Skarsvåg 21.02.2024
Forsvaret klar for en historisk militærøvelse
(PRESSEMELDING): Nå skal 20.000 soldater fra Norden og NATO øve på å forsvare det nordlige Norge, Sverige og Finland.
Med utvidelsen av verdens største militærallianse, utvider Forsvaret også den norske vinterøvelsen Cold Response til Nordic Response. Til sammen skal 20.000 soldater fra 13 land trene på å forsvare det nordlige Norden på land, hav og i luften. I Norge finner øvelsen hovedsakelig sted i Troms og Vest-Finnmark samt havområdene utenfor, skrivr Forsvaret i pressemeldingen.
–Med Finland og snart Sverige med i NATO, er øvelsen en arena for nordisk integrering og samarbeid på forsvarsfronten. Dette er med på å gjøre oss bedre, og Norden tryggere, sier viseadmiral Rune Andersen, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) som leder gjennomføringen av øvelsen.
Øvelsen skjer 3.–14. mars, men det vil bli noe aktivitet før og etter. Underveis i øvelsen legger det norske, svenske og finske forsvaret opp til en rekke eventer for media. Også allierte styrker
Vil merkes i nord
Med en så stor militærøvelse vil folk i Troms og Finnmark merke at Forsvaret og NATO er til stede disse to ukene. Det kan tidvis bli noe støy, og det kan bli noen forsinkelser på veiene. Det blir også restriksjoner på lufttrafikk og bruk av droner.
Forsvaret har satt ned store ressurser på å redusere effekten på miljø, dyreliv, terreng og reindrift. I tillegg jobber vi tett med arrangørene av Finnmarksløpet som starter 8. mars.
–Vi gjør alt vi kan for å redusere belastningen på veinett, natur, reindrift og annen aktivitet. Vi takker lokalbefolkningen for tålmodigheten, og håper på forståelse for at denne øvelsen er viktig for norsk sikkerhet, sier Andersen og legger til:
–I dagens sikkerhetssituasjon er det viktigere enn noen gang å øve på å forsvare våre egne områder og trene på å motta allierte soldater og materiell. Og ikke minst er det viktig å samhandle og operere sammen med styrker fra NATO og partnerland.
NATO øver
Av deltakerne er cirka halvparten på land, og de blir de mest synlige under øvelsen. Resten av deltakerne vil befinne seg på et av de over 50 fartøyene eller over 110 luftfartøyene som er med på storøvelsen.
Øvelsen er integrert i den rekordstore NATO-øvelsen Steadfast Defender som pågår utover vinteren og våren. Snart overføres NATO-kommandoen over Norden fra hovedkvarteret i Brunssum i Nederland, til Joint Force Command Norfolk i USA. Dermed blir Nordic Response på mange måter en generalprøve for NATO-kommandoen i Norfolk.
Solglimt i Berlevåg 20.02.2024
Kystruten gikk fra Hammerfest 19.02.2024
Kvalfanger Steinar Bastesen er død
Av Vidar Norberg
Den kjente nordlandspolitikeren Steinar Bastesen (78) omkom søndag 18. februar 2024 etter at han falt i sjøen i Brønnøysund, skriver VG.
Kvalfangeren snakket så folk forsto. Mens mange ville frede kobben som tømte fjordene for fisk, tok Bastesen på seg selskinnsjakka. Med kasjetthua var han en naturlig skipperskikkelse for Kystpartiet. Det ble sagt at han startet som kvalfanger da han var åtte år og skjøt sin første kval som 11-åring.
Da det amerikanske hangarskipet Nimitz kom til Vestfjorden på 1980-tallet, var Bastesen med til sammen 17 fartøy med på å stanse skipet fordi amerikanske myndigheter var mot kvalfangst. Bastesen mente det var for galt at folk i Washington skal bestemme om kystbefolkningen skal få høste av kvalbestanden i Norge.
Bastesen klarte også å få opp en langbølgemast på Ingøy slik at fiskerne skulle ha bedre tilgang til værmelding og andre opplysninger på radioen. Snart skal den radiomasta rives.
En høvedsmann
Ordføreren i Brønnøysund, Siv Aglen (Ap), sa til NRK at Bastesen var en markant figur i Brønnøysund og en viktig stemme for kysten.
–Han var både uredd og modig. En førsteklasses talsmann for fiskerne, og ikke minst for kvalfangsten, sa Aglen.
–Kyst-Norge fikk en enestående og sterk talsmann i Steinar Bastesen. Mange bøyer i dag hodet i respekt og takknemlighet for hva han betydde og utrettet. Mange takk for alt du gjorde for oss, Steinar – du vil alltid bli husket som det engasjerte menneske du var, skrev Benn Eidissen og Ivar Kristiansen i minneordet i Lofotposten.
Steinar Bastesen ble i 1997 innvalgt på Stortinget for Tverrpolitisk Folkevalgte. I 1999 startet han Kystpartiet og ble gjenvalgt på Stortinget i 2001. Han var stortingsrepresentatn i to perioder frem til 2005.
Bastesen var født på Vandve i Dønna i Nordland 26. mars 1945.
Nedleggelse av FM og fasttelefon styrker ikke beredskapen i Finnmark
(SPISS): Norge har avskaffet FM-radioen. Telefonlinjene er revet ned. Alt er blitt mer sårbart om det skulle bli behov for å varsle ved krig og katastrofe i Norge.
Det er tvilsomt om en fremmed invasjonsmakt vil spare strømforsyning og internettforbindelsene slik at Oslo kan få varslet befolkningen i Finnmark ved krig og krise. Hadde man hatt FM-radio, hadde flere mennesker kanskje blitt nådd.
På Ingøy har man en langbølgemast. Derfra rekker sendingene helt til Svalbard. Også den vil myndighetene rive ned i løpet av sommeren. Dermed blir mulighetene for å varsle nordmenn mot fare enda dårligere.
Verst er det kanskje for Finnmark som ligger utsatt til, ikke bare for vær og vind. Det hjelper ikke stort om Oslo-politikerne kan sende ut meldinger på mobiltelefoner som er slått ut i nødens stund. Det er vel de færreste som har satellittelefoner.
Skulle det bli krig og krise, får man håpe at kanskje noen hører på Samemisjonens radio eller Radio Nordkapp. Kanskje kan noen få med seg advarsler om ulykken kommer i beste sendetid.
Men politikerne på Stortinget tror at de vet best.
KRIGENS GANG I ISRAEL: Viste den siste ære til en soldat
Av Vidar Norberg
(Jerusalem, 04.12.2023): Det var tårer og sorg over israeleren Ben Zussman (22) som falt på slagmarken i Nord-Gaza den 3. desember. Folk møtte opp ved hans hjem, før han ble kjørt til den militære gravgården på Herzl-fjellet.
–Vi er kommet hit for å vise Zussman den siste ære, sa en av de fremmøtte til KARMEL.
Unge som gamle sto stille mandag formiddag den 4. desember i gaten Harav Chen nummer ti. Det ble sagt noen ord. Så sang folket nasjonalsangen Hatikva (Håpet). Det var mange tårer som ble tørket bort fra de sorgfulle ansikter.
–Ben Zussman var sammen med sine foreldre og ba i synagogen fredag og lørdag. Søndag ble han drept, sa en av naboene som kjente både soldaten og foreldrene Sarit og Ben Zvi Zussman.
Zussman var sersjant i ingeniørkorpset kampstyrke 601. bataljon.
Hans var profesjonell tennisspiller for klubben Hapoel Jerusalem.
Zussman var en tidligere elev av Goldfarb religiøse høyskole i Jerusalem. Han var den femte fra den skolen som falt i krigen mot Hamas i Gaza.
Det var Hamas som startet krigen med et angrep fra Gaza mot moshaver, kibbutzer og byen Sderot. Hamas drepte 1200 mennesker, de fleste sivile og tok 240 gisler.
Kilder: Times of Israel, Israel National News, Ynetnews.
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 12, 2023
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
Mannen som kjempet for kystbefolkningen, er død
Av Vidar Norberg
Ottar Brox (91) døde fredag 16. februar. Han vil særlig bli husket for boken «Hva skjer i Nord-Norge» som utkom i 1966.
Gjennom et langt liv kjempet Brox for kystens befolkning og den 2000 år gamle allemannsretten til å fiske i havet. Han advarte mot at retten til å fiske blir oppkjøpt, slik at folk ikke kan leve av fiske. Det mente han var noe som kunne utarme småsamfunnene, går det av av NRKs program «Ottar fra Yttersia».
–Vi kan ikke ha en fiskeripolitikk som ikke gjør det mulig for den nordnorske kystbefolkningen å skape seg en levevei på havet, sa Ottar Brox i filmen «Kampen for kysten».
Han sa det er galt at når fisken står tett i fjorden, så kan ikke folk leve av den, fordi de ikke har kvote.
–Nord-Norge kan bare bygges på de lokale ressurser. Vi kan ikke for alltid innstille oss på at vi skal tilføres vekstfaktorer ovenfra, sa Ottar Brox i filmen «Kampen for kysten».
Han tok til orde mot avfolking av småsamfunnene langs kysten av Nord-Norge.
Ottar Brox var født i Torsken på Senja. Han kom fra et småbrukerhjem. Fra 1972 frem til 1984 var han professor ved Universitet i Troms. Fra 1973 til 1977 var Brox stortingsrepresentant for SV. De seneste 40 årene bodde Brox i Oslo.
Brox har skrevet flere bøker.
Disse vil biskopene ikke ha til prester
Av Finn Indrebø
(KOMMENTAR): I avisen Dagen 11. oktober kom det et stykke som hadde overskriften «Disse vil biskopene ikke ha til prester». Det innledes med at en skal være forankret i Den norske kirkes tro og normgrunnlag (skrift og bekjennelse) og fremstå som personlig egnet for tjenesten og kommende arbeidsoppgaver. Her må det også sies når en sier «Den norske kirkes tro og normgrunnlag», at dette prøves på Guds ord og bekjennelsen – om det samsvarer. Gjør det ikke det, må Den norske kirke gå botens vei. Slik må jo alle trossamfunn spørre seg selv om de er i samsvar med Guds ord.
Og så kommer det ni punkter om hva som gjør en kandidat egnet til vigsling. Jeg kan ikke se annet i de ni punktene enn mellommenneskelige forhold. Og det skal vi aldri se bort fra – det har sitt å si for oss alle, hvem vi enn er, og i alle situasjoner. Men til å være prest i tjeneste, kommer også gudsdimensjonen inn. Prestens forhold til den hellige, treenige Gud og hans ord i lov og evangelium. Og da må det sies: Presten skal være kalt av Gud. Han skal lyde Gud mer enn mennesker. Han skal ha møtt Jesus slik at han elsker Jesus mer enn seg selv. Han skal ha sin største glede i å lede mennesker til Gud. Dette er ikke med i de ni punktene som stilles for at en skal være egnet til prest i Den norske kirke.
Vi må ikke få prester som ikke er i stand til å forkynne Guds frelse til liv og salighet til oss. Det skal forkynnes lov og evangelium, Guds dom over synden og hans soning og forsoning i Kristus, til frigjørelse for en synder som vil leve i boten. Som Bibelen sier: I hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag. Prester skal ikke først og fremst være psykologer eller terapeuter eller eksperter på andre mellommenneskelige fagområder. Det er viktig for en prest å ha kunnskap om disse ting, men det leder ingen inn i Guds rike med mellommenneskelige tanker eller folkereligiøsitet. Det er Guds ord og sakramentene, ved Den hellige ånd, som fører oss inn i Guds rike. Og det må være helt tydelig at det er dette det dreier seg om når det er spørsmål om hvem som egner seg til prest. For han skal ha sitt tyngdepunkt i Bibelen og bekjennelsen – ikke i mennesketanker om Gud eller i folkereligiøsiteten. Det duger ikke til frelse fra synden og døden og djevelens makt.
Dette er ikke selvsagt, og derfor skulle det vært med i det første punktet av de ni som nevnes. For da ville en signalisert hva de andre punktene styres av, nemlig av Guds ord. Og det er det som gjør en til en prest i tjeneste. Derfor står han ikke bare under en ordning eller en biskop, men presten står først og fremst under Gud og hans ord, som han en dag skal gjøre regnskap for. La det være tydelig hva det gjelder om for en prest, så han ikke bedrar seg selv i tjenesten og fører andre vill. La oss nå få prester i kirken som i sannhet er det, og vil si det som Guds ord sier til menigheten, så vi arme, syndige mennesker skjønner at den hellige Gud er den vi må komme til alene gjennom Jesus Kristus. For det er bare han som holder oss oppe i all vår nød.
Herrens tjener kalt i rettferd
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tatt deg ved hånden. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, til et lys for hedningene.» (Jes.42,6)
Det er Faderen som taler til Sønnen. Det er fra sangene om Herrens lidende tjener som vi har i Jesaja 42 til 53. Her har vi Jesu lidelse lagt fram for oss. Nå i fastetiden er det en stor velsignelse å lese dem.
Faderen sier til sin Tjener: «Jeg har kalt deg i rettferd.» Det er en fortrolig samtale vi er vitne til mellom Faderen og Sønnen. Jesus er ikke påtvunget det Han måtte gjøre. Sønnen var villig å gå den tunge lidelsens vei.
Når vi betrakter det Jesus gjorde, ser vi mer og mer av Hans storhet i tjenesten. Selv sier Han at Han ikke kom for å bli tjent, men for selv å tjene og gi sitt liv for oss. Det er det store evangelium som aldri går ut på dato.
Hebreerbrevets forfatter skriver om Jesus som den nye mellommannen for den nye pakt. Vi leser: «Derfor er Han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt.» (Heb.9,15)
Jesus er mellommann for den nye pakt som var lovt ved profetene. Ypperstepresten i den gamle pakten som var gitt ved Moses, var Israels mellommann. Han bar fram offer for sine og folkets synder en gang i året, i Det Aller Helligste. Det var offerblodet fra en okse eller en vær. Men Jesus bar seg selv fram som det sanne offerlam en gang for alle. (Se Heb.9,14)
Døperen Johannes pekte på Jesus etter dåpen i Jordan og sa: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (Joh.1,29)
I salmen «Her ser jeg et tålmodig lam» av Paul Gerhardt lyder en samtale mellom Faderen og Sønnen. Der står det i vers 2: «Gå hen, min kjære Sønn, og lid for dem som inntil evig tid i vreden skulle være. Den dom er grufull ut å stå, men verdens frelse står derpå. Min Sønn, vil du den bære?» Så lyder svaret fra Sønnen i vers 3: «Ja, kjære Far, av hjertens grunn, la skje som du vil skikke, la komme kun den bitre stund, jeg dødens kalk vil drikke!»
Jesus var det tålmodige lammet som holdt ut de sværeste lidelsene. Det står om Ham at Han truet ikke da Han led og skjelte ikke igjen når Han ble utskjelt, men overlot det til Ham som dømmer rettferdig. (1.Pet. 2,23)
Tjeneren tjente oss hele livet. Han ble prøvd i alt i likhet med oss, uten synd. Denne store tjener og frelser får vi følge.
Se på Jesus og lev i Ham, når veien blir stenet og trang. Han tar deg ved hånden og leder deg frem, til du når det salige hjem.
