Alta Museum
Tropenatt i Hammerfest og Nuvsvåg
Hammerfest og Nuvsvåg i Loppa kommune hadde temperaturer som ikke gikk under 20 grader mellom klokka 20 og 08. I Nuvsvåg ble det registrert 22.1 grader, mens på Hammerfest lufthavn ble den høyeste målte temperaturen «noensinne» målt: 22.4 grader. I alt 14 værstasjoner registrerte tropenatt i Troms og Finnmark natt til onsdag, skriver iFinnmark.no.
Mikkola: Vedum bør gå av som leder i Senterpartiet
Tor Mikkola (Sp), varaordfører i Nordkapp, mener Trygve Slagsvold Vedum må gå av som leder i partiet etter vedtaket om Melkøya, melder Radio Nordkapp.
– Dette er illojalt og i strid med landsmøtevedtaket i Senterpartiet. Derfor må Trygve gå av som leder, sier Tor Mikkola, varaordfører i Nordkapp og partiets ordførerkandidat, til Radio Nordkapp.
– Dette er ikke en kraft- og industripakke for Finnmark. Det er en drittpakke for alle oss som nå driver lokal valgkamp. Her skal man bygge tusenvis av vindmøller i Finnmark, for å lage strøm til gruvedrift og lakseoppdrett. Vi vil ikke vindmøller, ikke gruvedrift og heller ikke oppdrett i fjordene, sier Mikkola.
Regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark
(PRSSEMELDING FRA REGJERINGEN, 08.08.2023): Manglende nettkapasitet og en anstrengt kraftsituasjon er i dag en av de største hindringene for vekst og utvikling i Finnmark. Samtidig med at regjeringen i dag godkjenner Snøhvit Future-prosjektet, lanseres en plan for betydelig utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark. Målet med denne planen er å få på plass mer kraft enn det som kreves for å koble på Snøhvit Future, slik at kraftsituasjonen forbedres sammenliknet med dagens situasjon.
Regjeringen har besluttet å godkjenne de endrede utbyggingsplanene for Snøhvit Future-prosjektet (endret PUD/PAD) og gitt konsesjon til ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn og 132 kV-ledning fra Hyggevatn til Melkøya, slik at nettutbyggingen kan settes i gang.
– Dette er en viktig dag for industribygging og arbeidsplasser i nord, og for klimaet. Vi legger til rette for at Hammerfest LNG kan opprettholdes til 2040 med alle de positive ringvirkningene det har i nord. Dette utløser det største, enkeltstående klimatiltaket besluttet av en norsk regjering og et stort kraft- og industriløft for den nordligste delen av landet vårt hvor vi som nasjon er helt avhengig av en sterk, sivil tilstedeværelse. Å legge til rette for industri og arbeidsplasser, samt en storsatsing på utbygging av nett og kraft, er å bygge landet for fremtiden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Hammerfest LNG er Nord-Norges største industrianlegg og sysselsetter i dag 500 personer, samt bidrar med ringvirkninger tilsvarende til 900 årsverk i regionen. Snøhvit Future-prosjektet innebærer tiltak som både øker gassproduksjonen fra Snøhvitfeltet og forlenger levetiden på Hammerfest LNG. I tillegg vil prosjektets omlegging til full drift med kraft fra nettet ved Hammerfest LNG redusere CO2-utslippene fra anlegget med 90 prosent, tilsvarende 850 000 tonn CO2 per år.
Investeringene i Snøhvit Future er anslått til 13,2 milliarder kroner. Prosjektet vil gi betydelige ringvirkninger både regionalt og nasjonalt. Det er forventet at 70 prosent av investeringene i utbyggingsfasen vil gå til bedrifter i Norge. En tredjedel av dette vil kunne tilfalle bedrifter i Nord-Norge, ifølge rettighetshaverne. Det tilsvarer om lag 1700 årsverk i regional sysselsettingseffekt.
Regjeringen presenterer samtidig nye mål for revitalisering av kraftsystemet i Finnmark, som i dag er preget av lite fleksibilitet og flere lag med nettbegrensninger. Uten økt nettkapasitet er det ikke mulighet for nye, større industrietableringer eller ny kraftproduksjon i store deler av fylket.
Regjeringen har satt som mål at:
- Ny infrastruktur for strøm i Finnmark skal være i drift innen 2030, forutsatt konsesjon.
- Den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark skal innen 2030 øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG, forutsatt konsesjon.
– Vi vil ha utvikling og vekst i hele Norge. En forutsetning for videre vekst i Finnmark er mer kraft, som gjør at vi kan skape nye næringer og flere arbeidsplasser. Denne pakken vil bidra til å videreutvikle det største industrianlegget i Finnmark, samtidig som vi legger til rette for nye etableringer. Å få mer kraft og bedre kraftforsyning i dette området er også en viktig del av totalberedskapen, og vår nasjonale trygghet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Olje- og energidepartementet vurderer at det er realistisk å øke kraftproduksjonen i Finnmark minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG (350 MW) innen 2030, forutsatt at konsesjoner innvilges. Det er i Finnmark i dag gitt, søkt eller meldt om nye vindkraftprosjekter på land på om lag 3000 MW. Departementet er også kjent med at Statkraft ser på muligheten for effektoppgradering av Alta kraftverk. I Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har identifisert flere områder i Barentshavet som er aktuelle for havvind i framtiden, som regjeringen nå vurderer for videre åpningsprosess.
I tillegg har staten satt vilkår i dagens vedtak som legger til rette for at eksisterende gasskraftverk på Melkøya kan driftes fram til konsesjonstiden for anlegget utløper, dersom hensynet til kraftsituasjonen tilsier at det er nødvendig.
– Med dagens godkjenning av Snøhvit Future videreutvikler vi petroleumsaktiviteten i Barentshavet. Dette skaper verdier og arbeidsplasser i Norge, vil gi store statlige inntekter og befester vår posisjon som en trygg og stabil leverandør av gass. Samtidig legger vi grunnlaget for et kraftløft som gir vekstmuligheter for både nye og eksisterende næringer i hele regionen og som legger grunnlag for en fortsatt sterk tilstedeværelse i nord, sier olje- og energiminister Terje Aasland.
Regjeringen varsler følgende styringssignaler ut fra den energipolitiske og forsvars- og sikkerhetspolitiske situasjonen i nord:
- Olje- og energidepartementet sikrer at NVE at prioriterer konsesjonssøknader om nett og kraftproduksjon i nord, med særlig vekt på Finnmark.
- Olje- og energiministeren vil gjennom eierdialogen med Statnett sikre at foretaket prioriterer nettutvikling i planområde nord, med særlig vekt på Finnmark.
- Norges geopolitiske sikkerhetshensyn vil inngå i Olje- og energidepartementets vurdering av det samfunnsøkonomiske grunnlaget for tiltak som gir økt nett- og produksjonskapasitet i Finnmark.
- Regjeringen etablerer et eget sikkerhetspolitisk forum for utvikling av kraftsystemet i nordområdene.
– Sikker kraftforsyning er helt grunnleggende for samfunnssikkerheten. Det er en betingelse for at samfunnet skal fungere slik at også øvrige nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas. Forsvarets evne avhenger også av sikker og forutsigbar kraft fra sivil energiforsyning. En robust kraftforsyning har dermed betydning for Norges samlede forsvarsevne, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
Statnett vurderer at omsøkt 420 kV-ledning Skaidi–Lebesby, som i dag er til prioritert behandling hos NVE, samt en teknisk løsning ved Varangerbotn stasjon for bedre kraftutveksling med Finland, kan stå ferdig i 2030. Olje- og energiministeren vil be Statnett klargjøre betydningen strekningen Lebesby-Seidafjellet (Varangerbotn) har for forsyningssikkerheten i lys av den energipolitiske og sikkerhetspolitiske situasjonen, slik at også denne vil bli prioritert av NVE. Realisering av disse tiltakene vil muliggjøre økt kraftproduksjon og industrivekst i fylket.
– I følge Statnetts områdeplan kan ny 420 kV Lebesby – Seidafjellet (Varangerbotn) stå ferdig senest i 2032. Vi håper den kan komme enda tidligere, kanskje allerede i 2030, forutsatt at konsesjon innvilges, sier Aasland.
Utsatt oppstart
Snøhvit Future-prosjektet har allerede fått reservert kraft og vil øke kraftuttaket ved Hammerfest LNG med 350 MW. Det utgjør et betydelig uttak i Finnmark. For å ha tid til å styrke kraftsystemet i Finnmark innen Hammerfest LNG vil ha behov for økt kraftuttak, stiller regjeringen som vilkår at Hammerfest LNG først fra 1. januar 2030 kan legge om kraftforsyningen fra gassturbiner til full drift med kraft fra nettet, med mindre departementet bestemmer noe annet. Rettighetshaverne la i sine planer opp til at omlegging til full drift med kraft fra nettet ville skje i løpet av 2028. Utsettelsen gir bedre tid til å styrke kraftsystemet i regionen.
Ved utbygging av strømnett og ny kraftproduksjon er regjeringen opptatt av å ivareta reindriftens interesser og legge til rette for å sikre reindriftens driftsgrunnlag også fremover. Regjeringen vil i løpet av høsten legge fram nye tiltak for å avbøte arealkonfliktene med reindrifta i forbindelse med utbygging av strømnett og ny kraftproduksjon. Prosjekter for nett og kraft skal ikke gå på bekostning av reindriftas rettigheter etter artikkel 27 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Dette er et helt sentralt spørsmål i konsesjonsbehandlingen.
- Brev til Equinor: Godkjenning av endret utbyggingsplan for Snøhvitfeltet (PDF)
- Brev Equinor: Anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse for å bygge og drive nettanlegg for å elektrifisere Hammerfest LNG (PDF)
- Brev til Statnett: Ny 420 kV kraftledning Skaidi-Hammerfest (PDF)
Bakgrunn
Om Snøhvit Future-prosjektet
Plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) av Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG ble godkjent av myndighetene i 2002, og feltet kom i drift i 2007. Snøhvitfeltet står i et normalår for om lag 5 prosent av norsk gasseksport.
Equinor er operatør for Snøhvit og Hammerfest LNG med en eierandel på 36,79 prosent. Øvrige rettighetshavere er Petoro AS (30 prosent), TotalEnergies EP Norge AS (18,4 prosent), Neptune Energy Norge AS (12 prosent) og Wintershall Dea Norge AS (2,81 prosent).
I desember 2022 leverte rettighetshaverne ved Snøhvitfeltet søknad om endret PUD/PAD for Snøhvit Future. Prosjektet øker gassproduksjon fra feltet med om lag 60 mrd. Sm3 gass og forlenger feltets levetid til 2040. Omlegging av kraftforsyningen på LNG-anlegget fra gassturbindrevne generatorer til full drift med kraft fra nettet, kutter norske utslipp med 850 000 tonn CO2 per år. Det er en reduksjon på 90 prosent av utslippene ved anlegget.
Samemisjonens gudstjeneste i Áisaroaivi kirke på Sennalandet
(06.08.2023): I fint sommervær kom folk til gudstjeneste i Áisaroaivi kirke på Sennalandet mellom Alta og Hammerfest. På kirkebakken var det kaffe og kaker før det mer uformelle ettermiddagsmøtet.
Det var generalsekretær og prest Bjarne Gustad i Norges samemisjon som talte under gudstjenesten. Det var også besøk av tidligere landsstyreformann Jon Teigen. På ettermiddagsmøtet talte mangeårige predikant Alf Kristian Tellefsen som har skrevet boken «Fra filippaepler til Finnmarksvidda» om Samemisjonens arbeid.
Til stede på gudstjenstesamlingen var også Finnmarkshilsens fotograf Are Turi fra Máze. Se fotoreportasjen.
Les historien om kapellet på Sennalandet.
– Sennalandet – Áisaroaivi kirke ble realisert da Kautokeino fikk ny kirke i 1958 og interimskirken ble ledig. Biskop Alf Wig ordnet det slik at Samemisjonen fikk overta kirkebygget i Kautokeino for å flytte det til en sommerboplass for Kautokeinos flyttsamer. Stedet ble Áisaroáivi. I juli 1961 ble huset innviet til bedehus av landssekretær Jakob Børretzen i Norges Samemisjon. I 1971 fikk kirkebygget en ansiktsløfning av interiøret, skrev Olav Berg Lyngmo i en tidligere artikkel i Finnmarkshilsen.
Kvinneprester og homofili opp i presidentvalgkampen i Finland
Av Vidar Norberg og Heljä Norberg
Den nye presidentkandidaten Mika Aaltola skal tale på et arrangement som Finlands lutherske evangeliförening (SLEY) har fra 18. til 20. august i Hämeenlinna. Det har skapt reaksjoner på venstresiden i finsk politikk fordi organisasjonen er mot kvinnelige prester og homofilt samliv.
Riksdagsmedlem Veronika Honkasalo i partiet Venstre synes på X (Tidligere Twitter) det er problematisk at Aaltola som leder i Utenrikspolitisk Institutt er hovedtaler. Hun påpeker at SLEY er mot kvinnelige prester, støtter terapi mot homofili og støtter diskriminering av seksual- og kjønnsminoriteter.
Demokratungdommenes generalsekretær Sars Salonen skrev på X:
–Min presidentkandidat deltar ikke i arrangementer til en vekkelsesbevegelse som er mot homofili og kvinneprester.
Taler til alle
Aaltola sier til Iltalehti at han ikke er overrasket over reaksjonene, for nå søker man slikt som skiller og ikke forener.
–Om det kommer en invitasjon, bør det være ganske gode grunner for at jeg ikke skal gå. Demokratiets sentrale verdi er at mennesker skal tåle hverandre derfor setter jeg ikke opp bokser over hvem jeg kan tale til.
–SLEY står mot kvinnelige prester og homoseksualitet. Hva tenker du om dette, spurte avisen Iltalehti.
–Selv godkjenner jeg de nevnte sakene meget vel og er pluralistisk i disse saker. Kirken bestemmer selvfølgelig sine egne regler. Som kirkemedlem har jeg støttet kvinnelige prester. Når jeg går og taler, skriver jeg selvfølgelig ikke under en forenings mangfoldighet av meninger.
–Jeg håper på å få være i dialog med mange slags mennesker. En grunn for ikke å delta på et arrangement er kanskje om noen er for voldelig ekstremisme.
Guds skaperordning
I en kommentar fra SLEY heter det at SLEY inviterte Mika Aaltola i november før Aaltola ble presidentkandidat. SLEY er politisk ubunden vekkelsesbevegelse, gikk det frem av en Facebook-melding.
Iltalehti har plukket følgende sitater fra SLEY:s hjemmesider:
–De som lever etter historisk kristendom, må ta hensyn til kvinnenes begrensning i det aktive menighetsliv.
–Det er ifølge Bibelen ikke mulig å praktiskere homoseksualitet i noen former.
–En kristen kan komme bort fra feilaktige seksuelle modeller slik at interessen rettes etter Guds skapergjerning, slik det skulle være.
Høstens Herre kaller!
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!» (Matt.9,37–38)
Det går mot en ny høst. Kornåkrene står gule og er klare for innhøstning. Misjonsfolket har vært på stevner og fått nye impulser og påfyll til misjonsarbeidet. Nå gleder vi oss til å samles og starte opp igjen høstens virksomhet.
Jesus sier: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (Matt.18,20)
Vi er samlet i Jesu navn. Når vi samles til møter og gudstjenester, har vi ett mål for øye. Det er å høre Guds ord som forkynnes til frelse og oppbyggelse.
Det er det ordet som skaper nytt liv, som gir oss frelse fra syndens dom og straff, og som bevarer oss i en ond og fiendtlig verden.
Jesus kaller på arbeidere som er villige til å være med i det store misjonsarbeidet. Men det er mange som kommer med unnskyldninger og sier: «Jeg kan ikke synge og ikke preke. Jeg har ikke tid, for her er nok å stelle med.» Ja, det er mye som går foran arbeidet i Guds rike. Men det er ingenting som er viktigere enn arbeidet i Guds rike.
Alle troende har kall til å være med i tjenesten. En viktig tjeneste er å be. Jesus sier at vi skal be høstens herre om flere arbeidere til høstens store sak. Du, kjære venn, kan folde dine hender og be for dem som står utenfor samfunnet med Gud. Det er den viktigste del av misjonsarbeidet.
I Joh.4 leser vi om Jesu møte med den samaritanske kvinnen. Etter dette møtet, hvor Jesus forteller henne at Han er Messias, skjedde det at hun gikk inn til byen og fortalte hva hun hadde opplevd. Hennes vitnesbyrd om Jesus fikk konsekvenser. Folket drog ut til Jesus for å høre på Ham.
Til sine disipler sa Jesus: «Sier ikke dere at det ennå er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!» (Joh.4,35)
Jesus brukte henne som sitt vitne. Han vil også bruke deg til sitt innhøstningsarbeid. Vær frimodig i tjenesten. Vi synger: «Gå, gå, høsten er stor. Gå, gå, søster og bror. Gå med Guds sæd, med livets ord! Gå, gå, høsten er stor!»
Russisk krigføring påvirker presidentvalget i Finland
Av Vidar Norberg
(Bakgrunn): Russlands krigføring i Ukraina påvirker opptakten til det finske presidentvalget den 28. januar 2024. Mika Aaltola lanserte torsdag sitt kandidatur som neste president. Den viktigste saken er et sterkt forsvar i Finland som nå er NATO-medlem.
Aaltola har ledet Utenrikspolitiska institutet og er blitt kjent i Finland for sine fjernsynskommentarer om Russlands krigføring i Ukraina. Han er mot samarbeid med Russland i Arktisk råd fordi det gir feil signal til Russland om at man er svak. Han vil ha Russlands fangarmer bort fra Finlands innenrikspolitikk.
Han sa på sin pressekonferanse i Luumäki at forsvarsbudsjettet må økes til tre prosent av bruttonasjonalprodukt. Han vil bygge opp militærmakten samtidig som utsatte områder som for eksempel Karelien styrkes. For ham er nummer én å sikre Finlands grenser. Det er ikke bare landegrensene i øst som må forsvares, men man må ha evnen til å avskrekke i Østersjøen, i nord og rundt Åland.
–Forsvar er dyrt, men krig er dyrere, sa Aaltola på pressekonferansen.
Pressekonferansen var lagt til tidligere president P.E. Svinhufvuds museum i Luumäki. Svinhufvud var president fra 1931–1937. Aaltola viste til presidentens uttalelser om at først må grensene beskyttes før man kan dele ut brødet.
Aaltola medga at det ikke blir lett å vinne presidentvalget. Han har ikke noe partiapparat i ryggen, men stiller opp fordi situasjonen krever det.
Mika Aaltola tilbrakte sine gymnasår i New York på slutten av 1980-tallet som var preget av republikanerne Roald Reagans og George H.W.Bush. Aaltola skal ifølge pressen deltatt i valgkampen til Bush på 1990-tallet. Aaltola fortalte at han i dag ville vært partiløs i USA.
Aaltola er 54 år og ganske nygift i kirken. Sammen med kona Kirsi fikk de liten gutt, Geo, som også er blitt litt kjent i Finland. Aaltola har holdt taler også på kirker.
På meningsmålingene har Aaltola en gang vært på topp, men han regner seg som en av de tre fremste presidentkandidatene. Nå er arbeidet i gang for å samle inn 20.000 underskrifter for at han kan stille til valg. Blant de fremste kandidatene er Pekka Haavisto fra De grønne, han er åpent homofil. Olli Rehn fra Centerpartiet er også en av toppkandidatene.
Blir det ikke et klart valgresulat 28. januar er det nytt valg den 1. mars 2024.
Utbedrer veien til Hammerfest
(04.08.2023): Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård utløste den første salven på riksvei 94 til Hammerfest.
–Dette er en etterlengtet utbedring av trafikksikring og fremkomst på veien, spesielt vinterstid. Det er med stor glede vi starter opp prosjektet, sier Jon-Ivar Nygård i en pressemelding fra Regjeringen.
Statens vegvesen og entreprenøren Bertelsen & Garpestad skal utbedre 5,5 kilometer. Veien mangler i dag gul midtlinje, har bratte stigninger, skarpe svinger og er ofte stengt om vinteren. Riksvei 94 er den eneste innfartsveien til Hammerfest.
Bjørn Wirkola fyller 80 år
Norges største skihopper Bjørn Wirkola fra Alta fyller 80 år fredag, melder NTB. Norge fikk et nytt ordtak etter Wirkolas innsats i hoppbakken. Når noe var nesten uoppnåelig ble det sagt at det er som «å hoppe etter Wirkola». Både konge og lekmann har brukt ordtaket som ble lansert av Torbjørn Yggeseth på fjernsynet.
Wirkola ble dobbelt verdensmester i skihopp i Holmenkollen i 1966. Det ene rennet gikk i så tett tåke at tilskuerne ikke så mye til gullgutten. Wirkola er også eneste mann med tre sammenlagtseirer på rad i den tysk-østerrikske hoppuka (1967-69), skriver NTB.