Bilder

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Gud vil ha oss til seg. Han vil ikke miste oss, ikke slippe oss, ikke forlate oss. Det sier og viser Han oss i Bibelen, sitt åpenbaringsord til menneskene. For det er fullt av beretninger og ord med innbydelse til samfunn med seg. En mengde av budskap og tegn på at Han vil ha oss til seg, i livet og døden og i evigheten. Og vi skjønner av evangeliet hvor om å gjøre det er for Ham å få oss tilbake til seg, vår Skaper og Far.

Alle er vi skapt til å være i Hans samfunn. Det er det naturlige, det riktige, det beste! Ingen er på sin rette plass, som ikke er i samfunn med Gud! Det gjelder deg også.

Og vi er kjøpt til å høre Ham til. Jesus måtte kjøpe oss fri «fra lovens forbannelse», til Gud «med sitt blod». For ikke noen kan gjøre opp for sin skyld overfor Ham. Det måtte Gud selv sørge for. Derfor sendte Han sin Sønn. «Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.» (1. Joh. 2, 2)

Gud vil ha deg til seg. Han elsker deg! Han kaller deg! Han savner deg! Og Han har åpnet Guds rike for deg! Fra Frelserens munn lyder det: Kom! «for alt er gjort ferdig!»
(Matt. 22, 1)

Sterkest av alle budskap om dette er påskens om at Gud vil ha deg til seg! Det er ikke kun forkynnelse om Hans ønske og mål. Men også Hans overbevisende beskjed om kjærlighet, innsats og vilje til det. Den fullkomne ordning og gjerning for at menneskets adgang til Gud kunne bli mulig.

Det skal vi nå igjen feire minnet om. Frelsesverket, som ble fullkomment ferdigbrakt på Golgata i Jerusalem ved Jesu lidelse, død og oppstandelse. Apostelen Peter skrev slik om hva som måtte skje for at dette kunne bli mulig: «Kristus led, en gang for syndere, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud. Han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden.»

Vi skal ikke glemme at frelsen for alle mennesker ble mulig ved at «Kristus led». På jord var det en sammenhengende lidelse for Ham av fornedrelsen ved å ha gått inn i «syndig kjøds skikkelse» og måtte møte «motsigelse av syndere». Han den hellige, gode og rene, «ble gjort til synd» for oss. Og «aldri jeg utgrunne kan, hva da min Frelser led»!

Det var en lidelse «for syndere, en rettferdig for urettferdige». Hensikten var den «å føre oss frem til Gud». Frelst og fri i Hans samfunn. Reddet fra skyld og synd og Guds dom. Ikke noe mindre gjaldt det da Jesus led. Da forlikte Han mennesket med Gud, skapte fred og åpnet veien og døren til Guds rike.

Spørsmålet står igjen for enhver: Har du latt deg føre inn i Guds samfunn? Har du sagt ja til Jesu Kristi frelse? Er du gått inn gjennom omvendelsens trange port og fått del i tilgivelsen hos Gud? Det er påskens utfordrende spørsmål til oss alle! Han som «led døden» og «ble levendegjort», er vår eneste redning og det sanne håp for tid og evighet!

En åpnet dør

Du har en åpnet dør
til Guds rike nåde.
Nå òg som alltid før,
fri adgang og både
et kall og valg for deg:
Kom nå og «følg du meg!»

Det ord: «Det er fullbrakt»,
fra den korsfestede.
Forsoningsord slik sagt:
frelse fra Guds vrede
for synd, ulydighet,
ble på Hans kors klarert.

Til siste punkt utført,
besørget alt alene.
Det har verden rørt:
Alle vil Han tjene.
Guds Lam og mellommann.
Han er vår Frelser sann.

All synd og skyld til tross,
Hans lidelse og smerte,
Han ville frelse oss!
Vi elsket er av hjerte.
Derfor Han livet ga
og for oss alle ba.

Hør påskens nåde bud:
La deg tilskynde nå
og motta godt fra Gud:
Hans frelse kan du få!
Søk Kristus! Tro og hør!
Kun Han rettferdig gjør!

Axel Remme

Mildt og sterkt ein ser på deg

Mildt og sterkt ein ser på deg,
ned ifrå det høge.
Kjærleiks blikk vendt denne veg,
Jesu Kristi auge.

Før i vreide, tapt du låg,
Dømt til straff å lida.
Gud deg arme syndar såg,
løyste deg or kvida.

Då Han dømt med krossen gjekk
pint og slått og såra,
skulda di så tung Han fekk,
fornedringanes tåre.

Jesu auge enno ser
etter deg og venta.
Eg vil frelsa kven du er
og deg heim att henta!

Sjå det blikk og lat deg ta
av din Frelsars armar.
Elles kan du ikkje ha,
evig ein forbarmar.

Axel Remme

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Vidar Norberg

–Nå kommer turistene tilbake til Gravhagen i Jerusalem etter to år med koronapandemi. Millioner av mennesker rundt om i verden tror at dette er hagen hvor Jesus ble lagt, forteller direktør Stephen Bridge i Garden Tomb.

I mars 2019 var det 55.000 som besøkte Gordons Golgata. I mars 2022 var det 15.000.

–Hva føler du når folk nå kommer tilbake til Gordons Golgata etter pandemien?

–Jeg er veldig spent. Det er veldig fint å få folk tilbake igjen. Vi forteller de gode nyheter om at Jesus døde og er stått opp. Det er derfor vi er her.

Gravhagen har stor kapasitet. I løpet av en dag kan de ta imot 2500 personer. Og da har de beregnet at hver gruppe får tid slik at de slipper å slite seg gjennom køer på de hellige steder.

Påskegudstjeneste

For første gang på tre år er det igjen påskegudstjeneste påskemorgen.

–Rekorden på én påskegudstjeneste i Gravhagen er 3000 mennesker, men det vanligste var 2000. Den seneste påskegudstjenesten var i 2019. Nå starter vi opp igjen søndag 17. april med engelske gudstjenester klokken 6.30 og 9.00. Den siste blir kringkastet av CBN. Klokken 11.00 er det en skandinavisk gudstjeneste.

–Føler du at dette er et sted for alle kristne i verden?

–Ja, det er for hele verden og alle som vil komme. Her har vi guider som kan guide på mange språk. Dette er en hage for alle nasjoner. Jeg oppfordrer alle til å komme hit for å se stedet, sier Stephen Bridge.

Pusset opp

Gravhagen har benyttet koronapandemien til å pusse opp hagen.

Mange turister og pilegrimer vil ha en stille stund i Gravhagen. Nå er det laget enda flere små utendørs innhenginger med benker hvor folk kan sette seg ned for å samle inntrykkene, be, synge eller lese Skriften. Flere av stedene har fått eget navn, kanskje oppkalt etter nærmeste tre som for eksempel er en terebinte. Også ved foten av judastreet er det satt opp et skilt med «judastreet». Ifølge legenden rødmet treet da Judas Iskariot hengte seg i et slikt tre, og derfor har alle trærne røde blomster. Judas, som forrådte Jesus for 30 sølvpenger, er også en del av bibelhistorien.

Det er også bygget et helt nytt utsiktspunkt mot Hodeskallestedet som sto ved veien til Damaskus.

–Like utenfor gamlebyens murer i Jerusalem er det en vakker hage. Like ved hagen er det et fjell som kalles for Hodeskallestedet eller Golgata. Skriften forteller oss at ved det stedet hvor Jesus ble korsfestet, var det hage og i den hagen en ny grav. Det var i den graven at Jesus ble lagt. Mange millioner mennesker tror at denne hagen er dette stedet, sier Bridge i en video på Gravhagens nettside.

Påskevask

Da KARMEL besøkte stedet like før påske, var folk i full gang med påskevasken. Utendørs trapper og heller ble vasket som et stuegulv med vann, såpe og langkost. Stedet utenfor den tomme graven var trolig et av de reneste i hele Det hellige land.

Trærne er frisert, og vakre fargerike blomster er på plass igjen i Gravhagen. I den hardeste koronatiden med inntektssvikt ble det ikke plantet sommerblomster.

Arbeidet gikk før påske med liv og lyst, bare avbrutt av mennesker som kom innom for å se den tomme graven. For noen pilegrimer fra jordens fjerne steder er kanskje Gravhagen reisens store mål, stedet som minner om den oppstandne frelser Jesus Kristus.

Og før KARMEL forlot Gravhagen, steg sangen opp mot himmelen – en takknemlig lovprisningssang.

Stor trafikk

Prognosene for turisttrafikken i april var gode.

–Israel venter 30.000 turister til landet i uken før den jødiske påsken, den kristne påsken og muslimenes ramadan, skrev rådgiver for Turistministeriet, Lydia Weitzman, i en e-post, 13. april.

–I mars 2022 kom det 167.000 turister til Israel mot 80.700 i mars 2020. Det er en dramatisk økning i forhold til 2021. Det er en gradvis økning av flytrafikken etter at Israel åpnet opp for turister i forrige måned. Regjeringens turistkontorer rundt om i verden opplever stor interesse for Israel som er et attraktivt sted for turister, opplyste Weitzman.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Jesus sier: Jeg er Oppstandelsen og Livet, den som tror på Meg skal leve om han enn dør. (Joh.11,25)

Vi går inn i påskehøytiden. Det handler om Jesu lidelse, død på Golgata på korset, og om Hans oppstandelse fra de døde den tredje dag.

Det som teksten er hentet fra, handler om da Jesus vekket opp Lasarus fra graven. Søstrene Marta og Maria bodde sammen med broren i Betania. De hadde alltid et åpent hjem for Jesus og Hans disipler.

Men så hadde dette tragiske skjedd at Lasarus ble syk. Jesus var langt borte sammen med sine disipler. De hadde sendt bud til Ham om at Lasarus var syk. Men Jesus drøyde med å komme til dem.

Jesus sa til disiplene: «Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli æret ved den.» (Joh.11,4) Disiplene forstod ikke hva Jesus mente med det. Kunne en manns død føre til Guds ære? Hvordan kunne Jesus som er Guds Sønn, bli æret ved Lasarus’ død?

Det tok fire dager før Jesus kom til Betania. Lasarus var død. Marta gikk Ham i møte. Hun sa til Ham: «Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!» Nå var det for sent. Hun sa det ikke, men kanskje tenkte hun det. I stedet sa hun: «Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg.» (v.21–22)

Da er det Jesus sier disse ordene: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.» Det er en stor trøst i Jesu ord. De skaper nytt håp og liv til alle som tror og tar imot dem. Jesus ropte Lasarus ut av graven. Han som hadde ligget fire dager i graven, kom ut derfra, levende.

Snart skulle Jesus selv lide den mest smertefulle død. Ja, visst ble Han hyllet av folkemengden som Messias, Kongen av Davids ætt. Men så siden skulle de rope til Pilatus: «Korsfest Ham!» Mens Han hang på korset, fikk røveren som ba Jesus om en tanke, løfte om å bli med til Paradis. (Luk. 23,42–43)

Den botferdige røveren fikk det evige liv av Jesus. Han var den første frukt av Jesu forsoning på korset. Dette er det glade budskap til alle som vender seg til Jesus. Du får også be til Jesus om frelse i dag.

I en salme synger vi: «Røveren i nøden, der fant liv i døden. Jeg så ond som ham, samme frelse fant.»

Gud være takk for sitt glade budskap! Dette budskapet får vi ta imot i tro, for det gjelder i dag. Påskens glade budskap er like stort og levende hver eneste dag. Døden er beseiret og livet er vunnet.

Paulus skriver i 1.Kor.15, som blir kalt oppstandelseskapitlet: «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» Svaret på det er: «»Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» (1.Kor.15,55–57)

Ja, vi må si som apostelen sier det: Gud være takk! Amen!

Av Vidar Norberg

(Jerusalem 10. april 2022): Mennesker fra flere land deltok i den årlige palmesøndagsprosesjonen over Oljeberget i Jerusalem.

Det var på en «palmesøndag» at Jesus red på en eselhoppe fra Betfage over Oljeberget og ned til Jerusalem for 2000 år siden. Han ble hyllet som en konge, før Han ble korsfestet på langfredag. Menneskene bredte sine klær og la grener på veien foran Mesteren. I dag er det særlig katolske kristne som går strekningen i Mesterens fotspor.

Det ble sunget på mange språk. Deltakerne fra Den Danske Kirke i Jerusalem hadde tatt med seg sine sanghefter. Der var det kjente tekster og toner som førte tankene til et norsk bedehus ved påsketider. Kjente sanger som «O, store Gud», «Salige visshet Jesus er min» og «Deg være ære, Herre over dødens makt, Evig skal døden være Kristus underlagt». Det hele var et nordisk innslag i Jerusalem. Her oppe på fjellet var kong David for rundt 3000 år siden. Der sang danskene Davids salme 121 «Jeg løfter mine øyne opp til fjellene».

Fra Oljeberget så deltakerne i prosesjonen rett mot Tempelplassen med Klippedomen og den berømte gullkuppelen. Svært mange mennesker hadde palmegrener eller en olivenkvist i hånden. Danskene hadde et flagg. Dannebrog var festet til en palmegren. Av og til strakte Dannebrog seg helt ut når grenen beveget seg eller et vindpust tok tak. Foran så man Det hvite korset på rød bunn og lenger bak den muslimske gullkuppelen.

«Så førte de folen til Jesus. De la klærne sine på den, og Han satte seg på den. Mange bredte ut klærne sine på veien, andre strødde løvgrener som de hogg på markene. De som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn. Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste! Og Han gikk inn i Jerusalem, inn i templet …» (Markus 11, 7–11)

Abonner og les mer i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Ingar Gangås

(OPPBYGGELSE): I Salmenes bok får vi se inn i Guds hjerte. Den treenige Gud løfter her våre blikk fra hverdagens bekymringer og opp til seg – til den herlighet som venter oss når vi er hjemme i himmelen.

Her kjenner vi igjen pulsslaget i enhver sann kristen, ropet om frelse og syndenes forlatelse, og vi får høre røsten av Den gode hyrde, Han som måtte ned til dødsriket i vårt sted, men som har stått opp derfra og som sitter med Faderen på sin kongsstol i dag. Hans store ønske er å føre oss slik igjennom denne verden at det blir en god utgang og en lykkelig inngang til det evige liv.

Salme 1 er en visdomssalme og viser oss:
– hvor godt det er å være plantet ved rennende bekker, høre Herren til og vandre på Guds vei.
– hvor farlig og besnærende synden er, med dens konsekvenser, og hvor forferdelig dommen skal bli for den ubotferdige. Salmen beskriver med andre ord forskjellen på «den rettferdige» og «den ugudelige».

Salig
Den begynner med å beskrive den som er «salig». Hva vil det si å være salig ifølge Bibelen?

Det er å være frelst, lykkelig og velsignet, fordi en står i nådestand og barnekår hos Gud. Det er å eie syndenes forlatelse ved troen på Jesus. Verden har mistet sin glans, synden er blitt en «plage» og en har fått en ny lyst og glede i å lese og følge Guds ord.

Saligprisningene i starten av Bergprekenen beskriver nærmere hvem dette er. Det er de oppriktige, de rene av hjertet, de som er renset i Jesu Kristi blod. De kalles også de «fattige i ånden» fordi de står som nådetiggere for Gud. Men samtidig er de rike i Gud og har grunn til å juble og glede seg over å høre Jesus til.

De ugudeliges vei
Videre forklarer denne salmen hvor farlig det er å: Vandre i ugudelige folks råd, stå på synderes vei og sitte i spotteres sete. Var det slik Lot var i ferd med å bli – han som hadde slått seg ned i Sodoma fordi det var så godt et beite for buskapen på denne fruktbare sletten? Bibelen forteller: «Da løftet Lot sine øyne, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var vannrik, som Herrens hage, som landet Egypt. Dette var før Herren ødela Sodoma og Gomorra» (1Mos 13:10).

Det hadde oppstått en trette mellom Abrahams og Lots gjetere om beiteområdene, og de var kommet til det punktet at de måtte skilles og gå hver sin vei. «Og landet kunne ikke romme dem, så de kunne bo sammen, for deres eiendom var for stor til at de kunne bo sammen» (13:6).

I denne situasjonen valgte Lot for seg selv hele Jordan-sletten» (13:11). Abraham handlet annerledes, han ventet på Guds råd og veiledning. Han var vant til å «vandre for Herrens åsyn» og leve under Hans velsignelse. Det betydde mer enn noe annet. Så opplevde han å få land, i stedet for selv å ta seg til rette som brorsønnen, Lot.

«Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft dine øyne og se ut fra det stedet der du står – mot nord, mot syd, mot øst og mot vest! For hele det landet som du ser, til deg vil jeg gi det, og din ætt skal bli som støvet på jorden» (…) «Stå opp og dra gjennom landet så langt og så
bredt som det er! Jeg vil gi deg det. Og Abram flyttet sine telt. Han kom til Mamres terebintelund i Hebron, og der bosatte han seg. Der bygde han et alter for Herren» (13:14–18).

Den sodomittiske synd
Fortellingen om Abraham og Lot (1Mos 18:20–23; 19:1–30), og det som hendte med Sodoma, er høyaktuelt for oss i dag.

Etter hvert som Sodoma vokste og utbredte seg, gikk det ikke så lenge før Lot befant seg innenfor byens grenser. Abraham ba inderlig til Gud om at Lot måtte bli spart (18:22ff). Da englene kom for å
advare Lot, satt han ved byporten sammen med byens menn (19:1). Vi husker hvordan det gikk. Med nød og neppe ble han berget. Englene tok ham og hans to døtre ved hånden og førte dem ut. Men hans hustru og de to svigersønnene omkom da byen ble ødelagt.

Vi befinner oss i samme fare som Lot. Mye har skjedd de siste årene. Likekjønnet ekteskap er tillatt i Norge siden 1. januar 2009. Under tittelen «Felles ekteskapslov» fremmet regjeringen den gang en rekke endringer i ekteskapsloven, barneloven, adopsjonsloven og bioteknologiloven med siktemål å gi likekjønnede par rett etter loven til å få sine samliv regnet som ekteskap.

Et stort flertall i Kirkemøtet vedtok 30. januar 2017 en ny vigselsliturgi som ønsker likekjønnede par velkommen til å gifte seg i Den norske kirke. 83 av Kirkemøtets 112 tilstedeværende representanter stemte for det historiske vedtaket. Den nye liturgien kunne benyttes allerede fra 1. februar 2017 og kommer i tillegg til vigselsliturgien som var blitt vedtatt i 2003.

I siste halvdel av juni hvert år arrangeres «Oslo Pride». Festivalen er for alle mennesker som støtter eller føler tilknytning til LHBTI-bevegelsen, det vil si: lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersex-personer. Nå holdes slike markeringer med parader og bruk av «regnbueflagg» til ulike tider
på flere steder i landet vårt.

Regnbueflagget, med seks vannrette fargestriper, er siden 1978 mest kjent som et internasjonalt «symbol for LHBTI- bevegelsen. Flagget blir særlig brukt i prideparader og arrangement som feirer skeiv kjærlighet og kjønns- og seksualitetsmangfold. Flere ønsker at flagget skal heises på offentlige bygg.

Opprinnelig hadde flagget flere enn seks farger (med betydningen i parentes):
Rosa (seksualitet)
Rødt (liv)
Oransje (sunnhet)
Gul (sollys)
Grønt (natur)
Turkis (kunst/magi)
Blått (harmoni)
Fiolett (sjel/ånd)

«Pride-flagget» som nå benyttes har seks farger: rødt, orange, gult, grønt, blått og lilla. Tallet «seks» står i Bibelen for noe som er ufullstendig. Det er menneskets tall. Gud skapte mennesket på den sjette dag. Sekstallet representerer «denne verdens gud» og står i Skriften ofte for opprør mot Bibelens Gud.

På et tidspunkt forsvant den lyseblå fargen «indigo». Den er opprinnelig med i Bibelens regnbue, som består av sju farger. Indigo er himmelens farge, Kristi og Guds farge. Tallet «sju» er Guds tall og
står for det som er fullstendig og komplett og det som gir hvile. Gud hvilte på den sjuende dag. Da var skaperverket fullført. Symbolikken og antallet farger i pride-flagget taler sitt tydelige språk.

Men vi merker oss at Salme 1 fremstiller de ugudelige som agner som vinden blåser bort (v.4). Og de skal ikke bli stående i dommen – og syndere ikke i de rettferdiges menighet (v.5). «For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang » (v.6). (Sml. Rom 1:18–32!)

De rettferdiges vei
De rettferdige beskrives i salmen slik: «Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid og dets blad visner ikke. Alt det han gjør skal han ha lykke til» (v.3). Å høre Jesus til er å ha sitt «feste» i Guds ord. Det er slik Jesus beskriver det: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror Ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet» (Joh 5:24). Guds barn har fått et nytt liv, en ny lyst, en ny smak, et nytt syn og en ny hørsel.

– Det gamle er forbi, ja, alt er blitt nytt! Hjertet er blitt rettet på Jesus, det er hemmeligheten!

Den høyeste visdom består i å kjenne Gud og Hans Sønn, Jesus Kristus. Guds barn holder seg til Hans Ord og vandrer på Hans vei.

Da kan han ikke lenger:
– vandre i ugudelige folks råd
– ikke stå på synderes vei
– ikke sitte i spotteres sete.
Han hører ikke hjemme der, for han hører Jesus til. «Han har sin lyst i Herrens lov og grunner på Hans lov dag og natt» (v.2).

Saken er hentet fra bladet Lov og Evangelium

Det var politibeskyttelse da Børre Knudsen for 25 år siden ble vigslet til biskop i Strandebarm prosti. Vigslingen var i Kautokeino kirke.

Da diakon Sverre Gundersen tok kontakt med lensmann Nils Henriksen, var allerede alle sikkerhetstiltak rundt bispevigslingen lagt opp i minste detalj. Politiet var møtt frem på Alta lufthavn da Børre Knudsen og hans hustru Ragnhild ankom fra Jerusalem, på tur til Kautokeino.

–Lensmannen og hans stab i Kautokeino utførte en utmerket tjeneste under bispevigslingen, sa en av de innvidde.

Kvelden før bispevigslingen i Kautokeino kirke den 6. april 1997, ble det arrangert et møte i et telt like utenfor Kautokeino kirke. Kirkeledere fra inn- og utland deltok. Generalsekretær Axel Remme i Den indre Sjømannsmisjonen talte og tok utgangspunkt i noe som ble sagt for 2600 år siden.

Talen i Kautkeino

–Land! Land! Land! Hør Herrens ord! Dette 2600 år gamle budskapet fra Gud lyder også til vårt folk. Med gjentakelsens alvor og tyngde kaller Herren på vårt øre og hjerte. For det er en ting som avgjør alle ting i vårt forhold til Skaperen: Hva vi gjør med hans ord, sa Remme og fortsatte:  

–Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» Vi blir verken frelst eller rett åndelig opplyst uten den uforbeholden tillit til og absolutte respekt for Guds ord, Bibelen.

–Herren Jesus forutsetter denne holdning hos sine disipler. Han er selv det fullkomne forbilde på sann troskap mot Skriften og sa ofte «Det står skrevet …». Derfor er det både rett og klokt å innrette liv, holdning og gjerning etter den visdom Gud har åpenbart for mennesker i sitt ord, sa Remme.

Deretter gikk han over på hvordan avkristningen faktisk skjer, og hvordan folk blir ført vill.

Likegyldighet

–Når troen på Bibelen tappes hos et folk, avkristnes det suksessivt. For da inntrer den store likegyldighet overfor Guds tale, som holder mennesket borte fra å høre og lese hans ord. Det har også den onde konsekvens, at en bryr seg mindre og mindre om Guds vilje, og neglisjerer både hans bud og evangelium. Med denne likegyldigheten følger fornektelsen av og forakt mot Guds ord. I stedet for å la seg forplikte på de livslover Gud i sin visdom har gitt for mennesket, tar en seg til rette både overfor livet, naturen og Guds lov.

–Lovløsheten begynner i menneskets sinn. Her skjer det opprør mot Gud som resulterer i all skriftfornektelse, angrep på livet, voldsmentalitet, utroskap i alle forhold mellom mennesker, og den vranglære som bortforklarer Guds ord og vilje.

–Det er når en fjerner seg fra Bibelen at kirken og folket blir åndelig sykt og svakt. Nedkristningen skjer ikke som en plutselig fornektelse av Guds ord eller som et øyeblikkelig moralsk forfall. Ved å erklære områder i Bibelen som ikke harmonerer med tidens tanker og ønsker, som situasjons- og tidsbestemt, fristiller en seg overfor en del av Guds vilje og råd, sa Remme.

Avkristningen

–Avkristningen er en følge av at Guds ord blir neglisjert. Kirkens ledelse må bære sin del av ansvaret for den pragmatiske holdning til Bibelen og troen, hvor hensynet til det ønskelige og bekvemmelige, settes over endog det som er positivt fastslått og påbudt eller advart mot i Skriften. Sannheten gjøres dermed avhengig av hvor vidt den er nyttig for situasjonen, og ikke av hva «som står skrevet».

–Denne holdningen til Guds ord har smittet undervisningen i hjem, skole og forkynnelse. Ordet blir ofte ikke fremstilt som den absolutte åpenbarte sannhet fremfor alle tanker og religioner. En sannhet som Skriften forplikter oss på, både når det gjelder troens innhold og vår etiske holdning.

–Mens religiøsiteten blomstrer og interessen for kristendommens ytre øker, blir reaksjonen mot sann bibelsk tro og lære stadig sterkere. Det er en antibibelsk ånd med stor makt over menneskers tanker i dag. Tidens kristendom er sterkt preget av uklarhet og pluralisme. Men diffuse kristne er farlige. De vitner ikke for sannheten, men fordunkler den.

–Mennesket trenger ikke å få styrket sin religiøsitet, men troen på Guds ord som kaller til omvendelse. Slik som på Jeremias tid må det ropes: «Land! land! land! Hør Herrens ord!» For det er dette det gjelder, at hans ord blir hørt! Men da må det læres og forkynnes klart og rent, som vi ber om i gudstjenesten.

–Gud kaller vår kirke til oppbrudd og oppgjør! Vi har vært utro mot Guds hellige ord! Vi har motsatt oss hans åpenbaring og foraktet hans råd! Vi har sviktet kallet til helliggjørelse! Vi har ført uklar tale og et tvetydig vitnesbyrd!

–Det er ikke elendighetsbeskrivelse når en påpeker den åndelige nøden i kirken og folket. Vi gjør det ikke som utenforstående kritikere, men som dem som selv hører med blant syndere og har del i ansvaret, erkjenner vi dette.

–Vi er samlet her for å vitne tydelig med ord og handling om at vi vil stå på sannhetens side. Og for å delta i en forpliktende bekjennelse om troskap mot det kall Gud har gitt sitt folk, til å kjempe mot villfarelse hvor den enn kommer fra.

–«Land! land! land! Hør Herrens ord!» Dette budskap må vi ta imot og rope ut til folket, også til kristenfolket. Det er bare ved å høre Herrens ord vi lærer sannheten å kjenne, blir frelst fra synd og villfarelse, og kan være rette vitner, sa Remme.

Bispevigslingen

Remme rettet søkelyset mot selve vigslingen og viste til at det er flere grunner til hans engasjement.

–Noen vil kanskje spørre: Hvorfor er du her? Da er svaret først dette: Ikke for å delta i «et narrespill», som Nord-Hålogaland biskop har kalt vigselshandlingen som skal skje her. Heller ikke for å medvirke i «en privatforenings formannsvalg». Jeg er ikke her for å delta i noe «høyst utilbørlig», som departementet har kalt dette. Det er verken hovmod, ansvarsløshet, utbrytertrang eller selvtekt som har ført oss hit. Men det er det alvor som kjemper mot religiøst narrespill og selvtekt mot Guds ord, sa generalsekretæren og fortsatte:

­–Jeg er her for bekjennelsens skyld. For å vitne med i en tydelig tale og en betydelig handling mot vrang lære i vår kirke. Sammen med dere andre i og utenfor Kautokeino menighet, er jeg her for å dele hellig samfunn i denne viktige bekjennelses akt og vitne om tilliten til Guds ord. Og for om mulig å styrke signalet om hvor avgjørende viktig det nå er med en snuoperasjon som varsler tydelig tale og handling mot fornektelsen av Ordet og bekjennelsen.

Mot liberal teologi

–Fronten mot liberal teologi må styrkes. Jeg er her for å gi uttrykk for nødvendigheten av at den front mot liberal teologi som bibeltro misjonsorganisasjoner har holdt, trenger å styrkes også ved andre ordninger. Det er ikke til skade, men til gavn for kirken og kristenlivet, når tiltak som springer ut av troskap etableres, hvor også kallet til ansvar for trofast hyrdefunksjon hører med. Vår kirke, som dessverre lider av verdsliggjøring og vranglære, trenger frie trosbevisste tropper som korrektiv og supplement til ubibelsk forkynnelse og galt vitnesbyrd. Mennesker som med tillit til Bibelen og med myndighet holder fast på Skriftens autoritet, også som normgiver og rette moral. Tiden er inne til å legge mer handling til de rette ord i kampen mot bibelfrafallet, avkristningen og angrepet på livet. I denne situasjon er det særdeles påkrevet å gjenreise den åndelige hyrdefunksjon, så kirkens tjenere i alle funksjoner, får den veiledning Bibelen gir for tro, liv og tjeneste, sa Axel Remme.