Hilsen fra Finnmark
Den vakre Porsangerfjorden viser seg fra sin beste side en lettskyet sommerdag. Fjorden er 120 kilometer lang. Det er Norges fjerde lengste fjord. Den strekker seg fra Helnes fyr til Brennelv. Porsangerfjorden ligger både i Porsanger og Nordkapp kommune.
Av Olav Berg Lyngmo
Det ble fortalt at søndagsskolen i Máze ble startet i 1942 av Marit Hætta Turi (1912-2010) og Kristine Kemi Hætta (1907-1992). Sistnevnte var hustru til Johan Olsen Hætta (1903-1993) som var predikant i Máze i over 60 år. Dersom bildet er fra en 50 års markering, så kan bildet være tatt i 1992. Nr. 1 på bildet er søndagsskolelærer Marit Hætta Turi sammen med noen som sikkert har vært søndagsskolebarn.
Personene på bildet er:
1: Marit Hætta Turi (1912-2010). 2: Brita Turi Romsdal, f. 1936. 3: Ellen Turi Guttormsen, f. 1933. 4: Karen Marie Kemi Buljo, f. 1930. 5: Inga Gaup Tornensis, f. 1939. 6: Mikkel Johansen Sara (1929-2014). 7: Johan Somby (1929-2015). 8: Marit Kemi Eira, f. 1931. 9: Klemet Hermansen (1928-1995). 10: Anders Nilsen Gaup, f. 1930. 11: Ole Hermansen (1931-2001). 12: Per Anders Turi (1928-2011).
Takk til nr. 2 på bildet, samt Isak og Frank Turi for god hjelp med navn og årstall!
«Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir Ham lydige.» (1.Mos. 49,10)
Patriarken Jakob samlet sine tolv sønner hos seg før han skulle dø. Han gav dem sin velsignelse. Alle fikk velsignelse og avskjedsord fra sin far. Juda får høre den spesielle velsignelsen som er profetien om Messias, den salvede Kongen.
Det var Ham Bileam så i synet som ble åpenbart for ham da han skulle forbanne Israel. Han fikk ordre av Balak, Moabs konge, om å nedkalle forbannelse over israelittene. Men Gud forbød ham å gjøre det. Det kan vi lese om i 4. Mosebok 24. kapittel. Bileam måtte velsigne Israel. I det siste synet sa han: «Jeg ser Ham, men ikke nå. Jeg skuer Ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel. Han knuser Moabs tinninger og utrydder ufreds-ætten.» (4.Mos. 24,17)
Denne profetien gikk i oppfyllelse da Messias Jesus ble født i Betlehem av jomfru Maria. Vise menn fra Østerland fikk se Hans stjerne og visste ut fra denne profetien at Kongen var født. (Matt.2,1ff)
Kong David fikk løfte om at det skulle komme en konge som var av hans ætt. Hans kongedømme skulle være grunnfestet til evig tid. (2.Sam.7,12–13)
Disse profetiske løftene lyser stadig klarere fram mot den store dagen Jesus Messias ble født. I Jes.11 leser vi om kvisten som skal skyte fram av Isais stubb: «Og Herrens Ånd skal hvile over Ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for Ham.» (Jes.11,2)
Kongsstjernen lyser sterkere og klarere for hvert løfte fra profetene. Kongespiret løftes høyere opp av Juda.
Da Jesus red inn i Jerusalem på eselfolen, ble Han hyllet som Kongen. Han lot seg hylle som den Kongenes Konge Han er. Det lød fra begeistrede mennesker: «Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn, Israels konge!» (Joh.12,13)
Snart skulle ropet lyde fra folket som ble oppildnet av de religiøse lederne: «Korsfest! korsfest!» (Joh.19,6)
Det var ingen kongelig glans over Jesus da Han stod foran Pilatus. Forslått, bespyttet, tornekronet og blodig stod Han der og mottok sin dom. Dømt til å henge på korset, forbannelsens tre.
Han måtte lide synderes straff i vårt sted. Han gjorde det frivillig for å fri oss fra dødsstraffen vi var skyldige til. Han seiret over Satans makt da Han ropte: «Det er fullbrakt!» (Joh.19,30)
På den tredje dag stod Jesus opp fra de døde. Han for opp til himmelen og skal derfra komme igjen. Da skal alle bøye kne for Ham og bekjenne at Han er Herren.
Hyller du Ham som din Konge?
(01.09.2022): Nå er høsten kommet til Finnmarksvidda. Folk samles igjen til møter i Norges Samemisjon. Landsstyret i Samemisjon avholder landsstyremøte i Kautokeino.
Torsdag kveld kom folk både fra Láhpoluoppal og Máze til kveldsmøte i Láhpoluoppal kapell. Det var Stein Ingvar Kvalviknes, Jon Teigen og Inge Augestad som fikk ordet. Tolk var Inger Anne Gaup Gustad fra Samemisjonen, opplyser fotograf Are Turi som tok bildene.
Fra kveldsmøtet steg det opp bønn for Norges Samemisjon både på norsk og samisk. Gud, Han forstår begge språk, ble det sagt.
Det var salmesang. En av strofene var at folk skal komme fra øst og vest, et tema som går igjen i nesten alt kristelig misjonsarbeid.
Det var skjømt da folket forlot kapellet. Høsten er kommet med møter og oppbyggelse. Men det er lange avstander i Finnmark og ikke alltid like enkelt å ta ut for å komme på møte. Bygda Láhpoluoppal ligger mellom Kautokeino og Karasjok på Finnmarksvidda.
Av Vidar Norberg
Den gamle lokalbåten Mårøy ligger ved kai i Hammerfest. Den er nå en veteranbåt som tilbyr turer på havet og i fjordstrøk. Den kan fortsatt ta store frakteoppdrag, laste og losse. Før veiene kom, var lokalbåtene viktig for folk som skulle frem og tilbake.
I gamle dager kunne man ta Mårøy fra Mehamn til Smalfjord eller til Kjøllefjord. Var man i Porsanger, kunne man ta lokalbåten fra fjordstrøkene for så å reise videre med hurtigruten. Fra Tufjord kunne man reise med lokalbåten til Ingøy.
I stormende vær var det litt av en opplevelse å reise med lokalbåtene. Men lokalbåtene gikk. Hadde man god tid, var en sommertrur med lokalbåten rene festreisen. Det var også kafe om bord. Mange mennesker har hatt en hyggelig reise med lokalbåtene, kanskje også med lugar. Nå er det hurtigbåtene som raskt tar turen om været er bra.
I gamle dager ble lokalbåtene drevet av Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR).
Av Vidar Norberg
De fleste dager i Hamningberg er kanskje forblåste dager. Men folk slo seg ned der for å fiske. Robåter og seilbåter fór ut og kom inn med fiskefangst. Torsken var Hamingbergs gull når den ble renset, tørket og sendt til katolske land som ikke spiste kjøtt under fasten før påsken. Fastefisken var med på å bygge Finnmark for Lofoten klarte ikke å levere nok fisk.
I boken Hamningberg skriver Erling Sundve om Hamningbergs historie. Han forteller at Hamningberg er nevnt i litteraturen alt på 1500-tallet. Det ble et av de største fiskeværene i Øst-Finnmark.
Hit kom også pomorene på 1800-tallet fra Russland med alt fra trevirke til tøyer, korn og te. Pomorene kjøpte også fisk som de saltet. Men med den russiske revolusjonen stanset den blomstrende handelen som skapte bedre tider for folk flest.
Alt har sin tid. Også for Hamningberg. Båtsfjord med sin gode havn overtok førsteplassen.
I Hamningberg står det et stor tavle om fiskeværets historie. Noen turister leser det, mens vinden puster den oppslåtte historie i nakken. Det er en vemodig historie om vekst og fall. I gamle dager ble båtene trukket på land når det stormet på land og hav. Større motorbåter krevde bedre havneforhold. I 1954 vedtok Stortinget at havna skulle bygges ut, men 11 år senere gikk de tilbake på vedtaket. Stedet ble fraflyttet og vinterstengt i 1965. Fire pensjonister holdt stand til 1978, forteller et oppslag i bygda.
Fiskeværet ble ikke brent under krigen. Det fremstår derfor som et fiskevær fra en annen tid. Lytter man til vinden, kan man kanskje høre den viske om Hamningbergs historie.
(OPPBYGGELSE): «Men Noah fant nåde for Herrens øyne.» (1.Mos.6,8)
Historien om Noah er både nyttig og fascinerende. Dette er ikke oppdiktet eventyr, slik noen vil ha det til. Den er i høyeste grad virkelig, som også Jesus viste til. (Matt.24,37)
Det er første gang vi hører ordet «nåde» i Bibelen. Dette brukes gjennom hele Bibelen. Det har sin grunn i Guds hellige kjærlighet, Guds Agape.
Hva var det med Noah som gjorde at han fant nåde for Herren? Vi har svaret i vers 9: «Noah var en rettferdig mann, ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud.»
Saken var at folk levde i ondskap. Mens de andre gav seg synden i vold, tok Noah avstand fra deres liv og holdt seg til Herrens ord. Han levde med Gud, mens de øvrige levde mot Gud.
Det er den store forskjellen vi ser gjør seg gjeldende i vår tid. Man lever i den villfarelse at det betyr ingenting hvordan vi lever, for Gud eksisterer ikke. Men en dag må man erkjenne det faktum at Gud er virkelig. Petter Dass skrev i den kjente salmen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære»: «Gud er Gud om alle land lå øde.»
Hebreerbrevets forfatter skriver: «Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro.» (Heb.11,7)
Apostelen Peter sier at Noah var rettferdighetens forkynner. (2.Pet.2,5)
Han forkynte om Guds dom over dem som levde i ugudelighet. Da Noah og hans familie gikk inn i arken og Herren stengte døren, var det for sent å angre sine synder. Vannflommen kom slik Noah hadde sagt at det skulle skje.
I dag finner du nåde hos Gud. Ved å ta imot Jesus som din frelser får du nåde og tilgivelse for dine synder og er frelst fra Guds dom. Jesus tok straffen i stedet for deg, så i Ham blir du dømt rettferdig for Gud.
I Joh.1,12 leser vi: «Alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn.» Tar du imot Jesus som din frelser, så er du Guds barn. Da er du med i «frelsesbåten» med kurs mot himmelen.
Vi synger: «Nåde strømmer fra korset ned, dyp som havet med stille fred, nok for tid og for evighet. Nåde nok for meg.»
Av Willy Gryting
(POSTKORT FRA HAMMERFEST): Jeg kom til Hammerfest med hurtigbåten torsdag 4. august for å være der noen dager og besøke venner.
Første kvelden jeg var der, gikk jeg meg en tur opp på Salen for å se på utsikten og ta noen bilder. Jeg gikk ned på en annen kant enn der hvor jeg gikk opp, og ruslet litt på strandpromenaden. Der møtte jeg et eldre ektepar, som jeg først syntes det var noe kjent med. Men jeg fant likevel ut at jeg ikke kjente dem. Likevel pratet jeg til dem, og vi satte oss ned på en lang benk og pratet videre. Det viste seg at dette var troende mennesker tilhørende pinsemenigheten. Vi ble sittende å prate nokså lenge, og jeg forstod at det var gjensidig glede ved å treffes.
Paret het Mirjan og Herold Liland, 87 år gamle. Det ble avtalt videre kontakt, og dagen etter skulle jeg til Rypefjord for å besøke en venn på et sykehjem. Dit ville Liland kjøre meg med Volvoen sin. Det var en 30 år gammel Volvo 240 SE som så nesten ny ut. Liland fortalte at han polerte den tre ganger i året. Vi avtalte på telefonen at han skulle møte meg klokken 13 utenfor Thoen-hotellet på fredag. Fredagen kom, og Liland møtte presis. Men da jeg satte meg inn i bilen, fortalte han at da han gikk ned i garasjen i god tid for å hente ut bilen, var den flat på det ene hjulet. Men det viste seg at han han hadde fått det for seg at han skulle gå ned i garasjen i så god tid, at han hadde rukket å sette på reservehjulet, som han visstnok ikke hadde brukt på alle de årene han hadde hatt bilen.
Og mens jeg var inne på hjemmet, på besøk, nyttet Liland anledningen til å kjøre bilen på verksted for å plugge igjen hullet i dekket. Og da kom det et voldsomt regnvær, så det hadde ikke vært så greit for meg å være uten privatskyss.
På turen hjem ble det avtalt kaffebesøk hjemme hos ekteparet dagen etter klokken 17.00. Det ble en veldig hyggelig og givende stund i deres nye hjem. I samtalens løp spurte Liland om jeg kjente noen fra Mehamn. Det gjorde jeg jo selvsagt. Da ble det oppklart at avdøde Anna Jacobsen, som jeg hadde leid hybel hos fra februar i 1967, og videre leilighet til høsten 1969, var Lilands tante. Så verden er ikke så stor, bruker vel man å si.
Det er lett å tenke at det var et tilfeldig sammentreff den torsdagskvelden på strandpromenaden i Hammerfest, men både Lilands og jeg trodde at det var Herren som styrte våre veier sammen den kvelden. Lignede sammentreff på denne turen gjorde at jeg opplevde denne turen givende og meningsfull.
Norsk gass kan bli sentral i energiomleggingen i EU. Det slår Oljedirektoratet fast i sin ressursrapport for 2022. Størst er potensialet i Barentshavet, men der mangler infrastrukturen. Per nå er Equinors gassanlegg på Melkøya eneste muligheten for å levere gass fra Barentshavet, skriver NRK/Troms og Finnmark.