Tom Mikalsen (59) blir ny direktør for Finnmarkseiendommen. –Vi hadde flere gode kandidater og er overbevist om at vi sitter igjen med den vi mener vil gjøre en best mulig jobb for Finnmark og FeFo, sier styreleder Kurt Pasvikbamsen Wikan i en pressemeldig fra FeFo.

I alt 14 søkte på jobben som ny direktør i FeFo etter Jan Olli, som har hatt stillingen siden 2012.

Tom Mikalsen vil tiltre sin nye stilling den 2. april 2024 og ser frem til å bli bedre kjent med organisasjonen.

Liker Finnmark

Mikalsen kommer fra stillingen som regiondirektør i Kommunesektorens Organisasjon Nord-Norge, KS. Han er statsviter fra UiT og har vært løytnant i Luftforsvaret. Tidligere har han vært samferdselssjef (2002 – 2006) og fylkesrådmann (2006 – 2011) i Finnmark fylkeskommune.

–Jeg trives i Finnmark, og stillingen er veldig spennende. Kona mi, som er fra Porsanger, har også fått seg jobb i Lakselv. Våre tre barn har blitt store og klarer seg selv. Derfor passet det godt for oss begge å flytte til Porsanger nå, uttaler Mikalsen.

Han liker seg ute i naturen, enten det er sommer eller vinter. Selv om han ikke påberoper seg å være noen storfisker, tar han gjerne med seg fiskestangen.

Mikalsen kommer fra Tromsø og har kjennskap til samisk kultur blant annet gjennom aner fra Manndalen i Nord-Troms.

–Jeg har også jobbet med ulike samiske spørsmål både i Finnmark fylkeskommune og i KS. FeFo har et ansvar for hele den samiske kulturen i Finnmark. Det er et oppdrag jeg går til med ydmykhet og visshet om at vi også skal ivareta alle i Finnmark sine interesser.

FeFo er grunneier for cirka 95 prosent av Finnmark, er selvfinansiert og eid av demokratiet i Finnmark (Sametinget og Finnmark fylkeskommune). Forvaltningen er forankret i Finnmarksloven og gjøres i samarbeid med kommuner og brukerorganisasjoner i Finnmark. Overskuddet går til samfunnsnyttige tiltak i fylket.

Hovedkontoret ligger i Lakselv, med underkontorer i Alta og Vadsø. Totalt har FeFo 41 ansatte.

Av Vidar Norberg

(Jerusalem 15.12.2023): Den israelske politikeren Sharren Haskel har sendt et registrert brev til kong Harald. Hun inviterer Norges konge til å se filmen om Hamas-massakre i Israel den 7. oktober. Der ble 1200 ble myrdet, 4800 skadet og 245 kidnappet. Invitasjonen kommer etter at Utenriksdepartementet i Oslo ifølge Dagbladet hindret kong Harald fra å sende kondolanser til Israel.

Den israelske engelskspråklige avisen The Jerusalem Post skriver videre at Haskels onkel bor i Norge og Haskel har besøkt Norge mange ganger.

–Som den norske monark er De spesielt kvalifisert til å forstå dybden i den jødiske arv, tradisjoner og historie. I årtusener har vårt folk kalt dette landet for sitt hjem. Landet har rike tradisjoner og symboler som er avdekket av arkeologer. Det er et testamente over vår utholdende fortid i Israel. Bibelen har vært vår guidende lys gjennom tusener av år og gitt håp under de mørkeste ting i historien, skriver Haskel i brevet til kong Harald.

The Jerusalem Post opplyser videre at Sharren Haskel i brevet til kongen skriver om flere eksempler fra de barbariske forbrytelser som ble begått av Hamas den 7. oktober. Det er historien om 11 måneder gamle tvillinger som i 12 timer ble etterlatt gråtende ved sin mor som var skutt i hodet av en terrorist. Haskel fortalte også om hvordan kvinner ble voldtatt, og om barnehender og føtter som ble hakket av.

–Dette er de handlinger som De ifølge meldingene ble bedt om ikke å fordømme. Mens Deres utenriksdepartement kanskje ser på den nylige massakren som en del av den politiske konflikt, så er Deres rolle som en leder i den vestlige verden å ta et klart standpunkt mot slike grusomheter.

Video for kongen

Haskel er medlem av den israelske nasjonalforsamlingen Knesset for partiet Nasjonal Union som ledes av Benny Gantz. Hun fortalte til The Jerusalem Post at hun håper hun vil få svar fra kongen, og at hun kan arrangere visning av filmen i Norge eller ta imot ham i Israel.

Den videoen som Haskel vil vise kongen, viser hvordan rundt 3000 Hamas-terrorister stormet fra Gaza og inn i jødiske samfunn den 7. oktober 2023. De myrdet 1200 mennesker og tok 245 gisler. Flere terrorister hadde videokameraer på seg for å dokumentere nedslaktingen av jøder. Grusomhetene ble også fanget opp på kameraer i israelske biler og hjem. Israels forsvar satte sammen en film på 40 minutter hvor folk ble skutt med maskingevær. Det var stier av blod i hjemmene. Et hode ble forsøkt hakket av med jordbruksredskap. Sikkerhetsrom var fylt opp med døde kropper. Brente mennesker. «Allahu akbar», ropte terroristene. KARMEL ISRAEL-NYTT var til stede da dokumentarfilmen ble vist for pressen i Jerusalem.

Dagbladets avsløring

Det var Dagbladet som fikk innsyn i Utenriksdepartementets korrespondanse med hoffsjef Olav Heian-Engdal den 9. oktober, bare to dager etter Hamas’ 7. oktober-massakre.

Dagbladet skrev at UDs tilrådning var at kongen ikke kondolerte i tilknytning til «konflikten mellom Israel og Hamas» i lys av «konfliktens politiske natur».

Videre fortalte Dagbladet at Utenriksdepartementet skrev at tilrådningen var i tråd med «hovedregelen om at kondolanser i tilfeller hvor tap av materielle ødeleggelser forårsaket av menneskelige handlinger med et politisk motiv (f.eks.) terrorhandlinger), går fra regjeringen (stats- eller utenriksminister)».

Men kongen kondolerte etter angrepet mot to moskeer i Christchurch i New Zealand i 2019 og angrepet på flyplassen Atatürk i Istanbul i Tyrkia i 2016.

Stanset kongen

–Det er ingen tvil om at UD i dette tilfellet har overstyrt kongen. Israel ble utsatt for sin verste dag i staten Israels historie. Det er normal praksis at det er kongen som uttrykker kondolanser på vegne av Norge, og han ble på diplomatspråk regelrett stoppet fra å uttrykke sine kondolanser i dette tilfellet. Det er temmelig vilt det vi ser og har sett i disse dagene, sa politisk redaktør i Dagbladet Lars Helle.

Han forklarte avgjørelsen skyldtes at Utenriksdepartementet mente at saken var av såpass politisk karakter at det var naturlig at kondolansen kom fra regjeringshold, fra statsministeren eller utenriksministeren. Helle sa imidlertid at det ikke er uvanlig at det er kongen som uttrykker kondolanser etter terrorhandlinger. Han minner også om at kongen sendte kondolanser etter jordskjelv i Marokko og Afghanistan.

Helle mener det er veldig problematisk at Utenriksdepartementet overstyrer kongen i en slik situasjon.

Reaksjoner

Tidligere utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide reagerte også på Utenriksdepartemenets oppførsel.

–Jeg synes det er spesielt at Utenriksdepartementet 9. oktober frarådet Kongen å kondolere «i tilknytning til konflikten mellom Israel og Hamas i lys av konfliktens politiske natur». Dette dreide seg jo ikke om «konfliktens politiske natur», men om et brutalt terrorangrep på sivile i Israel, der mer enn 1400 mennesker ble drept (senere nedjustert til 1200, red. anm.,  sa Eriksen Søreide til Dagbladet.

Også Fremskrittspartiets leder kom med klar beskjed.

–To dager etter var det godt kjent for alle at Hamas hadde begått avskyelige terrorhandlinger mot uskyldige sivile israelere, fremstår det som at Slottet blir forsøkt politisk styrt av regjeringen ved Utenriksdepartementet om å avstå fra å kondolere. Jeg er sjokkert. Selvsagt skal kongen ha anledning til å kondolere ved slike forferdelige hendelser. Jeg forventer at utenriksministeren umiddelbart kommer på banen og redegjør for hvorfor regjeringen ved utenriksdepartementet forsøker å politisk styre kondolanser fra kongen, sa Listhaug til Dagbladet.

Ap for Hamas

Da statsminister Jonas Gahr Støre den 11. oktober orienterte Stortinget om situasjonen i Midt-Østen etter Hamas’ angrep, beskrev han angrepet som terror og krigsforbrytelser, men han kalte ikke Hamas for en terrororganisasjon, meldte NRK.

Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug var opprørt over at Støre ikke gikk lenger.

– Terrororganisasjonen Hamas sin nedslakting av tilfeldige ofre i Israel er det verste angrepet på jøder siden holocaust under andre verdenskrig, sa Listhaug ifølge NRK.

Også Høyre-leder Erna Solberg oppfordret til å være tydelig på hva Hamas bør stemples som.

– Helt siden lørdag har Høyre vært tydelig på at Hamas kan karakteriseres som en terrororganisasjon. Jeg mener det er viktig at regjeringen gjør det samme, sa Solberg ifølge NRK.

Parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, var tydelig på partiets ståsted i saken:

– Senterpartiet som parti har ikke noe problem med å slå fast at Hamas er en terrororganisasjon, sa Arnstad.

Arnstad uttrykte forståelse for at regjeringen i utgangspunktet valgte å forholde seg til FNs listeføring over terrororganisasjoner.

NRK skrev at det var først i Støres oppsummering, etter alle andres innlegg, at han var tydelig på at Hamas er en terrororganisasjon.

– La meg gjøre det helt klart: En organisasjon som har planlagt, gjennomført og tatt ansvar for slike terrorhandlinger må kunne karakteriseres som en terrororganisasjon. Punktum. Ferdig snakket, sa statsminister Jonas Gahr Støre ifølge NRK.

Støre og Erdogan

– Gahr Støre stemplet i helgen Israels krigføring mot Hamas som brudd på humanitærretten, altså krigens folkerett. Dermed går Støre lenger enn nesten noen annen vestlig statsleder har gjort, skrev Aftenposten den 1. november.

Aftenposten klarte bare å finne én annen statsleder i et NATO-land som går like langt som Støre. Det er Tyrkias president  Recep Tayyip Erdogan.

Støre står overfor Aftenposten fast på helgens uttalelse.

– Jeg mener partene ikke har gjort nok for å etterleve plikten til å beskytte sivile i henhold til humanitærretten, skrev Støre i en e-post til Aftenposten.

Krigens folkerett krever at de sivile tapene ikke er uforholdsmessig høye sett opp mot de militære fordelene av et angrep.

Han understreker at Hamas’ terrorangrep på Israel var et krystallklart brudd på krigens folkerett.

Samler underskrifter

Israel-organisasjonen «Med Israel for fred» har startet en underskriftskampanje mot Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre på grunn av det MIFF kaller den skammelige måten de behandlet Israel på etter 7. oktober-massakren. Følgende punkter har MIFF listet opp mot Støre og Barth Eide:

• Utenriksdepartementet frarådet kongehuset å kondolere Israel etter massakren.

• Støre måtte presses i flere dager før han kalte Hamas en terrororganisasjon.

• Norge støttet en FN-resolusjon som ikke fordømte Hamas, og som ikke krevde umiddelbar løslatelse av israelske gisler – ulikt Sverige, Danmark og USA. 

• Norge øker den økonomiske støtten til tross for at barn og unge fortsatt blir indoktrinert i jødehat i det «palestinske» skolesystemet, og terrorister blir belønnet for jihad mot jøder.   

Vi krever endring NÅ og Norge MÅ:

1. stå tydelig på Israels side i forsvarskampen mot de islamistiske terroristene,

2. legge press på Hamas og PA og deres støttespillere i Iran, Syria og Libanon så gislene slippes fri og angrepene deres mot Israels befolkning opphører, og

3. fryse all bistand til de «palestinske» selvstyremyndighetene inntil deres antisemittiske kampanjer i offentlige institusjoner er stanset, og belønningssystemet for terrorisme er endelig avsluttet. 

Med Israel for Fred oppfordrer folk til å logge seg inn på nettsiden og signere oppropet.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net 14.12.2023) Biden-administrasjonens nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan sa under et møte i Israel denne uken at «det er trygt å si at Hamas-leder Yahya Sinwars dager er talte». Israelske ledere har i en tid sagt det samme, men nå mener også Biden-administrasjonen at det bare er et tidsspørsmål før Sinwars tid er over.

USA legger mere press på Israel
Biden-administrasjonen i USA ønsker at Israel skal avslutte krigen med Hamas i Gaza så fort som mulig. Det var budskapet nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan kom med til israelske myndigheter torsdag. USA ønsker at de tunge militære aksjonene skal avsluttes og erstattes med mindre, mere målrettede operasjoner. Det hvite hus har advart denne uken om at verdensopinionen kan skifte fort og vende seg mot Israel. Biden-administrasjonen har også kommet på kant med venstrevelgere i USA og spesielt den arabiske befolkningen som støtter Hamas og Gaza.

PLO vil ha styrker til Gaza
PLO-myndigheten har tilbudt seg å reaktivere 3.500 sikkerhetsstyrker i Gaza etter at krigen mellom Israel og Hamas er over, skriver Times of Israel. Opprinnelig hadde de 15.000 sikkerhetsstyrker i Gaza, men da Hamas tok over i 2007, forsvant den organiserte PLO-styrken. USA skal ha vist interesse for at PLO-styrker skal kunne delta i Gaza etter at krigen er over.

Hamas-terror avverget i Europa
Dansk politi arresterte torsdag minst fire personer mistenkt for å være Hamas-terrorister som planla å utføre angrep mot jødiske mål i landet. En av de arresterte ble pågrepet i Nederland, og etterretningstjenesten hadde indikasjoner på at et var planlagt attentat mot sivile i Europa. Den israelske etterretningstjenesten Mossad bekreftet at det var planer om attentat i Europa av Hamas-affilierte personer.

Nyhetssammendrag 13. desember 2023

13/12/2023 BY REDAKSJONEN

Rakettangrep i nord
(Karmel.net 13.12.2023)Det israelske forsvaret (IDF) opplyste i går at fly og stridsvogner bombarderte en serie med mål i Libanon og Syria etter at det ble skutt raketter mot Israel tidligere på dagen. I Syria ble deler av hærens infrastruktur ødelagt, mens en observasjonspost i Libanon ble eliminert. Terrorgruppen Hizballah tok på seg ansvaret for angrepene tidligere på dagen.

To gisler funnet døde i Gaza
IDF hentet i går hjem to levningene til to israelere som ble kidnappet av Hamas 7. oktober.  Eden Zacharia og Ziv Davo ble funnet i en tunnel, nær hjemmet til Ahmed Ghandour, en av Hamas-ledere nord i Gaza.

Pumper vann inn i tunneler
Den amerikanske avisen Wall Street Journal skriver at IDF nå har begynt å pumpe sjøvann inn i Hamas’ omfattende tunnelnettverk i Gaza. Dette vil tvinge terroristene ut slik at det blir lettere å ta opp kampen med dem. IDF satte tidligere i denne måneden opp fem store vannpumper ved Shati i Gaza som til sammen kan oversvømme tunellene i løpet av et par uker. De pumper flere tusen kubikkmeter med vann i timen.

FN vedtok ikke-bindende våpenhvile
Generalforsamlingen i FN vedtok tirsdag en ikke-bindende resolusjon med krav om våpenhvile i Gaza. Vedtaket kom etter at USA nedla veto i Sikkerhetsrådet mot en henvendelse fra FNs generalsekretær Antonio Guterres, om at de tvinger igjennom våpenhvile. Resolusjonene i generalforsamlingen er ikke-bindende, mens Sikkerhetsrådet kan sette makt bak resolusjonene de vedtar.

Kritiserte Israel, kollapset
Den tyrkiske politikeren Hasan Bitmez (53) kollapset fra talerstolen i parlamentshallen i Ankara i Tyrkia denne uken etter å ha kommet med harde utfall mot Israel. I hans tirade mot Israel sa Bitmez at «Israel ville få smake Allahs vrede» i forbindelse med krigen mot Hamas i Gaza. Sekunder senere kollapset han av et hjerteattakk og ble sendt til sykehus hvor tilstanden hans skal være alvorlig.