Vårvær i Havøysund
PÅSKEKVAD: Minn meg om Hans kamp på korset
Naglet til korset
(OPPBYGGELSE): Det er ulike syn på hvor Jesus ble korsfestet. De gamle kirkene er skråsikre på at korsfestelsen skjedde på stedet der Gravkirken nå står. Protestanter mener at fjellformasjonen Hodeskallestedet, med hage og grav, passer best til bibel- beretningen om Jesu død.
Det finnes bare et «bevis» på korsfestelse. Det er en nagel med rester av en menneskefot. Den ble funnet i kisten til Yehohanan ben Hagkol. Ingen kjenner historien til denne mannen, men korsfestelse var en smertefull dødsstraff som ble benyttet for å straffe opprørere, tyver og fanger. Ben Hagkol har vært mellom 24 og 28 år da han døde. Det var flere korsfestelsesmetoder. Hans føtter har vært til korsets sider. Da han ble tatt ned, var det nok vanskelig å løse høy- re fot, og de har tatt en bit av korset i kisten for ikke å skade ham.
–Dette er et unikt funn, sier assisterende kurator Tali Shavit ved Israel Museum.
——————————————————————————————————————–
Minn meg om Hans kamp til døden,
oppgjøret med Gud for oss.
Jesus led og bar selv nøden.
Frelse gis, vår skyld til tross.
Seires rop: Det er fullbrakt!
gjelder alle, har Han sagt.
Smertens vrede klart forkynner
prisen Jesus ofret har.
Da Han sonet våre synder
og all straff for verden bar.
Dømt, korsfestet i vårt sted,
skapte Han forlik og fred.
Jesu frelserakt nå gjelder
her i verden og for Gud.
Ingen egen-gjerning teller,
oppfylt er hvert krav og bud.
Tro det budskap, rikt og stort,
og du er rettferdiggjort.
Hvilken lykke å få eie,
nåden uforskyldt og hel.
Jesus brakte den til veie
da Han led på kropp og sjel,
For å «føre oss til Gud».
Det er påskens nådebud.
Axel Remme
Via Dolorosa – Jesu lidelsesvei
Av Vidar Norberg
(NYTT): Via Dolorosa – Jesu lidelsesvei er en av verdens mest kjente pilegrimsveier gjennom 2000 år. Nå er den kommet på app for smarttelefon.
Det er flest katolikker og ortodokse som går Via Dolorosa gjennom Jerusalems trange smug, men det er en protestant som har laget guiden som kan lastes ned på smarttelefon og nettbrett.
Harry Tees kom første gang til Israel i 1974. Senere takket han nei til odelsgården og ble værende i Bibelens land. Nå er han administrativ leder for Evangelisk allianse som er en paraplyorganisasjon for kirker i Israel.
–Hver dag går det 10.000 til 20.000 mennesker gjennom Via Dolorosa. Jeg så mange følge denne ruten med kart. Ikke alle visste så mye om Via Dolorosa. For noen år siden kom ideen om en app. Nå er det blitt til en guide som kan lastes ned for 10,90 shekel, forteller Tees.
Mange mennesker har vært involvert. For på dataprogrammet er det både bilder, 16 videoer, tekster og sakral musikk. De forteller en historie om de 14 postene langs Via Dolorosa. Teksten er alt ute på engelsk. Den er oversatt til tysk, russisk og koreansk.
–De fleste som følger Via Dolorosa, er grupper som kommer med guider. Som regel er det prester som forteller «prekenen» gjennom Lidelsesveien. Protestanter følger vanligvis ikke Via Dolorosa, og for dem kan det være viktig å ha denne appen. Vi har lagt vekt på bibelsk teologi i guiden.
Lidelsesveien
Reisen gjennom Via Dolorosa starter ifølge Tees ved den gamle arabiske skolen el-Omariya. Den er angivelig bygget på ruinene av Antonioborgen. Noen mener det var der Jesus ble dømt til døden av Pontius Pilatus. Tees forteller at siden skolen er stengt, går man over gaten og inn i Flagellation-kirke hvor man minnes at Jesus ble pisket og fikk lagt korset på sine skuldre.
Da Karmel besøkte stedet, var det ganske mange mennesker, selv om det var en vanlig hverdag. Utover plassen foran kirken lød sakrale sangtoner, kjent fra sangen «Rundt omkring Jerusalem».
–Hvor kommer dere fra?
–Gruppen er blant annet fra Shanghai i Kina, svarte guiden før de bega seg til neste stasjon.
Det er i alt 14 stasjoner fra Antonioborgen til Gravkirken.
Haary Tees går til 5. stoppestedet. Der er det lille kapellet hvor man minnes at Simon fra Kyrene ble tvunget til å bære Jesu kors. Noen få enkle trebenker, kors og talerstol, men ikke stort mer er på plass. Tees setter i gang sin smarttelefon og hele historien presenteres.
–Her kan man for eksempel be Herren om å vise hva det vil si å være en disippel. Stedet kan også tale om at man selv må ta sitt kors opp, sier Tees.
Stasjon seks er også et kapell. En tradisjon fra 1400-tallet forteller at Veronika tørket Jesu ansikt med en svededuk. Da ble det et avtrykk av Jesu ansikt.
–Man kan jo tenke at Jesu ansikt også skal bli innprentet i oss, sier Tees.
Stasjon 9. tilhører Den koptiske kirken. Det er gamle bygg, men Tees forklarer at det eneste som er autentisk, er en gammel søyle som er halvveis murt inn i veggen. Her minnes man at Jesus falt for tredje gang. Så fortsetter veien inn i Gravkirken, og der finner man de fem siste stasjonene på Jesu lidelsesvei.
Det er ikke lange stykket å gå, men Tees mener vandringen tar omlag to timer dersom man virkelig skal følge ruten. Går man Via Dolorosa på langfredag med mennesker fra hele verden, kan det ta temmelig lang tid før man er fremme. Trangt er det, og det er neppe ruten for folk med klaustrofobi.
Middelaldersk
Det er mange som stiller spørsmålet om Jesus hadde sin lidelsesvei med korset langs det nåværende Via Dolorosa.
–Arkeologisk er ikke dette den rette vei. Det gamle Jerusalem fra Jesu tid ligger fire–fem meter under bakken. Lidelsesvandringen, slik vi kjenner den i dag, er en tradisjon fra det 12.–14. århundre, men den startet langt tidligere, forklarer Tees.
Romerriket ødela Templet i år 70 e.Kr. Siden har Jerusalem vært ødelagt og bygget opp igjen flere ganger. I dag er både gater og utseende forandret siden Jesu tid. Tees mener det nærmeste man kommer det autentiske, kanskje er Antoniaborgen, men også den er det strid om.
–Men Via Dolorosa er en erfaring, noe synlig. Den forteller ikke hvordan det var, men at Jesus ble korsfestet, døde, ble begravd og sto opp igjen. Dette er målet enten man går til Gravkirken eller til Gravhagen, sier Harry Tees.
Han håper med sin app at mennesker skal forstå hva Jesus gikk igjennom.
–Det er ikke så mange protestanter som følger Via Dolorosa. For dem som ikke går dit, er det kanskje ekstra viktig med en app, mener Tees.
Han sier at de teologisk har lagt vekt på å være bibelsk.
Pastor Ton van der Wekken i Den kristne reformerte kirke (Christelijke Gereformeerde Kerk) i Dokkum, nord i Nederland, var også med for å se appen i bruk. Han sier at Via Dolorosa ikke betyr så mye for protestanter som ikke er opptatt av prosesjoner, ikoner, krusifiks og korsbæring.
–Dette er vel mer for katolske land med et litt annet temperament, som liker det synlige.
Han ramser opp reformasjonens paroler på latinsk som er «Nåden alene», «Skriften alene», «Kristus alene» og «Troen alene».
Adressen til appen er www.theviadolorosa.org
Mårøy ved kai
Valg i Finland
Vidar Norberg
(15.04.2019): Etter riksdagsvalget i Finland har det største partiet under 20 prosent av stemmene. Noe slikt har ikke skjedd tidligere. Landet er politisk splittet. Det kan bli vanskelige regjeringsforhandlinger.
Sosialdemokratene under sin leder Antti Rinne fikk 40 mandater i det finske riksdagsvalget, søndag. Den største overraskelsen var at Sannfinlenderne kom på 2. plass under sin leder Jussi Halla-Aho med 39 mandater.
Sannfinlenderne har gått klart ut mot miljøhysteriet og mulighet til å velge kjønn. De ønsker også en restriktiv innvandringspolitikk i Finland. Halla-Aho sa at han er åpen for regjeringssamarbeide, men spørsmålet er om noen av de andre partiene vil danne regjering med Sannfinlenderne.
Samlingspartiet (H) fikk 38 mandater, ett mindre enn ved det forrige valget.
For statsminister Juha Sipilä ble valget en politisk nedtur. Han har gjennomført store økonomiske innstramninger og fått finsk økonomi på fote igjen med den høyeste sysselsettingen på 30 år. Like før regjeringsperioden var over, skrev han ut nyvalg fordi han ikke hadde nådd sine mål om en ny helse- og regionreform. Partiet har nå 31 mandater. De mistet totalt 18 mandater i søndagens valg.
Miljøpartiet de Grønne står sterkt i Helsingfors. De fikk totalt 20 mandater. På de neste plassene kom Venstreforbundet (16), Svenska folkepartiet (9) og Kristdemokraterna med fem mandater. KD har markert seg som et verdiparti og går imot homofile ekteskap og fritt valg av kjønn. KD har også tatt et klart standpunkt mot fosterdrap.
Det er 200 plasser i den finske Riksdagen.
Dyrere laks
(13.04.2019): Det var økning i prisen for eksport av fersk laks i uke 14 sammenlignet med uke 13, viser tall som Radio Nordkapp har innhentet fra Statistisk sentralbyrå.
Prisen i uke 14 var 68,21 per kilo fersk laks, en økning på 4,7 prosent. Prisen i uke 13 var kroner 65,13, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Det ble eksportert 17 409 tonn fersk laks i uke 14, omtrent det samme nivået som i uke 13. I uke 13 var tallet 17 460.
Svanvik kirke
Kristenledere og forkynnere har et særlig ansvar for Israel
«Trøst, trøst mitt folk!»
«Jesaia 40, 1–2: Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld
er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle hennes synder»
Av Axel Remme
(PREKEN): Profeten fikk denne beskjed fra Gud. Han skulle trøste Israel og tale vennlig til Jerusalem. Nå trengte folket det. Og trøsten gjaldt både deres pressede situasjon som fanger i Babel og forholdet til Gud. De kunne trøstes med at striden var endt og friheten dermed snart vil komme. En stor oppmuntring med håp og lettelse. Ja, med redning for dem som folk.
Trøsten var ikke minst av åndelig art. For den handlet også om folkets relasjon til Gud, om oppgjør for synder, hvordan Herren selv så på denne situasjon: Skylden var «betalt» og det gjaldt for all gjeld. Hun (Jerusalem) hadde «fått dobbelt for alle sine synder», både av straff og tilgivelse. Det var skjedd «ved Herrens hånd». Ikke ved egen innsats. Trøsten til Guds folk har sin grunn i Hans store barmhjertighet og evige kjærlighet.
Også dette Ordet om trøst skal enhver som tar imot Guds frelse, få ta til seg. Ved Jesu Kristi liv og gjerning, død og oppstandelse, er syndeskylden fullt og helt gjort opp. I Ham er håpet om syndenes forlatelse, liv og salighet gjort berettiget og bekreftet.
Denne omkring 2700 år gamle profetiske beskjed bør vi merke oss. Den er et budskap om å møte Israel med omsorg. Et guddommelig pålegg om vår plikt til å vise det folk «frelsen kommer fra» respekt og kjærlig holdning. En vedvarende befaling om å gi Guds «eiendomsfolk» trøstens hjelp og lette når det er i prøvelse.
Dette profetiske budskap har kristenlederne og forkynnerne et særlig ansvar for å bringe videre. Det er det motsatte av å formidle tidens velbrukte antisemittisme, uttrykt (og kamuflert) med stadig negativ omtale, kritikk, bebreidelser og fordømmelser av så vel staten Israel som det jødiske folk. Og dessverre, det kommer også fra kristent hold, både ved direkte anklager og ved en påtagende taushet når det skulle tales vel om Israel.
Den konstante bebreidelse av Israel er et tegn på anstøtet i verden mot Guds åpenbaring, som er gitt oss ved dette folket. Jødene bærer byrden av anstøtet ved å være paktfolket med det store kall å ta imot og ta vare på Guds hellige lov, og være ætten og ståstedet for Messias’ komme til verden. Som Han er hatet i verden, vil også Hans folk, jøder som kristne være det. Men enhver som erkjenner at Jesus Kristus er Guds Sønn og verdens frelser, bør vokte seg vel for å slå lag med eller ta del i noe slags hat mot Israels land og folk!
Stadig møter det opp delegasjoner, også fra Norge, som ubeskjedent og fordringsfullt forteller Israel hvordan det skal forholde seg til fiendene hos seg og omkring seg. Det er som de alle melder sin rett til å styre over Midt-Østens eneste demokrati. Heldigvis er det kristne fra mange verdensdeler som viser at de ønsker å bringe velviljens og takknemlighetens holdning til Israel. De har hørt, forstått og tatt imot profetordet: «Trøst, trøst mitt folk!» Derfor møter de i tusentals her for å takke og vise samhørighet. Og «tal vennlig til Jerusalem».
Kvinners råderett over egen kropp
Av Jostein Sandsmark
Det er beroligende å se at abortlovforkjemperne ikke har holdbare grunner for sin argumentering og høylydte rop og skrik. Det viser bare at de er på tynn is der de står og har problemer med å forsvare sin ståplass. Det blir spesielt synliggjort ved tekster på aksjonsplakater som: «KVINNERS RETT TIL Å BESTEMME OVER EGEN KROPP!»
De må stadig legitimere sine iltre utrykk ved å tilsløre åpenbare sannheter – praksis som ingen våger å la bli synlig og allment kjent: – en abortoperasjon – det siste tabu i vårt tabuløse samfunn. Ikke en gang av Dagbladet.
Dette er et forhold som burde utløse skepsis til de vedtatte dogmene som eksponeres i kamprop og på plakater.
Kvinners rettigheter
Hvem har gitt kvinner disse «rettighetene»?
Har noen rett og fullmakt til å overgi en kvinne blankofullmakt til å avlive sitt gryende avkom, uten andre forbehold enn at det må skje innen de første 12 ukene av fosterets liv?
Jo, abortloven av 1978, som med én stemmes overvekt fastslo at dette er det aller beste som kan tilbys i den gitte situasjon: et uønsket svangerskap. Loven er et fribrev til alle vordende mødre på samfunnets regning å avbryte livet til en ny og usett samfunnsborger – enten det kunne bli en Einstein eller en Pol Pot, – kassadamen på Spar eller dronningen i Norge.
Men hvordan kunne en statsmakt tilrane seg et slikt antimenneskelig mandat – å gi en u-lov som savner historisk sidestykke – der én person skal få full råderett over et annet individs liv og fremtid? (den forlatte ettbarnsloven i Kina har likhetspunkter)
Jo, slikt kan skje dersom en lager definisjoner som tilslører skremmende forhold. En godtar åpenbare usannheter som at graviditeten er som en «polypp, en utvekst på egen kropp» – eller bagatelliserer tilstanden – ved å kalle fosteret en «celleklump» – (som om ikke alle mennesker utgjør en celleklump?)
Og det er da ikke størrelsen som avgjør menneskeverdet. Eller skulle barn og kortvokste ha lavere menneske-gehalt enn en basketspiller på 215 cm?
Men her kommer retorikken og tilsløringen av sannheten fram. Det har hele tiden vært hevdet at det gjelder «Råderett over kvinnens egen kropp» – Det dreier seg om «en celleklump uten menneskelige egenskaper eller følelsesliv».
Men det er medisinsk gjort rede for og innlysende at et foster allerede fra dag én er et eget individ med sin personlige identitet – synliggjort med eget gen-sett, fingeravtrykk og blodtype. At fosteret er totalt avhengig av morskroppen under svangerskapet innebærer ikke at det er «en del av kvinnens kropp». Morsavhengigheten vedvarer i lang tid etter at den fysiske kontakten brytes ved at navlestrengen kuttes – ved amming, omsorg og stell.
Når skal en tidfeste at et foster/barn er et eget «selv»?
Hvorfor bæres det ikke plakater og bannere med tekster som minner om fars rettigheter? Eller fins ikke de?
Det er til å undres over at det ikke blir vektlagt den åpenbare kjensgjerning at det har vært to til stede – at kvinnene ikke tar med at det var en far involvert da det nye livet ble skapt?
Ingen kvinne i dag kan si seg å være uvitende om at en manns og en kvinnes kjønnslek kan gi et rollebytte fra kvinne og mann til mor og far – med foreldreansvar for det de har bevirket sammen.
Ellers i samfunnet stilles folk til ansvar for selvvalgte handlinger – ved bilkjøring, matinntak, fritidsaktiviteter, våpenbruk osv. Men i en svangerskapssituasjon skal en ikke se seg tilbake og ta ansvar for det en har foretatt seg – men ty til avliving av et fullstendig uskyldig vesen når dette er til ulempe. Det er ikke slik en løser sosiale problemer i et sivilisert samfunn.
Retorikken avslører at en må være uærlig overfor realitetene i denne selvvalgte virkeligheten.
Det er på den ene siden en lovfestet «rett» til å avlive, drepe ens eget avkom. Men dette er så uhyrlig, umenneskelig og urettferdig at en ikke kan bruke de mest dekkende termene for å beskrive hendelsen, men må omskrive. Ennå verre og tabubelagt er det å vise bilder av det utstøtte fosteret – de utskrapte, blodige kroppsdelene av en bortvalgt sønn eller datter. Verst sies det likevel å skulle holde en senabort i sine hender og vente til at det blåner bort og drar sitt siste åndedrag – så en kan legge det bort for destruering.
Den motsatte og sanne virkeligheten i dette sakskomplekset er ærlig å erkjenne fosterets menneskeverd fra dag én – at livet er ukrenkelig – at når det først er skapt har det sin selvfølgelige livsrett – som menneskerettighetenes første punkt postulerer: «Enhver har rett til liv…»
Det er innlysende at de som igangsatte det hele, må ta ansvar, og det forventes av siviliserte mennesker å ha så stor respekt for livet at de anerkjenner Albert Schweitzers berømte slagord om å ha: «Ærefrykt for livet» – at det må ha gyldighet fremdeles.
Det ble et kortvarig blaff av erkjennelse da tvillingabort kom i fokus. Den grufulle realitet ble ekstra synlig ved at en gravid mor selv kunne velge den ene av tvillingene til liv – eller til en dødelig injeksjon som stopper hjertet til den andre tvillingen. Tankene til det overlevende søskenet i ettertid – som i et halvår har ligget med sin døde bror eller søster i liv-moren – må en skyve fra seg. Og tankene til moren som brukte sin lovbestemte «rett» til selvbestemmelse – vil ingen dvele ved.
Jeg er bare en mann, men vil tro at alle kvinner må gjøre vold mot sitt morsinstinkt når de blir overlatt hele ansvaret for liv og død ved «selvvalgt» abort. De må nedskrive all «Ærefrykt for livet» – når de av omstendighetene må velge å drepe sitt eget og sin partners avkom – barnet som skulle være en kjærlighetsfrukt.
Men er det mer uhyrlig å avlive en tvilling enn det er ad kjemisk vei å avslutte en singelgraviditet når det ikke passer?
Er det ikke merkelig at det har blitt en «rettighet» å kopiere den ansvarsløse mann som etter å ha lekt med forplantningsmekanismene unndrar seg ansvar og resultat og feigt gjør seg usynlig? –Kan vel dette være en dyd eller «rett» som skal hylles, forsvares og gå i tog for?
Kvinner skal ha råderett over egen kropp. Opplagt. Men her er det like opplagt at det ikke bare er én kropp. Det er et helt nytt individ som har sin egen identitet og sitt eget selv. Dertil er det en farsperson som har bidratt med halve gensettet til det nye livet. Han burde vel også få bidra noe med sitt «selv» – i denne avgjørelsen av liv og død? – for ikke å snakke om valget det nye livet ville tatt!
«IKKE RØR ABORTLOVEN» ropes det – underforstått at det er den beste ordning som kan tenkes ved uønsket svangerskap. Men har det noen gang i historien blitt fremmet og akseptert, hyllet og forsvart – en mer umenneskelig lov enn «Lov om selvbestemt abort» – der morsindividet alene får pådyttet et liv/død valg for et felles avkom og samfunnets grunnelement? byggestein?
Abortloven er et resultat av og et utrykk for en misforstått og forvrengt feminisme – helt på linje med det folkelige uttrykket: «Kvinne er kvinne verst».
Feminismen framstår i dag som en motsetning til det naturgitt kvinnelige. Abortloven kan ikke gis en humanistisk – ei heller en naturgitt begrunnelse – men, – og det er tabubrytende å si det – den er diabolsk.
På 50-tallet feide Albert Schweitzers slagord over verden: «Ærefrykt for livet» – i en erkjennelse av at «Livet er ukrenkelig», – og som menneskerettighetenes første punkt sier: «Enhver har rett til liv…»
Abortloven krenker alle disse proklamasjonene i ånd og praksis og er så absolutt moden for en etisk oppgradering.
Norge forvandles fra en nasjonalstat til en deltaker i globalismens religion med en verdensregjering
Av Lars-Arne Høgetveit
(09.04.2019): Innbyggerne i Norge var tidligere vant til at statens representanter var til å stole på, og at de tok ansvaret de var gitt på alvor og i utgangspunktet ikke ville skade sine innbyggere. Men så skjer det at vi som innbyggere får innsikt i hvordan nedbyggingen av forsvaret vårt foregår inklusive HV, vi ser hvordan selvforsyningen av mat svekkes, posttjenestene forvitrer, veiene skal inntjenes ved store bomavgifter samtidig som milliarder av kroner sendes utenlands, politireformer raserer nærpolitiet, kommunene mister selvråderetten, staten har ikke kontroll på folk som har terroropplæring og praksis fra sitt hjemland, fem barn hentes daglig av barnevern/politi i skole og hjem ofte uten grunn, den rene vannkraften vår sendes utenlands og industrien frykter sterkt kostnadsøkning på grunn av dette, vi skal tvinges inn i ACER med en ren overnasjonal styring, fratas skikkelig naturforvaltning av våre felles ressurser osv. Det går i retning av kaos.
Nå raser vindmølledebatten og Statens hovedargument for NVE sine 13 prioriterte vindturbinområder er omsynet for miljø og klima. Så viser fakta at Norges bidrag til miljøet i EU ved eksport av fornybar energi tilsvarer noen promille av EUs behov, og vi skal øke til under én prosent innen 2030. Det neste er om CO2-problematikken. Hogne Hongset stilte dette spørsmålet til Miljøverndirektoratets direktør, Ellen Hambro:
«Vil økt eksport av fornybar energi fra Norge til EU gi redusert CO2-utslipp?» Og svaret var slik:
«Tusen takk for din henvendelse. Du stiller interessante og komplekse spørsmål. Spørsmålet ditt kan ikke besvares enkelt og meg bekjent har ingen i eller utenfor Norge gjort grundige vurderinger av problemstillingene du reiser.»
Så skriver det samme Miljødirektoratet for få dager siden at skogplanting er et godt tiltak for å fange CO2. («Skogplanting gir god klimaeffekt» – Nationen 04.04.19, side 10) Og vi kan legge til at virker det i Norge, virker det i EU, Afrika, Kina, Australia, USA, Sør-Amerika osv. – områder som har radert ut store skogarealer som gir farlig vann- og vinderosjon, ødelegger i nedbørsbildet og gir en økning i kraftige stormer og vindsystemene globalt påvirkes!
Men Staten skal i perioden 2005–2013 ved sin lovgivning ha endret lovverket slik at kommunene har blitt ett sandpåstrøingsorgan for blant annet NVE ved etablering av vindgeneratorparker. Søknader om utbygging med hensyn til energi skal ved en produksjon på mere enn 10 TWh konsekvensutredes (ingen vindturbinparker er i nærheten av 10 TWh ((10 milliard kilowattimer)), men denne utredningen er kun et vedlegg til søknaden som skal til konsesjonsmyndigheten NVE. Kommunene selv er uansett KUN en høringsinstans. «Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.», forkortet energiloven, trumfer annet lovverk – og forteller oss i § 2-1, ledd 1 og 2 «Søknad etter denne lov sendes konsesjonsmyndigheten. For søknader som omfattes av plan- og bygningsloven kapittel 14, skal konsekvensutredninger vedlegges søknaden.» Kommunen blir eventuelt kun koblet inn for å gi en høringsuttalelse av «hensynet til miljø og samfunn».
Oversikt norsk kraftforsyning, der vannkraft utgjør 94,3 prosent av produksjonskapasiteten:
Norge har allerede et overskudd av energi, som i stor grad er fornybar. Eksporten av fornybar energi fra Norge til EU sies å skulle bli ca 30 TWh innen 2030. Det skal utgjøre mindre enn 1 prosent av Europas energibehov, og vi kan nok skilte med en høyere prosent om vi tar kull- og atomkraft i retur – når vi har et underskudd selv blant annet på grunn av nedtappede vannmagasiner, noen ganger uforsvarlig nedtapping. Et særtrekk ved norsk vannkraft er muligheten til å lagre energi. Norge har utrolige halvparten av Europas magasinkapasitet, og over 75 prosent av den norske produksjonskapasiteten er regulerbar. I 2017 produserte Norge 148,7 TWh, med ett tilsig på 148,1 TWh og ett forbruk på 133,6 TWh.
Så oppsummert:
Norge har ikke mulighet til å bli EUs grønne batteri, og vi kan ikke hjelpe EU med å få ned deres utslippsnivå av CO2 – samtidig som vi tilsynelatende ikke bidrar veldig mye til skogreising verden over selv om det virker godt og det haster, sies det. Hva gjenstår da som årsak til blant annet utbygging av slik land basert vindkraft og ikke bunnfast vindkraft, som burde plasseres til sjøs der det blåser mere og jevnere, og ikke raserer flere tusen km2 og ikke hever konfliktnivået til ekstreme høyder? Jo, eiendomsretten til de mange grunneierne knuses under statsmakten, og med den reduseres folkets makt over staten – staten som jo er til for folket og skal hegne over leveområdene og folkets naturressurser. Folkestyret fortsetter staten å krasje, folkestyret er kommet i alvorlig strid med statsmakten – statens oppdragsgiver. Dypest sett handler dette om å forvandle Norge fra en nasjonalstat til en deltager i globalismens religion og med en verdensregjering. (Obama og paven jobbet iherdig med dette, med miljø/klimaet som hovedargument – til demokratene tapte valget!)
Går vi helt til basisen for dette ønsket, er det enkelt forklart. I Bibelens bok Apostelgjerningene kp 17, 26–28 står det om utgangspunktet for den personlige frihet og nasjonalstaten som noe gudgitt. Globalistene hater Gud som Skaper og vil underminere Hans ordninger der frihet under ansvar i en ramme av naturretten og nasjonalstaten er slik som vi skal ordne oss, også i Norge. Globalisten vil selv styre sitt liv og ikke legge sin vilje under Frelserens. Så «nedverdigende» vil ikke mennesket være overfor sin Skaper – men vil selv igjen bygge seg ett Babels Tårn – det som skulle nå helt inn i Himmelen – mens det i virkeligheten rakk noe få meter over bakken før Gud forvirret deres felles språk og spredte folket rundt i hele verden.
Artikkelen er hentet fra kommentar-avisa.no
