Bilder

(OPPBYGGELSE): «Men Noah fant nåde for Herrens øyne.» (1.Mos.6,8)

Historien om Noah er både nyttig og fascinerende. Dette er ikke oppdiktet eventyr, slik noen vil ha det til. Den er i høyeste grad virkelig, som også Jesus viste til. (Matt.24,37)

Det er første gang vi hører ordet «nåde» i Bibelen. Dette brukes gjennom hele Bibelen. Det har sin grunn i Guds hellige kjærlighet, Guds Agape.

Hva var det med Noah som gjorde at han fant nåde for Herren? Vi har svaret i vers 9: «Noah var en rettferdig mann, ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud.»

Saken var at folk levde i ondskap. Mens de andre gav seg synden i vold, tok Noah avstand fra deres liv og holdt seg til Herrens ord. Han levde med Gud, mens de øvrige levde mot Gud.

Det er den store forskjellen vi ser gjør seg gjeldende i vår tid. Man lever i den villfarelse at det betyr ingenting hvordan vi lever, for Gud eksisterer ikke. Men en dag må man erkjenne det faktum at Gud er virkelig. Petter Dass skrev i den kjente salmen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære»: «Gud er Gud om alle land lå øde.»

Hebreerbrevets forfatter skriver: «Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro.» (Heb.11,7)

Apostelen Peter sier at Noah var rettferdighetens forkynner. (2.Pet.2,5)

Han forkynte om Guds dom over dem som levde i ugudelighet. Da Noah og hans familie gikk inn i arken og Herren stengte døren, var det for sent å angre sine synder. Vannflommen kom slik Noah hadde sagt at det skulle skje.

I dag finner du nåde hos Gud. Ved å ta imot Jesus som din frelser får du nåde og tilgivelse for dine synder og er frelst fra Guds dom. Jesus tok straffen i stedet for deg, så i Ham blir du dømt rettferdig for Gud.

I Joh.1,12 leser vi: «Alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn.»  Tar du imot Jesus som din frelser, så er du Guds barn. Da er du med i «frelsesbåten» med kurs mot himmelen.

Vi synger: «Nåde strømmer fra korset ned, dyp som havet med stille fred, nok for tid og for evighet. Nåde nok for meg.»

Av Willy Gryting

(POSTKORT FRA HAMMERFEST): Jeg kom til Hammerfest med hurtigbåten torsdag 4. august for å være der noen dager og besøke venner.

Første kvelden jeg var der, gikk jeg meg en tur opp på Salen for å se på utsikten og ta noen bilder. Jeg gikk ned på en annen kant enn der hvor jeg gikk opp, og ruslet litt på strandpromenaden. Der møtte jeg et eldre ektepar, som jeg først syntes det var noe kjent med. Men jeg fant likevel ut at jeg ikke kjente dem. Likevel pratet jeg til dem, og vi satte oss ned på en lang benk og pratet videre. Det viste seg at dette var troende mennesker tilhørende pinsemenigheten. Vi ble sittende å prate nokså lenge, og jeg forstod at det var gjensidig glede ved å treffes.

Paret het Mirjan og Herold Liland, 87 år gamle. Det ble avtalt videre kontakt, og dagen etter skulle jeg til Rypefjord for å besøke en venn på et sykehjem. Dit ville Liland kjøre meg med Volvoen sin. Det var en 30 år gammel Volvo 240 SE som så nesten ny ut. Liland fortalte at han polerte den tre ganger i året. Vi avtalte på telefonen at han skulle møte meg klokken 13 utenfor Thoen-hotellet på fredag. Fredagen kom, og Liland møtte presis. Men da jeg satte meg inn i bilen, fortalte han at da han gikk ned i garasjen i god tid for å hente ut bilen, var den flat på det ene hjulet. Men det viste seg at han han hadde fått det for seg at han skulle gå ned i garasjen i så god tid, at han hadde rukket å sette på reservehjulet, som han visstnok ikke hadde brukt på alle de årene han hadde hatt bilen.

Og mens jeg var inne på hjemmet, på besøk, nyttet Liland anledningen til å kjøre bilen på verksted for å plugge igjen hullet i dekket. Og da kom det et voldsomt regnvær, så det hadde ikke vært så greit for meg å være uten privatskyss.

På turen hjem ble det avtalt kaffebesøk hjemme hos ekteparet dagen etter klokken 17.00. Det ble en veldig hyggelig og givende stund i deres nye hjem. I samtalens løp spurte Liland om jeg kjente noen fra Mehamn. Det gjorde jeg jo selvsagt. Da ble det oppklart at avdøde Anna Jacobsen, som jeg hadde leid hybel hos fra februar i 1967, og videre leilighet til høsten 1969, var Lilands tante. Så verden er ikke så stor, bruker vel man å si.

Det er lett å tenke at det var et tilfeldig sammentreff den torsdagskvelden på strandpromenaden i Hammerfest, men både Lilands og jeg trodde at det var Herren som styrte våre veier sammen den kvelden. Lignede sammentreff på denne turen gjorde at jeg opplevde denne turen givende og meningsfull.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Da sa Herren til Moses: Lag deg en seraf-slange og sett den på en stang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve.» (4.Mos.21,8)

Israelittene klaget stadig. Enten var det for lite vann, eller så var det for dårlig mat. Nå sutret de over maten. «Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt, så vi må dø her i ørkenen? For her er verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne usle maten!» (v.5)

Da Herren hørte det, sendte Han seraf-slanger inn blant folket. Mange av dem ble bitt og døde. Giften fra seraf-slangene medførte store smerter.

Da kom folket til Moses og ba ham gå i forbønn for dem for Herren. «Vi har syndet …»

Moses ba for folket. Herren hørte hans bønn, og han fikk beskjed om å lage en seraf-slange og sette den på en stang. Han lagde da en kobberslange. De som så på den, ble i live.

I sin samtale med Nikodemus viser Jesus til det som skjedde i ørkenen den gang Moses lagde kobberslangen. Det var et bilde på det Jesus skulle gjøre for folkets synder og hele verden. Han sier: «Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på Ham, skal ha evig liv.» (Joh.3,14–15)

Jesus viser til at Han som er Menneskesønnen, skulle sone alle menneskers syndeskyld. Han skulle bli opphøyet på korset på Golgata. Slik som alle de som så på kobberslangen, fikk leve, skal alle som tror på Ham, ha evig liv.

Vi synger i en sang: «Et liv jeg nå eier som aldri kan dø, for Kristus, det evige liv, fikk plass i mitt hjerte som spirende frø, har oppreist meg, nedbrutte siv.» Og det er nettopp det bibelordet forkynner oss. Det evige liv er ikke bare noe som vi engang skal få når vi dør, eller lever til Jesus kommer igjen, men det har vi her og nå.

Seraf-slangenes farlige gift fikk ingen kraft over dem som så på kobberslangen. Slangens gift, som djevelen sprøytet inn i menneskeheten ved Adam, har tapt sin kraft over dem som tror på Kristus.

Ved sin soningsdød på korset og sin oppstandelse fra de døde ble slangens hode knust. Brodden – dødens brodd – er tatt bort. Derfor skriver apostelen Paulus: «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!»

(1.Kor.15,55–57)

«Det er liv i et blikk på det blødende lam, denne stund er det frelse for deg. Derfor se og bli frelst, synder, se nå på Ham som av kjærlighet har ofret seg.» (Amelia M. Hull)

Nå får du se på Jesus med troens blikk. Gjør det, og du har evig liv i Ham!

Av Willy Gryting

(ALTA): Mange bedehus er dessverre blitt solgt eller revet de seneste årene. Da er det gledelig at Bossekop eller Alta bedehus blir påkostet 500.000 kroner.

Ommund Heggheim forteller at det var planen å gjøre dette neste år, men det ble likevel slik at arbeidet det ble satt i gang i år. To store vinduer i fronten hadde punktert. De er nå skiftet ut, og til høyre for podiet er det satt inn ei branndør.

De elektriske ovnene skal skiftes ut og gjøres fjernstyrte, slik at de som har ansvaret for oppvarmingen, kan styre det hjemmefra ved hjelp av en mobiltelefon.

I gangen skal belysningen i taket skiftes ut med innfelte leddlys. Det blir bedre lys og tar mindre strøm.

Lydanlegget skal også fornyes.

Det er også aktuelt å skifte ytterdøren.