Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): «Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til» (Matt. 1,18). Slik begynner Det nye testamentets beretning om Jesu Kristi komme til verden. Etter at Hans jordiske ættetavle er gitt, fra Abraham til Josef. Og Hans mor, jomfru Maria. «Av henne ble Jesus født, Han som kalles Messias.» (1,16) Avsnittet Matt. 1, 16–25 rammer inn Jesus’, Guds Sønns, mennesketilblivelse. Det første og grunnleggende lærestykke i Det nye testamentet om inkarnasjonens under. Den evige Guds Sønns komme til verden. «Ordet» som «ble kjød og tok bolig iblant oss.»

Det er dette sammen med de mange andre bibelske vitnesbyrd gjennom flere årtusener vi bygger vår tro på Jesus, som Kristus, Messias, verdens frelser. «Han var i begynnelsen hos Gud», og «var Gud» (Joh.1, 1–2), steg ned til verden og kom i menneskers skikkelse. Han ble «unnfanget av Den Hellige Ånd». (Matt. 1, 20) «Født av en kvinne, født under loven, for at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.» (Gal.4, 4–5)

Både Matteus’ og Lukas’ evangelium bringer de historiske fakta om Jesu komme og fødsel i Betlehem. Markus tar særlig frem profetien om Jesu forløper og veirydder, døperen Johannes. Prologen i Johannes’ evangelium forkynner Jesu preeksistens «hos Gud», som guddom og benevnes både som «Ordet», «lyset» og «livet». Alt overveldende vitnesbyrd om Ham, som «er veien og sannheten og livet.» (Joh.14, 6)

Men her i Matteus’ evangelium understrekes det som er valgt som overskrift: «Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til:» (les videre hele kapitlet). Dermed er det gitt en påminnelse og advarsel om å ikke la seg bedra av andre meninger og tolkningskunster som fører til vantro mot Ordet. Men i stedet ta imot og tro budskapet om Jesu Kristi komme slik det er gitt oss i evangelieberetningene, uten å legge noe til eller trekke noe fra. For det er åpenbaringsord fra Gud. Det sanne og sikre vi har å forholde oss til om Jesus’, Guds Sønns, komme til verden.

Og her gis oss en viktig påminnelse, både om dette høytidsbudskap spesielt og hvordan vi skal forholde oss til Bibelens ord for øvrig. Med Jesu komme gikk det slik til som forkynt i «den hele Skrift», men nå her: Han ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, gitt frelsernavnet Jesus ved åpenbaring av «en Herrens engel» for Josef.

Fødselsberetningen i det første evangelieskrift i Det nye testamentet gir beskjed om hvordan vi skal tenke, tro og tale om dette. Jesus ble unnfanget ved Den Hellige Ånd og født av jomfru Maria. Det gikk slik til. Ikke annerledes! Ikke som liberale fornekter og forfekter med avvisende tale om både unnfangelsen og om jomfrufødselen.

Det hevdes iblant at det ikke er vesentlig om en tror bokstavelig på dette. Men syn som bryter med Bibelens egne ord, er vranglære. Dessuten avviser en Jesu guddom ved slik fornektelse. Nei, la oss bruke Jesu fødselshøytid til å bekjenne tydelig, som Matteus’ evangelium hjelper oss til: «Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til». Slik, som det forkynnes her allerede i første kapittel i Det nye testamentet.

De vise kjenner tegnets tale

De vise kjenner tegnets tale,
som er med skjulte spor befengt.
Og lar seg lede og befale
til oppbrudd selv når vei er stengt.

De så blant himmellys Hans stjerne
og trodde langt mer enn de så.
Det lys, det tegn, de lot så gjerne
gi veien som de måtte gå.

Blant myriaders stjerners sfære
ble bud ved himmelglimt dem gitt.
Sin visdom Gud enn lar oss lære,
når vi tør våge troens skritt.

Mens øyne skuet mot det høye,
var ledestjernen for dem tent.
På troens veg de lot seg nøye
med lystegnet som var dem sendt.

Dog for å finne fødestedet,
få se den Herre Jesus Krist,
de måtte bli profetordledet.
Ved Guds ord kom de frem til sist.

Slik må den som vil Jesus finne,
bryt opp og vandre troens veg.
La tegn og Ordets lys påminne
om å ta sikre, rette steg.

Axel Remme

Det største som oss hendte

Det viktigste av alt vi vet
og største som oss hendte,
det er Guds store kjærlighet:
Han Sønnen til oss sendte.

Men Han som var Gud selv i prakt,
i høyhet, makt og ære,
ble under lovens krav her lagt
for mellommann å være.

For Kristi fødsel gikk slik til,
ved Hellig Ånd unnfanget
født av jomfru Maria mild,
var barn på moderfanget.

Han var selv himmel-Majestet,
på jord var uten like.
Med nåde viste herlighet
og kom hit med Guds rike.

Gud selv nå slik i verden vil
ved Kristus bli til stede.
Sin frelsergjerning ordne til.
Gi redning, fred og glede.

La oss Ham hilse ydmykt så:
Velkommen, Hellig Herre!
Gi av ditt lys til store, små,
bevart hos deg kan være!

Axel Remme

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Juleevangeliet fra Lukas 2

«Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by. Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.

Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker Hans velbehag!

Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss! Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben; og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn. Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene; men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte. Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.»

(Lukas’ evangelium 2, 1-20)

Juleevangeliet fra Matteus 2

«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’ dager, se, da kom nogen vismenn fra Østerland til Jerusalem og sa: Hvor er den jødenes konge som nu er født? Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede ham.

Men da kong Herodes hørte det, blev han forferdet, og hele Jerusalem med ham. Og han sammenkalte alle yppersteprestene og de skriftlærde blandt folket og spurte dem hvor Messias skulde fødes. De sa til ham: I Betlehem i Judea; for så er skrevet ved profeten: Og du Betlehem i Juda land, du er ingenlunde den ringeste blandt høvdingene i Juda; for fra dig skal utgå en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel. Da kalte Herodes hemmelig vismennene til sig og spurte dem nøie om tiden da stjernen hadde vist sig; og han sendte dem til Betlehem og sa: Gå og spør nøie om barnet; og når I har funnet det, da si mig til, forat også jeg kan komme og tilbede det! Da de hadde hørt kongens ord, drog de avsted; og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem, inntil den kom og blev stående over det sted hvor barnet var. Og da de så stjernen, blev de over all måte glade. Og de gikk inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det, og oplot sine gjemmer og bar frem gaver til det: gull og røkelse og myrra. Og da de var blitt varslet av Gud i en drøm at de ikke skulde vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei bort til sitt land.

Men da de hadde draget bort, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef og sier: Stå op, ta barnet og dets mor og fly til Egypten, og bli der inntil jeg sier dig til! for Herodes vil søke efter barnet for å drepe det. Da stod han op og tok barnet og dets mor om natten og drog bort til Egypten, og han blev der til Herodes’ død, forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: Fra Egypten kalte jeg min sønn.

Da Herodes nu så at han var blitt narret av vismennene, blev han meget vred, og han sendte bud og lot drepe alle de guttebarn som var i Betlehem og alt landet deromkring, fra to år og derunder, efter den tid han nøie hadde utspurt av vismennene.

Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: En røst blev hørt i Rama, gråt og stor klage; Rakel gråt over sine barn og vilde ikke la sig trøste, for de er ikke mere til.

Men da Herodes var død, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef i Egypten og sier: Stå op, ta barnet og dets mor og dra til Israels land! for de er døde som stod barnet efter livet. Og han stod op og tok barnet og dets mor og kom til Israels land. Men da han hørte at Arkelaus var konge i Judea efter sin far Herodes, fryktet han for å dra dit; men han blev varslet av Gud i en drøm og drog bort til Galilea. Og han kom og tok bolig i en by som heter Nasaret, forat det skulde opfylles som er talt ved profetene, at han skal kalles en nasareer.»

Profetier om Jesus fødsel

«… Se en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi Ham navnet Immanuel.»
  Es. 7:14

«Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel …»
  Mika 5:1

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Hun skal føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.» (Matt.1,21)

Det var Josef som fikk denne hilsen fra engelen i en drøm. Hun som skulle føde en sønn, var hans forlovede Maria. Josef ble usikker på hva som hadde skjedd, siden hun ble gravid. Hadde den unge jomfruen vært utro mot ham? Han grublet på det og ville skille seg fra henne, men i stillhet. Mens han tenkte på dette, kom en Herrens engel til ham i en drøm og fortalte hva som hadde hendt. Barnet hun bar i sitt morsliv, var blitt til ved Den Hellige Ånd. (Se hele fortellingen (v.18–21)

Jomfru Maria hadde også hatt englebesøk. Det var engelen Gabriel som forkynte for henne, der hun satt hjemme i Nasaret: «Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus.» (Luk.1,31)

Det har skjedd et stort under. Det er Gud Herren som stiger ned til vår syndige jord. Han har forkynt det ved sine profeter flere hundre år tidligere. 700 år før det hendte, lyder det ved profeten Jesaja: «Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi Ham navnet Immanuel.» (Jes.7,14)

Dette navnet betyr «Frelser. Gud med oss.» Begge disse to betydningene henger sammen. Da Jesus ble født, kom Frelseren til jord. Og det betyr at Gud er med oss.

Det er en viktig tanke å væpne seg med. For anklageren, Satan, kommer stadig for å få oss til å tro at Gud er mot oss. Han kommer alltid med tvilstanker for å skape mismot og angst i våre hjerter. Han vil få oss bort fra troen på Jesus. Men da får vi vise ham til ordet som sier: Gud med oss!

I Jes.9,6 leser vi: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder, og Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.»

Jesus er alt det Guds evangelium inneholder. Frelsernavet Jesus skal vi forkynne over hele verden. For det er slik apostelen Peter sa da han stod for domstolen i Jerusalem, anklaget for å ha helbredet en lam mann og forkynt evangeliet om Jesus. Han sa: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» (Ap.gj.4,12)

Både i julens høytid og ved nyttår er det navnet Jesus som proklameres. Det er ikke noe annet navn vi frelses ved.

Nå synger vi: «Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann. Ved det navnet fant jeg frelse. Intet annet frelse kan!»

God jul og godt nytt år i Jesu navn!

Av Olav Berg Lyngmo

(KIRKEKOMMENTAR): Våren 1995 begynte Dnk for fullt å fjerne seg fra den kristne lære, slik det står skrevet i 2.Tim 4,3f.

Ved spørreundersøkelser blir det ofte satt opp forslag til svar, der det står «stryk det som ikke passer». Den holdningen er det blitt mer av i Den norske kirke. I den senere tid er det flere bibelske sannheter som er strøket. En biskop går foran med nye påfunn, og etter hvert følger de andre etter. Da Håkon E. Andersen (1925-2012) var biskop (1978-1990) nektet han ordinasjon til en mannlig cand.teol. som fornektet jomfrufødselen. Kandidaten vendte seg senere til en liberal biskop. Da fikk kandidaten ordinasjon. Bibeltro kandidater får ikke ordinasjon i Dnk. En kandidat som blir akseptert av en liberal biskop, avslører at han selv ikke står på Skriftens grunn. Først ute med ordinasjon av en heterofil samboer var kanskje Thor B. Jørgensen i Sør-Hålogaland? Var dette en «egen embetsmessig forvaltning»? Biskop Finn Wagle skriver i brev til KUF av 18.07.1997, at biskopene må få «egen embetsmessig forvaltning». Det er kanskje denne «egne forvaltning» som praktiseres når ubibelsk lære kommer inn i Dnk?

https://www.nrk.no/nordland/–biskopen-trosser-kirka-1.6452512

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/L8WgQ/biskop-sa-ja-til-prest-som-lever-som-samboer-naa-raser-preste-norge

Etter det fatale bispemøtet i april 1995 var det både prester, valgmenigheter og andre som kalte den avsatte soknepresten Børre Arnold Knudsen (1937-2014) til «mot-biskop». Bispevigslingen fant sted i Kautokeino kirke 6. april 1997. Oppskriften for vigslingen var å finne i Konkordieboken, de lutherske bekjennelsesskrifter. Knudsen var en tilsynsmann som holdt «fast ved det troverdige ord etter læren, for at han kunne være i stand til både å formane ved den sunne lære og å tale til rette dem som sier imot». Se Tit 1,7-9 og 1Tim 3,2f.

Biskop dr.theol. Andreas Aarflot (f.1928), bispemøtets preses («erkebiskop») i tiden 1977-1998, var en lur mann! Under rettsaken mot finnmarkprestene (Arne Thorsen i Gamvik og Olav Berg Lyngmo i Katokeino i år 2000) husket han ikke sin egen homodebatt som var året før Rosemarie Köhn ble biskop. I Oslo Dagblad for 2. august 1992 sto det følgende: For første gang i norsk historie har et homofilt par fått velsignelse for sitt samliv i Den norske kirke. Begivenheten fant sted i Paulus kirke i Oslo. Forrettende prester var Liv Rosmer Fisknes og Grete Tobiassen. Aarflot gikk ikke til avskjedssak mot de to kvinnene, men derimot gikk han inn for avskjedssak mot finnmarksprestene. I Vårt Land for 5. april 2014 kunne vi lese at Aarflot har utarbeidet et forslag til forbønnsliturgi for homofile par. I 2003 fulgte biskop Per Oskar Kjølaas opp kampen med at kapellan Anniken Urianstad i Målselv skulle beholde stillingen etter at hun hadde inngått lesbisk partnerskap.

 https://www.nrk.no/emne/strid-om-malselv-kapellan-_troms_-1.212098  Og Norges Samemisjon brøt med Per Oskar Kjølaas.  https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/bryter-med-biskopen-1.212475 – Se også: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/KOenM/biskop-skilles-foerste-gang-i-norge

I Alta herredsrett ble finnmarksprestene frikjent av de to lekdommerne, men dømt av fagdommeren. Kanskje denne saken gjorde at fagdommeren straks etterpå fikk en bedre stilling sørpå? Frikjennelsen i herredsretten kom som et sjokk bl.a. på statens biskoper og på regjeringen Bondevik. Deretter forlot Bondevik-regjeringen sine taburetter i en gasskraftsak. Saken mot prestene ble overlatt til Trond Giske (Ap) som anket til Lagmannsretten etter at ankefristen var gått ut.

Mange teologer har vært «underveis». Noen var i begynnelsen medlemmer av Forening for Bibel og Bekjennelse, fbb.nu .Flere ble klar over at de kunne få en «fremtid» hvis de profilerte seg som «politisk korrekt». Det finnes dokumentasjoner om flere biskoper som har kjørt sine egne «løp». Stålsett ordinerte en homofil som levde i registrert partnerskap, til tjeneste på praktikum ved Universitetet i Oslo. Dessuten ble en homofil praktiserende tilsatt i Majorstuen menighet, VG 25.02.2003. Øvrige biskoper protesterte, men de ble snart overvunnet av taushet. Fordi frk. Köhn fikk sin egen kvinnelige ektefelle, kunne hun ikke nekte noen av sine prester å leve i samme forhold som hun selv. Se bladet Østlendingen, 31.8.2002. VG, 25.02.2003. Dagsavisen, 14.04.2014. Dagsrevyen, 09.04.2014. Det finnes flere dokumentasjoner!

Alle som får spørsmål om sitt kandidatur som bispekandidat får spørsmål som må samstemme med tidsåndens holdninger. To av spørsmålene er disse: Hvordan tenker du om vigsel av likekjønnede par i Den norske kirke? Er du åpen for å ordinere samboende prester? De kandidater som er positive i slike spørsmål, går videre til votering. Spørsmål om abort og aktiv dødshjelp ville også være relevante. Det er tidsånden som styrer Dnk og Samisk Kirkeråd. Sokneprest Bjarne Gustad ble fratatt konfirmantundervisningen i Kautokeino av Olav Øygard i Tromsø, fordi Gustad talte klart om forklaringene til Guds bud. Ansvaret for konfirmantene ble overlatt til prosten i Indre Finnmark prosti, som står på samme teologiske kurs som sin biskop.

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/sokneprest-bjarne-gustad-fjernet-fra-konfirmasjonsundervisning-1.15221272

Olav Øygard profilerte seg som en bibeltro prest da han ble ordinert av biskop Arvid H. Nergård i Karasjok kirke i 1981. Vi var flere som la merke til Øygards teologiske kursendring i herredsretten mot finnmarksprestene, som pågikk i Alta. Dette medvirket uten tvil til at Øygard havnet på Nord-Hålogaland bispestol i 2014. Øygard har nå klart markert seg for den homofililiberale teologien. Han medvirket i Artic Pride med regnbuemesse i Tromsø domkirke for første gang på sine åtte år som biskop. Han sa på Nordnytt (03.11.22) at det har vært en prosess i han selv. Han vil gi styrke til miljøet, og snakke om menneskeverd og kjærlighet. –Og Guds kjærlighet som er større enn alt!

https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-nordnytt/202211/DKTR98110322/avspiller

https://blikk.no/arctic-pride-christine-marie-jentoft-fri/biskop-deltar-pa-pride-for-forste-gang/226298

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/biskop-deltar-pa-pride-for-forste-gang-1.16164154

Tidligere artikkel om samme sak: https://www.finnmarkshilsen.no/2022/12/02/min-siste-gudstjeneste-med-steinholt/

---

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Hyrdene, som fikk sin største opplevelse den første julenatt, ble fylt av glede. De hadde gjort det engelen sa, og fant fram til krybben. Der var både mor Maria og Josef og barnet Jesus.

Hvordan de tedde seg på vei tilbake til sauene, står det ikke. Men vi kan tenke oss inn i situasjonen. Jeg ser dem for mitt indre øye: De jublet og sang av stor glede. Alt var slik det var blitt sagt dem av engelen.

Vi leser i juleevangeliet: «Hyrdene vendte så tilbake, og de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem.» (Luk.2,20)

Det er sant! Vi så Ham, Kongen, Messias, med våre egne øyne! Omtrent slik kan deres vitnesbyrd ha lydt. Dette er en stor sannhet som ingen kan bortforklare.

Også vi som lever i dag, i år 2022 etter Kristi fødsel, skal glede oss over julens sannhet. Vi kan med frimodighet og glede synge: «Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født! Da lyste stjernen som en sol, og engler sang så søtt.»

Apostelen Peter skriver om sannheten i det han hadde forkynt om Jesu storhet. Han skriver: «For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til Hans storhet.» (2.Pet.1,16)

De var øyenvitner til Jesu storhet og makt. Øyenvitner er viktige i en rettsak. De er avgjørende for sakens anliggende, og det må være sant det de forteller. Man står juridisk ansvarlig for retten.

Slik var det også med de vitnesbyrd Jesu disipler og apostler bar fram. Jesus selv sa at de skulle gå ut i all verden med Hans ord. Før Han fór opp til himmelen, sa Han: «Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» (Ap.gj.1,8)

De skulle altså være Jesu Kristi vitner i hele verden. Evangeliet gjelder alle folkeslag på jorden. Det er også kallet til oss i dag. Vi skal vitne om den store sannhet at Jesus Kristus er vår Frelser og Herre. Det er ikke eventyr, som noen påstår. Det er sant hvert et ord Han har sagt.

Så kan du gjøre som hyrdene: fryde deg i julens sanne budskap og synge: «Han er Frelser min!»

Vi er kalt til å være Jesu vitner. Vårt vitnesbyrd baserer seg på fakta, ikke på synsing eller antagelser. Vi har selv fått møte Ham i Ordet ved Den Hellige Ånd. Han har opplyst vår forstand så vi kan forstå Jesu Kristi evangelium.

Nettopp fordi  Ånden åpenbarer Skriftene for oss, får vi glede i våre hjerter om den store sannheten Gud har gitt oss.

Av Olav Berg Lyngmo

(KIRKEKOMMENTAR): Indre Finnmark prosti ble opprettet 1. april 1991. En av baktankene var at nord-samisk språk skulle få større tyngde og betydning i dette prostiet. Disse var kirketolker den gang: Ole Roska, Nesseby. Jon Helander, Polmak/Tana. John Guttorm, Karasjok. Anders Johansen Sara, Máze, og Berit Turi Mortensen, Kautokeino.- Kirketolkene hadde ei elendig lønn.

En av tolkene fortalte at en tjeneste medførte utlegg av egne penger for å gjøre tjeneste. Jeg var utmeldt av Den norske kirkes presteforening, og tilhørte da ELF, Etatansattes Landsforbund. Tolkene ble også innmeldt der. John Helander og undertegnede reiste til lønnsforhandlinger i Drammen. Dette medførte at tolkene fikk mer enn den tidligere symbolske lønnen. Ikke nok med det. Bispekontoret opprettet etter dette en tolkestilling i Kåfjord i Lyngen. Hvem hadde gitt dem frihet til å gjøre det?

Det ble prostistevne i Kautokeino i mars/april 1995. Kirketolk Ole Roska i Nesseby hadde fått informasjon om at tre biskoper ville ta saken opp på vårens bispemøte om å arbeide for homofile og lesbiske i kirkelige stillinger. Roska kom med forslag om å sende ut en protest med underskrifter fra dette prostistevne. Slik ble det. En var imot.

I dagspressen for Vest-Finnmark ble det hevdet at sokneprestene i Kautokeino og Nesseby hadde kuppet prostimøtet i Kautokeino. Medarbeidere i Kautokeino rykket ut i Altaposten 5. april 1995 og avkreftet påstanden: 

Prestekupp av prostimøte i 1995?

«I Finnmark Dagblad av 28. mars d.å. står å lese at prestene Olav Berg Lyngmo i Kautokeino og Torleif M. Haus i Nesseby trosset sin prost i det en uttalelse om homofili, m/møtedeltakernes underskrifter, ble sendt til media, og at de dermed prøvde med et kupp ifølge biskop Steinholt. Undertegnede var til stede på møtet og var en av underskriverne, og kan derfor bekrefte at disse beskyldningene ikke medfører riktighet. I korte trekk skal jeg komme med følgende redegjørelse om saken: Kirketolk Ole Roska fremmet forslag om å sende et felles opprop fra prostimøtet til Den norske kirkes biskoper om ikke å gi etter for tidsånden ved å tillate homofilt samliv og velsigne det som så klart er imot Guds åpenbarte vilje. Dersom noen var imot skulle de si fra. Alle var enige om at dette var en så viktig sak at den måtte tas opp. Det var også enighet om at uttalelsen bør sendes til media for å gjøre det kjent både for alle kirkens biskoper og for andre at vi ser med sorg på utviklingen i Den norske kirke.

Prostens forslag om å ta Ole Roskas fremlagte forslag til redigering for så å legge det frem på bispemøtet til høsten, for da skulle bispemøtet holdes, ble gjenstand for en del diskusjon. Under diskusjonen ble prostens opplysning om tidspunktet for bispemøtet korrigert av en av tilstedeværende prester som kunne opplyse at bispemøtet skal holdes i disse dager, nemlig månedsskiftet mars/april. Når dette ble klart for forsamlingen ble det mer viktig å behandle saken i dette møtet i stedet for å utsette det slik prosten antydet. Forslaget om at uttalelsen redigeres her og nå ble igjen fremmet av forsamlingen og at de som ønsket måtte få anledning til å skrive under. Uttalelsen ble referert både på norsk og samisk og lagt i våpenhuset der den fikk ca. 80 underskrifter. Avslutningsvis vil vi få uttrykke vår forferdelse over det som skjer innenfor vår kirke. Det skulle ikke være nødvendig å være uenig i slike spørsmål som så klart går frem av Guds Ord. Eks.: 3. Mos. 18,22. Rom. 1, 26-27. Altså er homofilt samliv synd og de som lever i synd skal ikke arve Guds rike, uansett hvilken synd, men den som vender om fra sin synd og gjør bot og bedring, for ham/henne er det nåde og tilgivelse. Jesus selv sa jo til kvinnen som ble grepet i hor: ”Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mere”. 

Vennlig hilsen Anne Hætta, møtedeltaker og Ole Turi, møtedeltaker».

Ikke prestekupp

Finnmark Dagblad, 6. april 1995: 

«Sokneprestene i Kautokeino og Nesseby har slett ikke kuppet noe prostistevne. Beskyldningene i FD er grunnløse, mener Anne Hætta fra Kautokeino. Hun var til stede på møtet og synes ikke prost Kåre Kvammens utsagn i FD rimer med det hun så og hørte der. Forslaget om å ta opp homofiliforslaget, kom fra kirketolk Ole Roska. Han ville møtet skulle komme med et felles opprop til biskopene om ikke å gi etter for tidsånden ved å tillate homofilt samliv og velsigne det, forteller Hætta. Møtet var enig om å sende en slik uttalelse, og å gjøre den kjent både for biskopene og andre. Anne Hætta kjenner ikke prostens handlemåte igjen fra artikkelen i FD.

– Prosten foreslo å ta Ole Roskas forslag til redigering slik at det kunne legges fram for bispemøtet til høsten. Prestene i Kautokeino og Nesseby opplyste at bispemøtet slett ikke er til høsten men før påske. Derfor bestemte salen at saken måtte opp nå, og ikke bare sendes over til biskopene og et møte ingen andre enn prosten kjente til, forteller Hætta.

– Vi ville ha saken behandlet slik at vi som var til stede kunne skrive under på oppropet. Å kalle dette for et kupp, og attpåtil gi de to prestene skylda, er grunnløse beskyldninger. Derimot bør man stille et spørsmål ved prostens handlemåte, mener Hætta».

Brudd med vranglæreren

I ettertid ble det visitas i Kautokeino, men Kautokeino menighetsråd, soknepresten og kirketolk Mortensen hadde brutt med biskop Ola Steinholt på grunn av hans vranglære.

I instruksen for kirketolken i Kautokeino sto det helt klart at tolken skulle tolke soknepresten. Mortensen tolket soknepresten som i visitasuka blant annet hadde tre begravelser. Biskop Ola Steinholt måtte skaffe egen tolk da han kom på visitas i mars 1998. Etterpå fikk Mortensen trekk i lønna, fordi hun ikke hadde tolket biskopen. Men biskopen måtte etterbetale lønna til Mortensen, ifølge reglementet. Dokumenter foreligger. 

En sluttkommentar:

På det daværende tidspunkt i 1995 var allerede Rosemarie Köhn (1939-2022) blitt biskop. Hun ble utnevnt i februar 1993, og trengte drahjelp av kolleger for å få innført homofile/lesbiske praktiserende inn i vigslede stillinger. På bispemøtet i april 1995 fikk Köhn, Osberg og Steinholt, støtte fra de øvrige embetsbrødre til å arbeide for dette ubibelske synet. Og ved Köhns bortgang i oktober 2022 kunne vi lese: «Hun etterlater seg sin ektefelle Susanne Sønderbo». Det var derfor naturlig for Köhn å gjeninnsette Siri Sunde i prestestillingen i februar 1999, etter at Sunde hadde inngått partnerskap i juni 1997. Og i juli 1998 ble to konservative prester i Finnmark, avsatt. Disse kunne ikke akseptere en homofililiberal biskop (1Tim 3 og 2Tim 4,3f). 

I mars 1998 skjedde en politisk hestehandel i Bondevik regjeringen. Det var to kandidater til Oslo bispestol. Det var Kjell Magne Bondeviks søskenbarn Odd Bondevik og SP-politikeren, teologen Gunnar Stålsett. Kjell Magne Bondevik erklærte seg derfor inhabil ved utnevnelsen av ny biskop i Oslo, og fratrådte statsrådet. Statsråd Anne Enger Lahnstein fra SP var fast stedfortredende statsminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering fra oktober 1997 til oktober 1999. Naturlig nok utnevnte hun sin partifelle til Oslo bispestol. Dermed fikk Köhn, Osberg og Steinholt uventet støtte. Stålsett kjørte sitt eget løp. Han hadde, som han nevnte, ikke vært med på tidligere vedtak i bispekollegiet. Etter hvert ble de «konservative» biskoper mer og mer innesluttet. Deres arbeid med surdeigen endte med vedtak på Kirkemøtet 30. januar 2017: Liturgi for samkjønnet vigsel.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå fram foran Herren for å rydde Hans veier, for å lære Hans folk frelse å kjenne ved at deres synder blir forlatt, på grunn av vår Guds inderlige miskunnhet, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss, for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.» (Luk.1,76–79)

Disse ord ble uttalt av presten Sakarias, som gjorde tjeneste i templet i Jerusalem. En engel hadde åpenbart seg for ham mens han gjorde tjeneste. Han fikk budskap om at han skulle bli far til en gutt, som han og kona Elisabet skulle kalle Johannes.

Men Sakarias trodde ikke på det engelen Gabriel forkynte. Han og Elisabet var blitt for gamle til å få barn. Som straff for sin vantro ble han stum helt til Johannes var født. (Luk.1,5ff)                          

Men etter fødselen fikk han talens gave. (Luk.1,59ff) Da stemte han i denne lovprisningen til Gud.

Det er ingenting som er umulig for Gud. Hva var det som holdt på å skje? Det var Gud som lot underet skje i menneskenes liv. Han skapte nytt liv av det som syntes å være dødt.

Lovprisningen Sakarias stemte i, var profetisk budskap. Han forkynte det glade budskap om Guds miskunnhet, som lot det lyse i mørket og dødsskyggen. Det er soloppgangen fra det høye som stråler over den mørke, syndfulle verden.

Johannes, døperen, hadde en stor tjeneste foran seg. Men den ble vanskelig og hard. Det skulle ende med fengsel og død. Men han var lydig mot Guds kall og forkynte Guds klare ord, selv om det kostet ham livet.

Det er advent. Hva er det folk er opptatt med? Det lyser i alle butikkvinduer, julenisser står og bukker og nikker. Julemusikk toner ut til kunder som stresser til nye innkjøp.

Men, ser du soloppgangen fra det høye? Hva er det? Hvem feirer vi jul for? Har du tenkt på hvem du får til gjest?

Det er Jesus, som ble født i en stall og lagt i en krybbe. «Han er den rette gledesol, som lyser fra Guds nådestol.» Det er derfor vi skal feire at Jesus kom til vår arme jord.

Hver den som tror på Ham, har livets lys. Det skal vi bære med oss når vi vitner om Ham. Jesus sier til sine venner: «Dere er verdens lys!» Dette lys har vi fra Ham som er livets lys.

Det er viktig i denne tiden at vi holder riktig fokus. Skal vi få oppleve soloppgangen i våre liv, må vi se på Jesus. Da kan vi feire jul med glede og fred i hjerter og hjem.