Bilder

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Vis som Han er av hjerte og veldig i styrke – hvem trosset Ham og kom vel fra det.» (Job 9,4)

Kan vi måle Guds visdom? Nei, det er helt umulig. Det høres ut som en gåte. Det står mye om Guds visdom og styrke i Bibelen. Her skal vi se på noen ord.

Paulus skriver: «Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige Hans dommer er, og hvor usporlige Hans veier.» (Rom.11,33)

Paulus stemmer i en lovsang om Guds storhet. Det gjelder hele Guds fylde av visdom og makt. Den er ubeskrivelig, ingenting kan måles med den. Det er dette Job uttrykker i det han sier om Guds storhet og makt.

Job var en prøvet mann. Han hadde vært velsignet med stor rikdom, men så mistet han alt. Men selv i de store prøvelsene han opplevde, klandret han ikke Gud. Han sa: «Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet!» (Job 1,21b)

Riktig nok ser vi at han ble fortvilet over sin situasjon. For han mistet også helsen. Han ble slått med verkende byller over hele kroppen. Han ropte sin nød til Gud. Vennene som kom for å trøste ham, la bare sten til byrden.

Job sier: «Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal Han stå fram på støvet. Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud.» (Job 19,25–26)

Job trøstet seg med Guds løfter og ord. Slik får også vi gjøre når motgang reiser seg, når sykdom kommer, og vi ikke makter mer. Din og min gjenløser lever, Han som sprengte Satans lenker og stod opp igjen fra de døde.

Guds visdom er at Han sendte sin enbårne Sønn, Jesus, for at vi ikke skal fortapes. Hans styrke er at Han reiste Jesus opp fra graven og ved Ham har gitt oss evig liv.  

I en sang står det: «Vår Gud gir oss løfter, vår Gud holder ord, Han ei fra sitt tilsagn kan vike. Hvil trygt på det ord i din trengsel på jord: Gud aldri sitt løfte kan svike!»

Koret: «Guds ord som en klippe i vel og i ve står fast når alt annet må vike, så sant som du tror, du skal få å se: Gud aldri sitt løfte kan svike!»

I vers 4 synger vi: «Og skjelver mitt hjerte i lutringens ild, en trøster Han er uten like! Hans hånd er så varsom, Hans stemme så mild, han aldri sitt løfte kan svike!» (S.C. Kirk)

Gud Fader svikter aldri sitt barn. Det gjorde Han ikke med Job. I kap. 42 leser vi at Gud velsignet Jobs siste dager mer enn hans første dager. (Vers 12)

Av Axel Remme

«Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.» Sakarja 4, 6

Dette pinsebudskap i Den gamle pakt ble brakt av en engel til ypperstepresten Josva. Med nærmere forklaring ga han ovenstående beskjed til Serubabel. Han ble av perserkongen Kyros utnevnt til statholder over Juda. Serubabel ledet også – sammen med ypperstepresten Josva – det første tog av jøder tilbake til Jerusalem i år 538 f.Kr. (Neh.7, 7; 12, 1)

Sakarja 4, 6 er et av de ord fra Det gamle testamentet som brukes pinsedag. Og da kun det ene verset som er sitert i innledningen. Som vi ser av sammenhengen, ble det brakt av en engel først til ypperstepresten Josva. Altså et direkte himmelbud. Slik er det med det aller største som sies på jord. Det kommer enten ved Jesus Kristus selv, ved engler eller ved åpenbaring, gitt ved Herrens profeter og apostler.

Når en hører et budskap, kan en gjerne spørre: Hvor kommer dette fra? Hvor er opphavet til det som forkynnes? Er det «sannhetens ord», sitat fra Bibelen og blir det brukt rett? Det skader ikke å spørre slik, men det skjerper og styrker.

Ypperstepresten Josva ble spurt av engelen: Hva ser du? Ikke hva tror du? Hva føler du? Hva mener du? Eller hva tenker du? Men hva ser du? Gud lar oss se noe. Han viser oss noe, åpenbarer, avslører noe for oss. Og det var nettopp det Gud viste Josva, Han ville at ypperstepresten skulle se. På forhånd hadde han fått nye, rene klær. Nå skulle han både få og se mer!

Men som det ofte er, vi faller lett i søvn. Engelen måtte vekke Josva, så han kunne få vise ham det han trengte å se. Han slapp ikke bare med å ha en fornemmelse av noe, så han måtte si: Jeg aner at … jeg mener at … jeg tror at … Nå gjaldt det å se. Derfor ble han spurt: Hva ser du? Og i våken tilstand kunne han endelig si: «Jeg ser en lysestake.»

I tillegg fikk han tydelig se og informasjon om hvordan den kunne forbli lysende. De innretninger som gjorde det mulig å ha konstant lys. Lysestaken var et vidunderlig syn, «helt igjennom av gull». Kan det minne oss om, at det Gud lar oss få øye på, både er dyrebart og vakkert. Det skinner. Når vi får se ordentlig det Gud viser oss, blir vi overveldet. Det er så herlig, så skjønt, så skinnende og rent.

Men lysestaken han så, skulle ikke bare være til pynt. Gud var nøye med å vise ham og forklare at den var vel ordnet for å kunne lyse, mye og lenge. Den skinnende oljen skulle tilflyte konstant og jevnt.

Gang på gang måtte Josva innrømme at han ikke visste eller forsto det han så og hørte. Han vedgikk ydmykt at han ikke skjønte det han var blitt vist og forklart. Det er andre toner enn alle skråsikre utsagn en ofte hører, også i kristen forkynnelse og samtale.

Iblant er det nødvendig først å si hva det ikke er. Kanskje er det også pedagogisk riktig. Ikke minst når det gjelder forståelsen av pinsen. Den kan lett gjøres til en subjektiv opplevelse i stedet for en kraftig veiledning, styrt av Guds Ånd. Dette Gamle testamentets ord leder oss til rette tanker og bønner.

Det høres ut som en selvmotsigelse, når et pinsebudskap sier: «Ikke ved makt og ikke ved kraft». Men, det er verken ved verdslig makt eller egen kraft Guds vilje skjer i oss eller ved oss. Her bør vi heller være luthersk og erkjenne: «Vår egen makt er intet verd, snart fikk vi banesåret. Men en går frem i denne ferd, som Herren selv har kåret. Vil du Hans navn få visst? Han heter Jesus Krist, den høvding for Guds hær, i Ham kun frelse er. Han marken skal beholde!»

Det motsatte av egen kraft og makt er Guds Ånd. Pinsen bringer bud om det: Ikke ved egen makt og kraft, «men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud». Inspirert og ledet av Guds ord skrev Gustav Jensen 1902 salmen som understreker dette bibelord: «Det skal ei skje ved kraft og makt, men ved din Ånd, som du har sagt. Det skal ei skje ved mannehånd, men, Herre, ved din egen Ånd.»

Derfor ber vi som han: «Og fyll oss med din Hellig Ånd. Og styrk oss med din høyre hånd. Og skap av oss, vår Herre kjær, din sannhets Ånd en vitne hær!»

---

Tyd for oss, Hellig Ånd!

Tyd, Hellig Ånd, den underfulle tale,
det glade budskap, «evige livs ord»,
som bringer nåde, leder og husvaler,
og gir det sanne himmelhåp på jord.

Fortolker god og talsmann uten like,
«sannhetens Ånd», gjør Guds ord åpenbart.
Tyd Jesus for oss så vi ser ditt rike,
som ikke er av denne verdens art.

Du guddoms vitne vær hos oss til stede,
påminn igjen om frelsens dyre skatt.
Opplys forstand, til sannheten oss lede
så den blir hørt og kjær, og vel mottatt.

Klarne vårt troens blikk så vi kan skue
den Herre Jesus, verdens frelser sann.
Ved Åndens lys og kraft all vantro kue,
oss styrket, tent med kjærlighetens brann.

Du som fornyer, vekker og rettleder,
i armod, mørke, frykt, frimodig gjør.
«Til all god gjerning» dine forbereder.
Kom Hellig Ånd og åpne stengte dør!

Axel Remme

---

Kom med ny glød

Kom over oss med nygitt glød,
du gode Hellig Ånd.
Gi øre for de ord du bød
og styrk hvert troens bånd.

Vi er som dine første, svak,
står hjelpeløs iblant.
Men med din kraft og nye tak,
vår svakhet overvant.

Det merkes at du noe vil,
vår himmel Herre god.
Og før vi vet, vi får det til
å takke, prøve, tro.
Derfor du kjære, søster, bror
som lengter etter fred.
Den er jo Han som hos deg bor,
òg denne dag er med.

Hva stort deg hender, sant og visst,
det skal du nok få se,
når Åndens viser Jesus Krist,
vil guddomsverket skje!

Men husk at du ble regnet med
og har en ferdig del,
av gaven som gir liv og fred
til hver gripende sjel!

Axel Remme

---

Nådens kilde

Lov og takk for nådens kilde,
ollen ifra livets brønn.
Oppkommet med stadig sildre,
flyter frisk, klaret og skjønn.
Kildespring, det vel som har,
styrke for den som mottar!

Ingen kan den kilde tømme
som har utspringet hos Gud.
Men du kan fra nåden rømme
og forakte Herrens bud.
Like fullt, hos deg forbi,
flyter vellet som gjør fri.

Axel Remme

---

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): «SANNHETENS ORD, EVANGELIET» Slik står det i brevet til kolosserne 1, 5. Vi bør dvele ved denne uttalelse. Den setter vantroens og villfarelsens tanker på plass. Og avviser konsekvent hovmodige påstander, både om at det ikke finnes en urokkelig sannhet, og at den er gitt oss ved evangeliet. Det vil si: frelsesordet fra Gud.

Skriften taler altså om «sannhetens ord» og om at dette er «evangeliet». Det gode budskap om Jesus Kristi frelse, som er fullbrakt for alle mennesker. Den umistelige kunnskap, mer dyrebar enn noen annen: «Sannhetens ord», som ikke kan rokkes eller forgå. Fordi det er guddommelig, både som utsagn, vilje, innhold og hensikt.

I sammenhengen vises det til «det håp som ligger ferdig for dere i himmelen». Håpet er ikke noe som skal komme i stand eller ordnes siden. Det er der alt ferdig, beredt og uutsigelig. Som apostelen Paulus minner om i 1. Kor. 2, 9: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker Ham.»

Vi forkynner stadig det fullbrakte frelsesverk her på jord.
Med all god grunn kan vi gjøre det. For Jesus Kristus var her og holdt den store avsluttende påsken, hvor Han selv var påskelammet. Og «det var nok det som Jesus gjorde». Derfor ble frelsesverket gjort ferdig ved Hans lidelse, offer, død og oppstandelse. Resultatet er dette trøstefulle, som vises mange steder i Bibelen og forkynnes slik i det 14. verset i dette kapittel: «I Ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.»

Men ved Jesu ferdiggjorte frelsesgjerning på jord ble også noe ferdig i himmelen. En kan si at det også her skjedde et fullbrakt, nemlig håpet. Det kristne håp er en følge av Kristi gjerning. Kun ved Hans stedfortredende liv og offer er det håp for mennesket om «Guds herlighet».

Frelse og håp, begge deler er ferdig. Og evangeliet er budskap om dem begge. Ved frelsen har vi håp, et «levende håp» «om legemets oppstandelse og det evige liv», som vi bekjenner.

Derfor lyder innbydelsen fra Jesus: «Kom for alt er ferdig!» Det er det stadige kall som gjelder alle mennesker. Ved «sannhetens ord, evangeliet.»

«Sannhetens ord»

«Sannhetens ord, evangeliet» lyder.
Det som oss frelser, heler og pryder.
Og håpets gave ligger ferdig, beredt.
Avdekket blir, tildelt, mottatt og sett.

Guds åpenbaring er sannhetens kilde.
Skriften viser det rette Guds-bilde.
Opphavets Herre, kun Han alle ting vet,
skal være all skapnings autoritet.

Så la deg av rette budskap nå lede:
«sannhetens ord» med håpet til stede!
For frelsen, nåden, freden, er i sin sum:
alt Jesu Kristi evangelium!

Axel Remme

Påskens beskjed

Påskens beskjed gjelder dine besvær,
ulydig, gjenstridig, nagenes byrde.
Alt ditt som avviser «den gode hyrde»
og hindrer Ham fra å være deg nær.

Påskens beskjed gjelder oppgjørets kval
for alt det du mottok, ødslet, misbrukte.
Påminnelsens lys du stadig utslukte,
tross sonoffer ga forløsningens sval.

Påskens beskjed om mellommanns redning.
Han frivillig var for alle til stede.
Tok på seg all skylden, straffen, Guds vrede,
for jøder som for all verdens hedning.

Påskens beskjed om seier og håp.
Fredsfyrsten kjempet, den kampen er omme.
«Fred med Gud» stiftet. Med håp får vi komme.
Det stadfestet er med Guds ord og dåp.

Påskens beskjed: «Gå i hast og fortell».
Vitneoppdraget for alle kallssendte.
Fortell det så flere blir himmelvendte,
følger Ham, som «har gjort alle ting vel».

Axel Remme

Håpets Herre

Håpets Herre, lovet vær.
Dødens makts beseirer!
Ved sitt ord iblant oss er.
Slik vi påsken feirer.

Intet kan berøve, ta
fra oss nådens skatter.
Når Guds ord vi vil motta,
langt mer enn vi fatter.

Nå det lyder på vår vei,
alt som Skriften viser.
Er vi glade eller lei,
Jesus dog vi priser!

Ved sitt blod Han gjorde opp
for all synd og brøde,
Så vi kan for sjel og kropp,
eie liv og føde.

Hjertets lovsang takk og pris,
til Ham glad vil bære.
Engang vi på englers vis,
skal med fryd Ham ære!

Axel Remme

Påskevers

Fra minste til det største stort,
er alt av Gud oss gitt og gjort.
Han ga oss liv med frø og groen
og dertil lys, forstand og troen.

Men nå ved vår- og påsketid
når liv oppstår til ny gitt flid,
vi minnes skal og la oss kalle
av Ham som ga sitt liv for alle.

Den Herre Jesus Kristus kjær,
forsoner for all verden er.
Han ingenlunde noe sparte.
Med kors og død vår skyld betalte.

Og nå, vi atter minnes om
det frelsesverk av Jesus som,
Han måtte «fullbrakt», plettfritt gjøre
for mennesket til Gud å føre.

Ved sin oppstandelse Han lar
bevitne kraftfullt at Han har,
den «siste fiende» beseiret
så Kristus, verdens håp, blir feiret!

Axel Remme

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Olav Berg Lyngmo

(KRONIKK): Det er 40 år siden den rumenske lutherske presten Richard Wurmbrand besøkte Nordkapp prestegjeld i 1984. I den forbindelse vil jeg i takknemlighet minnes ham, og hans kamp og forfølgelse for Jesu navns skyld. Etter 14 år under tortur i kommunistfengsel i Romania, var blant annet føttene hans mye ødelagt. Derfor måtte han tale sittende til en fullsatt kirke. Det var en lydhør forsamling som var takknemlig for besøket. Det ble en tankevekker for de fleste.

I forbindelse med min omtale av Wurmbrands besøk, ble jeg sjokkert over norske politikere og geistlige som samarbeidet med øvrigheten i kommunistland, mot Wurmbrand og Misjon bak Jernteppet. De anga også leveranser av bibler til disse land.  Derfor har jeg tatt med en del opplysninger, slik at leserne bedre kan forstå den motstand Wurmbrand hadde også i vårt eget land. De referater som følger, belyser også samarbeidet mellom Den norske kirkes venstreside og kommunistlandene.

***********************

https://www.dagen.no/okategoriserade/minnes-det-lidende-vitnet/

På 100 årsdagen for hans fødsel i 2009, mintes kristne rumenere Wurmbrand for hans urokkelige tro og kjærlighet til bødlene. Da han slapp ut av Romania i 1964 etter til sammen 14 år i fengsel med hard tortur, spilte Norsk Misjon i Øst, som den gangen het Misjon bak Jernteppet, en viktig rolle. Selv var Wurmbrand i tvil om han burde dra fra landet, til tross for at han risikerte å havne i fangenskap igjen. Men rumenske pastorer overbeviste ham om at han burde tale de forfulgte kristnes sak i Vesten. Han reiste først til Norge og fortalte sin historie i kirker og bedehus over hele landet. Siden slo han seg ned i USA sammen med konen Sabina og sønnen Michael. Der etablerte de organisasjonen Voice of the Martyrs (Martyrenes røst). Han skrev en rekke bøker. Den mest kjente er «Tortured for Christ», som også kom på norsk. Voice of The Martyrs skriver at denne boken sjokkerte den amerikanske nasjonen.

Wurmbrands budskap, kort oppsummert, var dette: Følg Kristus, elsk fiendene dine og vinn seier med kjærlighet. Elsk dine medkristne og oppmuntre dem til å se framover mot det som venter. (Les Rom 8, 1-39. Johs 15, 18 til 16,3. Og: 2Kor 4, 1-5 til 6,21).

Torturert prest åpnet manges øyne

«I Norge ville flertallet av biskopene lenge ikke ønske Wurmbrand velkommen til å tale. Men for noen viste Wurmbrands arr alvoret. Etter at biskop Monrad Norderval åpnet domkirken i Tromsø, fikk Wurmbrand slippe til i hovedstaden. Da han første gang kom til Oslo ved juletider 1965, utfordret Wurmbrand engasjerte mennesker til å starte en misjon for kristne i øst. Knapt to år senere ble «Misjon bak jernteppet» til, ledet av biskop Monrad Norderval».

KGB visste om norske bibelsmugleres bevegelser. Hadde SV-miljøet lekket?

«I flokkdyrets hjemland ble Wurmbrand raskt fordømt av innflytelsesrike kirkeledere som biskopene Kaare Støylen og Johannes Smemo, som nektet dissidenten å tale i Oslo domkirke. – Gunnar Stålsett, generalsekretær i Det norske bibelselskap, hevdet uten å rødme at bibelsmugling kunne skade de kristnes stilling i kommunistiske land».

«Vi skal ødelegge deg»

«Wurmbrand fikk en klar advarsel da han forlot Bucuresti,» skrev en av hans fremste forsvarere, Aftenpostens uredde journalist Bjørn Brøymer. «Du kan preke kristendom så meget du vil. Men hvis du sier ett eneste ord om det som er skjedd med deg her i Romania, vil vi enten ødelegge deg moralsk ved å sette ut rykter om deg, eller vi vil bortføre deg eller ta deg av dage. Presten lot seg ikke skremme. De rumenske myndigheter satte alt inn på å gjennomføre sine trusler. De klarte da også å bidra med sitt til å sverte presten, som i vest ble møtt med skepsis og kulde.»

«Alt dette var selvsagt kjent for Hans Myrvold da han i 1977 nok en gang sendte den ombygde folkevognbussen over Jernteppet til ateismens mørke fastland – som Wurmbrand oppfordret til». … «Vi fant ut mange metoder for å få bibler inn i Sovjetunionen», skrev Myrvold, som var en mann med praktisk sans og stort sivilt mot. «For eksempel bygget vi om en Volkswagen varevogn til bobil med sengeplasser, kjøkken og fullt utstyr til campingliv. Det som ikke var synlig, var at bilen også hadde mange hulrom med plass til 7–800 bibler.»

Ønsket fra de forfulgte kristne kontaktene, Bibelens misjonsbud og sjåførenes sivile mot var kort sagt sterkere enn frykten for KGB, Stasi og Securitate, og kritikken fra deres medløpere i Norge».

«Det verken Myrvold eller de to sjåførene visste, var at KGB i Ukraina med titusener av ansatte offiserer, agenter og angivere for lengst var blitt informert om folkevognbussens ankomst».

Bildetekst på den oppgitte nettadresse:

«FRYKTINNGYTENDE: To av sovjetkommunismens mest skrekkinngytende skikkelser ble holdt informert om de norske bibelsmuglernes reise til Kiev, det ukrainske kommunistpartiets leder fra 1972 til 1989, Volodomyr Scherbitzkij (t.v.), og Ukraina KGBs sjef fra 1970 til 1982, general Vitalij Fedortsjuk (t.h.), som i en periode også var medlem av Politbyrået, sjef for hele KGB og sovjetisk innenriksminister til han i 1986 ble fjernet av Gorbatsjov. Begge er historisk beryktet for terror og brutal undertrykking av all opposisjon og forfølgelse av dissidenter, iberegnet kristne menigheter, som ble betraktet som en trussel mot sovjet-ateismen. Foto: Wikipedia».

«Det fantes klare grunner til at Berge Furre var blitt opphøyet til konfidensiell kontakt i KGBs nettverk – og det gjaldt selvsagt ikke bare hans i ettertid ubegripelige offentlige omfavnelse av noen av historiens mest avskyelige regimer».

«Allerede i tiden som student hadde Furre leflet for det avskyelige og brutale kommunistdiktaturet i Øst-Tyskland, et svermeri som i 1970-årene ble overført til tyrannen Ceaușescu og det like avskyelige totalitære regimet i Romania». Nettstedet viser foto av Berge Furre med følgende tekst:

«HOS TYRANNEN: Berge Furre på besøk hos Nicolae Ceaușescu i 1978. Et underdanig, nesten salig smil preger ansiktet, noe som kan tyde på at fotografiet er tatt under SV-lederens flere timer lange samtale på den rumenske despotens veranda. Pastor Wurmbrand og Misjon bak Jernteppet sto øverst på Ceaușescus og hans blodige etterretningstjeneste Securitates hatliste. Om det var Furres voldsomme angrep på den tidligere samvittighetsfangen som skaffet ham adgang til kommunismens aller helligste, og siden en rekke gratis ferieturer til Svartehavet for mange SV-topper, er ukjent. Men alle kan jo tenke sitt. Foto: Romanian Communism Online Photo Collection».

« …. Avhopperen Oleg Gordievsky (navnet sladdet av PST) arbeidet i skandinavisk avdeling ved Senteret i Moskva fra 1978, og kjente til Furres påvirkningsrolle – men ikke detaljene. Om han «hjalp» østblokkagentene med opplysninger om Misjon bak Jernteppet eller andre ideelle organisasjoner som kommunistene fryktet, er ukjent og vil neppe noensinne la seg bevise – om ikke SV selv finner ut at det er på tide å rydde partiets mørkeloft. Av de andre som er nevnt, bearbeidet Khalesov en annen SV-topp, redaktør Jan Otto Hauge, som regelmessig mottok penger fra sovjetiske KGB-offiserer (noe også en annen SV’er med jobb i NRK gjorde). Zjizjin førte Treholt i New York, mens Lopatin deltok i kultiveringen av Einar Førde. Faksimile av internt POT-notat». Se igjen:

https://www.document.no/2022/09/03/kgb-visste-om-norske-bibelsmugleres-bevegelser-hadde-sv-miljoet-lekket/

«Det er neppe grunn til å betvile at SV-leder Berge Furres perfide angrep på den rumenske dissidenten Richard Wurmbrand ga ham og andre SV-topper, plass ved den rumenske tyrannens festbord både i Bucuresti og ved Svartehavet. Behandlingen av Wurmbrand og Misjon bak Jernteppet er et av den norske kirkes og venstresidens minst ærerike kapitler. Faksimile fra Aftenposten 23. august 1976 med Furres åpningssalve».

Folk og Land, nr. 8 – 1976: 
file:///C:/Users/RBL/Desktop/Wurmbrand%20i%20Folk%20og%20Land%201976.pdf

«Richard Wurmbrand er en meget farlig mann?
Misjon bak Jernteppet har invitert Reidar T. Larsen og Berge Furre med på en tur til Sovjetunionen for at de skal få se eksempler på den religionsforfølgelse som foregår der. En slik tur har ingen av dem lyst på, og i en lang og ordrik artikkel i Aftenposten 23. august 1976, prøver Furre å forklare hvorfor. Avkledt all svada sier han følgende:

Misjon bak Jernteppet samarbeider med presten Richard Wurmbrand. – Wurmbrand er en meget farlig mann,
– fordi han ikke likte at kommunistene seiret i Vietnam,
– fordi han var glad for Allendes røde terrorstyre i Chile ble styrtet, men like fullt ba Pinochet behandle de røde terrorister med overbærenhet, og
– fordi han ikke har fordømt de hvite i Sør-Afrika.
Av disse grunner er religionsforfølgelse i Sovjetunionen uinteressant for Larsen og Furre. Forstå logikken den som kan».

Verdt å lese og se om Wurmbrand og hans forfølgere: https://www.dagen.no/meninger/torturert-prest-apnet-manges-oyne/

Richard Wurmbrand er død

https://www.stefanus.no/om-oss/kort-historikk

https://www.stefanus.no/aktuelt/se-nrk-klipp-med-torturerte-richard-wurmbrand/

https://no.wikipedia.org/wiki/Nicolae_Ceau%C8%99escu

https://www.nrk.no/urix/diktatorparet-henrettet-etter-farseaktig-rettssak-1.12106669

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_rumenske_revolusjonen_i_1989

Dette er et sammendrag om de mørke sider i SV og Den norske kirkes venstreside, som jeg først ble klar over da jeg skulle skrive om Wurmbrands minneverdige besøk i Nordkapp.

Vil kristne i Norge bli utsatt for en slik forfølgelse i fremtiden?

Av Axel Remme

«Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.» (1.Tim1,15)

Dette er et stykke juleevangelium. Et viktig konsentrat og avgjørende påminnelse om hensikt og mål. Et slikt ord løfter oss ut av vår allmennreligiøse julestemning og sier med klare ord hva budskapet fra himmelen på hyrdemarken gjaldt.

Det var «Kristus Jesus» som kom til verden. Altså den lovede Messias. Han som det helt fra Mosebøkene, Salmene og profeter var bebudet om skulle komme til verden. Og som mange oppigjennom tiden i Den gamle pakt, ventet på. Frelseren, fredsfyrsten, forsoneren, befrieren.

I de mange profetier om Ham ser vi både Hans guddomsmakt, Hans gjerning og offer. Kristus er den nærværende guddom som sammen med Faderen og Ånden virker hele tiden, også før Han ble «åpenbart i kjød». Men så kom Han som menneske og «tok bolig iblant oss». (Joh.1,14)

Det var både forutbestemt og tidsbestemt. Slik skrev apostelen Paulus om det i Galaterbrevet 4,4–5: «Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.»

Igjen opplysning om det faktum som skjedde, selve hendelsen, at Gud sendte sin Sønn. Det skjedde «i tidens fylde» Altså når det skulle hende. I det rette historiske øyeblikk som var bestemt. Når tiden var moden for det. Og det skjedde slik Gud ville og hadde lovt det. Ved en kvinnes fødsel. «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.» Jes. 9,6.

I tillegg til hendelsen beskrives stadig hensikten: «For at Han skulle kjøpe oss fri», «så vi skulle få barnekår». Det var hensikten, tanken, motivet med Jesu komme. Presist og tydelig nevnes formålet her slik: «Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere.» Fremfor noe handlet Hans komme om dette. Inkarnasjonen, Hans mennesketilblivelse og fødsel gjaldt dette: «å frelse syndere».

Også i denne høytiden gjelder saken menneskers frelse, likesom i påskens og pinsens budskap. Vi gjør vel i å repetere denne sannheten for oss, også når vi feirer minnet om Hans komme! Med de mange kulturutrykk, mye lys og pynt og hyggelig stemning må vi ikke glemme det som er hovedsak: «Jesus Kristus kom til verden for å frelse syndere.»

Apostelen Paulus viste hvor personlig dette skal tas imot. For han føyde til: Og blant syndere, «er jeg den største». Han stilte seg fremst i det å erkjenne sitt behov for Jesu frelse. Ingen trenger frelsen mer, sa han med dette. Dermed lot han egen syndsbekjennelse bli den åpne dør for Jesus.

«Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta». Ja, Han kommer inn «med all sin nåde og gave» til hver den som hører, lukker opp og tar imot. Og Guds tanke og formål med Jesu Kristi fødsel på jord blir en realitet for det menneske.

---

Vidunderlig tegn

Betagende visdom og ære,
Gud med oss ved Sønnen vil være,
sin kjærlighet dermed bevise.
Guds barn skal for evig Ham prise.

Hans opphav i ringhet fremtrådte.
Slett intet i verden Han åtte.
Dog kom Han med livskildens fylde
og ville den over oss skylle.

Et Isais «rotskudd» seg viste
og «tørr jord» for det måtte briste.
Den «kvist» skulle spire og skyte,
fullkommen og hel uten lyte. *

Om Ham sterkt profetene talte,
formante til tro og befalte:
«Søk Herren mens Han er å finne»,
så skal du Hans rike få vinne!

Vidunderlig tegn på Guds nåde,
bevist er ved Kristus, som både
forsoning og håp bar til veie,
så freden med Gud vi kan eie.

Axel Remme
*Jes.11,1 og 53,2

---

Høytidens tilskyndelse

Høytidens budskap tilskyndet enhver
som Guds evangelium hørte.
På Betlehemsmarken Han selv var nær
med ord som til Jesus dem førte.

Hyrdene hørte og straks til seg sa:
La oss gå og se det som hendte.
De skyndte seg, kom, fant Jesus og ga
utsagn om Ham de til seg vendte.

Høytiden tilskynder òg deg i dag:
Lytt til Guds ord, tro det og komme.
Som hyrdene, la det bli hastesak,
før rette anledning er omme!

Hva gagner det deg, at du vet så vel,
Gud lar sannheten for deg skinne,
når enda en gang du hindrer din sjel,
i å komme og Jesus finne?

La deg av høytiden oppmuntret gå
trossteg så du Kristus får skue.
Da skal også du samme lovsang få,
tent av takkens og gledens lue.

Axel Remme

---

Julens største

Julens største ord og ære,
er at Kristus til oss kom.
Født i verden for å være
Frelseren fra synd og dom.
Herrens engel kom med bud.
Sendt til jord fra «fredens Gud».

Intet større kan vi minnes
enn at verden frelsen fikk.
Bedre budskap ikke finnes,
derfor gjentas takkens skikk.
Gledens fryd fra englekor,
gjenlyder sin takk på jord.

Hvert et bånd av tunge lenke,
syndens skader, smerte, sår,
alt det onde vi kan tenke
redningen hos Ham vi får.
Denne sannheten befrir
den som tror og hos Ham blir!

Ille var vi stedt om ikke
Guddom selv med kraftfullt verk,
berging fritt oss ville skikke,
med sin Ånd oss gjøre sterk.
Jesus æres! Herren kjær,
ved sitt ord iblant oss er!

Axel Remme

Av Vidar Norberg

Den jødiske lysfesten hanukka startet torsdag kveld den 7. desember. I åtte dager tenner jødene et nytt lys for hver dag. Ved Vestmuren i Jerusalem ble det tent lys for alle 138 fanger som holdes av Hamas i Gaza. Seremonien fikk navnet «tenn lyset for de fangne».

­–Herfra Vestmuren og de hellige steder skinner våre lys for dere i mørket. Vi ber for dere. Hele den jødiske nasjon ber og står med dere, og vi vil være med dere helt til dere kommer hjem med Guds hjelp, sa Vestmurens rabbiner Shmuel Rabinowitz i seremonien som startet klokken 16.30. Den overføres fra hjemmesiden til Western Wall Heritage Foundation.

Til stede var også Jerusalems borgermester Moshe Leon og minister for religiøse tjenester, Michael Malkieli.

Bakgrunnen for årets spesielle markering er Hamas’ massakre den 7. oktober hvor de drepte 1200 mennesker og tok mange fanger.

Jødisk fest

Hanukka starter alltid den 25. i den jødiske måneden kislev. I åtte dager tenner jødene et nytt lys for hver dag, slik at det er åtte selvstendige lys pluss et hjelpelys som brukes for å tenne de andre lysene. Mange bruker en såkalt niarmet lysestake som kalles hanukkia, mens andre bruker like mange glass med olje.

Hanukkafesten feires til minne om at de jødiske makkabeerne  nedkjempet den hellenistiske kongen Antiokus Epifanes fra Syria i år 165 etter Kristus. Han var en hellenistisk avgudsdyrker som med militær makt forsøkte å nedkjempe den jødiske tro på én Gud. Han skjendet templet med ofring av griser til avgudene.

Det skjedde et mirakel. Makkabeerne vant en militær seier over den mektige hæren fra Syria. Jødene renset templet. De ville igjen tenne den jødiske sjuarmede lysestaken menora. Men de hadde bare olje for én dag, og det tar åtte dager å lage hellig olje. Men jødene bestemte seg for å tenne menoraen likevel. Da skjedde det et oljeunder. Til tross for at det bare var olje til én dag, brant lysestaken i åtte dager.

I jødisk tradisjon er det to under. Det første er oljeunderet. Derfor spiser jødene mat som er laget av olje, for eksempel sufganiot, en slags berlinerbolle, gjerne med syltetøy inn. Man spiser også latkes, en potetkake stekt i olje.

Det andre underet  er den militære seieren som viser Guds allmakt også på slagmarken. Noen spiller med en snurrebass med bokstavene nun, gimmel, hé og shin, som er bokstavene for «Nes Gadol Hayah På». Det betyr, et stort mirakel skjedde her. Mange jødiske kommentatorer har i sine forklaringer påpekt at Abraham, Isaks og Jakobs Gud også kan hjelpe på slagmarken.

I dag er det utgravninger på parkeringsplassen utenfor Møkkaporten i Jerusalem. Der er det funnet arkeologiske rester som bekrefter Antiokus Epifanes’ krig mot jødene.

I kristen tro og tanke er Antiokus Epifanes et bilde på den kommende Antikrist som til slutt vil bli bundet av Messias som kommer til jorden for å styre tusenårsriket eller Riket for Israel.

I messiansk tanke er «tjeneren» det lyset som tenner de andre åtte lys, et bilde på Messias. Han bringer frelsen eller lyset til menneskene.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il