

Mika Aaltola tilbrakte sine gymnasår i New York på slutten av 1980-tallet som var preget av republikanerne Roald Reagans og George H.W.Bush. Aaltola skal ifølge pressen deltatt i valgkampen til Bush på 1990-tallet. Aaltola fortalte at han i dag ville vært partiløs i USA.

Aaltola er 54 år og ganske nygift i kirken. Sammen med kona Kirsi fikk de  liten gutt, Geo, som også er blitt litt kjent i Finland. Aaltola har holdt taler også på kirker.

På meningsmålingene har Aaltola en gang vært på topp, men han regner seg som en av de tre fremste presidentkandidatene. Nå er arbeidet i gang for å samle inn 20.000 underskrifter for at han kan stille til valg. Blant de fremste kandidatene er Pekka Haavisto fra De grønne, han er åpent homofil. Olli Rehn fra Centerpartiet er også en av toppkandidatene.

Blir det ikke et klart valgresulat 28. januar er det nytt valg den 1. mars 2024.

Taler på kristent stevne

En urenslig trøyekultur

By

Trøye, skjorte, V-genser og halsetørkle.

(BLOGG FOR HOGG): De senere år har man stadig oftere sett folk som bruker trøye (blazer) utenpå en T-skjorte. For ungdom kan det kanskje virke progressivt, og eldre menn kan kanskje føle seg litt yngre. Men det er i grunnen noe uhygienisk griseri.

Trøya har som regel alltid vært benyttet med skjorte eller høyhalset genser. Det beskytter trøyekragen mot svette, flass, rusk og lukt.

Skjorta vasker man som regel minst en gang i uka. Så er den ren og pen. Når man bruker T-skjorte, er det trøya som får svette og lukt i kragen. Det er ikke hygienisk bra.

For noen varer kanskje trøya bare ett år. Så lenge klarer man nok skitt og lukt på trøyekragen, før det er bruk og kast som ikke er helt bra for miljøet. I gamle dager kunne trøya vare nesten et halvt liv på veien fra fintrøye til slogtrøye i fiskebåten. Men da var det trøye med skjorte eller vaskbar genser med høy hals.

I varme land, som for eksempel i Israel, var det vanlig å legge skjortekragen over trøyekragen. Så var man sikre på å unngå å svette ut hele trøyekragen. I Israel ble alle ble jøder som gikk i trøye, kalt for en yekke. Det var jødiske immigranter av tysk opprinnelse som var kjent for litt dårlig hebraisk, punktlighet, orden, til å stole på. Noen smilte kanskje litt over at de brukte «yekke» (trøye) i varmen. Det ble det slutt på da alle fikk aircondition, men da var også trøyer gått av moten for de fleste.

Neste gang du ser en halvgammel gubbe i trøye og T-skjorte, så er det muligens en skuespiller som prøver å være noe han ikke er, kanskje ung og rask. Ser du en ung man i trøye og T-skjorte, så er det kanskje en mann som håper på å bli noe han ikke er, kanskje rik eller berømt artist. Det kan jo kanskje være slik at man virker litt bedre kledd enn andre om man har trøya utenpå T-skjorte.

Ellers må man jo si at trøya er et praktisk og fint plagg til hverdag og fest. Den som er laget av bomull, blir passelig krøllet og passer i alle uformelle lag. En tweedtrøye i ull er både varm og god, og med den kan man også vandre i Stortingets vandrehall, men den blir fort krøllet i bilsetet. Til kongens bord kan man uten å vekke oppsikt gå i blådressens trøye.

Kjøper man trøya en tanke for stor, får man plass til en V-genser, og da kan temperaturen synke med fem grader uten at det gjør noe. Med litt vidt knapphull blir det også plass til et stort ullskjerf som holder blåsten ute.

Så må man ikke glemme alle lommene. To fremme, fint med klaff om det er snøvær eller man vil virke litt mer avansert. To lommer i brøysthøyde på innersida. Skal man på lengere reise, kan man kjøpe trøye med glidelås på innersidelommene mot lommetyver.

Så er det to små lommer. Den ene er øverst til venstre, når man har trøya på seg. Det er for alle som vil jåle seg litt med lommetørkle. Den andre lille lommen er på innersida nederst til venstre for den som har trøya på seg.

Trøya passer til aller meste. Men ikke til T-skjorte.

Blogg for hogg

Klage til Riksadvokaten på beslutning om å henlegge vår anmeldelse av Scandic

By

Finnmark politidistrikt 
Postboks 501
9917 KIRKENES

Klage til Riksadvokaten på beslutning om å henlegge vår anmeldelse av Scandic for ulovlig avgiftsinnkreving på Nordkapp-platået.

Vi viser til vår anmeldelse av Scandic for ulovlig avgiftsinnkreving på Nordkapp-platået datert 26. april 2023 og henleggelse datert 3. juli 2023, sak 16060981. Vi mottok brev om henleggelse 3. juli og klager rettidig 24. juli 2023. Henleggelsen begrunnes med at avgiftsinnkreving på Nordkapp-platået har vært omstridt, at det er kommunikasjon mellom den anmeldte, Scandic og Nordkapp kommune og at saken vil finne sin løsning i det sivilrettslige spor.

Vi vil i klagen gå inn på de tre grunnene for henleggelsen, samt påpeke at saken er enkel å etterforske. Vi vil vise til øvrige forhold, særlig økonomiske, før det følger en oppsummering.

Med dette mener vi å påpeke mangel ved begrunnelsen for henleggelse, opplyse saken ytterligere og få fram alvorlighetsgraden i det anmeldte forhold.

Avgiftsinnkrevingen er ikke omstridt blant myndigheter etter friluftsloven
Det er ikke omstridt, slik statsadvokaten legger til grunn, hvorvidt det er anledning å kreve avgift på Nordkapp-platået uten løyve etter friluftsloven. Fra tidligere uttalelser har Sivilombudsmannen (1991, 2000), Miljødirektoratet (1996) Miljødepartementet (2011), Miljødirektoratet til Fylkesmannen (2019), Fylkesmannen i Troms og Finnmark (2019), Vestre Finnmark tingrett (2021), Hålogaland lagmannsrett (2022) samt Høyesterett gjennom sin forkasting av Scandics anke på lagmannsrettens avgjørelse (2022). Alle har konkludert med det samme – Det kreves løyve for å kreve inn avgift.

At det anmeldte selskap med støttespillere er uenig i både faktum og lovanvendelsen, det er en helt annen sak, og ikke uvanlig når lovbrudd påpekes eller anmeldes.

Vi vil understreke at vi her har anmeldt lovbrudd som er foregått over flere år.

I debatten omkring retten til avgiftsinnkreving har støttespillere til anmeldte Scandic og den lovstridige praksis, blant annet uttrykt at hvis det har foregått et lovbrudd, så hadde politiet tatt tak i det. Påtalemaktens manglende handling blir altså benyttet som et argument for fortsatt lovbrudd.

Kommunikasjon mellom anmeldte Scandic og kommunen som myndighet etter friluftsloven endrer ikke faktum.
Det har alltid vært forskjellige former for kommunikasjon mellom driveren på Nordkapp, Scandic og Nordkapp kommune. Noe over bordet, noe i møter, noe offentlig og noe uoffisielt, noe i brevs form direkte mellom Scandic og kommunen, noe via media, og noe i rettsalene. Uansett form for kommunikasjon har det ikke brakt Scandics unoter til opphør og lovlig innretting. Den for oss sist kjente kommunikasjon mellom kommunen og Scandic har foregått i form av kommunalt pålegg om opphør av lovstridig forhold, og deretter Scandics klage på pålegget.

Siden fylkesmannens avgjørelse i 2019 har det vært helt klart for Scandic at det ikke er anledning å kreve avgift på Nordkapp uten løyve. Hele tiden har avgiftsinnkrevingen fortsatt og i praksis skjedd på samme måte.

– I 2019 ble det oppkrevd avgift basert på et forlengelesvedtak av det ulovlige løyvet 2014- 2018. Fylkesmannen i Troms og Finnmark 19. desember 2019 fant løyvet ugyldig etter klage fra Norsk friluftsliv. Innkrevingen foregikk altså uten gyldig løyve.

– Fra desember 2019 omdefinerte Scandic sin avgiftsinnkreving til parkeringsavgift og fortsatte uten løyve. Scandic fikk i juni 2020 avslag på søknad om kommunalt løye da søknaden ikke inneholdt parkeringsavgift. Avslaget ble påklaget uten at Scandic fikk medhold hos Statsforvalteren.

– Nordkapp kommune vedtok i desember 2020 pålegg til Scandic om opphør av innkreving av parkeringsavgiften fra og med 2021. Scandic saksøkte deretter kommunen uten å klage på vedtaket. Saken som gikk for Vest-Finnmark tingrett mai 2021 og Hålogaland lagmannsrett august 2022, ble anket helt til Høyesterett som avviste anken. Scandic tapte på alle punkter og i alle rettsinstanser.

– Fra 2021 omdefinerte Scandic sin avgiftsinnkreving nok en gang, nå som inngangsbillett i Nordkapphallen. På samme måte som før stoppet nå Scandic trafikken på E69 for å kreve inn avgift under dekke av å kalle det inngangsbillett til Nordkapphallen.

– Bombuene på E69 hvor det anmeldte forholdet har foregått (og fortsatt foregår), er også omdefinert av den anmeldte. I 2021 omdøpte Scandic bombuene til salgsbod/utsalgssted og i 2023 ble de nok en gang omdefinert til informasjonsbu hvor de vegfarende kan motta informasjon. Scandic hevder at trafikantene velger å stoppe ved bombuene, men har sørget for at skilting og vegmerking er slik at alle som kommer på vegen der tror de må stoppe ved billettbua. Dette gjelder både for motorisert ferdsel, syklende og gående. Trafikkantene blir forledet til å tro de må stoppe.

– Etter vår anmeldelse har Nordkapp kommune nok en gang pålagt Scandic å stoppe avgiftsinnkrevingen uten at dette har ført til annet enn ny klage på vedtaket fra Scandics side. Det er nylig satt opp en plakat med informasjon om at det er gratis å parkerer og oppholde seg ute, men denne plakaten kan ingen lese før de allerede har stoppet i bombua.

Kommunikasjon endrer altså ikke realiteten i det allerede begåtte lovbrudd som vi har anmeldt, og synes heller ikke å ha noen effekt for lovlig innretting.

Det sivilrettslige sporet går framover. i tid, mens vår anmeldelse gjelder begåtte lovbrudd
Kommunens forvaltningsmessige grep er rettet fremover i tid for å unngå nye lovbrudd, mens grunnlaget for vår anmeldelse er pågående lovbrudd. Erfaringene med Scandic viser at selskapet kommer tilbake med nye kreative løsninger for å omgå pålegg og rettsavgjørelser.

Det sivilrettslige sporet har til dags dato vist seg å være fånyttes. Til nå har absolutt alle myndigheter etter friluftsloven, bortsett i fra påtalemakten slått fast at avgiftsinnkreving ikke kan finne sted uten løyve. Den anmeldte Scandic synes å være hevet over sivilrettslige avgjørelser, og har glatt ignorert kommunen, statsforvalter, direktorat og departement, tingrett, lagmannsrett og høyesteretts stadfestelse av dom.

Det er de lovbrudd som er begått på tross av sivilrettslige avgjørelser vi har anmeldt og forlanger etterforsket og påtalt.

Samtidig vil vi poengtere at påtalemaktens kanskje viktigste oppgave er forebygging mot fremtidige lovbrudd, og også å stanse pågående lovbrudd.

Enkelt å etterforske
Avgiftsinnkrevingen har ikke foregått i det skjulte, og det skulle være en enkel sak å etterforske. Loven er klar og faktum er tydelig. Vi skal ikke blande oss i etterforskingen, men dokumentasjon på avgiftsinnkrevingen mener vi vil finnes i kasseapparatet. Rullene skal vel oppbevares i 10 år i henhold til regnskapsreglene. Kasseapparatene er unike, så det bør være greit å skille mellom avgift betalt inne i hallen og ute i sperringen på E69. I tillegg fins det opptak i fra både tingretten og lagmannsretten hvor avgiftsinnkrevingen er tema.

Øvrige forhold som bør tas i betraktning
Lovbruddet har klart vært økonomisk motivert. Uansett hva anmeldte Scandic til enhver tid har definert avgiftsinnkrevingen som, så er det skapt et klart inntrykk av et avstengt område hvor de som ankommer må betale for å gå inn i. De aller fleste som ankommer Nordkapp-platået er ikke kjent med hva myndighetene har uttalt og vedtatt, eller hva domstolene har avgjort. Besøkstallene årene før pandemien var i overkant av 275.000.

Den finansielle beregningsmodellen, CAPM med avkastningskrav på 38,55 mill kroner årlig, benyttet i Scandics løyvesøknad desember 2018, viser hvordan billettprisen er bygd opp (jf. Fylkesmannens avgjørelse 19.desember 2019 s.12). Adferden senere med endringer av definisjonene på billetter og billettboder, viser hvordan Scandic kreativt tilpasser seg for fortsatt å opprettholde avkastningskravet fra modellen. Lite tilsier at avkastningskravet har endret seg. Scandics tilpasninger gjøres for å oppfylle dette kravet.

Med slike inntekter i bakhånd og i sikte kan det forklares hvorfor Scandic ikke vil rette seg etter myndighetenes pålegg. Vi kan heller ikke se at det har hatt noen negative konsekvenser å bryte loven.

Når lovbrudd åpenlyst kan foregå uten at påtalemakten griper inn, selv etter rettskraftige dommer og anmeldelse, er det grunn til å mene at risikoen for andre rettsbrudd øker i takt med manglende respekten for myndighetene.

Oppsummering
Vi ser ikke at statsadvokatens begrunnelser for henleggelse, at saken er «omstridt» og at det er dialog mellom anmeldte og kommunen og at saken «vil finne sin løsning», et tilstrekkelig for henleggelse. Vår anmeldelse gjelder lovbrudd som allerede er begått og som fortsatt foregår, hvor både loven og faktum er lett å slå fast. En etterforsking bør være enkel.

Statsadvokaten viser til kommunen som forvaltningsmyndighet og kommunens jobb med å sørge for lovlig innretting i fremtiden. Forvaltningen har som oftest heller ikke hjemmel til å reagere på begåtte lovbrudd. Det er her vi ber påtalemakten ta ansvar.

Vi vil understreke at det anmeldte lovbrudd har foregått over lengre tid, og at lovbruddet har vært lukrativt. I debatten omkring den lovstridige praksis, har det blitt uttrykt at hvis det er foregått et lovbrudd, så hadde politiet tatt tak i det. Påtalemaktens unnfallenhet blir benyttet som et argument for fortsatt lovbrudd. Derfor er påtalemakten inngripen svært viktig, både av allmennpreventive hensyn og for å få stanset ulovlighetene.

Honningsvåg 24.07.2023 Jan Olsen Knut Bjørn Lindkvist

Pressemeldingen er sakset fr Radio Nordkapp

Den nye verdsordninga

By

Miljøsteinen. (Foto: Jostein Sandsmark)

Av Jostein Sandsmark

Kor mange er det som kjenner til Klaus Schwab – grunnleggjaren av WEF – World Economic Forum

Me kjenner betre Adolf Hitler og hans draum om verdsherredøme. Hitler begynte i det små, var tekkeleg og populær, vart folkevald førar på redeleg vis. Men han hadde ein skummel agenda – som ingen visste om. Og når den kom til syne, greidde han å forføra eit heilt folk – ein kulturnasjon med mange millionar. Tilmed kyrkja var på lag og støtta han, – og sjølv utstyrte han soldatane sine med ei beltespenne med påskrifta: «Gott mit uns».

 Når eg ser på TV dei mange filmane og reportasjane frå WW2 – blir eg overvelda av meiningsløysa, valden, dødstala og den samfunnsøydeleggjinga verdskrigen førde med seg:  Millionar av døde rundt om i heile verda, tallause skadde, sorg og ulykke påførd milliardar av menneske – i tillegg eit umåleleg fysisk skadeverk.

Kvifor?  Jo, ein galen mann som tok seg lov til å utløysa den verste katastrofa som menneskeheita i alle mannsaldrar har vore ute for.

Men var det ingen som skjøna dette i tide og kor det bar i veg? Nei.  Alle let seg forføra og var passive. At slikt kan skje mellom siviliserte folk er ein stor tankefloke. Og at me ikkje har lært – er ei like stor gåte. Ordtaket om at «Det einaste me har lært av historia er at me ingenting har lært» – er så til fulle ei sanning.

Men er dette aktuelt i dag?  Tja, Putin har overraska med å setja i gong noko som ingen ser omfanget av eller enden på.

Og me har ein person som – enn så lenge – har vore anonym og ukjend blant folk flest:  Klaus Schwab.  Han har i det stille trekt i trådane og greitt å påføra oss to store pandemiar – ein på helsesektoren og ein økonomisk: Covid og Det grøne skiftet. Begge med katastrofale kostnader for verdas sju milliardar. Utanom dei enorme økonomiske verknadene me har blitt påførde, har ei anna side blitt ein realitet:  Kontroll. I pandemien let me oss dirigera av styresmaktene på ein måte me aldri før har opplevd. Det grøne sluket står me midt oppe i, og blir manipulerte, styrde, pressa til å godta dette økonomiske bedraget og blir frårøva personleg sjølvstyre og sunn samfunnspolitikk.

Det er også to nye trendar som dreg i same lei: Desimeringa av folketilveksten ved millionar av svangerskapsavbrot – i byte for ein uhemma migrantpolitikk. Den andre folkerørsla er Pride-Fri-hysteriet som har ein nedbrytande verknad i samfunnslivet.

Kina har verktøyet og er lengst komen i kontroll av folket. Dei har andletsgjenkjenning og kunnskap om alt det folk gjer: Kor dei er, kva samkomer dei har, kor dei reiser, kva medisiner dei brukar, og styresmaktene kan regulera kvart einskildmenneske ved nekting av goder og ved å hindra deira personlege val i livets mange situasjonar. Vil dette nokon gong bli dagsorden hjå oss?

Nei, det vil ingen meina og tru. Men kor ser me ein politikar som anar faren og ropar: Ulv? Ingen stortingsrepresentant mæler i mot, og dei kan teljast på ei hand dei småpolitikarane i landet som vågar å uttrykkja uro for denne utviklinga til WEF – den nye verdsordninga. Kva gjer me?

Som ein reier, slik ligg ein.