Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Herren din Gud er midt iblant deg, en helt som frelser. Han fryder seg over deg med glede, Han tier i sin kjærlighet, Han jubler over deg med fryderop.» (Sef.3,17)

Profeten Sefanja var en av de såkalte «små profetene». Han virket like før Jeremias, i kong Josias’ tid. Han var av kongelig ætt, av kong Hiskias ætt. (Sef.1,1)

Han virket rundt 620 f.Kr. Nesten hele folket dyrket avgudene og brydde seg ikke om Gud. Guds dom over dem er uunngåelig.

Men en liten rest av folket bøyde seg ikke for avgudene. (Se Sef.2,3)

Det lyder et vekkende budskap gjennom profetens munn. Det lyder: «Vær stille for Herren, Israels Gud! For Herrens dag er nær.» (Sef.1,7a)

Men i det mørke og vanskelige som skal skje, er det et lys som skinner. Det er evangeliet om frelse fra dom og forbannelse. Midt iblant dem er Herren som frelser.

I din nød, hvor du ikke ser noen redning, er Herren hos deg. Du er ikke overlatt til undergang, men Herren Jesus er hos deg. Se hva Han sier i sitt ord: Han tier i sin kjærlighet. Herren kommer ikke med en løftet pekefinger for å straffe deg. Nei, Han kommer og viser deg sine naglemerkede hender, og Han tilbyr deg sin frelse.

Jesus sier til oss når vi er samlet i Hans navn: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (Matt.18,20)

Det er ikke noe smått eller simpelt når vi er samlet til møte eller gudstjeneste i Jesu navn. For der er Jesus selv midt iblant oss. Om forsamlingen er liten eller stor, så er Han selv til stede.

Apostelen Johannes fikk se en åpenbaring av Jesus som den herliggjorte Herre. Han var forvist til øya Patmos av keiseren i Rom. Der på øya fikk han et syn av Jesus som stod midt i sin menighet. Han fikk se syv lysestaker av gull og midt i stod «en som lignet en menneskesønn». (Åp.1,13)

Jesus er midt i sin menighet på jord. Snart kommer Han igjen for å hente sine til seg, og så skal vi alltid være hos Ham. (Se 1. Tess.4,16–18)

Dette ordet skal vi få leve i, for det gir trøst og mot i en vanskelig tid. Herren er midt iblant oss.

Av Vidar Norber

Den nye kopien av Máze Sion kirke fra 1721 var knapt kommet under tak før det ble arrangert utegudstjeneste ved kirken. Prekestolen var en gammel kirketrapp som sto igjen etter at Finnmark ble brent under krigen.

Finnmarksbjørka var grønn, sola skinte og gradestokken viste pluss 20 grader søndag den 26. juni 2022. Predikant Tore Turi talte på samisk og ledet de liturgiske bønnene mens Are Turi tolket til norsk i den samiske fjellbygda. Organist Bernt Mikkel Haglund hadde tatt med seg gitaren. Med hjelp av en høyttaler rakk nok både tale, sang og musikk utover den gamle fredede gravgården i Máze på Finnmarksvidda.

Kirkekaffe i naturen

–Det var ennå ikke så mye mygg fordi sommeren frem til denne søndagen har vært heller kald, fortalte fotograf Are Turi i en e-post til Finnmarkshilsen.

Det var også kirkekaffe etter gudstjenesten. Ove O. Hætta på butikken i Máze hadde sponset maten. Interimskirketjener Anders A. Gaup og familie sto for tilberedning av mat og kaffe.

–Det var deilige smørbrød, forteller Turi.

For å komme til nye Máze Sion kirke trenger man kirkebåt. Johan P. Eira, som driver Cavzo Safari både med rein og båt, fraktet folk med elvebåt. Han har plass til 50 mennesker i elvebåtene. Han fører ikke bare folk til kirke, men tilbyr også tur med elvebåt ned til demningen i Altaelva.

Gammel kirkehistorie

–Både før og etter gudstjenesten fikk folk tid til å se den nye Máze Sion kirke som er en tro kopi av kirken fra 1721, fortalte Are Turi i en e-post til Finnmarkshilsen.

Fjellkirka nye Máze Sion kirke er satt opp på den gamle kirkegården i Máze. Kirkegården er fredet og brukes ikke lenger. Det er gitt spesialtillatelse til å sette opp kirkekopien der fjellkirken Masi Zion ble bygget fra 1720 til 1721. Kirken ble revet i 1768.

Det sto også et tømmerkapell på stedet som ble vigslet av biskop Eivind Berggrav i 1933. Det ble brent av tyske tropper i 1944. Norges samemisjon satte opp en plakett på kirkestedet i 1971 hvor det står: «Her bygget samenes apostel Thomas von Westen og misjonæren Morten Lund fjellkirken Masi Sion, 1720–1721.

De game tekorsene på kirkegården er også en studie verdt. Tore Turi fortalte om gammel samisk tradisjon på navneskilt. Tegnene skiller seg vesentlig fra det norske alfabetet.

Se sak 1

Se sak 2

Se sak 3

Av Vidar Norberg

Finnmarksvidda var pyntet i sin beste stas med vårens grønne blad på fjellbjørka. Mange av de eldre samene hadde tatt på seg kofta. Men orglet i Kvitkirka var stille før organist Inga Turi Hætta ble stedt til hvile av Kautokeinos tidligere sogneprest Olav Berg Lyngmo.

Inga Turi Hætta hørte til dem som gikk fra Rødkirka (statskirka) til Kvitkirka som er en gammeltroende valgmenighet. Den har holdt på gamle samiske kirketradisjoner, nedarvet fra fedrene.

–Alterboken av 1920 er fortsatt i bruk i valgmenigheten i Kautokeino, opplyser Olav Berg Lyngmo til Finnmarkshilsen.

Presten, som har møtt samefolket både på tettstedene Kautkeino, Masi, Láhpoloppal og i lavvo på Finnmarksvidda, benyttet begravelsen til å preke om livets alvor til samisktalende såvel som norsktalende i begravelsen den 17. juni 2022 i Kautokeino.

–La oss høre hva den hellige skrift vitner om dette livs forkrenkelighet, og om døden og dommen! Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

–La oss dernest høre om den årvåkenhet og gudelige beredelse som Herren krever av oss! Salige er de tjenere som Herren finner våkne når Han kommer! Vær da også dere beredt, for Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker! La oss endelig høre det salige ord om oppstandelse og evig liv ved vår Herre Kristus!

Den valgte skriftslesningen var fra Lukas evangelium 19, 1–10: 

«Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen. Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann. Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst. Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi. Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus. Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede. Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann! Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen. Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn; for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.»

Det var flere under begravelsen i Kvitkirka som hadde noe fint å minnes fra Ingas lange liv.

–Inga har vært som en mamma for meg, for vi mistet moren vår da jeg var to år, fortalte Isak Johansen Turi.

–Helt til slutt fikk vi høre orglet, da Jan Tore Nygård sang «Jeg er i Herrens hender». Dette passet svært godt, for Inga tok Gud med i alt hun gjorde. Troen og kristendommen var en umistelig skatt i hennes hjerte, fortalte Olav Berg Lyngmo til Finnmarkshilsen.

Inga Turi Hætta ble regnet som en av pilarene for Kvitkirka. Og herfra ble hun båret ut i kisten, ført til kirkegården i Kautokeino, alt forfremmet til herligheten.

–Eatnamis don leat boahtán (–Av jord er du kommet!)
–Eanan don galggat saddat! (–Til jord skal du bli!)
–Eatnamis don galgagat fasttain bajáscuozzilit! (–Av jorden skal du igjen oppstå!)

---

---

---

Minneord om Inga Turi Hætta

Av Isak Johansen Turi

Inga ble født 2. september 1925 i Máze og døde på Kautokeino sykestue den 11. juni 2022. I søskenflokken var det tre gutter og to jenter: Ole (f. 1921), Inga (f. 1925), Nils (f. 1927), Berit (f. 1931) og jeg Isak (f. 1938). Inga ble som kjent den fjerde i rekken fra Máze, som mottok kongens fortjenstmedalje.

Inga har vært som en mamma for meg, for vi mistet moren vår da jeg var to år. Inga har siden hjulpet meg og min familie. Jeg ser jo at her er mange som hun har vært mamma for.

Inga har virkelig slitt. Da svigermoren døde, måtte hun ta seg av en ny barneflokk – like etter frigjøringen av Norge. Alle skjønner jo hvordan tilstandene var da. I tillegg har hun tatt godt vare på nevøen Klemet, etter at hans mor døde, og lille Inga.

Jeg må også nevne noe av det som Inga har syslet med. I begynnelsen av 1950-tallet reiste hun og hennes mann Klemet til Levajok – ganske lang reise den gangen. De ville prøve å tjene noe penger, for det var lite med arbeid i Máze den gangen. Inga fikk da stillingen som kokk på Levajok fjellstue. Hun hadde da allerede gått på husstellkurs i et par måneder. Da de kom tilbake, hadde de visstnok opplevd nok, for det ble ikke flere slike turer. Men de begynte med noe annet i Kautokeino.

Inga har, som kjent for mange, hatt flere styreverv i forskjellige nemnder og utvalg. Hun har også vært utsending til bispedømmerådsmøter. I Kautokeino menighetsråd har hun vært i 12 år. Også medlem i museumsstyret. Leder av sosialstyret – eller fattigstyret som det visstnok het den gangen. I kirkeforeningen har hun hatt alle verv som fantes i foreningen. Hun hadde også noe med husmorlaget å gjøre. Vi husker Husmorstuas kafe. Her var hun den første kokk og servitør. Oddmund Sandvik var den første kunde hun serverte, pleide hun å mimre. Hun var også leder i NFU (den gang NFPU) i en avgjørende og viktig periode. Det skulle bygges hjem for funksjonshemmede i Karasjok. Her engasjerte Inga seg sterkt, og det endte med at et slikt hjem også ble bygget i Kautokeino. 

I en alder av 52 år reiste Inga til Musikkonservatoriet i Tromsø og lærte å spille orgel. Hun var i mange år organist i gudstjenester og andre kirkelige handlinger, i Máze og Kautokeino. Etter 1998 og frem til mai 2017 var hun organist i bedehuskirken, som gjerne kalles Kvitkirka eller Den lutherske kirke. Sammen med sin mann, Klemet, hadde hun også drosjedrift og ambulansekjøring. Nå har jeg vel nevnt nok? Nei, hun har også kjørt bulldoser!»

Av John Skåland

(KOMMENTAR): Det er søndag 26. juni. I Oslo er det kalt sammen til en sørgegudstjeneste etter gårsnattens masseskyting i Oslo sentrum. Kronprinsessen og landets øverste politiske ledelse er til stede. Vi finner Støre, Vedum, Mehl, Trettebergstuen, Solberg og Melby. Kirkens ledelse er også på plass. «Vi roper til Gud», sier de ifølge VG.  Men til hvilken Gud roper de?

Det kan i alle fall ikke være Bibelens Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. For Ham har disse menneskene for lengst vendt seg bort fra i og med at de har forkastet vår Skapers helt sentrale bud når det gjelder selve livets ukrenkelighet, og ikke minst at Han skapte to kjønn, til mann og kvinne.

Den kvinnelige domprosten Grasaas åpnet seremonien og uttrykte ord som klart går mot Bibelens ord om samliv.

La oss ta et lite og kort tilbakeblikk:

Fredag 24. juni gjør USAs høyesterett et vedtak som fører til at det blir innstramming på muligheten til å utføre abort. Vår kultur- og likestillingsminister Trettebergstuen går kraftig ut mot det amerikanske vedtaket og sier rett ut at hun er «forbanna». Tenk et slikt voldsomt uttrykk fordi noen vil skåne de mest uskyldige og forsvarsløse av alle: nemlig barna i mors liv! Og dette fra en norsk minister!

Dette er også dagen før den store såkalte «Pride-markeringen» i Oslo hvor det er planlagt en «Pride-marsj» som bruker å bestå av det mest ugudelige og løsslupne som finnes på det seksuelle torg. Mens lørdagen nærmer seg, er mange feststemte mennesker i Oslos gater og utesteder. Også svært mange såkalte «skeive». En mann med muslimsk bakgrunn, opprinnelig fra Iran, løsner mange skudd og dreper to mennesker og skader over 20. Han roper «Allah er stor» mens han skyter. Selvsagt er dette er svært tragisk hendelse – spesielt for dem som rammes mest.

Men hvordan takler våre myndigheter dette. Jo, stortingspresidenten, som selv er fra Iran og med muslimsk bakgrunn, uttaler at dette ikke har noe med religion å gjøre. (Selv om altså gjerningsmannen ropte «Allah er stor».)

Vår egen minister for likestilling, Trettebergstuen, går ut og snakker om at uskyldige mennesker er rammet. Ja, sant nok, men hva med dagen før da hun var så voldsomt «forbanna på USA» – hadde hun ingen omsorg og omtanke for de tusenvis av virkelig uskyldige mennesker som rammes av fosterdrap hvert år i USA? Nei da, for nå gjelder det det hun offentlig kaller «sine venner». Det er de som er rammet i Oslos gater. Egoismen er stor hos Trettebergstuen.

Og nå sitter de altså sammen i Oslo Domkirke, de ugudelige myndighetene og en fullstendig frafallen kirke. Sammen lager de et skuespill hvor følelser, musikk og taler skaper et tilsynelatende flott arrangement som kringkastes til folket. Det hele vakler på en rykende ruin hvor man har sagt farvel til Bibel og alt som bygger opp et sunt samfunn. Barna våre blir opplært i løgn om blant annet kjønn helt fra 1. klasse. Bibelen sier meget klart at Gud skapte menneskene til mann og kvinne. (1. Mos. 1, 27)

I dette spillet virker kirkens menn og kvinner med og pådrar seg selv et voldsomt ansvar fordi de ikke fortalte sannheten slik den fremkommer i Guds eget Ord.

Vi er dessverre kommet meget, meget langt på ugudelighetens vei i gamle Norge. Det som var rett, er nå blitt galt og motsatt. Men ennå er det nådetid og tid for omvendelse. Ennå står jordens skaper og roper ut sitt nådebudskap, også i Norge: Han ofret sin Sønn for at hver den som tror på Ham, skal bli frelst.

Ennå er det håp! Men alt tyder på at tiden heretter er meget kort i så måte. Snart vil Gud avslutte denne tid ved først å hente hjem dem som tror på Ham – deretter vil Han selv sette en stopper for den ugudelighet og utglidning som vi har vært vitne til nå i lang tid.

Jeg er nok redd for at for landet og folket vårt er det for sent. Men for det enkelte menneske er det ennå en mulighet til å vende om fra syndens vei og bli forlikt med Gud og gjort rede for å innta de Himmelske saler.

Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Kjenner du Jesus? Hva er det for et spørsmål? Vi som er døpt og konfirmert, som har gått på gudstjenester og møter må vel kjenne Jesus.

Jesus hadde vært sammen med sine disipler i tre år. Han underviste dem om det som hører Guds rike til.

Den siste kvelden før sin lidelse og død hadde Han en lengre samtale med disiplene. Den kalles for Jesu avskjedstale til dem. Vi finner den i Joh.14–17, som avsluttes med at Han ber for dem.

Han sa til dem: «Tro på Gud og tro på meg!» Videre sier Han at Han går bort for å gjøre i stand et sted for dem. Dit Han går, vet de veien. Tomas forstod ikke hva Jesus mente med det, og sier: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien?» Da svarer Jesus: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»

Så fortsetter Jesus med å fortelle dem om kjennskapet til Ham og Faderen. Her blir Filip litt i villrede. Han våger seg fram med å si: «Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss!» Filip hadde ikke fulgt helt med i timen. Jesus hadde nettopp fortalt dem at den som hadde sett Ham, også hadde sett Faderen. Han tar Filip i skole og sier: «Så lang tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?»

Så lang tid hadde Filip og de andre disiplene gått sammen med Jesus, og enda kjente de Ham ikke. Slik er det også i dag. I mange år har du gått med Jesus og likevel kjenner du Ham ikke.

Apostelen Paulus fikk et møte med den oppstandne og herliggjorte Jesus. Han hadde forfulgt de kristne og ville få dem bort. Du kjenner historien om hva som skjedde da han var på vei til Damaskus for å fengsle dem som trodde på Jesus. Han kom aldri så langt, for Jesus åpenbarte seg for ham i et lys som slo ham ned fra hesten. Du finner den historien i Apostlenes gjerninger kap. 9.

Han forkynte evangeliet om Jesus i mange år. I sitt brev til menigheten i Filippi skriver han: «Så jeg kan få kjenne Ham og kraften av Hans oppstandelse og samfunnet med Hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med Ham i Hans død.» (Fil.3,10)

Det kommer som et hjertesukk fra apostelen at han måtte kjenne Jesus. Gjorde han ikke det når han hadde forkynt og skrevet om sin Frelser og Herre i alle de årene han hadde virket? Saken var og er at han måtte kjenne Jesus mer og se hva det betydde i hans liv.

Har du en slik trang i deg til å bli mer og mer kjent med Jesus? Det skjer når du åpner Bibelen og leser Hans ord. La Han få lede deg ved Den Hellige Ånd i Ordet. Da blir du mer kjent med Jesus som din Frelser og Herre.

Kjenner du Jesus?

Kjenner du Jesus, Guds egen Sønn.
Han som kom hit ned, fra himmelen?
Guds egen gave, Fredsfyrsten stor.
Kjenner du Jesus? Han er din bror.

Kjenner du Jesus, som kom til jord?
Han som er Livet, sannhetens ord.
Livets brød er Han, og livets vann.
Kjenner du Jesus? Kom da til Ham.

Jesus deg kjenner, vet hvem du er,
syndig og urein, byrden er svær.
All din misgjerning tok Han på seg.
Kom da til Jesus! Han elsker deg!

Av Vidar Norberg

Finnmark Indremisjon har i år lagt Indremisjonsforbundets (IMF) Landssommerstevne fra 23. til 26. juni til Alta bedehus som eies av Normisjon.

–Det er ingen påmelding. Folk må selv ordne med overnatting. Det kan vel komme en 40–50 personer på stevnet, sier kretsleder i Finnmark Indremisjon, Paul Tore Garvo, til Sambåndet.no.

Talerne på årets landssommerstevne er blant annet den kjente forkynneren Steinar Harila som opprinnelig kommer fra Vestre Jakobselv. Han taler på festkvelden lørdag.

Medieleder i ImF og redaktør Petter Olsen i Sambåndet står også på talerlisten sammen med Johan Halsne som er kretsleder i Sunnmøre Indremisjonsforbund og har vært reiseleder og turpredikant i mange år.

Samtidig med Indremisjonsforbundets landssommerstevne arrangerer reiseselskapet Plussreiser en busstur til Finnmark. Med på denne turen er sangevangelistene Irene Krokeide Alnes og Marit Stokken Berland. De skal ha sang- musikkmøte på Alta bedehus lørdag ettermiddag.

–Plussreiser har helt bevisst lagt finnmarksturen på samme tid som landssommerstevet, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser til Sambåndet.

Landssommerstevnet, som flere ganger har vært avholdt på Vestre Jakobselv Camping og Misjonssenter, ble avlyst både i 2020 og 2021.

–Vi er veldig glade for at vi kan arrangere det i år, sier Paul Tore Garvo.

PROGRAM FOR LANDSSOMMERSTEVNET I ALTA
Talere: Petter Olsen, Johan Halsne, Steinar Harila. Lokale sangkrefter.
TORSDAG 23. JUNI
19.00 Åpningsmøte. Stevnets talerkrefter og sangkrefter deltar. Kollekt.
Kveldskaffe etter møtet.
FREDAG 24. JUNI
10.30 Bønnemøte
11.00 Møte. Johan Halsne taler. Kollekt. Sang og musikk.
14.00 Middag Mulighet for å kjøpe middag på bedehuset.
18.00 Kaffe
19.00 Bibeltime v/Petter Olsen taler. Kollekt. Sang og musikk.
Kveldskaffe og sosialt samvær etter møtet.
LØRDAG 25. JUNI
10.30 Bønnemøte
11.00 Bibeltime v/Petter Olsen Kollekt. Sang og musikk.
14.00 Middag Mulighet for å kjøpe middag på bedehuset.
16.00 Kaffe
16.30 Sang- og musikkmøte. Marit og Irene, samt lokale sangkrefter deltar.
19.00 Festkveld. Tale v/Steinar Harila.
Kaker, kaffe og sosialt samvær etter møtet.
SØNDAG 26. JUNI
10.30 Bønnemøte
11.00 Høytidsmøte m/nattverd. Petter Olsen taler. Kollekt. Sang og musikk.
13.00Lunsj før avreise

Har du bilder fra Landssommerstevnet? Send dem gjerne til finnmarkshilsen@gmail.com

(NEKROLOG): Inga Turi Hætta i Kautokeino døde den 11. juni 2022.  Hun var blant «bæresøylene» i Kautokeino. Først i Den norske kirke, og fra 1998 i Kautokeino valgmenighet.

Inga ble født i Masi/Máze og var nest eldst i en søskenflokk på fem. Inga var 15 år da moren døde. Arbeid og ansvar ble en selvfølge for Inga. Fra hjemmet fikk hun med seg både uforgjengelige verdier og musikalske talenter. Hennes far spilte munnspill, og ved tretten års alderen fikk også Inga munnspill. Hun husker at de spilte sammen, og Inga spilte alle julemelodier på munnspillet. Det skulle vise seg at notene og kristentroen skulle følge henne videre i livet! Da Inga fylte 30 år fikk hun orgel hos sin mann, Klemet Olsen Hætta (1926-2007).

Inga og Klemet giftet seg tidlig. Etter en tid bosatte de seg i Kautokeino. Der begynte de som yrkessjåfører, der drosje og ambulansetransport ble deres geskjeft i mange år. Inga var den første kvinne i Kautokeino som tok bilsertifikat.

De sluttet med drosjekjøring i 1977, og om høsten samme år reiste Inga til Tromsø, 52 år gammel, for å ta grunnutdanning i kirkemusikk. Men de holdt frem med ambulansekjøring til 1992. De som kjenner Inga, vet at hun har vært en resursperson til langt over 90. Hun har vært deltidsorganist i Den norske kirke i Kautokeino, og etter 1998 har hun vært organist i Den lutherske kirke samme sted. Der sluttet hun i 2017.

Inga har vært innvalgt i utallige styrer, råd og menighetsråd. Hun begynte som kasserer i Kautokeino kirkeforening der hun også ble leder. Hun tok initiativ til å sende Kautokeino kirkes prekestol til Lakselv. Der ble prekestolen «brettet ut», for å få plass for den samiske tolken sammen med presten. Dermed ble den gamle prekestolen bevart, og den nye prekestoltegningen ble forkastet.

I oktober 2018 ble Inga Turi Hætta hedret med Kongens fortjenstmedalje. Hun ble den fjerde i rekken av kirkelige medarbeidere fra Máze som ble tildelt medalje fra kongehuset. I sin gratulasjonstale nevnte ordfører Johan Vasara noe av det Inga hadde vært med på fra 1950 årene til 1990 tallet. Hun ble hedret for sin samfunnsnyttige innsats i kommunen på flere områder, og for sin innsats for søndagsskolene i Kautokeino. Hun sto på for å få bygget Kautokeino kirke, som ble vigslet i 1958. Dette for å nevne noe.

I september 2017 gav Inga ut boken «Vuolle-Mázes internáhttii». Og i september 2019 kom den også på norsk: «Fra Nedre-Máze til internatet».
Mu oahppomátki – Min skolehistorie!

Inga var alltid blid og positiv. Hun var allsidig og har gjort mye nyttig i landets største kommune. Det har aldri vært nei i hennes munn hvis noen spurte om hjelp i forskjellige sammenhenger.

For lesere i sør som ikke kjenner Finnmark, kan det fortelles at Kautokeino er Norges største kommune i km², like stor som Oslo, Østfold og Akershus gamle fylker til sammen. Kautokeino kommune har omtrent 3000 innbyggere, og har nord-samisk som hovedspråk (omkring 95 prosent). Kirkestedet Kautokeino ligger 280 km én vei fra nærmeste sykehus, som er i Hammerfest. Kautokeino kommune har ikke flyplass!

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): I 1. Samuelsbok i Bibelen leser vi om Hanna og Elkana. De var et ektepar som hadde kommet lenger i sin livsreise. Elkana hadde også en medhustru som het Peninna. Hanna fikk ingen barn og var sorgfull. Hun ble i tillegg til sin sorg mobbet av Peninna.

Elkana brukte å dra opp til Silo for å tilbe og ofre til Herren. Der stod tabernaklet som var deres gudshus. Her satt ypperstepresten Eli ved døren og passet på.

Hanna var i nød, og hun gikk til templet og stod foran døren og ba. Eli, presten, så bare at leppene hennes beveget seg, men det kom ingen lyd. Han ble forarget og sa at hun måtte bli edru og oppføre seg sømmelig.

Hanna svarte: «Nei, herre! Jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg i hjertet. Vin og sterk drikk har jeg ikke drukket, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn.» (1.Sam.1,15) Så fortalte hun om sin bønn og det løftet hun gav til Herren. Hvis hun fikk en sønn, så skulle hun gi ham tilbake til Herren, og denne sønnen skulle tjene Herren hele sitt liv.

Herren hørte hennes bønn, som hun ba i stillhet, og hun fikk en gutt.  Hun kalte ham Samuel. Navnet betyr: «Gud har hørt».  

Hanna holdt løftet som hun gav, og bar gutten til templet. Der skulle Samuel vokse opp, og han ble en stor profet i Israel.

Hannas lovprisning og tilbedelse

Vi skal se på kap. 2, som kalles Hannas lovsang. Hun tilba Herren og lovpriste Ham for det Han hadde gjort mot henne og folket.

«Og Hanna ba og sa: «Mitt hjerte fryder seg i Herren! Høyt er mitt horn i Herren, vidt opplatt er min munn mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. Ingen er hellig som Herren. For det er ingen foruten deg, det er ingen klippe som vår Gud.» (1.Sam.2,1–2)

Denne lovsangen er både lovprisning og tilbedelse av Herren. Vi har tre slike lovsanger i Bibelen, som handler om samme tema. Den ene er Miriams lovsang, som egentlig er Moses’ lovsang. (2.Mos.15) Den andre er Hannas lovsang. Den tredje er jomfru Marias’ lovsang. (Luk.1,46–55)

Det er en lovprisning til Herren som skaper nytt liv, og tilbedelse av Ham som er alle menneskers kraft. Det er i Ham vi er til, det er Gud Herren som har all makt og ære.

Hanna fryder seg i Gud. Det uttrykker gleden over det Herren har gjort for henne. Slik var det også Maria lovpriste Herren. Hun sier: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser.» (Luk.1,46–47)

Det er store under som Herren har gjort i deres liv. Det skjer hver gang et barn blir unnfanget i mors liv. Hver gang et barn blir født, fylles mors og fars hjerte med glede og takk. Vi bøyer oss i ydmykhet for Gud som skaper nytt liv. Derfor er det så viktig å verne om barnet i mors liv.

I Salme 89,17–18 lyder det: «I ditt navn skal de fryde seg hele dagen, og ved din rettferdighet blir de opphøyet. For du er deres styrke og deres herlighet, ved din godhet opphøyer du vårt horn.»

Ordet «horn» betyr kraft og styrke. Det ligger i det som Hanna sier at høyt er hennes «horn i Herren». Hun hadde ingen kraft i seg selv. Den fikk hun i Herren til å føde Samuel. Både hun og Maria gledet seg i Herrens frelse.

Det får også vi gjøre som tror på Herren Jesus som er vår frelser. Det er av bare nåde. Paulus sier det i Ef.2,8: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.» Dette får vi leve i. Det er som det står i en sang: «Av nåde alt jeg får hos Gud fra først til sist. Av nåde leges mine sår av legen Jesus Krist.» I koret lyder det: «Nådefulle Gud, synd du sletter ut. Jesus tok all synd som sin, og derfor også min.»

For denne Guds gave må vi takke og ære Ham. Det blir vi aldri ferdig med. Det synger vi om i en sang: «En evighet blir ei for lang, til Ham å prise med min sang.»

Hanna tilba Herren for Hans hellighet. Hun sier: «Ingen er hellig som Herren. For det er ingen foruten deg, det er ingen klippe som våt Gud.» (1.Sam.2,2)

Profeten Jesaja fikk et møte med Gud Herren, som fikk ham til å knele av frykt. Han hørte ropet fra serafene som sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av Hans herlighet.» (Jes.6,3)

I møte med den hellige Gud blir vi mennesker små. For oss syndige mennesker må vi møte Ham med ærefrykt. Du står for Ham som allting vet. Da sømmer det seg ikke å stå med stiv nakke. Da må du bøye deg i ydmykhet for den hellige Gud.

Hvor ser vi Guds hellighet? Den ser vi på korset. Da Jesus hang på korsets tre, ble det mørkt over landet i tre timer, fra den sjette til den niende time. Der måtte Han som Guds offerlam rammes av Guds hellige vrede over synden. Det var for våre synders skyld Han måtte smake Guds dom.

Han ble gjort til synd for oss, sier Paulus, for at vi skulle stå rettferdige for Gud. (2.Kor.5,21) Nettopp derfor kan vi stå rene og rettferdige for Gud.

Klippen

I sin lovprisning av Herren bruker hun et ord som beskriver Guds storhet. Hun sier: «Det er ingen klippe som vår Gud.» (1.Sam 2,2b)

På en klippe står du trygt. Moses bruker dette bildet om Gud. Han sier: Klippen! Fullkommen er Hans verk, for rettferd er alle Hans veier.» (5.Mos.32,4a)

Guds ord og løfter kan du bygge livet på. Det er også Jesu ord om å bygge på Hans ord. Om alle stormer blåser mot den som bygger på Ordets grunn, så står han fast. Gud være lovet!