Hilsen fra Finnmark
Høsten er tiden for å plukke tyttebær. Den tåler litt frost, så den kan man plukke ganske lenge utover høsten. Passer utmerket til kjøtt i brunsaus. Det blir festdessert med trollkrem. Tyttebær på brødskiva er noe av det mest slitesterke syltetøyet som finnes. Alltid godt både til kaffe og melk. Vil man ha en litt spesiell variant, kan man koke bæra og tilsette litt vaniljesukker, selv om sukker ikke er sundt. Kokt syltetøy hermetiseres best på norgesglass.
Av Heljä Norberg
Marsj for livet ble arrangert for tredje gang i Finland. Marsjen gikk lørdag 23. september fra Senatstorget til riksdaghuset i Helsingfors. Pastor Mika Ebeling sa i sin tale at ved abort er det snakk om et uskyldig menneske som hentes til døden.
–Kom og gi støtte til det ufødte barnets rett til å leve, sto det i innbydelsen.
Foran riksdagshuset talte riksdagsmedlem Kaisa Caredew fra Sannfinnlederne, bystyremedlem Mika Ebeling fra Kristdemokraterna og pastor Samuli Siikavirta fra Missionstiftet.
Caredew er et nytt riksdagsmedlem fra partiet Sannfinlendere. Hun sa i sin tale at som en nytt riksdagsmedlem er det som står i regjeringsprogrammet meget viktig. «Regjeringen fremmer bygging av et barnevennlig samfunn»
–For meg inkluderer det målet også de ufødte barn, sa Caredew.
Dødskultur
Siikavirta talte om vår tid som er dekket av en dødsens kultur. Han avsluttet:
–Som prest og kristen ser jeg livskulturen tydeligst på Bibelens sider. I Det gamle testamente resiterer kong David om livet for Herren: «Da jeg var bare et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.» (Sal 139:16)
–Og i Det nye testamente sies det at Davids etterkommer Jesus Kristus helliget menneskelivet fra dets begynnelse da Han ble unnfanget som et menneskelig embryo ved Den Hellige Ånd i jomfru Marias skjød.
Uskyldig menneske
Pastor Mika Ebeling siterte i sin tale Ord. 24:11–12:
«Frels dem som hentes til døden, og de som vakler hen for å drepes – måtte du kunne holde dem tilbake! Om du sier: Se, vi visste ikke noe om det! – skulle ikke Han skjønne det, Han som prøver hjertene? Og Han som vokter din sjel, skulle ikke Han vite det, og skulle ikke Han gjengjelde et menneske etter dets gjerninger?»
–I abort er det snakk om et uskyldig menneske som hentes til døden. Vi er ansvarlige foran Gud. Tenk på hva som er ditt kall i denne situasjonen, sa Ebeling.
Av Heljä Norberg
(23.09.2023): Finlands landbruks- og skogminister Sari Essayah besøkte lørdag den finske siden av Tanaelva for å studere pukkellaksens virkning.
–Vi har forsøkt å løse problemstillingene i departementet. Jeg vil høre befolkningens syn på hvordan pukkellaksproblematikken skal løses, sa Sari Essayah til den finske kringkastingen Yle.
Under sitt besøk i finsk Lappland har hun også sett nærmere på reindrifta. Hun har møtt sametingets representanter i Lappland.
Sari Essayah tilhører Kristdemokraterna i Finland.
Av Vidar Norberg
Tre israelske fly hentet ut 204 israelere og etiopiske jøder fra krigsområder i Amhara i den nordlige delen av Etiopia. De ble fløyet til Israel i en hemmelig operasjon, meldte israelsk presse.
I løpet av 24 timer kontaktet Israels ambassade i Etiopia og utenriksdepartementet i Jerusalem de fleste israelske innbyggere i Gondar og Bahir Dar. De fikk beskjed om å møte opp på ulike steder. Busser ventet på dem og tok dem til flyplasser i Gondar og Bahir Dar.
Fra byen Gondar var det totalt 174 israelske borgere og etiopiske jøder med rett til å søke om statsborgerskap. Samtidig ble et 30-talls personer plukket opp fra byen Bahir Dar. Alle 204 ble fløyet til Etiopias hovedstad Addis Abeba, gikk det frem av en pressemelding fra Regjeringens pressekontor (GPO) i Jerusalem. Israel National News anslo antallet etiopiske jøder til rundt 50 personer.
Det var Tzahi Hanegbi i Det nasjonale sikkerhetsrådet som ledet operasjonen den 10. august.
Redningsaksjon
–Den israelske stat ser etter sine innbyggere uansett hvor de er. De seneste dagene er israelske borgere og folk som har rett til aliyah fra Etiopia, havnet i en nødssituasjon i kampområder. Jeg gav beskjed om at de må bringes ut, sa statsminister Benjamin Netanyahu ifølge GPO.
Han takket Israels nasjonale sikkerhetsråd, folk ved statsministerens kontor, utenriksdepartementet og Jewish Agency for den raske, stille og især vellykkede aksjon.
–Staten Israel vil ikke stå på sidelinjen og la en eneste israeler bli tilbake. Dette var resultatet av en vellykket operasjon … Jeg er stolt over personellet ved Israels ambassade i Etiopia og deres raske kvalitetssterke aksjon, sa Israels utenriksminister Eli Cohen.
Slår ned oppstand
Avisen «ADDIS STANDARD» skrev at det har vært harde kamper i Amhara-regionen, inkludert delstatshovedstaden Bahir Dar. Avisen Hamodia forklarte at de voldelige sammenstøtene er mellom regjeringsstyrkene og FANO-militsen. Reuters skrev den 9. august at myndighetene har tatt kontroll over Gondar som er Amharas nest største by. Det skal være mange sivile ofre i kampene.
Tidligere denne måneden erklærte statsminister Abiy Ahmeds regjering seks måneders unntakstilstand i delstaten som har rundt 17 millioner innbyggere.
Jøder i Etiopia
Israel har en egen lov om at «jøder» som er kvalifiserte jøder etter halakha, den jødiske religiøse loven, har rett til å komme til Israel. Myndighetene sa ifølge Jerusalem Post at disse jødene har gjort aliyah, og at det ikke er flere jøder tilbake i Etiopia.
–Flere hundre etiopiere protesterte 13. august i Jerusalem. De krevde at deres slektninger i Etiopia må få gjøre aliya til Israel, skrev avisen Haaretz.
David Zaru, som bor i Or Yehuda, sa til avisen at både hans bestefar, bestemor og onkler fremdeles er i Gondar. Han hevdet at det er hudfargen som gjør at de ikke slipper inn.
Haaretz skrev videre at 4000 jøder i leirer i Gondar og Addis Abeba har søkt om å få gjøre aliyah. Jerusalem Post skrev at ifølge deres kilder at det kan være opp til 6000–7000 som er ansett som jøder etter israelsk lov.
Det er cirka 9000 personer fra «Zera Yisrael» i Gondar som har jødisk blod, men ikke oppfyller de halakhiske kravene for å immigrere til Israel, skrev pressen.
Jøde eller kristen
Tall fra Israels senter for immigrasjonspolitikk (IIPC) viste at av over 5000 etiopiske immigranter fra «Operasjon Tzur» som kom til Israel mellom 2020 og 2022, var det 3301 som identifiserte seg som kristne, mens 1773 identifiserte seg som etterkommere av jøder, uten at det kunne bevises. Ingen hadde etter gjeldende lov rett til å komme til Israel. Kristne fikk komme inn på humanitært grunnlag i forbindelse med familiegjenforening. Derfor antar man at mange medlemmer av det jødiske samfunn i Etiopia ikke er jødisk, og de praktiserer en annen religion. Ifølge IIPCs analyse av data fra Befolknings- og immigrasjonsmyndigheten er det siden år 2000 bare rundt ti prosent av etiopiske immigranter som identifiserte seg som jøder da de ankom Israel.
The Jerusalem Post skrev videre at mange etiopiske jøder er etterkommere av jøder på morssiden, noe som betyr at de ifølge halakha er jødiske slik de kjente, nå avdøde, rabbinerne Ovadia Yosef og Mordechai Eliyahu bestemte. Det blir videre påpekt at noen jødiske etterkommere ble tvunget til å konvertere til en annen religion, men de fortsatte med omskjæring og giftemål innenfor sitt samfunn.
Israels regjering har nå utpekt en spesialutsending som skal undersøke og anbefale en løsning på det som blir kalt en aliyah-krise i Etiopia.
–Staten Israel bør sørge for at enhver jøde som ønsker å komme til Israel, kan komme, sa direktør Yona Cherki i IIPC til Jerusalem Post.
Hun påpekte at ifølge Befolknings- og immigrasjonsmyndigheten er det jøder i Etiopia som har rett til å immigrere, men ikke gjør det. Omvendt er det de som ikke har rett til å komme til Israel, som kommer.
Artikkelen er fra Karmel nr. 9
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
Lakselv Brannstasjon åpner portene for store og små besøkende lørdag 23.09.2023 mellom klokken 12.00 – 15.00, skriver Porsanger kommune i en pressemelding.
Brannvernuka er et samarbeid mellom Brannvernforeningen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og forsikringsselskapet If.
Åpen brannstasjon arrangeres i uke 38 over hele landet som en del av den nasjonale Brannvernuka. Tidspunktet er ikke tilfeldig – høsten markerer nemlig inngangen til en tid på året da antallet boligbranner vanligvis øker fordi vi bruker mer strøm og levende lys.
Flere enn 350 brannstasjoner over hele landet inviterer til Åpen brannstasjon i anledning den årlige Brannvernuka. I vårt distrikt åpner Lakselv Brannstasjon portene for store og små besøkende lørdag 23.09.2023, mellom klokken 12.00 og 15.00.
Av Willy Morten Nilsen
(OPPGYGGELSE): «For jeg vil styrke den trette sjel, og hver sjel som sulter vil jeg mette.» (Jer.31,25)
Trett og sulten, det er noe vi alle kjenner til. Etter en lang arbeidsdag er det godt å kunne hvile og få seg litt mat. Det gjelder både barn og voksne.
Det er mange kristne som sliter og blir trette. Synder som er gjort, kommer stadig fram. Spørsmålet man stiller seg er: «Kan jeg være et Guds barn, som faller gang på gang i den samme synd?»
Apostelen Paulus skriver om dette og sier: «Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg.» (Rom.7,15)
Var han fortvilet over seg selv? Han utbryter: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!» Men så sier han videre: «Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!» (Rom.7,24–25a)
Jesus sier: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matt.11,28)
Jesus innbyr den trette sjel å komme til Ham. Han gir løfte om hvile. Kanskje du som leser dette, er sliten og trett. Du har strevd med å få det til å bli en bedre kristen. Men du klarer det ikke. Du spør: «Hvorfor må det være slik?»
Vi har en ond fiende som hele tiden prøver å hindre oss i å nå målet for vår tro. Djevelen unner oss ingen hvile. Han vil få oss til å falle i synden så vi blir liggende der.
Men Jesus har seiret over Satans makt. Det gjorde Han på Golgata, på korset. Paulus skriver: «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da Han viste seg som seierherre over dem på korset.» (Kol.2,15)
På grunn av Jesu seier på korset har vi hvile fra syndens og Satans slag. Du får komme til Jesus med alt som tynger ditt hjerte.
Du får en hilsen til fra Herren: «Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir Han stor styrke.» (Jes.40,29)
Han gir deg stor styrke. For en Herre du og jeg har! Vi kan synge: «Hvilken venn vi har i Jesus! Alt Han vet og alt formår.» Det er stort og godt å ha en slik venn, for Han kan og vil hjelpe oss i all vår nød.
(Karmel.net, 22.09.2023): Ja til livet-bevegelsen i Israel holdt fredag sin første nasjonale bønnedag for det ufødte liv. Evangeliske så vel som messianske jøder ble oppfordret til å komme sammen for å be om at Gud må gripe inn for å forsvare det ufødte liv. Israel har en abortlov som ble vedtatt i 1977, og det er anslått at rundt 800.000 er abortert siden 1948 og kanskje så mange som to millioner, skriver Allisraelnews.
Norske jagerfly av typen F-35 landet for første gang på veien i Finland under en felles militærøvelse med blant annet Eurofighter Typhoons. Den årlige Flyøvelsen Baana 23 avholdes i Tervo i Nord-Savo i Finland fra 18. til 22. september. Et av målene er å lande og lette på riksveier. I Finland er flere veier bygget slik at de kan benyttes som flyplass i krig, går det frem av en pressemelding fra Karelia luftkommando. Presseansvarlig er oberstløytnant Tommi Pyöriä.
–Dette er en milepæl, ikke bare for Luftforsvaret, men også for Norden og NATO. Dette viser vår evne til å ta i bruk et spredningskonsept. Kampfly er sårbare på bakken, så ved å kunne bruke småflyplasser – og nå også motorveier – øker vi overlevelsesevnen i krig. I tillegg er dette også en synliggjøring av den rivende utviklingen vi har iverksatt innen luftmilitært samarbeid i Norden, sier generalmajor Rolf Folland, sjef for Luftforsvaret.
— Luftforsvaret i de nordiske landene har vist et stort initiativ innenfor nordisk samarbeid og har kommet veldig langt. Denne landingen er et veldig godt eksempel på dette og viser at de nordiske landene snart kan operere sammen som en koordinert styrke, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen i pressemeldingen fra Forsvaret.
— Med Finlands inntreden i NATO og Sveriges nærliggende medlemskap har de nordiske landene et særlig ansvar for å utvikle og koordinere NATOs avskrekking i nordområdene, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
Av Vidar Norberg
(BLOGG): Et hus, skipsekspedisjon og kai i Laggo er til salgs, for rundt 500.000 kroner. Tar jeg ikke helt feil, var det Erling Jægervands kai. Der tok han imot post og folk. Det er vemodig å se Laggo avfolket på finn.no.
Jeg kan huske den tiden kommunestyrerepresentant Jægervand var på farten. En blid og trivelig mann med glimt i øye som kjempet for Laggo, Langfjorden og Gamvik kommune.
På 1980-tallet var det ennå håp for bygda. Det var vel ikke så mange som kunne forutse at Laggo skulle bli folketomt og nedlagt. De hadde eget postnummer, men nå heter det Laggo, Nervei.
Det er finn.no som gjentar at Laggo er fraflyttet. Der kan man sikkert finne alt fra en billig sjå til midtpunktet i Laggo. For sommerstid var kaia i Laggo et lite midtpunkt. Det var dit lokalbåten og senere hurtigbåten kom. For det var mange som ville fiske laks i Langfjordelva.
Fiske har vel alltid vært viktig for folk, både ute ved havet og inne i Langfjorden. Men det var noen sværinger som dukket opp på 1980-tallet. Det var kobben. Den tok for seg av havets matfat både der og her. Det var dem som ville verne, og dem som ville skyte kobben. Kobbe-vennskap rammet vel en del steder. Man fikk etter hvert lite fisk og kvoteordninger. En spiker i kista for små samfunn med små båter og små krav.
Så var det en vinter. Jeg gikk om bord i lokalbåten, kanskje var det Mårøy som gikk Tanaruta den gang. I Laggo ble jeg tatt imot av Brynjulf Jægervand. Han var fortvilt over kobbeplagen, og nå skulle vi lage reportasje for Finmarksposten. Det ble fryktelig fokk og rokk på turen. Så ille var det at lokalbåten ikke kom innom da den gikk vestover mot Mehamn. Der ble jeg liggende. Værfast. Jægervand fortalte den ene historien etter den andre fra gamle dager, fiske, jakt og fangst, om folk og fe, ja, mere til. På svartovnen stod den store kaffekjelen, og på bordet var det noe å bite i som kona ordnet. Det var ikke så mye mer å se ut av vinduet enn snefokk. Men neste dag spaknet det litt og da var det ut med børsa til fiskehjellene. De var tomme. Jægervand ventet kobbeinvasjon og var klar til å felle kobbene. Nord-Norges avis Nordlys skulle også trykke artikkelen, men før den kom på trykk, var Jægervand død. Jeg måtte varsle dem før saken ble trykket.
Jeg har gått stien fra Bekkarfjord til elva og ned til Laggo en kald sommerdag. Den gang var jeg så trøtt at jeg la meg under en busk for å sove. Den dekket meg for litt yr som var i luften. Jeg har også uforvarende tråkket i enga på gårdsbruket Dalheim.
–Du må ikke trø i enga, den skal slås, sa Charles Jensen (27.10.1928 – 16.09.2023) på Dalheim, en vakker gård kjent fra NRKs programserie «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.»
Slik var det å være journalist i Finmarksposten. Den avisen med redaktør Vibjørn Madsen satte pris på utkanter, enten det var Laggo eller ytterst ute på Fruholmen fyr ved Ingøya i vest.
Laggo fikk ikke vei, som Nervei. Folk ble gamle og gikk bort. Det var internatskole på Sjånes. De unge reiste kanskje også ut fra den lille bygda Laggo. Det ble nye krav til livsstil og standard. Avfolking.
Det er vemodig at Laggo er avfolket. Slukt av sentraliseringsmaskinen. Man kan jo frykte at når den ene dominobrikken faller, så faller flere.
Som gammel finnmarking sjekker jeg alltid finn.no. Både hytter og hus. I huset i Laggo var det bilder både utenfra og inne i huset. Der hadde tiden stått stille. Et minne om et livskraftig samfunn. Så vemodig!
(21.09.2023): For andre gang på en uke legger en atomubåt til kai på Grøtsund i Tromsø. Nå er det en ubåt fra Den franske marinen. Nylig var atomubåten USS Florida i Tromsø. Da ubåten forlot Tomsø gikk også en russisk tråler ut, men hold godt avstand. Hittil i år har seks reaktordrevne ubåter vært i Tromsø, melder Nordlys og NRK.