Kommentar

(SPISS): Man må stille spørsmål om fiskerikrisa i Finnmark er politisk styrt for å utarme kysten og å knekke nakken på motstanderne mot elektrifisering av Melkøya.

Det er fra Oslo fiskekvotedekretene sendes ut. Hovedstaden er ikke særlig interessert i småfiskere som holder liv i små kystsamfunn. Politikerne der sør vil nå heller ha vindmøller som gir såkalt ren kraft som kan selges billig til miljøtilbedende fanatikere i Europa. Derfor kan en utarmet kyst med nedlagte fiskebruk være et politisk virkemiddel inntil folkets rygg er så bøyd at de sier ja til vindmøller, om de ikke alt har flyttet fra den naturraseringen som regjeringen ønsker på mammons alter.

Når torskekvoten neste år reduseres med 25 prosent, er det fare for at utarming og fraflytting fra fiskeværene øker enda mer. Da vil nok motstanden mot vindmøller svekkes enda litt både i Gamvik og Lebesby. Utarmede Berlevåg har snart ikke annet håp enn vindmøller, slik virker den politiske pisken fra Oslo.

Om politikerne der sør struper kysten med sitt kvelertak enda en stund, vil kanskje enda flere bli for vindmøller på hver fjelltopp og i hver eneste vik for å overleve økonomisk. Det som nå skjer på Stortinget, er et svik mot befolkningen i Finnmark.

Av Jostein Sandsmark

Støre skal ikke delta på Klimatoppmøtet i Aserbadjan. Kanskje aner han at det vil bli en fiasko – og han vil tape ansikt ved å delta. Argentina har allerede forlatt møtet, og det er klart at USA’s neste president vil for annen gang trekke USA ut av Parisavtalen.

Men Støre bremser ikke på klimatiltakene som skal senke norske CO2- utslipp. Elektrisiferingen av Melkøya går for fullt selv om det vil rasere næringslivet i Finnmark og utarme landsdelen økonomisk og velferdsmessig.

Så hvorfor fastholde Det grønne skiftet når en kunnskapsmessig selv på realskolenivå vil forstå at CO2 utslipp har 0 betydning for klimaet?

Ekstremvær er naturlige variasjoner i atmosfæren til enhver tid. Klimaet er langsiktig – den tusenårige tilstanden i atmosfæren, som solen dirigerer.

Det er avdampingen fra havet som utgjør hovedmengden av klimagassene i atmosfæren, og det norske utslippet har ikke målbar effekt på CO2 nivået. (3 prosent av CO2utslippet er menneskeskapt, og CO2 gassen utgjør 0,04 prosent i atmosfæren).

Når en vet at klimagassene ikke har noen merkbar innvirkning på klimaet, siden det er solaktiviteten som styrer – er det absurd å omforme samfunnet og rasere næringslivet med overgang til el-drift, kutte ut fossilt brennstoff, skape dyrtid og psykisk belastning for ungdommen.

Hvordan kan slikt skje? Det har skjedd før: For 90 år siden fremsto en liten mann med bart og en stor forfengelig ide. Han greide å forføre en mektig kulturnasjon midt i Europa og kaste hele verden ut i den største katastrofen i historien med millioner av drepte og et uendelig tap av velferd for menneskene.

I dag sitter Karl Schwab i Davos, grunnleggeren av WEF – Verdens Økonomiske Forum med nordmannen Børge Brende som leder -– med en agenda om et økonomisk verdensherredømme.  Han har fire av toppfigurene i norsk politikk i sin hule hånd – globalistene våre – som har hans vilje og visjoner som øverste rettesnor for sin politikk: Det grønne skiftet, WHO med koronanestengningen og vaksinasjonspresset.

Av Finnmark Høyre

Finnmark har i flere tiår sett en negativ befolkningsutvikling. Den relative andelen finnmarkinger i Norge har aldri vært så lav som i 2024. Dette i seg selv utfordrer nasjonale mål om tilstedeværelse i nordområdene, og utviklingen må snus dersom Norge over tid skal hevde sin suverenitet og interesser i nord.

Kultur, bosetting og næringsutvikling i Finnmark har i lange tider vært viktig for å hevde norske interesser. Bombing og brent jords taktikk mot slutten av 2. verdenskrig førte til at all boligformue gikk tapt. Etter ødeleggelsene mot slutten av krigen var det for regjeringen viktig med gjenoppbygging for å sikre de nasjonale interessene. De statlige bidragene til gjenoppbyggingen i Finnmark var betydelige, men lokalbefolkningen måtte ta det meste av kostnadene selv. Gjenoppbyggingens mål var hovedsakelig å gi et godt grunnlag for vekst og utvikling.

Etter krigen har staten søkt å bidra til vekst og utvikling i Finnmark på flere måter, men det er et åpent spørsmål hvor vellykkede tiltakene har vært. I 1990 ble den såkalte tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark innført med lavere skatt og andre tiltak.

Det er på det rene at eksisterende ordninger og tiltak rettet mot Finnmark ikke er tilstrekkelige for å få økt aktivitet og bosetting. Det må derfor gjøres et større og mer gjennomgripende løft for å øke attraktiviteten til Finnmark. For å få til dette må satsingene treffe bredt og virke hele tiden mens man er bosatt og har sin aktivitet i Finnmark.

Det er et viktig poeng at for å påvirke lokaliseringsbeslutningene, må tiltakene være sterkere i Finnmark enn i andre deler av landet. Lønn og disponibel inntekt er viktige for folks valg av arbeidsplass og bosted. Alt annet likt vil høyere lønn og disponibel inntekt ved å bo og arbeide i Finnmark styrke insentivene for å flytte til fylket eller bli værende.

En viktig årsak til at forumesutviklingen i egen bolig har stor betydning, er at boliger er favorisert skattemessig, se for eksempel diskusjonen i Skatteutvalget (NOU 2022:20). Blant annet er gevinst ved salg av egen bolig skattefri, i motsetning til andre formuesobjekter. Dagens regler bidrar til å favorisere investeringer i boliger, spesielt når boligprisene stiger. Denne gevinsten går man glipp av når man bor i regioner uten prisvekst på boliger. Boligskattesystemet fører til at personer som bor i områder uten boligprisvekst, straffes økonomisk.

Tiltak for å gjøre Finnmark mer attraktivt og øke innflyttingen kan være mange og små eller store og få. En fordel med tiltak som har betydelig økonomisk verdi for innbyggerne, er at det er enklere å vurdere gevinsten ved dem enn av summen av mange tiltak som hver for seg er små. Det er enklere å formidle og lettere å forstå. Brede tiltak, slik som redusert skatt, vil også treffe store befolkningsgrupper, i motsetning til smale tiltak. Det er derfor lettere å formidle store tiltak enn små tiltak. I tillegg bør man også ha ekstra tiltak rettet mot barnefamilier som bor i Finnmark. Denne målgruppen er viktig for å bidra til stabil vekst i folketallet over tid.

Det holder ikke å bare stimulere tilflytting til Finnmark. Flere arbeidsplasser må etableres i Finnmark, og da må det legges til rette for flere bedriftsetableringer. Ved å senke skattenivået for bedrifter kan man stimulere til at flere bedrifter satser og etablerer seg i Finnmark. Dette sammen med en «finnmarksskatt» vil sikre god tilgang på arbeidskraft og bidra til vekst i folketallet og aktivitet i Finnmark.

Finnmark Høyre vil derfor peke på følgende tiltak for å løfte Finnmark som en attraktiv region:

• Redusert skattesats på alminnelig inntekt fra 22 prosent til 12 prosent samt fritak for trinn 1 og 2 i trinnskatten, og en halvering av trinnskatten fra trinn 3 til 5. Kapitalbeskatningen reduseres tilsvarende.
• Fjerning av formueskatten for personer bosatt i Finnmark.
• En reduksjon av skattenivået for bedrifter som har sin aktivitet i Finnmark til 10 prosent.
• Fritak for eiendomsskatt for privatpersoner i Finnmark.
• Dobling av barnetrygden for barn bosatt i Finnmark.

Av Jostein Sandsmark

Me har feira med eplekake i dag, sidan det gjekk så bra med valet i USA. Det var ikkje personen Donald Trump som får hyllesten, men politikken han står for og iverkset.

Obama var involvert i 7 krigar, men fekk Fredsprisen. Trump derimot, starta ingen krig, men dempa hissigproppen Kim Jong-un, fekk i stand Abrahamavtalane i Midt-Austen og flytta USA-abassaden frå Tel Aviv heim til Jerusalem. Han trekte USA ut or den vetlause Parisavtalen og skjerpa tonen overfor Iran med sine atomprosjekt. Han refsa FN og EU for mange antisemittiske resolusjonar og tiltak. På heimebanen fekk han til ein sterk oppgang i næringslivet

Men for alt dette fekk han berre vantakk, vart baksnakka og rettsleg forfylgd i ei rekke saker.

Nå ser me fram til den 6.10. 2025 for å sjå dei gode verknadene etter Trump-leiren sin berekraftige politikk og dei mange tiltak han kjem til å iverksetja. Eg trur dei blir verd ei ny eplekake.

Av fylkesordfører Hans-Jacob Bønå

 Kjære alle sammen. Vi er samlet her i dag for å minnes en avgjørende stund i vår nasjonale og lokale historie: frigjøringen av Øst-Finnmark i 1944. Det er 80 år siden Den røde hær kjempet seg over grensen og inn i Øst-Finnmark, slik at de som levde her gjenvant sin frihet.

I dag er også dagen for å minnes de ufattelige prøvelsene sivilbefolkningen her var utsatt for. Lange år under nazistenes åk, bombing og forferdelige ødeleggelser. Ingen fikk kjenne mer på krigens redsler enn folket her.

Vi bærer med oss takknemlighet for deres offer og mot, og minnes dem som falt i kampene.

I dag minnes vi ikke bare frigjøringen, men også betydningen av fred. Vi markerer 80 år med fred i vårt hjørne av verden. På en dag som denne, er det også viktig å huske på at fred aldri kan tas for gitt.

Freden, den må beskyttes, pleies og kjempes for, hver dag. Det er vårt felles ansvar å sikre at de kommende generasjoner kan leve i trygghet, frihet og fred. 

Angrepskrig er despotenes språk. Det er språket til dem som vil ta friheten fra andre med makt. Det er ikke språket til dem som ønsker frihet og fremgang for sine naboer.

Demokrati, respekt for landegrenser og andre nasjoners råderett over egne veivalg, er det som bygger en bedre verden og en fredelig framtid for alle land.

Kampen mot nazismen var en kamp mot krig og okkupasjon. La oss hedre alle dem kjempet den kampen, samtidig som vi tar vårt ansvar for et fortsatt fredelig og fritt Norge.

Tusen takk.

Se frigjøringsmarkering

Se russisk markering

Av Hans-Jacob Bønå, fylkesordfører i Finnmark, Kristina Torbergsen, fylkesordfører i Troms og Svein M. Øien Eggesvik, fylkesrådsleder i Nordland. 

(KRONIKK): Vi lever i en verden der Arktis sin geopolitiske betydning har blitt viktigere som følge av Russlands krig mot Ukraina og våre EU-naboland sin inntreden i NATO. Samtidig styrker EU sin sikkerhetspolitiske rolle og utvikler strategier og økt samarbeid innen forsyningssikkerhet og beredskap. Hvordan skal vi som fylkespolitikere utøve vår rolle i en tid der samfunnsutviklingen i stadig større grad besluttes av nasjonale forsvarspolitiske hensyn og der et stadig tettere samarbeid med EU-landene Sverige og Finland kreves?  

Grensekryssende transportårer 

De forsvarspolitiske- og samfunnsmessige utfordringene som denne nye situasjonen krever av oss, er overveldende. I nord merkes denne realiteten gjennom økt militarisering og investeringer i infrastruktur koblet til forsvarets og NATO-alliansens behov. Det har blitt en helt ny dynamikk i debatten om nye grensekryssende transportkorridorer og krav til mobilitet. I dag setter både EU og NATO krav om såkalt dual use av Europas viktigste transportkorridorer, altså infrastruktur som skal brukes til både sivile og forsvarsmessige formål. Forsvarets investeringsmilliarder blir derfor også viktige drivere for vår regionale utvikling. I tillegg forventes det at vi skal ivareta samfunnsmål knyttet til bærekraft, klimanøytralitet, natur og biodiversitet, sirkulærøkonomiske prinsipper, urfolksrettigheter m.m.

Trenger samhandling i Norden

Hvordan skal vi som samfunn i nord koble oss på denne pågående utviklingen og sikre at både militære behov og at folk og samfunn sine interesser ivaretas? Hva har EU med saken å gjøre? For at regionene i nordområdene i det hele tatt skal bli vurdert som samarbeidspartnere for EU må vi imøtekomme de krav som stilles. Dette må nasjonale myndigheter ta innover seg. Et godt eksempel er infrastruktur. Vi står igjen på stasjonen når toget går, om vi ikke får på plass i et moderne og sammenhengende transportnettverk med koblinger til Europa. Et mer omfattende samarbeid med EU, som vurderer europeiske løsninger og satser på prosjekter som underbygger dette, vil utvilsomt bidra positivt til løsninger på mange av utfordringene vi står ovenfor. Dette fordrer at vi er kvalifisert som en attraktiv og troverdig samarbeidspartner. Til dette trengs det i første rekke kapital og vilje. Som det heter på forretningsspråket: Vi må være villige til å bruke penger for å tjene penger.

Hvordan skal infrastrukturforbindelsene til våre EU-naboland utvikles når Nasjonal Transportplan stopper ved grensen til Sverige og Finland?  Disse utfordringene blir belyst under Nordnorske Europadager som går av stabelen i Narvik, Tromsø og Vadsø i løpet av den siste uken i oktober.

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen betyr mange muligheter for folk i nord; samfunnsutvikling, nye arbeidsplasser og kompetanse. Samtidig krever situasjonen en politisk samhandlingskraft på ulike forvaltningsnivåer både internt i Norge og mellom våre nordiske land. Men for å lykkes, er det et akutt behov for å samle krefter og enes om hvilke løsninger det skal satses på og hvordan vi skal ivareta egne samfunnsmessige behov og samtidig bidra i en kollektiv europeisk kontekst.

Tar diskusjonen på Nordnorske Europadager

Vi må investere i sikkerhet og sterkere samarbeid i Nord-Norge, grenseoverskridende løsninger og samhandling på tvers på Nordkalotten. Dette gjelder eksempelvis områder som forsyningssikkerhet for mat, varer og energi, sivilt beredskap og felles utdanningstilbud på kritiske samfunnsområder. Sist, men ikke minst må vi øke bevisstheten om hvordan EUs politikk og virkemidler bør ses i sammenheng med nasjonal og regional samfunnsutvikling, og hvordan vi sammen med våre nye NATO-naboland kan få til en sømløs planlegging, finansiering og utvikling av kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner, som både forsvaret og sivilsamfunnet kan dra nytte av.

Sammen har vi tatt initiativ til å løfte denne meget viktige tematikken, og gjennom vårt felles kontor i Brussel – Nord-Norges Europakontor – og mange andre samarbeidspartnere i nord, inviterer vi til diskusjon om framdrift og løsninger som sikrer vår framtid i nord.

Vi ønsker dere hjertelige velkommen til å diskutere disse og andre temaer under Nordnorske Europadager.

(SPISS): Nominasjonskomiteen i Finnmark Senterparti har levert sin innstilling til stortingsvalget 2025. Det minner mest om et politisk selvmord. De har foreslått at stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen fra Hasvik rykker ned på tredjeplass, mens Stein Mathisen fra Vadsø får førsteplassen og Nancy Porsanger Anti fra Tana tar andreplassen.

Den som har fulgt Adelsten Iversen i stortingets referater og pressen, ser at han har vært en ivrig talsmann for Finnmark fylke. Enten det nå gjelder fiskerier eller samferdsel, har han vært en saklig og jovial røst.

–Vi har hatt en flott prosess i nominasjonskomiteen. Vi har intervjuet åtte kandidater. Finnmark Senterparti har to statssekretærer, to ordførere, fire varaordførere og fylkesvaraordfører. Jeg vil takke medlemmene av nominasjonskomiteen og kommunepartiene for samarbeidet, sier Heidi Holmgren, leder av nominasjonskomiteen, til Radio Nordkapp. 

Kanskje har Holmgren rett. Kanskje kan Mathisen og Porsanger Anti sørge for at alle tre kommer inn på Tinget. Hvis det skulle vise seg at de tok feil, bør Senterpartiet i Finnmark legges ned for godt. Det er mye tull i det partiet, enten det er lokalt eller sentralt. Men Geir Adelsten Iversen har vist seg som en dyktig og traust politiker fra Finnmark.

(PRESSEMELDING) –Finnmark har fortsatt utfordringer på veinett, befolkning og økonomiske tiltak for kommuner og innbyggere. Det sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå i en kommentar etter at statsbudsjettet ble lagt fram mandag av regjeringa.

–Jeg er ikke så sikker på at dette er et statsbudsjett som svarer på de store utfordringene vi har i Finnmark. Bevilgninger til vei og transport i Finnmark er for lave, og vil bare bidra ytterligere til flaskehalser og etterslep på fylkesveiene som vi allerede har. At utbygginga av strekninga ved Kløfta kommer, er på sin plass, sier fylkesordføreren.

–I tillegg svarer man ikke på en helhetlig og god måte på krisa på kysten, selv om man starter med de øremerkede 17 millionene til kommuner som sliter med lavere fiskekvoter.

Trenger Finnmarksskatt

Han savner også større tiltak som kan gjøre noe med befolkningsnedgangen i Finnmark. Økt nedskriving av studielån kommer, men Finnmark må nå konkurrere med 200 kommuner som også får en ordning med nedskriving av studielån.

–Finnmark fylkeskommune har pekt på en Finnmarksskatt, som vil gjelde alle som bor i Finnmark. Ulike tiltakspakker her og der er selvfølgelig bedre enn ingenting, men det vil på lang sikt ikke bidra til en vesentlig forskjell. Vi trenger en markant endring i et helhetlig perspektiv, sier han.

Kommuneøkonomi

–Jeg er bekymret for kommunene i Finnmark. Statsbudsjettet løser langt i fra utfordringene kommunene har med rentekostnader og kostnader med vikarbruk. På grunn av befolkningsnedgangen og demografiutfordringene i Finnmark er de fleste kommuner helt avhengig av å bruke vikarbyrå for å løse lovpålagte oppgaver. Dette spiser opp store deler av kommunebudsjettene og setter kommunene i en vanskelig økonomisk situasjon.

Bønå er imidlertid fornøyd med at statsbudsjettet legger opp til en større vekst i økonomien til Finnmark fylkeskommune, fra rundt 4 prosent til 16 prosent.

Anslag på vekst i rammene til Finnmark fylkeskommune fra 2024 er på 16,8 prosent.

Gjennomsnittlig lønns- og prisvekst i fylkeskommunene er på 4,1 prosent – det vil si at Finnmark kommer veldig godt ut av årets rammeendringer.

Noen faktorer som slår positivt ut for Finnmark er:

• Andreårseffekt av nytt inntektssystem utgjør i underkant av 30 millioner kroner.
• Ramme til opprusting og fornying av fylkesveg øker med 25,9 millioner kroner ut over ordinær prisvekst
• Kombibåtruter med stor biltrafikk omklassifiseres til ferge i inntektssystemet

Av partiet Konservativt

Regjeringen legger opp til en økt bruk av oljepenger i årets statsbudsjett, noe som kan få alvorlige konsekvenser for landets økonomi på lang sikt. Regjeringen foreslår å bruke hele 460 milliarder kroner fra oljefondet til drift av Norge. Dette er en økning på 28 milliarder kroner sammenlignet med inneværende år. Å bruke store summer fra oljefondet til varige driftsutgifter skyver de økonomiske utfordringene foran oss, i stedet for å sikre en bærekraftig fremtid.

Pengene fra oljefondet bør heller brukes til sparing og investeringer i varige verdier, som vei- og jernbaneutbygging, og andre samfunnsnyttige prosjekter som kommer fremtidige generasjoner til gode.

Din lommebok:

Regjeringen hevder at skatteletter vil gi mer penger til folk. Her legger regjeringen opp til at du får mellom 400 og 200 kroner i skattelette per år til personer med inntekter mellom 250.000 og 1 million kroner, ifølge VGs opplysninger. De største skattelettelsene gis til de som tjener mellom 100.000 og 200.000 kroner, som får 2.200 kroner mer å rutte med i året. De med inntekter mellom 200.000 og 250.000 kroner får en skattelette på 1.200 kroner årlig. Samtidig økes skatten for de med inntekter over 1 million kroner, med en økning på mellom 600 og 400 kroner per år.

Økte priser på varer og tjenester:

Det reelle økonomiske problemet for privatpersoner i dag er den drastiske økningen i prisen på varer og tjenester, som har skutt i været de siste fire årene. Skatteletter hjelper lite når regjeringen samtidig legger et tungt skattetrykk på private virksomheter. Økende drivstoff- og strømpriser har gjort det dyrere for alle, samtidig som norske eiere må betale ekstra formuesskatt. Dette fører til at kostnadsøkningen i privat næringsliv blir hentet inn igjen gjennom høyere priser på varer og tjenester. Normalt er privat lønnsomhet en forutsetning for verdiskaping og velferd, men den «Dyrtiden» vi nå opplever, er skapt politisk. Vi ser nå en ubalanse i norsk verdiskaping.

Renteutviklingen:

For dem som håper på lavere renter, ser det dessverre ut til at dette må vente. En stadig økende bruk av oljepenger for å dekke et overdrevet offentlig forbruk vil føre til vedvarende høy rente. Den høye renten svekker også kronekursen, noe som igjen fører til dyrere importerte varer.

Statsbudsjettet legger opp til økt offentlig forbruk, som motvirker en mulig reduksjon i renten. Mange norske bedriftseiere har allerede flyttet til utlandet for å sikre arbeidsplasser og bedriftens verdiskaping. Nå planlegger staten å innføre en såkalt «exit-skatt», noe som vil fremskynde utflyttingen av innovative selskaper før de har mulighet til å realisere tilstrekkelige inntekter. Når både innovatører og investorer flytter ut av landet, står vi som nasjon overfor en stor strukturell utfordring. Dette vil bli tydeligere over tid, gjerne etter at dagens regjering har gått av.

Tidligere i år varslet regjeringen gjennom Perspektivmeldingen at statens utgifter må reduseres i årene som kommer. Til tross for dette, vil det oljekorrigerte underskuddet i dette budsjettet øke til 413,6 milliarder kroner, opp fra 290,5 milliarder i 2023. Dette budsjettet setter en alvorlig økonomisk byrde på kommende generasjoner og tar økonomien i feil retning.

Konservativt  oppfordrer regjeringen:

Til å revurdere sin strategi for bruk av oljepenger, og i stedet prioritere tiltak som kan bidra til en mer bærekraftig og ansvarlig økonomisk politikk.