Bilder

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): På søndagsskolen og på Yngres hørte vi om Daniel. Vi hørte om hvordan han stod fram sammen med sine tre venner, og stod mot den store kongen, Nebukadnesar, som ville at de skulle spise det kongen bestemte.

Daniel og vennene hans var blant dem som ble bortført fra Jerusalem som ungdommer. Man regner med at han var cirka 14 år gammel. De hadde blitt opplært i Moseloven og de jødiske skrifter fra de var barn.

Daniel ble, sammen med kong Jojakim og de fornemste i Jerusalem, bortført av Babels konge, Nebukadnesar, i år 605 f.Kr., til Babylon. Sammen med sine venner skulle de unge guttene læres opp i kaldeisk språk og skikk.

Men Daniel våget å stå opp mot kongens befaling. For å kunne klare å stå fast mot denne åndsmakten som krevde full underkastelse, levde Daniel og hans venner i bønn til Gud.

Der har vi noe viktig å lære, både de unge og voksne i vår tids åndskamp. Det gjelder å ta på Guds fulle rustning, slik Paulus skriver om det i Efeserbrevet kap.6,11ff. Vi har ingen kraft i oss selv til å stå mot Satans listige angrep. «For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» (Ef.6,12)

Det sterkeste våpen vi har i åndskampen, er bønn til Gud. Det ser vi når vi leser Bibelen som er full av løfter om bønn. Jesus selv ba mye, og Han lærte sine disipler å be. (Matt.6,9ff.)

Fader Vår er kalt for mønsterbønnen. Den lærte vi å be som barn, og det har fulgt oss siden. Der har vi barnets tillit til Far i himmelen. Vi får komme til Ham som barnet kommer til sin mor og far.

I Dan.2 leser vi om da kongen hadde hatt en drøm som skremte ham. Han ba sine drømmetydere og åndemanere og vise menn fortelle ham drømmen og tyde den. Men det kunne de ikke.  Kongen ble rasende og ville henrette dem dersom de ikke fortalte ham det.

Daniel fikk høre om kongens befaling og fortalte det til sine venner. De ba til Gud om å få en åpenbaring om hva kongens drømmesyn betydde. Den åpenbaringen fikk Daniel og gikk inn til kongen og fortalte ham det.

Av de historiene vi leser om Daniel, er da han ble kastet i løvehulen vi husker best. Da var det gått mange år fra han var en ung mann. Nå var han rundt 80 år. En ny konge regjerte som hette Darius.

Daniel var en meget betrodd mann. I kapittel 6 leser vi den kjente beretningen om det som skjedde da han ble kastet i løvehulen.

Saken var at kongene hadde satt Daniel over alle riksrådene. Han skulle bli som en «statsminister» for det kaldeiske riket. Men dette likte ikke de andre riksrådene. De prøvde å finne noe de kunne anklage ham for.

Så trodde de at de hadde funnet en lur måte å bli kvitt Daniel på. De kokte i hop en løsning på problemet: Kongen måtte sette opp et påbud om at alle i riket bare skulle tilbe ham i tretti dager. Kong Darius syntes det hørtes fint ut. Dermed satte han opp et skriv om at den som tilba noen annen gud i de dagene, skulle kastes i løvehulen.

Hva gjorde Daniel? «Så snart Daniel fikk vite at skrivet var sendt ut, gikk han inn i sitt hus. Der hadde han i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Og tre ganger om dagen bøyde han sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn, aldeles som han før hadde gjort.» (v.11)

Straks Daniel fikk vite om skrivet, gjorde han det han pleide å gjøre. Han gikk inn i sitt hus og ba til sin Gud. Da stormet de misunnelige riksrådene inn til ham. De drog ham inn til kongen og fortalte at de hadde tatt Daniel «på fersken». Nå måtte han kastes ned i løvehulen!

Men, Herren holdt sin hånd over sin tjener. Selv om de kastet ham til løvene, så gjorde de ham ingenting. En engel kom og lukket løvenes gap. Kongen, som var glad i Daniel, fikk se at Gud var med Daniel.

Vi får stole på Guds kraft og omsorg i alle livets situasjoner. Jesus har lovet å være med alle dager. Det gjelder også i dag.

(29.04.2022): Frifinnelsdommen mot Päivi Räsänen blir anket til Hovretten (Lagmannsrett) av aktor i Finland. Nå er det opp til Hovretten å avgjøre om hun har gjort seg skyldig i hets mot en folkegruppe etter at hun siterte og publiserte Romerbrevet 1, 24–27 som sin egen mening mot homofili.

–Jeg har i dag fått vite at aktor anker frifinnelsesdommen fra Bibeltinget på alle punkter. Dette gir mulighet til å få en beskyttende presedens for ytrings- og religionsfrihet fra den høyeste rett. Jeg er rede til å kjempe, skrev Päivi Räsänen på sosiale medier.

Räsänen er også rede til å ta saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

–Jeg gleder meg også over at diskusjonen om Bibelen fortsetter videre. Jeg er for min del rede til å forsvare ytrings- og religionsfriheten i alle rettsinstanser som er nødvendig. Ved behov også i Europas menneskerettsdomstol, skrev Päivi Räsänen.

LES MER HER

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Olav Berg Lyngmo

(KIRKEKOMMENTAR): Under kirkevigslingen i Kjøpsvik i 1975 var Alterboken av 1920 fortsatt i bruk. Salmenummertavlene viser at salmene var fra Landstads reviderte salmebok. Den nye gudstjenesteliturgien (nymessen) ble kort tid etter tvangsinnført i Sør-Hålogaland bispedømme. Innføringen startet 1. søndag i advent 1977, samtidig som det kom nye tekstrekker! Etter hvert fikk hele Sør-Hålogaland innført nymessen! Den norske kirkes embedsmenn hørte mer på biskop og Kirkedepartement enn på de søndagsmenigheter som var forankret i 1920–liturgien (botens liturgi). Var det noen som trodde at gudstjenestefremmøtet skulle øke etter innføring av ny liturgi? 

I Nord-Hålogaland (Troms og Finnmark) ble liturgisaken ikke enkel for makthaverne. Flere menighetsråd som var sterkt imot nymessen, fikk fortsette med den gamle liturgien. Et av stedene som beholdt den gamle liturgien, var Nordkapp prestegjeld. Da Gjesvær på Magerøya (Nordkapp) av praktiske grunner ble overflyttet fra Måsøy til Nordkapp kommune og prestegjeld, gikk menigheten i Gjesvær tilbake til 1920-liturgien. Det ble de gammeltroende glade for! Det ble gjort uten informasjon til prost eller biskop! Det kom mye an på hvem som var sokneprest, og hvilke medlemmer som var representert i de forskjellige menighetsråd. Stor takk til biskop Arvid H. Nergård (1979–1990) som hadde stor forståelse for 1920-liturgien! Fortsatt i 2022 brukes denne gamle liturgien flere steder. Det ble ikke enkelt å tvangsinnføre nymessen for eksempel i Lyngen-området, og heller ikke der menigheten hadde ca. 95 prosent samisk som hovedspråk. Det var ikke en enkel sak å få nymessen i samisk språkdrakt over natten i 1977. 

Jeg kjenner til steder der mange i den faste søndagsmenigheten kuttet ut stedets kirke som hadde innført nymessen. De valgte heller bedehuset på ettermiddagstid, der det fortsatt ble benyttet ledd fra den gamle 1920-liturgien. Hvorfor skjedde dette? Årsaken var at kirkens embedsmann på stedet hørte mer på Departementet enn på søndagsmenigheten. Etter hvert som tiden gikk, flyttet de trofaste gudstjenestedeltakere til kirkegården. Svært få av de yngre overtok de gamles plass i kirke og bedehus. 

Det er ofte slik at eldre folk som tilhører en søndagsmenighet, blir fremmedgjort ved endringer. Og innholdet i nymessen gav også en annen teologisk forståelse på flere punkter! 

Ved innføring av nymessen av 1977 forsvant inn- og utgangsbønn ved klokkeren. Syndsbekjennelsen etter gammel liturgi (1920) hadde uttrykket «den onde lyst». I nymessen ble det endret til «lysten til det onde». Altså ble det en teologisk forskjell!

I kirkebønnen etter gammel liturgi står det: «Gi våre konfirmanter hjerte til å forsake og tro!» – I prøveliturgien som kom før 1977, var forslaget: «tro og tjeneste». På dette punkt kom det protest fra flere læstadianske grupper som «samarbeidet» om liturgiprotesten, – uten at gruppene var klar over at de forskjellige forsamlinger sendte inn likelydende protestskriv! 

I protestskrivet kom det ønske om endring til «forsakelse, tro og tjeneste»! – Og slik ble det. Protesten førte frem på dette punkt! Det ser vi av det endelige resultat i 1977-liturgien.

Nå i 2022 ser vi hvordan gudstjenestefremmøtet i Dnk er gått til bunns mange steder! – Liberalteologien har overtatt. De siste prestene som fikk problemer i Dnk, var Bjarne Gustad, Mikael Brun og Vidar Nes Mygland. – Biskopene Johannes Smemo (1898–1973), Hans Edvard Wisløff (1902–1969) og Thor Scherffenberg With (1918–1997) hadde i dag ikke fått tjenestemuligheter i Dnk. Bibeltroskapen er uønsket! 

(De som er i en søndagsmenighet, er slike som går til gudstjeneste søndag etter søndag, til forskjell fra dem som bare kommer 17. mai, julaften, til utdeling av Min kirkebok, til konfirmantpresentasjon, til bryllup og begravelse!) 

Se Hamarøy kirke

Se Helland kapell

Dette hyrdebrev et er skrevet med adresse til alle i Den norske kirke, og til alle som deler Den evangelisk – lutherske tro, i anledning av Den norske kirkes lærenemnds avgjørelse i homofilistriden. 

Hyrdebrev fra Den norske kirke – i eksil 

Først noen ord til deg som sliter med din dragning mot mennesker av ditt eget kjønn. Når Gud sier deg sannheten, er det fordi han er glad i deg og ønsker at du skal bli frelst. Homoseksualitet er en forvrengning av Guds gode mening med mann og kvinne. Det er en stor synd. 

Men det er en synd det finnes tilgivelse for. Jesus har båret også den fortvilelsen opp på korset og sonet den med sitt blod. Og ingen forstår deg slik som Jesus. «Derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet» (Hebr.2.18) 

Faller du i en synd, må du reise deg igjen og tro ordet: «Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet» (1.Joh. 1.9) Men vokt deg for vranglærerne, de som vil ha deg til å slutte fred med synden og etablere deg i fast forhold til den. De representerer en åndsmakt som ikke vil at du skal bli frelst. Men sitter du allerede fast i et forhold, da oppsøk en sjelesørger som har Bibelens syn på saken, og be om hjelp! Ja, gjør det i alle fall. Denne kampen skal du ikke kjempe alene. Jesus sier:  «Der hvor to eller tre er samlet i mitt navn, er jeg midt iblant dem.» Med Ham skal vi seire! 

Og så må dette sies: 

Hele dette brevet er skrevet på et språk som stadig færre forstår. Våre ord og tanker avkristnes. Det kan synes som også biskopene har glemt ordet synd, og neppe forstår setningen: «syndens lønn er døden». I Lærenemnda har dere sluppet den gamle slange løs. Han visler i dag som i går: «Har Gud virkelig sagt?» – Og dere har latt dere forføre som Eva. Tvert imot Guds klare ord vil dere selv bestemme hva som er godt og ondt. På slangevis taler dere med kløftet tunge og setter frem sannhet og løgn som likeverdige syn. Og alt sammen blir løgn. Dette er et virkelig syndefall. I bibelsk perspektiv blir det skremmende tydelig: Her åpenbares frafallet fra Gud og Hans hellige ord! (2.Tess. 2.11) 

Men la oss forandre tonefallet, for vi har mest lyst til å gråte. I vår dåpspakt har vi forsaket djevelen og alle han gjerninger og alt hans vesen. Det kreves av oss i dag. Det gjelder vår barnetro! Den prest eller biskop som forkynner at homoseksuelt samliv er forenlig med livet i Gud, gjør ikke han djevelens gjerning? De biskoper som gjør denne forkynnelse likeverdig med Guds ord, har ikke de fått del i djevelens natur og vesen? Hvordan skal vi kunne være tro mot vår dåpspakt, dersom vi ikke forsaker slike biskoper og prester og alle deres gjerninger og alt deres vanhellige vesen? I ordinasjonen ble de overgitt til Gud og Hans hellige ord. Men nå må de overgis til den «lysets engel» som har fanget dem i sitt garn.(!.Kor. 5.5) Det kalles å sette i bann. Og det skremmer oss. Men enda mer skremmer det som skjedde med bispekollegiet da ingen av biskopene hadde mot til å ta et tilsvarende oppgjør med sine vranglærende kolleger. Derfor tør vi ikke annet enn å ta nøkkelmakten i bruk. Med den myndighet som er gitt oss av Herren (Joh.20.23) binder vi biskopene i deres synd inntil de omvender seg fra sin onde vei. 

Når nøklene brukes rett, er de sannhetens beste våpen. Her står vi, og kan ikke annet. Gud hjelpe oss. Amen! Med angst og beven erklærer vi for alt folket at biskopene er vranglærere som fører i fortapelse, og at de derfor er utstøtt av den sanne kristne menighet. Vi ber kristenfolket forholde seg til dem slik apostelen Johannes foreskriver i sitt 2. brev v. 9-11: «Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud; den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Dersom noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus, og by ham ikke velkommen! For den som byr han velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.» La oss be for biskopene at de må bli frelst på vår Herre Jesu dag!

Børre Knudsen, biskop

25.01.2006

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Jesus sier: «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» (Joh.8,36)

Vi vil være fri! Ingen vil leve som slaver. Når vi føler oss frie, da kan vi leve som vi vil. Ingen skal komme og tvinge oss til å gjøre det vi ikke vil.

Slik tenker de fleste i dag. Men er det sant? Har vi ikke rett til å leve som vi vil? Hvem skal bestemme over meg hva som er rett eller galt?

De som Jesus talte til, var jøder. Nå hadde de sett de tegn Han gjorde. 5000 menn pluss kvinner og barn var blitt mette av fem brød og to små fisker. De hadde sett mange andre under og tegn Jesus gjorde, men likevel trodde de ikke at Han var Guds Sønn. Noen trodde på Ham, men deres tro var ikke ekte.

Jesus sa til dem: «Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (Joh.8,31–32)

Å bli i Jesu ord er å være i sannheten. Jesus er sannheten. (Joh.14,6)

Dette forstod ikke tilhørerne. De begynte å diskutere med Ham og påstod at de var frie og hadde aldri vært treller under noen. Det var ikke sant, for de var okkupert av romerne og måtte gjøre det de sa.

Men Jesus pekte på en annen form for trelldom. Han sier: «Hver den som gjør synd, er syndens trell.» (Joh.8,34)

Det er mange som er slaver under syndens åk. De er bundet av forskjellige lyster. Det kan være alkohol, narkotiske stoffer og mange andre skadelige lyster. Det er vanskelig å bli fri, og de sliter og prøver å komme ut av uføret man har rotet seg inn i.

Kanskje du som leser dette, tynges av en byrde som trykker deg ned. Du spør: «Hvordan kan jeg bli fri?» Svaret er: Jesus både kan og vil sette deg fri.

Det heter i en sang: «Jesus er løsningen på dine problemer, min venn. I kjærlighet stor, Han kom til vår jord og døde for syndere.»

Hva sier Jesus? «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» Du blir virkelig fri fra syndens makt når du tar imot Jesus som din frelser.