Ragnhild Vassviks tale: –Formidabelt flertall mot fylkessammenslåing
Av Ragnhild Vassvik, fylkesordfører
Det første jeg vil si er at jeg er en meget glad fylkesordfører i dag. Vi har et resultat. Og det er godt. Veldig godt!
I forrige fylkesting ble det vedtatt at finnmarkingene selv skulle få muligheten til å uttale seg om tvangssammenslåinga med Troms. Et spørsmål det var på høy tid at de fikk svare på.
Og jeg kan hilse og si at det har de gjort! I en uke har finnmarkingene stemt, enten på papir eller over internett.
Administrasjonen i Finnmark fylkeskommune har i samarbeid med kommunene organisert og avviklet ei folkeavstemning på rekordtid.
Vi har hatt skjær i sjøen. Mange har forsøkt å delegitimere muligheten finnmarkingene har fått til å si sin mening om noe som berører dem sterkt. Finnmarkingene har blitt fortalt at dette er meningsløst. At det ikke vil endre noe og at avstemningen et rent pengemisbruk.
Til og med fra regjeringshold har folkeavstemninga som er solid hjemlet i kommuneloven blitt snakket ned.
Mest skuffende har det vært at også opposisjonspartier i Finnmark, som Høyre, har gjort sitt beste for å spre negativitet rundt finnmarkingenes mulighet til å stemme over en så viktig sak.
Det har både undret meg og skuffet meg, men de har eksponert seg selv for velgerne. Det får stå for deres regning.
Finnmarkingene lar seg likevel ikke skremme. I kjent stil har de vist sine meningers mot. Heller ikke dagens finnmarkinger er redde for å tale makten midt imot, når det er nødvendig.
Det har de vist til fulle i denne historiske folkeavstemninga. Jeg har sagt før valget at jeg håpet på et rungende nei fra finnmarkingene.
Nå kan jeg fortelle dere at Finnmark har sagt nei til tvangssammenslåinga med Troms. Et massivt og rungende nei.
Hele 87% av finnmarkingene har stemt nei. Valgdeltagelsen er på strålende 58%. I 14 av 19 kommuner i Finnmark stemte over 90% nei. Flertallet imot tvangssammenslåinga er så formidabelt at dersom samtlige av de som ikke har stemt, hadde stemt ja, ville det fremdeles blitt nei-flertall. Valgdeltagelsen er betydelig høyere enn de siste fylkestingsvalgene og betyr at ca 35.000 finnmarkinger har gitt sin stemme. Valgdeltagelsen overgår det som er vanlig ved kommunesammenslåinger.
Papirstemmene var talt opp mandags kveld har antallet stemmer nesten seksdoblet seg, nettstemmene kom inn i potten.
Det er nesten som man må gni seg i øynene, det er rørende. Jeg er både kry og stolt.
Det går en kraftfull beskjed fra folk i Finnmark til regjering og Storting i dag: Vi ønsker ikke denne tvangssammenslåinga.
Som jeg har sagt tidligere vil jeg personlig overlevere resultatet til statsminister Erna Solberg. Jeg håper hun vil ta imot meg. Jeg bringer et historisk og sterkt budskap fra Finnmark. Jeg håper på at statsministeren vil lytte til folket her oppe og sørge for at Stortinget får anledning til å reversere tvangssammenslåinga.
I dag vil jeg likevel først og fremst takke finnmarkingene for et krystallklart svar. Over 35.000 menn og kvinner, fra skoleelever til pensjonister, fra direktører til fiskere, har sagt sitt. Og meldingen er mottatt.
Med ekstremt kort tid til forberedelser, langt færre valglokaler enn vanlig, nytt valgsystem med nettvalg og de ulike negative innblandinger utenfra, har finnmarkingen ikke latt seg presse, men sagt sitt.
Engasjementet har vært rørende og det har gitt mange store inntrykk.
La meg nevne Magna på 92 år i Bugøynes, som reiste 200 kilometer i buss for å levere sin stemmeseddel personlig i stemmelokalet i Kirkenes. Hennes svar var «nei» til sammenslåing. Dette inspirerer og jeg kan forsikre Magna at vi står på videre for Finnmark.
Jeg synes også det er imponerende at folk i Loppa, på eget initiativ arrangerte ambulerende stemmegivning. Med båt! For et engasjement for Finnmark!
Det som har skjedd i Finnmark siste uken er historisk. Vi har kommet frem til et resultat som ikke kan misforstås. Et flertall imot tvangssammenslåing på over 87% er massivt.
Jeg registrerer også med stor interesse at en undersøkelse nylig avdekket at to tredjedeler av Norges befolkning mener at folkeavstemninga i Finnmark skal respekteres. Det håper jeg også kan bidra til å snu regjeringen.
Avslutningsvis vil jeg si følgende: Det eneste Finnmark ønsker er å fortsatt bli styrt av finnmarkinger. Nå har finnmarkingene sagt sitt. Nå må regjeringa følger opp.
Godt isfiske i Alta-traktene
Torbjørn Thomassen fra Alta forteller om godt isfiske i fjellvannene i Alta-traktene. Den største røya i vinter var på 2,7 kilo.
–Det har blitt ni turer i vinter. Det ble også to røyer på 1,5 kilo og en del mindre røyer og ørreter. Det var en kjempeopplevelse, skriver Thorbjørn Thomassen i en e-post.
Til sommeren er det tid for å gå med oter i vannene.
Siste sjanse for å stemme mot tvangssammenslåing
Kommunene stiller opp
Det er to måneder siden fylkestinget vedtok at det skal avholdes en folkeavstemning. Kommunene har vært velvillige til håndtere valget på så kort varsel. Det er stort sett kun ett valglokale i hver kommune, men innbyggerne har samtidig den unike muligheten til å stemme på nett. Dette er vi glade for å ha fått til, sier kommunikasjonssjef Trond Magne Henriksen i Finnmark fylkeskommune.
For de som ønsker å stemme på tradisjonell måte er det siste mulighet for det i dag. Sjekk lista under for hvor og når du kan stemme, eller kontakt din kommune.
Lebesby kommune informerer slik om valget: Lebesby: Det vil være mulig å forhåndstemme på papir Kunes Handel og Lebesby Bygdetun: 14. mai kl. 09:00 – 15:00, og servicekontoret til kommunen er det åpent fram til kl 17.00.
—
Kommune | Sted | Klokkeslett |
---|---|---|
Alta | Servicesenteret, Rådhuset | 08:30 – 20:00 |
Berlevåg | Rådhuset | 10:00 – 20:00 |
Båtsfjord | Servicetorget | 09:00 – 20:00 |
Gamvik | Mehamn samfunnshus | 10:00 – 20:00 |
Hammerfest | Hammerfest rådhus | 09:00 – 20:00 |
Hasvik | Rådhuset | 09:00 – 20:00 |
Karasjok | Samfunnshuset | 10:00 – 21:00 |
Kautokeino | Báktehárji idrettshall | 09:00 – 20:00 |
Kvalsund | Servicekontoret | 08:30 – 17:00 |
Måsøy | Servicekontoret | 08:00 – 20:00 |
Nesseby | Ishavssenteret, Varangerbotn | 08:00 – 20:00 |
Nordkapp | Samfunnshuset Turn | 10:00 – 20:00 |
Porsanger | Porsanger rådhus | 09:00 – 21:00 |
Sør-Varanger | Samfunnshuset, Kirkenes | 12:00 – 20:00 |
Tana | Tana Miljøbygg | 09:00 – 21:00 |
Vadsø | Vårbrudd | 10:00 – 20:00 |
Vardø | Vardø flerbrukshus | 09:00 – 20:00 |
Lebesby | Kunes Handel og Lebesby Bygdetun | 09:00 – 15:00 |
Servicekontoret | 09:00 – 17:00 | |
Loppa | Samfunnshuset, Øksfjord | 09:00 – 18:00 |
Flytt ikke Finnmarks gamle grensesteiner
Av Vidar Norberg
(14.05.2018): Salomo var en vis konge som laget mange ordspråk. Han kommer med en klar oppfordring i Bibelen: «Flytt ikke de gamle grensesteiner som dine fedre har satt.» (Salomos ordspråk 22, 28).
Dette er en visdom som kanskje også kan anvendes for Finnmark fylke som nå er truet av tvangssammenslåing med Troms fylke. Stortinget i Oslo har bestemt at grensesteinene for Finnmark skal flyttes. Det er neppe noen vis politikk.
Grensesteiner er ofte satt opp for å beskytte et område. Hindre at folk blir ranet for verdier. Her tenker kong Salomo spesielt på de aller svakeste, de som er farløse og ikke kan forsvare seg. I Salomos ordspråk 23, 10 står det skrevet:
«Flytt ikke de gamle grensesteiner, og kom ikke inn på farløses marker!»
Når advarselen om å flytte grensesteiner nevnes to ganger, må dette bety at dette er en ekstra viktig sak. Gud ønsker å forhindre at de svakeste blir plyndret.
Dette budskapet kommer ganske klart frem i Jobs bok 24, 2: «Folk flytter grenseskjell, de raner fe og fører det på beite.»
Når grenser flyttes, enten det er i krig med våpen eller byråkratiske lovreguleringer, kan det ofte være for å rane og plyndre fra andre folk eller egne befolkningsgrupper. Finnmark har opplevd dette i sin historie. Store verdier har gjennom tidene vært hentet ut på bekostning av de svakeste.
Det kanskje nyeste eksemplet på dette er at Veines i Nordkapp ikke får ilandføringssentral for olje. Noe annet var utenkelig for Mongstad på Vestlandet.
Man ser at lokale fiskere må gå på land på finnmarkskysten, mens storkapitalens båter kan bryte om bord og sende fisken ut av fylket uten å bli bearbeidet. Slik urett var det også før i tiden. Dette anskueliggjøres av Ferdinand Vassvik fra Gamvik i Magnar Mikkelsens bok «Hundre år under pisken». Han forteller om fiskerne som ikke kunne ro om vinteren på grunn av dårlige båter og hadde derfor ikke fortjeneste. De måtte handle på seddel hos handelsmannen. Når det gode vårfisket kom, trakk væreieren av på sedlene. Mange ganger etter vårfisket hadde fiskeren ikke ti øre igjen. Etter siste verdenskrig organiserte arbeiderne seg. Men fordi befolkninga hadde gått i hundre år og vært under pisken av væreierne, var folk forsiktig innstilt. Denne pisken har nok folk i Finnmark kjent mange ganger. Nå kjenner de den igjen fra Høyre, Fremskrittspartiet, KrF, Venstre og MDG. De svinger svøpen mot organiseringen av folkeavstemningen mot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. Hovedargumentet er at folkeavstemningen koster tre millioner.
Før i tiden var det prissamarbeid mellom fiskekjøpere. Var fisket godt, sank prisene, eller det kunne ende med at væreieren sa at han ikke kunne ta imot, men for å hjelpe kunne han nå likevel ta fisken nesten helt uten betaling. Finnmark Fiskarlag stilte krav om bedre båter og faste priser. Hans Eriksen forteller i boken «Hundre år under pisken» om at Norges Råfisklag innkalte til et møte i Svolvær hvor Finnmark Fiskarlag måtte svare på hvordan de kunne stille så radikale krav. Til slutt ble dem ifølge Hans Eriksen spurt om de ville fortsette å bo under han kong Haakon eller om de ville være under han Stalin. Da svarte Kristian Pettersen som var formann i Finnmark Fiskarlag:
–For oss e de knusende likegyldig ka statssjefen hete, om han hete Stalin eller kong Haakon, bare vi får en menneskeverdig telværelse å leve under.
Slike tanker er ikke helt nye i forbindelse med debatten om tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. Avisen Sagats redaktør i Lakselv Geir Wulf sa at han vil at Finnmarks skal fortsette som eget fylke i Norge, men dersom det ikke går bør Finnmark bli et eget land.
Politisk redaktør Geir Ramnefjell i Dagbladet advarte om at det begynner å ligne katalanske tilstander i Finnmark hvor det er så sterk motstand mot sammenslåing med Troms.
Det kan igjen være klokt å gå til Bibelen for å lære litt av gammel politisk erfaring. Kong Salomos sønn Rehabeam reiste fra Juda-rike til Israels rike for å bli konge der som hans far Salomo hadde vært. Israel sa at Salomo hadde lagt et tungt åk på folket og ba om at det ble lettere. De gamle rådgiverne sa følgende:
«Hvis du vil vise deg vennlig mot dette folk og føyer dem og gir dem gode ord, så vil de være dine tjenere for alle tider.» (Andre Krønikerbok 10, 7).
Men kong Rehabeab lyttet til de unge rådgiverne som ville bruke pisken:
«Har min far gjort deres åk tungt, så vil jeg gjøre det enda tyngre! Har min far tuktet dere med sveper, så vil jeg tukte dere med skorpioner.»
Resultatet ble at kong Rehabeam tapte de ti stammers område. Og det var nok også Guds vilje.
Statsminister Erna Solberg og kommunalminister Monica Mæland synes like arrogant som kong Rehabeam. Men å flytte grensesteiner er en alvorlig sak, selv om det bare gjelder motstanden i Finnmark fylke. Regjeringen er vel dessuten så langt unna bibelsk tro og tanke at det ikke frykter for å fjerne grensesteiner som beskytter folk i et karrig land av mye skrinn jord, ur og myr og lang mørketid.
La Finnmarksfolket få feire 17. mai med Henrik Wergelands ord:
Vi ere en Nation vi med,
Vi Smaa, en Alen lange.
Stem nei til tvangssammenslutning av Finnmark og Troms.
Er det bibelsk å slå sammen Finnmark og Troms
Av Vidar Norberg
Finnes det en bibelsk begrunnelse for å beholde Finnmark som et eget fylke. Det står ikke noe om Finnmark i Bibelen. Men det står noe om grenser mellom menneskene. Dem kan det være noe å lære av. Apostlenes gjerninger 17, 26–27 forteller:
«Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og Han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder. Dette gjorde Han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle Ham og finne Ham – enda Han ikke er langt borte fra en eneste av oss.»
Bibelteksten forteller at Gud setter grenser mellom nasjonene. Etter syndfloden gikk Noah igjen på tørt land. Fra ham kom det ifølge de lærde 70 nasjoner. Derfor ofret man under løvhyttefesten på templets tid i Jerusalem 70 okser. En okse for hver nasjon.
Dette forteller at folkegrenser er viktige. Således kan det også i prinsippet være viktig med fylkeskommunale grenser innenfor nasjonene, akkurat som jødefolket var oppdelt i stammer.
Finnmark fylke har jo sitt særpreg. Det er et værhardt og på mange måter karrig land. En busk som står nordøsten år etter år, tar form av det. Den som ikke er født i Finnmark, blir kanskje ikke så lenge i slikt et vær. Man pleide å si at ingen prester, sørfra, dør i Finnmark, men det er kanskje ikke helt sant.
Geografi, natur og mennesker danner et slags samhørighet. Selv om dialekter er litt ulike fra vidde til fjord og kyst, er det alltid noe felles. Finnmark er ulikt Troms. Finnmark er ulikt Oslo, Washington, Moskva og Beijing. Selv om Kappstaden, Cape Town og Nordkapp ligger i hver sin ytterende, er det ikke så mye felles.
Skal man snakke sammen, går det best med samme språk. Det er i slike små språkfellesskap at det kanskje er lettest å nå ut med evangeliet om Jesus, tilbudet om evig liv. Derfor er det kanskje viktig å ivareta grensene, selv om grensene gjennom historien kan endres og nye språkfellesskap oppstå. Men Finnmark, som tilhører de fjerne kyster, er det ikke like lett å slå andre landområder og folk sammen med.
Regjeringen ønsker nok større enheter, mer sentralisering slik at alle får like tilbud innenfor et geografisk samlet område. Dette er heller ingen ny tanke. Man så det aller klarest i Babel.
«Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden.» (1. Mos.11, 4)
Her er det ikke snakk om spredt bosetning som Gud ønsket over hele jorden. Det var sentralisering. I Babel ville de bygge seg et tårn som nådde like opp til himmelen. Da steg Gud for ned å se. Han forvirret deres språk så de ikke forsto hverandres tale.
Å bygge et storfylke er kanskje ikke synd. Men er det klokt. Minner det ikke litt om stormannsgalskap.
Finnmarkinger er vel stort sett fornøyd med sitt fylke, kanskje fordi de naturgitte forhold preger menneskene sterkere så langt mot nord. Vær og vind sliper og former menneskene. Kanskje er det derfor mange finnmarkinger ikke vil slå Finnmark sammen med Troms. Det er i grunnen fint med slike ulikheter. Dem skal man ta vare på.
Tilknytningen til jorden i Finnmark kan kanskje forklares med en jødisk historie. Det var en gang en jødisk familie i Polen. Den lille sønnen i huset var puslete. Far var bekymret og tok ham til legen.
–Du må sette ham bort til hardt arbeid på en bondegård, så vokser han nok til, sa legen.
Den jødiske far sendte sin jødiske sønn til en polsk bonde. Der måtte sønnen slite for føden. Pløye, så å høste. Det var ikke lett, men tungt. Så den puslete sønn spurte hvordan bonden synge og være glad når han må slite slik på jorden. Den polske bonden svarte at han hørte jorden synge av glede når han arbeidet på jorden. Bonden ba den puslete gutten om å legge øret til jorden og høre sangen. Det gjorde den jødiske gutt på den polske jord.
–Jeg kan ikke høre jorden synge, sa den puslete gutten.
–Der ser du. Det er ikke din jord, svarte bonden.
En dag kom den jødiske gutten til Israel. Han arbeidet på jorden og hørte den synge hver dag. For det var hans jord, den jord som jødefolket hadde bibelske løfter om. Han fortalte selv historien på Israels radio.
Slik er det kanskje også for ekte finnmarkinger enten du er født der eller bare bor der. Om du hører jorden synge for deg, så stem nei til tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.
Renset i blodet
Av Tormod Jenssen, Honningsvåg
Synden medførte to uheldige ting i vårt forhold til Gud.
Vi ble skyldig til døden ved å synde. Døden har i Bibelen tre betydninger: åndelig død, legemlig død, evig død (fortapelse). Dette rammet alle som har syndet, og Bibelen sier at: Alle har syndet og fattes Guds ære. Rom. 3,23. Dermed er alle syndere under dødsdom, og en dødsdømt kan reddes bare på en måte, – han kan benådes. Dommen kan ikke omgjøres når den dømte er funnet skyldig, men kongen har rett til å benåde den dødsdømte. Det som da skjer, har ikke noe med fortjeneste å gjøre, – derfor brukes ordet benåde. Dette ordet ble brukt til et så fromt menneske som vi tenker oss at jomfru Maria måtte være, siden Gud betrodde henne den store oppgave å bli Jesu mor. Vær hilset du benådede. Luk. 1,28. Og videre du har funnet Nåde hos Gud. V. 30. I Himmelen er bare benådede syndere.
Synden gjorde oss uren for Gud. Intet urent skal komme inn i staden det nye Jerusalem i himmelen. Dermed stengte synden oss også på denne måten ute fra himmelen. Vi må benådes fra dødsdommen, vi må renses fra urenheten. Hvordan skjer så dette? Det skjer først ved syndserkjennelse, mennesket erkjenner at det er skittent for Gud. Gud sier ved profeten Jeremia til folket: «For om du enn ville tvette deg med pottaske og bruke meget lut, så skulle dog din misgjerning være skitten for mitt åsyn, sier Herren, Israels Gud.» Jerem. 2,22. Denne urenhet kan ikke vaskes bort med noe vaskemiddel her på jorden. Det er bare Gud som kan rense oss fra denne urenhet. Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 1. Joh. 1,9. I vers 7 sies det på denne måte Jesu, Hans Sønns blod reser oss fra all synd. Ved syndsforlatelsen benådes vi fra dødsdommen, og ved syndsforlatelsen renses vi fra urenheten. Mennesket frelses ved syndenes forlatelse. Syndenes forlatelse grunnes på Jesu frelsesverk, dersom ikke Jesus var død på korset, var det ingen forlatelse, – da måtte enhver dø for sin synd. Nå er dødsdommen vår fullbyrdet på Jesus, synden er sonet, gjelden er betalt ved Jesu død, og på dette grunnlag forkynnes syndenes forlatelse for enhver synder, som i anger bekjenner sine synder for Gud og ber om tilgivelse. Blodet henviser til Jesu stedfortredende død på korset, derfor renset i blodet. Har du opplevet denne rensning fra din urenhet? Denne benådning fra din dødsdom?
Artikkelen ble trykket i Finnmarkhilsen Nr. 3, mars 1972. Tormod Jenssen var forkynner. Det er flere år siden han døde.
Israel er det synlige gudsbeviset
Av Knut Stokke, Sæbø
(09.05.2018): Vi er veldig mange som gratulerer Israel med 70-årsjubileumet. Også i Norge!
14. mai er det 70 år siden Israel gjenoppsto som selvstendig stat. Riktignok svært forsinket i forhold til alle de arabiske landene som ble opprettet i kjølvannet av 1. verdenskrig på grunnlag av nøyaktig samme folkerett.
Israel var allerede okkupert av romerne på Jesu tid. Krigerske stormakter har i ettertid skiftet på å okkupere Israel opp gjennom århundrene. Jødene ble spredd utover i hele verden, men likevel har det hele tiden vært et jødisk nærvær hjemme i Israel. Mirakelfolket har ikke bare vært fordrevet en gang, men faktisk to ganger. Og i 1948 fikk de endelig sin frihet og selvstyre tilbake igjen i sitt eget opprinnelige og historiske land.
Gjennom hele mitt livsløp har Israel vært det viktigste synlige gudsbeviset for alle mennesker. En slik konklusjon er uløselig knyttet til bibelkunnskap siden det handler om profetier og Bibelens Gud. Dessverre er riksdekkende medier blinde for slikt!
På 1930-tallet smilte jødene da Hitler og nazistene brølte: «Død over jødene!» Som velintegrerte og nyttige borgere over hele Europa tolket jødene truslene om jødeutrydding som metaforer og språklige overdrivelser. De ville simpelthen ikke tro det de hørte.
Etter holocaust tar jødene de gamle utsagnene på det ytterste alvor og er klare til å forsvare seg. Siden 1948 har alle jøder som føler på utrygghet, et sted å reise til. Et sted der de er velkomne: Israel! Så når franskmenn i vår tid blir drept bare fordi de er jøder, flytter noen tusen andre franskmenn hjem til Israel. Når Iran til stadighet truer Israel med krig og utslettelse, tar Israel ordene på fullt alvor og er klare til å forsvare seg og sine.
Lærebøkene i palestina-arabiske skoler forkynner hat og hyller drap på jøder, og barne-TV i PA-områdene gjør det samme. Riktignok foregår det på arabisk. Men jødene i Israel kan lese og skrive arabisk. Og de tar utsagnene helt bokstavelig. De tar aldri mer sjansen på å ignorere et eneste antisemittisk utsagn selv om det framsettes på arabisk, eller at jøde er byttet ut med Israel. Oppfattet våre journalister og påtalemyndigheter hva som ble ropt på arabisk, i årets 1. mai-tog, mon tro?
Etter vår vestlige tidsregning ble Israel proklamert som suveren stat 14. mai 1948. Når høytidsdager og merkedager skal markeres i Israel, skjer det selvsagt etter den hebraiske kalenderen. I år falt den israelske selvstendighetsdagen – yom ha’atzmaut – på 19. april. Etter den hebraiske kalenderen er det den 5. dagen i måneden iyar, og året i år er 5778. Med andre ord er 70-årsjubileumet allerede ferdigfeiret i Israel.
Etter 1948 ble alle arabiske og de aller fleste muslimske land tømt for jøder. I tillegg har også mange jøder fra resten av verden flyttet hjem til Israel. Særlig har mange kommet fra tidligere Sovjetunionen. Tilsammen er det over 6,5 millioner jøder i Israel nå. I 70 år med aggressive fiender på alle kanter har israelerne maktet å utvikle landet sitt på mirakuløst vis på absolutt alle områder. Ja, på en slik måte at alle land kan reise dit på studietur med garantert utbytte.
Ikke bare er Israel med alle sine feil og mangler et godt land for sine innbyggere. Alt som kan vokse og gro i naturen, trives og brer seg utover også, ved hjelp av menneskehånd og kreativitet, men også på naturlig vis. Ja, også i mer og mer rein ørken vokser og gror det alle slags blomster, trær og nyttevekster som i bibelsk tid. Parallelt vokser det fram nye byer. Utryddede dyr som vi blant annet kjenner fra bibeltekster, vender tilbake og får sin egen plass i dette knøttlille landet. Tilsvarende skjer det med fuglelivet. I tillegg legger flere og flere trekkfugler ruta si over Israel, og oftest med innlagte hviledager der.
Aller mest spennende for menneskehetens verdensarv er arkeologenes arbeid i Israel. Omtrent samme hvor man graver litt, finner man uvurderlige skatter. Overmåte viktig kulturarv. Ja, landet forteller oss stadig noe nytt og bekrefter kjent kunnskap. Bibelens land bekrefter de bibelske tekster. Men også så mye mye annet fra før og etter vår tidsregning. Ja, det bekreftes at jødenes Jerusalem var en internasjonal kulturhovedstad for 3000 år siden. På den tiden da Berlin, Wien, Paris, London, New York og Oslo var ikkeeksisterende. Vi er stolte av våre 1000 år gamle vikingskip, mens Israel har en 2000 år gammel «Jesusbåt» utstilt. Vi rekker ikke jødene engang til knærne…
Spenningen til 14. mai knytter seg til USA’s ambassadeflytting. Vil det virkelig skje? Veiskiltene er allerede på plass. Vil Trump være personlig til stede? Blir det bråk? Vil det gå menneskeliv? NTB og NRK vil være der for å framstille Israel og Trump slik som de pleier… All verdens medier forventer arabiske protester, ja, raseri, og er klare til å formidle det fra pol til pol. Hva annet kan PA-president Abbas derfor gjøre enn å kommandere sine undersåtter ut i gatene for å vise verden skikkelig raseri? Løftet til drepte, skadde eller fengsla palestina-arabere blir som vanlig økonomisk belønning. Penger kommer til syvende og sist, fra Norge eller EU.
Den vakreste jubileumsgaven Norge kunne gi i anledning Israels 70-årsjublileum, ville være å sende kong Harald og dronning Sonja på offisielt besøk til jødenes historiske og hypermoderne hjemland. Samtidig kunne regjeringen proklamere ambassadeflytting.
Vi er heldigvis veldig mange som fryder oss over mirakellandet Israel, og sier: «Gratulerer med 70-årsjubileumet, Israel!»
Be Gud om at KrF må redde Finnmark fylke
Av Vidar Norberg
(08.05.2018): Kristelig Folkeparti sitter på «vippen» i spørsmålet om tvangssammenslåing av Finnmark og Troms fylke. Hva KrF velger, blir avgjørende for finnmarkfolkets fremtid. Her har KrF et spesielt ansvar som de bør tenke igjennom før det er for sent.
Kristelig Folkeparti kan velge om de vil sikre flertall for en sentraliseringspolitikk fra Høyre, Fremskrittspartiet og de nye karrieresyke venstrepolitikerne i regjeringen. Høyrepolitikken vil etter alt å dømme føre til at færre båter som kommer opp fra sjøen, ser lys i kjøkkenvinduene. Enda flere jorder i Finnmark kommer til å ligge brakk og overgrodde. Skoler blir lagt ned, bedehus stengt. Fergeavgangene blir for få for fiskeindustrien. Lensmannskontorer blir sentralisert, og med kolonnestengte veier må lensmann ta utrykning med hurtigruta i flere timer, om den da ikke går forbi. De kaller det for nærpolitireform, enda ordensmakten blir mye lenger unna. Myndighetene sparer penger på ambulansefly og setter folks helse i fare. De ser ikke Post som en samfunnsoppgave. Nå forsøker de å stryke Finnmark fylke av kartet med det stortingsflertallet kaller regionreform. Det er en tilbakeslagspolitikk. Regjeringen kaster blår i øynene på folk.
Finnmark har mange ganger vært mulighetenes fylke, rik på ressurser. Under hungeren i Finland søkte folk fra barkebrød til fiske på Finnmarkskysten. Folk fra hele Norge, og fra London til Israel, har i gode tider kommet til Finnmark for å skaffe seg arbeid der fangstene ble ført i land. Nå holder konsesjoner og kvoteordninger på å ta kvelertak på kystsamfunnene. De kjøpes opp av storkapitalen, og fisken sendes til Kina for å pakkes, mens landanlegg langs kysten ligger brakk og lokalsamfunn utarmes. Snakk om miljøpolitikk. Det hele virker som en politisk styrt avvikling av kystsamfunn i Finnmark.
Da Statoil ville ha konsesjon for å få bygget ut Johan Castberg i Barentshavet, gjorde de seg fin i målet og snakket om oljeterminal på Veines i Nordkapp. Da konsesjonen var klar, skrinla de terminalen. Det er slikt som kalles utbytting. Lokalsamfunn sitter igjen uten arbeidsplasser, mens storkapitalen suger ut både olje og gass. Det er ikke mye av distriktspolitikk og samfunnsutbygging når høyrekreftene får herje som en vinterstorm.
Det er høyrekrefter som nå tar en omkamp for sentralisering bort fra fiskevær, bygdesamfunn, næringer på og i fjell. Situasjonen minner ikke så lite om Jack Berntsens vise «Kor e hammaren, Edvard» fra 1972. Den handler om Edvard som må finne frem hammaren og spikre igjen døra for i utbygda skal ingen mann bo.
KrFs politikk minner ikke mye om det sentrumsalternativ som Lars Korvald og Kjell Magne Bondevik sammen forsøkte å skape i norsk politikk. Det synes mer som om liberalistiske høyrekrefter er i ferd med å overta Kristelig Folkeparti.
KrF-leder Knut Arild Hareide forsvarer fortsatt regionreformen, men setter kanskje døren litt på gløtt for en endring:
–Hvis ikke vi får til flere oppgaver i regionene, er mye av vitsen bak de nye regionene borte. Vi arbeider fullt og helt for å få til dette. Men om vi ikke får til dette, må vi selvfølgelig se på dette på nytt, sa Hareide til NRK.
Man kan ikke annet enn be til Gud om at Kristelig Folkeparti må gi sine stemmer på Stortinget til Finnmark som fylke. Fra høyrekreftene kommer ingen hjelp. Når det gjelder folkeavstemningen i Finnmark, er det mest hån, spott og spøtt fra statsminister Erna Solberg og kommunalminister Monika Mæland.
At de tør
Av Arne Pedersen, Vestre Jakobselv
(27.04.2018): Stortingsvalget gav regjeringsmakten til FrP og H. Det er dette partiene H, FrP, KrF, V og MDG i Finnmark fylkesting viser til når de sier at det har vært gjennomført en demokratisk prosess vedrørende sammenslåing av Finnmark og Troms. Partiene vil derfor overse folkeavstemningen i Finnmark 14. mai uansett hva stemmeresultatet måtte bli.
Det var partiene FrP, H, Venstre og KrF som utførte tvangsvedtaket i stortinget. Venstre og KrF har ikke representanter på stortinget fra Finnmark. FrP fikk én i kraft av egen oppslutning i Finnmark. Høyre kom inn gjennom ordningen med utjevningsmandater. Det er altså ikke grunnlag for å hevde at finnmarkingene gav sin tilslutning gjennom stortingsvalget. Tre av fem representanter fra Finnmark sa nei til tvang.
Opposisjonspartiene i fylkestinget bruker velgeroppslutningen i Sør-Norge og partier, som ikke har representasjon på stortinget fra Finnmark, som ryggdekning for tvangsvedtaket og som heller ikke er berørt av situasjonen i Finnmark. Det var to KrF-representanter fra Sør-Norge, som så vidt bikket stortinget for tvangsvedtaket. Man kan bare tenke seg til hvilke reaksjoner det ville utløst dersom to representanter fra Finnmark hadde bikket stortingsflertallet mot folkeviljen i en tilsvarende sak i Sør-Norge.
FrP er for folkeavstemninger. Partiet kunne brukt dette prinsippet og krevd at folk i Finnmark fikk si hva de mente om å slå sammen Finnmark med Troms, før partiet stemte for tvangsvedtaket i stortinget. Det gjorde FrP ikke. Nå kjemper partiet, med alle midler, for at finnmarkingene ikke skal få si hva de mener. At de tør.
Finnmarkingene brukte sjansen da vi hadde den. Flertallet i Finnmark støttet partiene ved siste stortingsvalg, som var mot tvangsvedtaket. Opposisjonen i fylkestinget har oversett også det. Fylkestinget har ikke mandat fra Finnmark til å gjennomføre tvangsvedtaket fra siste stortingsvalg.
Artikkelen er sakset fra Altaposten og iFinnmark