Tidligere sogneprest Bjarne Gustad i Kautokeino startet februar 1. som generalsekretær i Norges Samemisjon. Landstyreformann Jon Teigen sier inntektene går opp. Han forteller at med flere medarbeidere kan Norges Samemisjon arrangere flere møter. Les mer i oppbyggelsesspalten.
Bilder
Faste tider for kollonekjøring over Sennalandet
Ved framtidig uvær vil det fra nå av bli faste tider for kolonnekjøring på E6 over Sennalandet i Finnmark. Ifølge Statens vegvesen har bilister etterspurt dette. Lignende ordning finnes allerede på andre fjelloverganger, skriver NRK/TromsogFinnmark. Bildet viser Samemisjonens kapell på Áisaroáivi.
Minus 30 i Karasjok
(1. februar 2020): Det er minus 30 grader i Karasjok tirsdag med flau vind fra nordøst.
OPPBYGGELSE: Frimodighet i Jesu blod
(OPPBYGGELSE): Jesus er Guds barns mellommann og advokat hos Gud. Han er for tronen, på våre vegne, og taler vår sak. Det er utelukkende på grunn av Jesu blod og hans bønner at Gud er nådig og rik på miskunn mot oss, skriver redaktør Ingar Gangås i bladet Lov og Evangelium. Trykk på oppbyggelsesspaltens måneskinnsbildet fra Máze og les mer. (Foto: Are Turi)
Flere fordeler enn ulemper ved å dele opp Troms og Finnmark fylke
(27.02.2021): Utredning fra fylkesrådet om oppdeling av Troms og Finnmark fylke er klar. Av den går det frem at det er flere fordeler enn ulemper med en oppdeling av Troms og Finnmark fylke. Fylkesrådet legger frem utredningen på et ekstraordinært fylkesting 25. februar, går det frem av tffk.no.
–Det viktigste er hensynet til demokratiet. Den regionale folkevalgte fylkeskommunene, krever oppslutning blant folk for å kunne fungere. Når så et stort flertall av våre innbyggere ønsker å gjenopprette Troms og Finnmark som egne fylkeskommuner, så taler det sitt tydelige språk, sier fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) til fylkeskommunens nettside.
Fylkestinget i Troms og Finnmark har allerede vedtatt at de ønsker å gjenopprette Troms og Finnmark som egne fylkeskommuner, og regjeringen har allerede skriftlig bekreftet at de vil innvilge søknaden. Før saken skal fremlegges for endelig beslutning i Stortinget har imidlertid regjeringen bedt om en utredning om bakgrunnen for, og konsekvenser av, en oppdeling.
–Det er denne utredningen fylkesrådet nå fremlegger for det ekstraordinære fylkestinget 25. februar. Demokratihensynet er det bærende element i vår argumentasjon, men også at nærhet mellom beslutningstakere og tjenesteproduksjonen styrkes ved en oppdeling, noe som igjen vil styrke samhandlingen mellom samfunnet, næringsliv og kommuner og fylkeskommunen til beste for samfunnsutviklingen, sier fylkesrådsleder Mo.
Flere fordeler
–Troms og Finnmark utgjør 23 prosent av Norges landareal, og det er enorme avstander mellom samfunn lengst nord og samfunn lengst sør i fylket. Det er ingen sammenfallende positiv effekt mellom arbeidsmarkedsregionene gjennom arbeidspendling eller andre tilsvarende normalt effektiviserende fordeler ved en regioninndeling. Snarere tvert imot, viser de underliggende tall.
–Troms og Finnmark har en så stor utstrekning og så vidt begrenset kommunikasjonstilbud at det gir betydelige utfordringer med hensyn til reiseavstand og reisetid for arbeidstakere, næringsliv, fylkespolitikere og administrasjon. Værforhold gir forsinkelser uten at det finnes gode alternative reisemåter. En innenlands reiseavstand mellom Harstad-Vadsø på 978 kilometer eller 13 timer og 12 minutter med bil, eller via Finland på 955 kilometer m eller 12 timer 13 minutter, illustrerer dette. Dette er en avstand omtrent som fra Oslo til Mo i Rana (960 km). Reising innad i fylket er svært tids- og kostnadskrevende, og gir negative miljøutslag, sier Mo.
–Utredningen underbygger at en deling av fylkeskommunen vil gi administrative enheter som er godt i stand til å løse sine oppgaver. Kompetansen til å ivareta forvaltningsoppgaver og bredden i tjenesteyting vil være til stede i både Troms og Finnmark også etter oppdelingen av fylkeskommunen. Vår utredning viser at det er flere fordeler enn ulemper ved å oppdele og gjenopprette Troms og Finnmark som egne fylkeskommuner, avslutter fylkesrådslederen.
Sola har vist seg i Máze
(26. januar 2022): Mørketiden er over. Sola har igjen vist seg i Máze. Den er oppe bare en kort stund og kaster gullglans over Finnmarksvidda.
–Sola kommer vel til de første husene i Máze cirka 20. januar, tror jeg, men andre hus ser den senere, skriver fotograf Are Turi i en e-post.
Vassdalen i kirkehistorien
Av Olav Berg Lyngmo
(KIRKEKOMMENTAR): Vassdalen ligger nordøst i Nordland i Narvik kommune. Fra Bjerkvik til veis ende i Vassdalen er det knapt ni kilometer. (Fylkesvei 7576). Øverst i Vassdalen skjedde den forferdelige ulykken i mars 1986, der 16 ingeniørsoldater omkom i snøskred under NATOs vinterøvelse.
I gamle dager var det mange her i Ofoten som snakket om Vassdalen, ikke minst i læstadiansk sammenheng. Noe av historien er rikelig beskrevet i boken «Den læstadianske bevegelses historie i Ofoten og Lofoten», av Anton Karlsen (1880-1954). Der skriver Karlsen om den læstadianske vekkelse som våren 1848 kom med flyttsamer ned til Vassdalen. Noen av disse som kom var blitt oppvakt og kommet til levende tro i Sverige. De begynte å holde samlinger i sine lavvoer. Dette ble kjent for de fastboende som dermed oppsøkte disse samlinger. Når Guds Ord ble forklart «kjente hver og en i sin samvittighet at de ikke var ferdige til å gå inn i evigheten». «Mange lengtet i sine sjeler etter å være beredt og ferdige til den reisen som forestår alle mennesker, nemlig reisen til evigheten!» Den læstadianske vekkelse holdt seg innenfor den samiske befolkningen i vel 20 år, før den spredte seg til de norsktalende. I ettertid har det vært samlinger i generasjoner i private hjem og i skolen i Vassdalen. Slik er det ikke i dag!
Etter siste krig erfarte mange at restene av det samiske språket snart var borte. Språket ble utvannet på grunn av fornorskingsprosessen som den norske stat førte. Det lille av språket som ble benyttet, ble etter hvert en blanding med mange norske ord. Dette medførte at en «dáža» eller «rivgu» lett kunne forstå hva samtalen dreide seg om!
For vel 50 år siden var det noen i Vassdalen som ønsket å bygge eget forsamlingshus. Huset sto ferdig i 1970 eller 1971. Det ble benyttet i noen få år. Nå er det stengt. Hvor mange troende som finnes i Vassdalen i dag, vet Gud alene. Bildet er tatt etter en gudstjeneste i Vassdalen. Flere av de tilstedeværende var engasjerte i byggingen av forsamlingshuset.
Dette om Vassdalen forsamlingshus vil jeg gjerne sette i sammenheng med Finnmarkshilsen. Lærer Peder Andreas Olsen (1881-1949) kom fra Vassdalen og ble lærer i Porsanger. Han ble gift med Bertine Johansen (1886-1967) fra Lebesby. Deres sønn Osvald Olsen Elvenes (1910-1977) var sokneprest i Porsanger i tiden 1947 til 1977.
Avkristningen akselererer i vårt land. Den oppvoksende slekt blir mer og mer fremmed for kristendommen. Mange bedehus stenges. Noen selges til tjeneste for fremmede og døde guder. Et sted i nord ble bygningen tatt i bruk til teater og ølsjappe. Men det har ikke skjedd med Vassdalen forsamlingshus!
«La ingen falsk profet forville Oss bort i nattens sure nød;
La ingen lærdom vrang forspille Vår trøst av Jesu dyre død!
Jag bort hver ulv i fåreham! O hyrde god, vokt dine lam!
Og la det gå i arv og eie Til våre barn i tusen ledd
Og vise oss de rette veie Å finne nåde, trøst og fred,
Og hjelpe alle inn til Gud, Så har det ført sin gjerning ut!»
Mørkt for trosfriheten i Finland – Kristne må møte i retten for å ha sitert Bibelen
For første gang i finsk historie må kristne møte i retten fordi de har sitert Romerbrevet 1, 26–20 mot homofili. Det er statsadvokat Raija Toiviainen som har reist tiltale mot riksdagsmedlem Päivi Räsänen og biskop Juhana Pohjola i Lutherstiftelsen. Kirker fra Norden til Russland og USA følger nå med på kampen for tros- og ytringsfrihet i Finland når rettssaken starter mandag den 24. januar. Det blir støttemarkering for tiltalte utenfor rettslokalet. Trykk på oppbyggelsesspaltens bilde av de tiltalte i Helsingfors og les mer.
Salutt fra Vardøhus festning for prinsesse Ingrid Alexandra
(21.01.2022): Også fra Vardøhus festning ble det klokken 12.00 saluttert til ære for prinsesse Ingrid Alexandra som i dag fyller 18 år. For kongelige skytes det 21 skudd. Dette var Forsvarets gave til prinsessen. I alt ni festnings- og eksersisplasser over hele Norge salutterte. (Skjermklipp fra NRK)