Redaksjonen

Av sivil agronom Jørgen Høgetveit

Hvis ikke politikerne makter å splitte kjedemakta – er det bare bøndene og forbrukerne som kan knekke den om folket fortsatt skal få sikker mat fra norsk jord. Det skal det en kraftig opplysningskampanje til for å makte. Det må fortelles i klare tall hvordan kjedemakta har skodd seg på bøndenes bekostning – slik at både bonde-standen og matproduksjonen er for sterkt nedadgående.

For mange år siden tok kjedemakta en kar inn på kontoret. Han var fra Østlandet og skulle rydde opp et dødsbo etter en nær slektning som eide en gard her nede. Han hadde for år siden tatt opp dette at bøndene ikke burde gi fra seg detaljomsetninga av mat. Det kunne gå galt. Og galt gikk det. I et større politisk møte på Refsnes påpekte jeg kjedenes enorme kapitalopphopning og Lilletun antydet at de kanskje måtte se på en trust-lovgivning. Men intet skjedde. 

Før vi går videre la oss huske at bøndene eier naturen, kunnskapen, utstyret og arbeidskrafta. Forbrukeren: forbrukermakta. Løsningen ligger derfor i denne retning:

Alternativ omsetningen må bygges opp slik at forbruker kjøper direkte fra bøndene. Det er en god del tilløp til det som for eksempel Bondens marked, direkte salg fra gard, og noen averterer salgsdager i avisene og kjører fra marked til marked med frysebil med fisk, friske grønnsaker o.a. Selvsagt lite volum i forhold til kjedene, men hvis ikke politikerne har kraft og mot nok til å få slutt på noe så viktig som monopolisering av matomsetningen – så får jordnære folk gjøre det selv. Og da er det disse tilløpene det må settes mer kraft bak – så mye kraft at kjedene i alle fall forstår at dette dreier seg om livet til bønder og folk og ikke pengesekken deres. Dette må kunne videreutvikles.

En mulighet øyner en bl.a. i store kassebiler som kommer fra Vestlandet med visse mellomrom. De selger fisk fra frysebil. Før sendte de ut brev til kundene, nå averterer de dato og klokkeslett og tiden, antall timer de er på torget – for så å fortsette til neste marked. Det krever selvsagt at forbruker følger med – men sørges det for god informasjon slik at de forstår alvoret, burde det kunne lykkes. Landbruket sentralt burde skaffe nødvendige velutstyrte store kassebiler forbrukerne kan gå inn i – samt utarbeide et passende sentrale varer og et område for et forsøksprosjekt. Vil man ikke engang prøve – men fortsette å stole på politikerne om kjede-splittelse og kornsiloer etc. – vel så får man ta det som kommer. Da skjønner vel de fleste  alvoret etter hvert som bøndene avslutter produksjon, finner seg skikkelig betalt arbeid  og maten uteblir i kjedehyllene. Vi er på «god» vei! Nå svekkes «grunnfjellet» mjølkeproduksjonen dramatisk. Da jeg sluttet som jordbrukssjef i tre kommuner – var det i en 15-15 – nå er det 4-5 igjen. Også de eldste. Kanskje en med direkte salg opplegg endog kunne skremme både politikere og kjedmakt såpass at de begynner å tenke på folket – samt at det kunne skape litt håp utover i bygdene, som også byene er helt avhengige av.

Av Jostein Sandsmark

Kyr fjertar – sjølv om det sjeldan skjer – hestar prompar langt oftare. Fisen inneheld CO2 som er ein «klimagass». Dermed meiner damer i MDG at me må trappa ned storfehald og eta mindre kjøt. Det vil hjelpa på CO2 budsjettet og klima-rekneskapen.

Nå har Det grøne skiftet begynt å avdekka dei uheldige sidene; ikkje berre på straumprisane, men på mange fleire varer og tenester. Me har fått ei dyrtid som var heilt unødvendig.

Elektrisifisering av Melkøya ved Hammerfest betyr eit enormt pengesluk og ei rasering av infrastruktur, velferd, natur, reinsdyrdrift og anna næringsliv. Finnmarkingane rasar. Like fullt blir det pressa fram fram. Men er det for seint å snu?  Det ser slik ut. NVE, Statkraft og Statnett har gjort sine avtalar med utanlandske investorar, og då ville Støre taper ansikt og tillita hos ein stor flokk menn i EU, FN og WEF, og tapa sjansar for ei framtidig stilling blant desse.

Støre har alt gjort ein avtale med Deutsche Eisenbahn-Gesellschaft om å levera el-kraft til 20 øre Kwt.  Kor vil han ta denne billige krafta frå?  Det kan ikkje bli vindkraft?

Denne overgangen frå fossilenergi til fornybar vindkraft har alt kosta dyrt, og vil i framtida kosta endå meir av velferd og rasering/utarming av næringslivet. Men for å berga verda frå klimakatastrofe er ingenting for kosbart – seiest det.

Men til det er å peika på to forhold:  Klimakrisa er fiktiv, ein menneskeskapt ideologi utan støtte i røyndomen. Havet har ikkje stige, og middeltemperaturen i verda er ikkje i ein grad som medfører ulemper.  Sola med sine vindar og utbrot styrer ver og klima som ho alltid har gjort, og vassdamp er ein langt meir verksam klimagass enn CO2. Dette regulerer havet som det har gjort bestandig. Det menneskelege utsleppet har berre marginal verknad, og det norske utsleppet berre som eit musemig i havet. Like fullt blir det køyrt fram som livsnødvendig – sjølv om kostnaden er ei rasering av økonomi, velferd og samfunnsgoder. Born vert skræmde og ungdom blir deprimerte og mister livsmotet.

Parisavtalen – som omfattar land i heile verda for å redusera CO2- utseleppa – har me innfridd frå første dag dersom me hadde teke med skogen vår sitt opptak av CO2 – slik som andre land har gjort. Men det ville ikkje Erna vera med på: «Då ville det ikkje vera nødvendig med nokon tiltak hjå oss» – hadde ho sagt. Og dermed kunne ho ikkje sola seg i glansen av å vera «eit føredøme for nasjonane med klimatiltak».

 Støre sto nettopp fram ved innviinga av ny havvindpark: «Historisk!». Ja, truleg på same vis som Månelandinga til Stoltenberg på Mongstad.

Det er snart val. Me burde vita kven me burde stemma ut for å sleppa meir vanstyre av fedrelandet.