Melkøya
Vil samle omstillingskommuner
Av Trond Magne Henriksen
(11.03.2019): Fylkesrådmannen vil samle omstillingskommunene i Finnmark for å få mer erfaring med omstillingsarbeid. Derfor tilråder fylkesrådmann Øystein Ruud fylkesutvalget å vedta søknaden om finansiering av «Erfaringskonferanse – Omstillingskommuner i Finnmark» på 169.000 kroner.
–Det er viktig at fylkeskommunen gjennom sitt strategiske arbeid og politiske påvirkningskraft, er pådriver for å løse utfordringene og utnytte mulighetene som er avgjørende for en positiv nærings- og samfunnsutvikling i Finnmark, skriver han i innstillingen til møtet i fylkesutvalget tirsdag 12. mars i Vadsø.
Omstilling
Flere kommuner i Finnmark har de siste par årene gjennomgått vellykkede og mindre vellykkede omstillingsperioder. Ved å samle disse kommunene til en erfaringskonferanse kan man diskutere og få klarhet i hva som er viktig i en omstillingsperiode, hva som skal til for å lykkes og hva man bør unngå.
Finnmark fylkeskommune ønsker å invitere de nåværende og tidligere omstillingskommunene til en erfaringskonferanse for å dele kunnskap om det arbeidet som ligger i omstillingsperioden. Sør-Varanger kommune er i dag den eneste aktive omstillingskommunen i Finnmark. Omstillingsarbeidet i Måsøy kommune og Nordkapp kommune ble ferdigstilt i 2018.
Fylkesutvalget vedtok i februar 2019 at Kautokeino kommune skulle få omstillingsstatus. Det er i denne sammenheng man ser verdien ved å gjennomføre en erfaringskonferanse, og dette før omstillingsarbeidet i Kautokeino begynner slik at en danner et best mulig grunnlag for at framtidige omstillingskommuner lykkes med omstillingsarbeidet.
Nye mål
Det finnes ikke noe samlet erfaringsgrunnlag for kommunene i Finnmark over hvilke effekter omstillingen har hatt etter programslutt. Finnmark fylkeskommune tar derfor selv initiativ til å samle kommunene med det formål å opparbeide et kunnskapsgrunnlag for kommunal omstilling i Finnmark.
Målsettingen med denne konferansen er å invitere tidligere og nåværende omstillingskommuner i Finnmark til felles erfaringsutveksling. Ambisjonen er at konferansen skal ha positiv betydning for både eksisterende og framtidige omstillingskommuner og regioner. Finnmark fylkeskommune ser også verdien av å koble næringshager og næringsforeninger tettere opp mot arbeidet i kommunene. Dette vil kunne gi en bredere forankring i kommunene og et felles kunnskapsgrunnlag. Fylkesrådmannen mener det må videre være en ambisjon også å invitere tidligere og nåværende omstillingskommuner i Troms.
Finnmark fylkeskommune vil sammen med Kautokeino kommune være fasilitator for erfaringskonferansen. Deltagende kommuner vil bli utfordret til å utveksle erfaringer om den måten de valgte sin prosjektorganisering, og hvilke suksesskriterier og/eller fallgruver de opplevde underveis i sitt omstillingsprosjekt. Det vil også bli invitert inn foredragsholder som vil kunne bidra med interessante perspektiver på kommunal omstilling i Norge. Erfaringskonferansen arrangeres våren 2019 i Kautokeino i forbindelse med det pågående omstillingsarbeidet.
Vardø havn
Sol på Finnmarksvidda
Kandidatene i Alta KrF
Alta KrF har gjennomført sin nominasjonsprosess foran kommunevalget. Knut Klevstad står på topp. På 2. plass er adjukt Karin Arnesen Hamnevoll. På 3. plass står lokallagsleder Erling-Christoffer Suhr. På de neste plassene følger Vera Simonsen, Gunnar Tangvik, Margit Sjuve Edland, Simon Yemane, Barbro Bakkehaug, Eva Linn Skjæret og Anders Overhalden, melder Altaposten.
Hurtigruten har store planer for Nordkapp
(06.03.2019): Hurtigruten ønsker å bygge luksushotell, opplevelsessenter og restuarant på Nordkapplatået. Sammen med Cape Fish vil Hurtigruten bygge ny hurtigrutekai i Storbukt. Der skal det også satses på fiskemottak og fiskeforedlingsfabrikk som kan vises frem for turister. Planene ble presentert i Honningsvåg av Tomas Westergaard fra Hurtigruten og Bjørn Ronald Olsen fra Cape Fish.
Honningsvåg Handel og Industriforening frykter at aktiviteten skal flyttes ut av sentrum i Honningsvåg
Kjære hurtigruten – ikke forlat oss
Av Honningsvåg Handel og Industriforening
(08.03.2019): Vi viser til pressekonferanse vedrørende Hurtigruten sine planer for Nordkapplatået og Honningsvåg sentrum. Det er gledelig å se at en så stor reiselivsaktør ser interesse i Nordkapp og nordkapptrafikken og kan legge frem såpass visjonære planer og tanker. Dette viser hvilken fantastisk beliggenhet Nordkapp kommune har og hvilket potensial som ligger i turistnæringen i vår kommune. Hurtigruten med sitt mannskap, gjester og med sin nærhet utgjør en betydelig del av handelen i sentrum. Vi ønsker selvfølgelig at dette kundegrunnlaget skal være tilstede i fremtiden. Ingen næringsdrivende ønsker å miste kunder. Flytting av aktivitet ut av sentrum vil få store konsekvenser for lokalsamfunnet.
Hurtigruten og cruisenæringen har de senere år hatt stor vekst i nordkappsamfunnet. I den forbindelse har man lokalt utviklet tilbud til våre besøkende, ikke bare tilbud, men gode tilbud på et høyt profesjonelt nivå. Vi registrer at Hurtigruten ønsker å bli en større samarbeidspartner med lokalt næringsliv. Vi ser på dette med stor glede og entusiasme. Når det gjelder lokal verdiskapning har nok Hurtigruten noe å gå pr dags dato.
Vi registrer at Hurtigruten i sin presentasjon brukte mye tid på å snakke ned Nordkapp og produktet på Nordkapplatået. Dette synes vi er uheldige uttalelser av en så stor og mektig reiselivsaktør, og dette får negative konsekvenser for alle berørte parter i reiselivsnæringen. Når det er sagt så er det nok flere aktører som har et forbedringspotensial i et voksende marked og det får man med forbedret dialog.
Hurtigruten sin plan om å flytte fartøyet ut av sentrum slik at gjestene i større grad er avhengig av de produktene som blir solgt om bord er ikke overaskende og heller ikke nye tanker. Dette ser man over hele verden hvor denne type virksomhet drives og hvor man ønsker å ha kontroll på hele verdikjeden. Dette er selvfølgelig det beste for hurtigruten, men hva blir konsekvensene?
Nordkapplatået er for de fleste gjester endepunktet på reisen og slik har det vært fra Franscesco Negris dager og slik vil det være i fremtiden også. I den forbindelse er det viktig at gjesten får det han ønsker og fortsatt kan si til seg selv: «Her er jeg ved Nordkapp, på det ytterste av Finnmark, og jeg kan gjerne si det ytterste av hele verden ettersom det ikke finnes noe sted lengre mot nord som er bebodd av mennesker. Min vitelyst er nå tilfredsstilt, og jeg vil vende tilbake til Danmark, og om Gud vil, til mitt fødeland.»
Det resterende området der oppe bør være uberørt, gå gjerne i dialog med Nordkapp kommune om andre områder for de fremlagte planer.
Det er nå engang slik at dagens forpakter har fått en unik rett og forpliktelse til å drive og utvikle et produkt på Nordkapplatået som vi andre er avhengig av. Realitetene tatt i betraktning ligger løsningen i samarbeid mellom aktører til våre gjesters beste. Det er viktig at alle aktører har en felles interesse for å utvikle Nordkapp som et fremtidig bærekraftig produkt som skal avleveres til neste generasjon.
Kjære Hurtigruten – la samarbeidet som skaper lokale ringvirkninger utvikles.
Artikkelen er hentet fra Radio Nordkapp.
Oppbyggelse
Axel Remme skriver i helgens oppbyggelsesartikkel at det kan iblant være umulig for oss å finne svaret, dersom spørsmålet gjelder meningen med det som hender av ulykker, sorg og prøvelser. Men ett står fast: Guds vilje er alltid god. Den skader ingen. Den har så god en virkning og hensikt. Kikk på første bilde fra Lofoten i oppbyggelsesspalten og les hele prekenen. (Foto: Mette Wright Larsen)
Herrens vilje skulle ha fremgang
Jesaia 53,10–12
Av Axel Remme
(PREKEN): Dette kapittelet er kalt den Jesai-anske profetis krone. Hele kapittel 53 peker på Jesu lidelse og død, men også på det store resultat av Hans offer. Det som forkynnes her med mange detaljer, oppfyltes nøyaktig på Jesus ca. 700 år etter. Profeti og historie går sammen og gir også et vitnesbyrd om at Ordet er det samme i Det gamle og Det nye testamentet. Hele Skriften er enstemmig i sitt budskap om forløsningen i Jesus Kristus.
I vers 10 gis denne beskjed, som jeg vil understreke: «Herrens vilje skulle ha fremgang ved Hans hånd.» Gud har en klar vilje for sin skapning. Og Han setter alt som er mulig inn på å gjennomføre den.
Hva vil Gud?
Det kan iblant være umulig for oss å finne svaret, dersom spørsmålet gjelder meningen med det som hender av ulykker, sorg og prøvelser. Vi skal heller ikke være så opptatt med å spørre hvorfor? Det er ikke sikkert det var noen hjelp for oss om vi kjente svarene på lidelsens gåter. Mye er innviklet og uoversiktlig ved våre liv. Sammenhengen er ikke alltid lett å finne. Men ett står fast: Guds vilje er alltid god. Den skader ingen. Den har så god en virkning og hensikt.
Vi kan sammenfatte Herrens vilje i to hovedsaker, to formål.
(1) Gud vil at vi skal ha det rett med Ham («bli frelst og komme til sannhets erkjennelse» 1. Tim. 2, 4) og (2) Gud vil at vi skal ha det godt med hverandre. Dette er uttrykt i det første bud om å elske Gud over alle ting og det bud som Jesus sier «er likeså stort: Du skal elske din neste som deg selv.» Dersom det skjedde, var det ikke misunnelse, fornærmelse, hat, mangel, urettferdighet, vold, krig eller annet ondt. Sju av ti bud handler om menneskets forhold til hverandre. Men her er fokuset på menneskets forhold til Gud og Hans frelse. At den lidende Messias gjorde alt for å bringe det i orden. Og Gud regnet kun med Ham i så måte.
«Herrens vilje skulle ha fremgang ved Hans hånd.»
Den skulle skje, gjennomføres, virkeliggjøres, oppfylles. Ikke bare litt eller et stykke på vei, men helt og fullt. Slik at Gud selv kunne godkjenne den. Om dette ene er det alt annet dreier seg, slik at «hvem som helst, kan bli frelst som til Gud seg vender.» Bak alle ord og offer, står «Herrens vilje». At mennesket skal kunne frelses inn i Hans samfunn og ha del i den evige herlighet. Men det kan ikke skje ved oss, syndige og ulydige som vi ofte er når det kreves forsakelse og mot til å følge Guds vilje.
Ved Jesus skulle Herrens vilje ha fremgang.
Jesaia profeterte at Gud fører sin vilje igjennom ved Messias. Ingen annen kunne Han bruke til det. Skulle Guds vilje få fremgang, måtte Guds Sønn komme til verden å gjøre den.
Ved mennesker fikk ikke Guds vilje mye fremgang.
Den ble forkludret allerede av Adam og Eva. Med vår falne natur har vi ofte hindret Guds vilje. Den har stått i stampe og ikke hatt fremgang. All vantro, all fornektelse av og motstand mot Guds ord, all likegyldighet mot formaningene og kallet hindrer Guds vilje og plan. Gud kunne ikke regne med fremgang for sin vilje ved meneskene.
Herrens vilje kunne bare få fremgang «ved Hans hånd», ved Hans lovoppfyllelse, ved Jesu gjerning og naglemerkede hender. Det var Hans ærende, Hans lyst og lengsel. «Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.» (Sal. 40, 9) Derfor ba Jesus slik i Getsemane: «Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» (Matt. 26, 39) Og Han talte slik om dette: «Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre Hans vilje som har sendt meg.» (Joh. 6, 38)
I profetien her nevnes blant annet dette om hvordan Gud fremmet sin vilje ved Jesu liv og offer:
- «du gjør Hans sjel til skyldoffer»
- «deres misgjerninger skal Han bære»
- «Han uttømte sin sjel til døden»
- «Han bar manges synd»
- «det behaget Herren å knuse Ham» v. 5: Han ble «knust for våre misgjerninger». («Behaget»: Det var ikke Guds lyst, men Guds vilje som måtte skje, og som Jesus var lydig mot fullt og helt).
Profetien nevner også noe av lønnen for Kristi lydighet og kamp. Han skulle «se etterkommere». «Fordi Hans sjel har hatt møye, skal Han se det og mettes. Ved at de kjenner Ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange.» «Derfor vil jeg gi Ham de mange til del, og sterke skal Han få til bytte.»
Med dette er det også sagt, at Herrens vilje får fremgang når mennesket tar imot Hans frelse. Det hører med til de gode følger av Jesu stedfortredende liv og soningsdød. Slik får «Han se etterkommere». Det er de mange som Han har fått «rettferdiggjøre» og ført inn i sitt rike. Men også dette skjer «ved Herrens hånd». Ikke ved våre hender, våre gjerninger eller ved vår kraft. Alene ved Jesus er den vilje oppfylt som bringer menneskene frelse og samfunn med Gud. Som et Luthers sitat lyder: «Jesus har oppfylt loven og gitt oss dens oppfyllelse.»
Skal det bli fremgang for Herrens vilje denne påskehøytiden? Slik at Jesus får «mange til del» ved overgivelse til Hans nåde og vilje. Det var hensikten og målet med Jesu fullbrakte frelsesverk. Den rette fremgang for Guds vilje hos deg skjer ved at du tar imot Jesus «med all Hans nåde og gave»!
«Mot syndere strekker den seg, den hånd som ble såret for meg. Den leder meg frem til Guds stad til mitt hjem. Den hånd som ble såret for meg.»
Artikkelen har tidligere vært publisert i Bibelsk Tro.