Snø på Gednje
Netanyahu møtte Biden i New York
Av Knut-Einar Norberg i USA
(Karmel.net, USA 21.09,2023): Statsminister Benjamin Netanyahu og USAs president Joe Biden holdt et timelangt møte i New York onsdag formiddag.
Den amerikanske presidenten understreket betydningen av å opprettholde demokratiske verdier i lys av protestene i Israel mot regjeringens rettsreform, som ikke er ulike rettspraksisen i USA. De to diskuterte også en potensiell fredsavtale mellom Israel og Saudi-Arabia. Det hvite hus bekreftet senere at statsminister Netanyahu ble invitert til Washington før januar neste år.
Under et møte med FNs generalsekretær Antonio Guterres krevde statsminister Binyamin Netanyahu at verdensorganisasjonen endrer sin holdning overfor Israel. Statsministeren sa at Israel blir mer og mer akseptert i Midt-Østen, og at det var uholdbart at FN ikke var preget av dette og fastholder på sin fiendtlighet overfor Israel. Guterres svarte med generelle fordømmelser av terror, før han senere hadde et møte med PLO-leder Mahmoud Abbas.
Statsminister Netanyahu møtte ledere fra flere land i New York tirsdag, deriblant Tysklands rikskansler Olaf Scholz, Tyrkias president Recep Erdogan og Ukrainas Volodymyr Zelenskyj. Møtet med Erdogan fokuserte på fredsavtale med Saudi-Arabia, og begge var enige om offisielle besøk til hverandres land. Statsminister Netanyahu lovet fortsatt humanitær bistand til Ukraina.
Opplaget går ned for avisene i Finnmark
Av Vidar Norberg
Avisene i Finnmark mister abonnenter. Kronstadposten, Kyst og Fjord og Avvir økte opplaget. Det viser tallene fra første halvår av 2022 til første halvår 2023. Opplagstallene, som omfatter både papiravis og nettavis, ble tirsdag lagt frem av Mediebedriftenes Landsforening (MBL).
Kronstadposten i Alta økte opplaget med 760 til 2604. Kyst og Fjord i Kjøllefjord økte opplaget med 50 aviser til 2446. Den samiske avisen Avvir i Karasjok har nå et opplag på 1354 og med en opplagsøkning på 26.
Finnmark Dagblad i Hammerfest er fortsatt den største avisen i Finnmark med et opplag på 7360. Men opplaget gikk ned med 393 abonnenter.
Finnmarken i Vadsø er den nest største avisen med et opplag på 6148, en nedgang på 283.
Altaposten i Alta har et opplag på 4999, ned 100.
Sagat i Lakselv har opplag er på 3092, ned ni.
Sør-Varanger i Kirkenes har et opplag på 2221, ned 132.
Finnmarksposten i Honningsvåg har et opplag på 1522, ned 45.
Hammerfestingen i Hammerfest har et opplag på 1152, ned 149.
Dårlig råd
72 prosent av norske aviser gikk tilbake på MBLs måling. Norske aviser har en opplagsnedgang på 2,6 prosent i første halvår av 2023 sammenlignet med tilsvarende halvår i fjor. Det heldigitale opplaget utgjør nå 60 prosent, men den digitale veksten veier ikke opp for tilbakegangen på papir og komplett, skriver M24.
–Det er en merkbar nedgang etter mange år med opplagsvekst. Mediebransjen er blant de første som merker det når folks privatøkonomi blir trangere. Noe av svaret på tilbakegangen ligger nok her, sier administrerende direktør i MBL, Randi S. Øgrey, i en pressemelding.
Aftenposten er den største papiravisen i Norge med 237.000 lesere. Nest største papiravis er Klassekampen med 111.000 lesere.
Norges største avis er VG med et opplag på 289.000.
Avisstrid
Den kristelige avisa Dagen på Vestlandet har har ligget i hard strid med ukeavisen Norge IDAG noen mil unna. Det kan ha bidratt til pen veskt for Dagen. Avisen fikk 1732 nye abonnenter og opplaget økte til 15.778. Konkurrenten på Norge IDAG fikk redusert sitt opplag med 1272 abonnenter og har et opplag på 10.251.
I en kommentar på førstesiden skrev Dagen at de fortsetter å ta innpå Vårt Land i Oslo og mener det er innenfor rekkevidde. Vårt Land har et opplag på 21.485, ned 974.
Vest-Finnmark rådet hadde møte i Honningsvåg
Fra lunsj til lunsj mandag til tirsdag var det møte i Vest Finnmark rådet i Honningsvåg, hos Scandic Bryggen. Rådet består av kommunene Loppa, Hasvik, Alta, Hammerfest, Måsøy, Porsanger og Nordkapp.
–Rådet er viktig, ikke minst for små kommuner. Vest-Finnmark rådet kan støtte en sak som for eksempel Måsøy spiller inn. Da står saken mye sterkere når hele rådet står bak, sier Bernth R. Sjursen (Ap), nestleder i Vest-Finnmark rådet og ordfører i Måsøy, til Radio Nordkapp.
Det blir i høst valgt nye ordførere i kommunene og dermed var dette det siste møtet for «gammelordførerne». Også kommunedirektører og rådmann møter på rådsmøte.
Hør intervjuet på Radio Nordkapp
Netanyahu møtte Zelenskyj i New York
(19.09.2023): Israels statsminister Benjamin Netanyahu møtte tirsdag Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under FNs generalforsamling i New York. Av en video så det ut til at stemningen var god.
Det er ikke kjent hva de snakket om, men Ukraina har tidligere ytret ønske om å kjøpe avanserte våpen fra Israel. Israelerne er forsiktige med våpensalg til Ukraina. Det skyldes dels frykt for at avanserte våpentekniske hemmeligheter kan falle i russiske hender om israelske våpen blir tatt som krigsbytte. Samtidig har Israel og Russland fortsatt en stilltiende, uskrevet avtale om at Israel kan angripe iranske mål i Syria hvor Russland har militære styrker. Dette bidrar til at Jerusalem ikke ønsker noen konfrontasjon med Kreml. Det er fortsatt mange jøder i Russland. Putin har hatt et godt forhold til dem.
Volodymyr Zelenskyj er selv av jødisk byrd. Russlands president Vladimir Putin sa nylig til russisk fjernsyn at Vesten har innsatt en etnisk jøde med jødiske røtter ved makten i Ukraina for å dekke over sin glorifisering av nazismen. Tidligere har Putin fortalt at han har mange jødiske venner, og de sier at Zelenskyj ikke er jødisk, men en skam for det jødiske folk.
Et nytt kraftsenter for klassisk kristendom i Finnmark
Av Vidar Norberg
(KIRKEKOMMENTAR): Elvebakken læstadianske menighet ser ut til å være blitt et kraftsentrum for klassisk kristendom i Finnmark. Ikke bare bygger de nytt bedehus. Elvebakken kirke har etter det Finnmarkshilsen hører, fått bruke Elvebakken kirke til deres eget bedehus står ferdig. Nattverden deles ut uten prester fra Den norske kirke eller Den finske kirke. For noen tiår siden ville denne kirkelige «revolusjon» vært utenkelig.
Søndag den 17. september ble det avholdt nattverdgudstjeneste i Elvebakken kirke. Det skjedde med kirkens kirkebønner, 1920-liturgi og gamle tradisjonelle salmer til orgelklang.
Klassisk kristendom har de senere år vært på vikende front. Men i Elvebakken kirke kom folk til forsamling for å høre en tale om nattverdteologi av diakon Stig-Erik Enkvist. Han har tidligere vært leder for Laestadianernas Fridsföreningars Förbund (LFF) i Finland. Nå er han predikant i Österbotn i Finland.
Det som kanskje skiller læstadianerne på Elvebakken fra mange andre, er at kristentroen er valget mellom evig fortapelse og evig liv i himmelen. Det er kampen mot synden i mennesket og forkynnelse av tilgivelse for synd som man får ved Jesu soningsblod som ble utgytt på korset. Læstadianerne lærer at alle mennesker er syndere og trenger tilgivelse. Derfor er det også at læstadianerne har beholdt det gamle skriftemålet, som folk flest i dag kanskje ikke vet hva er. Men man bekjenner sine synder og mottar stadfestelse på at syndene er tilgitt fordi Jesus døde og påtok seg menneskets straff. I en nattverdgudstjeneste skjer skriftemålet før nattverden.
Predikant Rolf Olsen fra Elvebakken læstadianske menighet innbød alle som er døpt, lever i sin dåpspakt, bekjenner troen og vil leve etter Jesu vilje. I nattverden får man brød og vin, Jesu legeme og blod. Sammen med Ordet er det til syndenes forlatelse.
–Da Jesus døde på korset, gjorde Han oss verdig til å ta imot nattverden. I Finland sier vi, kom og drikk av udødelighetens kilde. Det er Kristi blod som er utgytt på Golgatas mellomste kors. I dag skal vi få drikke av udødelighetens kilde. Vi får være forvisset om at når vi går frem, får vi tro våre synder forlatt i Herrens Jesu navn og dyre blod. Vi får komme så dårlige som vi er, og ta imot denne gaven, sa Stig-Erik Enkvist.
Hos læstadianerne i Alta forkynnes Bibelens tilbud om evig liv. Det er dette tilbud alle kirker, forsamlinger og bedehus skulle formidle. Dessverre forsvinner ofte kirkens viktigste budskap i støy og gøy. Det kan lede til fortapelse, en evighet uten Gud. Større katastrofe kan ikke ramme et menneske for tid og evighet.
Kirkens 2000 år gamle tro og praksis er blitt svekket, men i Alta har kirkens gamle lære fått et kraftsentrum. Det er oppsiktsvekkende i et sekularisert samfunn som er på vei til avkristning.
Sjøsamisk fiskeripolitikk for vår felles framtid
Av Silje Karine Muotka, Sametingspresident (NSR)
(14.09.2023): Om to uker behandler Sametinget sin årlige fiskerisak. Sametingets prinsipper i fiskeriene er å jobbe for samers rett til fiske som levebrød og å øke verdiskapingen innen fiskeriene i de samiske områdene. På denne måten kan vi sikre det materielle grunnlaget for vår kultur. Sametinget er aktivt med i fiskerireguleringsprosessene for å sikre at samiske interesser ivaretas og at norske myndigheter etterlever sine folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk.
Sametingets holdning er at det er den som bor nærmest ressursen som skal ha størst rett til den. Og at verdiene som hentes ut av naturen gjennom kommersielle fiskerier skal bidra til spredt lokal verdiskaping. For å få dette til er det nødvendig å legge til rette for mottak og videreforedling lokalt.
Kystfiskekystkvota
Kystfiskekvota, eller kystfiskeordningen, er et viktig tiltak for å sikre sjøsamisk kultur. Sametinget vil arbeide for at ordningen fortsetter å være en avsetning, uten overregulering, og at den tas fra toppen i fordelingen av de nasjonale torskekvotene, sammen med kvantumet som avsettes til åpen gruppe. Den viktigste prioriteringen er at kystfiskeordningen ikke kommer lavere enn 3000 tonn, selv om den totale torskekvoten reduseres.
Sametinget har mottatt innspill fra Bivdu og Fjordfiskenemda om at virkeområdet for kystfiskeordningen bør utvides. Sametinget ønsker å utvide virkeområdet, men da må også kystfiskekvota økes til et nivå som gjenspeiler økningen i antallet påmeldte fartøy.
I situasjoner hvor torskekvantumet minker, må de minste fartøyene i fiskeflåten prioriteres, fordi disse utgjør bærebjelken i mange små kystsamfunn og fordi de har de laveste driftsmarginene.
Kvotemeldinga
Sametinget er kritisk til utviklingen som har ført kvoter på færre hender, og at kvoter har blitt en salgsvare og spekulasjonsobjekt. Kvotemeldingen som har vært varslet bør etter Sametingets mening åpne for omfordeling av kvoter slik at den minste flåten får bedre betingelser. Sametingsrådet har nylig fått signaler fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) om at det kan bli aktuelt med nye konsultasjoner om saken.
De høye prisene for båter med kvote holder unge fiskere utenfor næringen. Sametinget gir støtte til unge for førstegangsinvestering i fiskefartøy. De siste årene har halvparten av tildelingene vært til kvinnelige fiskere. Det er dessuten viktig at bruk av offentlige velferdsordninger og rettigheter, som for eksempel fødsels- og foreldrepermisjoner, ikke fører til at fiskerne i samiske områder mister kvotegrunnlag eller andre muligheter for å delta i utøvelsen av yrket. Dette er nødvendige tiltak dersom vi skal få rekruttert samisk ungdom inn i fiskeriene. Kvinnefiendtlige holdninger henger igjen i fiskerinæringen og er til skade både for enkeltmennesker og for hele det samiske samfunnet. Skal vi sikre stabil rekruttering og rettferdig fordeling av goder må vi fortsette med tiltak som gjør kystfisket attraktivt for unge personer og kvinner, og som virker mot ukultur.
Sannhet og forsoning for sjøsamene
Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som kom i juni, slår fast at rettighets- og ressursfrarøvelsen fra de samiske fjordfiskerne er et av de mest alvorlige overgrepene mot samisk kultur i nyere tid. Dersom Staten skal etterleve sine folkerettslige forpliktelser overfor samene, må anbefalingene fra Kystfiskeutvalget følges opp og samiske fiskerettigheter må bekreftes i lov.
Sjøsamiske fiskerimiljøer og Sametinget har protestert kraftig på at samiske fiskere ble kasta på land, uten at vi har blitt hørt. Rettighetssituasjonen for fjordfiskerne er fremdeles uavklart og presset på fjordressursene er økende i dag med havbruksnæring og annen næringsutbygging i sjø.
Sametinget jobber for lovfesting av samiske fiskerirettigheter og har derfor satt i gang et forprosjekt i Borjjadat-satsingen, som skal gi oss et klarere bilde av veien videre. Det vil også være naturlig for Sametinget å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, der gjenopptakelse av Kystfiskeutvalgets anbefalinger er foreslått som et forsoningstiltak.
Sametinget ønsker en kvotepolitikk som fremmer et fiskeri som er bærekraftig, både økonomisk, sosialt og miljømessig. Av hensyn til fremtidige generasjoner er vi nødt til å premiere klimavennlig adferd, både når det gjelder drivstoffbruk og praksiser som kan bidra til kutt i klimagassutslipp ved for eksempel oppvirvling av sedimenter under bunntråling. En legitim fiskeripolitikk for vår felles fremtid må ha en rettferdig fordeling av fiskeriressursene.
Pressemeldigen er sakset fra Radio Nordkapp
Hammerfest 19.09.2023
Besøk på Tesla-fabrikken
Østgående hurtigrute
