Gammel kai
Kirkebakken i Máze
Frank Bakke-Jensen avdramatiserer Russlands advarsler mot Vardø-radar
(25.05.2019): Russland advarer mot på utbyggingen av den nye Globus II-radaren i Vardø. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen avdramatiserer.
–Det er all grunn til å tro at radaren vil overvåke Russlands territorium og bli en del av USAs globale missilforsvarsnettverk, sa talskvinne Maria Sakharova i utenriksdepartementet i Russland.
Pressemeldingen ble lagt ut på Den russiske ambassadens Facebook onsdag den 22. mai. De varslet ifølge NRK at Russland ikke vil la være å svare på militære forberedelser like ved grensen til Russland. Ambassaden minnet om at radaren er plassert bare 50 kilometer fra Russland.
Russland har tidligere øvet på å angripe radaren i Vardø med fly. De snudde før de kom inn i norsk luftrom.
Frank Bakke-Jensen sa til NRK at Russlands mistanker ikke stemmer.
–Radaren blir benyttet til to formål. Det ene er luftovervåkning av flytrafikk. Det andre er overvåking kategorisering av objekter i rommet. Det er altså noe helt annet enn et radarsystem for et missilforsvar. Systemet har aldri vært en del av det amerikanske eller NATOS missilforsvarssystem. Oppgraderingen av systemet endrer ikke på dette, sa Frank Bakke-Jensen.
UTENRIKS: –Russland forbereder seg på en ny verdensorden
Av Vidar Norberg
(Jerusalem): Russland forbereder seg på en ny verdensregjering. De ønsker å være et av fem–seks land som leder verden. Russland tror at Midt-Østen kan være et springbrett. Derfor engasjerer de seg så sterkt i Syria.
Det mener Andrey Bystritskiy. Han har hatt flere lederverv for den statlige russiske kringkastingen RTR. I dag er han en av lederne i Valdai diskusjonsklubb.
Andrey Bystritskiy var invitert som taler til den sionistiske tankesmia Jerusalem Center for Public Affairs i Jerusalem den 7. mars 2019. Hans tema var den nye globaliseringen og Midt-Østen i et russisk perspektiv.
–Veldig snart vil dere få se de første tegn på en ny verdensregjering. Kanskje trenger vi en verdensregjering for en jord med sju milliarder mennesker. Russland vil ha en fremtidig plass i en verdensregjering. De vil være et av fem–seks eller kanskje tre land som leder verden. Russland tenker på fremtidens rolle. USA er det første landet, sa Bystritskiy.
Midt-Østen
–Gjenoppbyggingen av Syria er en viktig sak. Det handler om hvordan man skaper orden. Vi er involvert i å skape en ny verden. Det har akkurat begynt.
Den russiske kringkastingsmannen og tidligere programprodusent for både RTR og BBC forklarte at Russland ønsker å være en innflytelsesrik partner. Han sa at Russland tror at det beste grunnlaget for en ny verdensorden kan hentes fra Midt-Østen. Det var der menneskehetens vugge sto.
–Det ville være fint om man fant en løsning på konflikten i Midt-Østen. Om den er god, kan den bli benyttet både i Afrika og i Latin-Amerika. Russlands president Vladimir Putin har sagt at det er viktig at man får regler og holder dem. Man vil ha regler for alle, en ny politisk verdensorden. Russland ser etter en plass på verdensarenaen, forklarte Bystritskiy.
Han sa også at Russland spiller en alternativ rolle til Europa.
Russland i dag
–Det er en ny generasjon i Russland. Dette gjelder hele verden.
Kringkastingsmannen forutså ikke noen alvorlige konflikter i Russland. Han mener det vokser frem en ny generasjon som ikke kan sammenlignes med det som var for eksempel for 150 år siden. Regjeringsmedlemmer og guvernører er nå nye og yngre.
Det ble spurt om det virkelig er et så godt forhold mellom Putin og Israel som man kan få inntrykk av?
–Putin er ikke mot Israel. Han er pro Israel. Han forsøker å finne en balanse og en løsning. Putin vil være en fredsskaper og spille en viktig rolle.
En journalist viste til at Putin og militærmakten ikke hadde helt samsvarende syn da et russisk overvåkningsfly ble skutt ned av syriske styrker i desember, og Israel fikk skylden av forsvarsmakten.
–Kan Putin bli en ny Nikita Khrusjtsjov som ble avsatt.
–Nei, Putin vil ikke bli en ny Khrusjtsjov. Han syrte i sju år. Putin har styrt i 20 år, sa Andrey Bystritskiy.
Disputt
En tidligere professor fra Urals føderasjonsuniversitet spurte om ikke Putin egentlig er ute etter å beholde sine flybaser i Syria som er de eneste i Midt-Østen. Professoren mente at Russlands nærvær i Syria handler om oljepenger, og sa at de havner i hendene på Russlands elite. Han mente at alt handler om å forsvare Putins elite.
–Du har rett i at olje og gass er viktig for russisk politikk, også i Syria, sa Bystritskiy.
Byst ritskiy mener at de største trusler som bekymrer russere, er landets økonomi og korrupsjon. Det er også noen som føler på trusselen fra USA, spesielt er det banksystemet som er følsomt.
Jesu omsorg for fiskeren Peter
Av Vidar Norberg
(OPPBYGGELSE): Jesus hadde 12 disipler. De fire første som ble utvalgt, var fiskerne Peter, hans bror Andreas, Jakob og hans bror Johannes. Det var nesten som et godt gammeldags båtlag hvor flere familiemedlemmer var med på sjøen (Matt. 4,18-22).
Disiplene fulgte Jesus i tykt og tynt. Men da menneskenes truende brottsjøer ble for sterke stakk de alle av fra Jesus, også «høvedsmannen» Peter, han som fornektet Jesus tre ganger, fikk tilgivelse og fornyet kall av Jesus. Den tilgivelsen kunne kun Jesus tilsi ham fordi Han sonet all verdens synd da Han døde på korset, langfredag.
Fornektet Jesus
Det var dramatikk et par dager før påske. Hos ypperstepresten Kaifas i Jerusalem planla de å fange Jesus for å slå Ham i hjel. Skjærtorsdag holdt Jesus og disiplene påskemåltid i Øvresalen i Jerusalem. Så gikk de over til Oljeberget. Der sa Jesus:
«I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg…
Men Peter svarte og sa til Ham: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt!
Peter sier til Ham: Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg!…» (Matt. 26, 31 og 33–35).
Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
Jesus var den eneste som visste hva som skulle skje. Guds Sønn skulle korsfestes og dø for hele menneskehetens synd. En forferdelig straff. Jesus tok disiplene med til Getsmane som ligger mellom Oljeberget og Tempelplassen. På den tiden var det trolig lunder med oliventrær der, et fint sted hvor Jesus kunne be i fred. Han ba også disiplene om å være med i forbønnen. Men tre ganger fant Han dem sovende, mens Han selv kom i dødsangst og svetten ble som bloddråper som falt ned på jorden. (Luk. 22, 44).
Judas var lovet 30 sølvpenger for å avsløre Jesus for yppersteprestens folk. Det gjorde Judas med et kyss. Da visste alle hvem Jesus var, og Han ble ført til ypperstepresten Kaifas. Den modige Peter fulgte etter på avstand til yppersteprestens gård. Da Jesus i forhør bekreftet at Han var Guds Sønn, ble det regnet som gudsbespottelse. Ypperstepresten rev kappen i stykker. Jesus måtte overleveres romerne og dømmes til døden.
På gårdsplassen kom en tjenestepike bort til der Peter nå satt, og hun sa:
«Også du var med Jesus fra Galilea.»
Da fornektet Peter Jesus så alle hørte det, og sa at han ikke skjønte hva hun snakket om!
I portgangen traff Peter en annen pike som sa:
«Også denne var med Jesus fra Nasaret.»
Peter fornektet med ed og sa at han ikke kjente Jesus.
Da han litt senere igjen ble gjenkjent som Jesu følgesvenn, sverget han og sa:
«Jeg kjenner ikke det menneske!» (Matt. 26, 74)
Da gol hanen, slik Jesus hadde sagt. Peter husket Jesu ord, og han gikk ut og gråt bittert. For en tragedie, å fornekte Jesus som han tidligere hadde kalt Guds Sønn (Matt. 14, 33).
Tilgivelse
Jesus døde langfredag på korset med ordene «Det er fullbrakt» (Joh. 19, 30).
Mange bevitnet at Jesus sto opp igjen den tredje dag. Da Maria Magdalena og den andre Maria kom til Jesu grav, var den tom. Der var en engel som sa at de ikke skulle frykte. Kvinnene fikk beskjed om at de skulle fortelle disiplene at Han var oppstått fra de døde og i Galilea skulle de få se Ham (Matt. 28).
Peter gjorde som før. Han dro til Genesaretsjøen for å fiske, men det var svart hav. Da kom den oppstandne Jesus på stranden. Han ba disiplene kaste garnet på høyre siden av båten. De fikk så mye fisk at de måtte slepe garnet på land (Joh. 21).
Da Jesus ble gjenkjent, kastet Peter seg over bord for å møte Jesus. På stranden lå det ferdigstekt fisk og brød. Jesus ba disiplene på frokost og Han tok Peter til side. Det ble nok en underlig stund for Peter som hadde fornektet Jesus tre ganger. Når Jesus nå taler til Peter bruker Jesus navnet «Simon Johannes’ sønn, det navnet Jesus brukte da han første gang kalte Peter til menneskefisker. Jesus spurte da Peter:
«Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til Ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine lam!»
Igjen sier Han til ham, annen gang: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg? Han sier til Ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Vokt mine får!» (Joh. 21, 15–16).
Språkkyndige sier at gresk språk har tre ord for kjærlighet: «agápē» (guddommelig kjærlighet), «filía» (menneskelig kjærlighet) og «éros» (fysisk kjærlighet).
Noen lærde mener at Jesus spør Peter: «Agapaô du meg» som betyr elsker du meg med den guddommelige, fullkomne, kravløse, selvofrende kjærlighet som Gud viste mennesker da Han sendte sin Sønn for å dø for syndige mennesker. Det blir klart at den skråsikre Peter, som fornektet Jesus, ikke har slik kjærlighet. Nå ser han det. Han blir satt på plass.
Peter svarer ifølge de lærde med «Jeg fileô deg», jeg har deg kjær – med den kjærlighet som er mellom mennesker, det å like eller å være glad i hverandre.
Tredje gang bytter Jesus ut ordet «agapaô» med «fileô» og spør om Peter liker Ham på menneskelig vis. Da ble Peter bedrøvet. Peter forsto at han kom til kort også i den menneskelig kjærlighet da han fornektet Jesus. Peter svarer med verbet «fileô». Det betyr at han er så glad i Jesus som Peter bare kan. Peter har intet å rose seg over.
Yrkesfiskere fra Genesaretsjøen, som denne morgen har fått en stor fangst på 153 fisker, skal snart sendes ut i folkehavet for å fiske mennesker til Himmelen. Det kommer til å bli menigheter. For hver erkjennelse gir Jesus en oppgave til Peter.
–Fø mine lam!
–Vokt mine får!
–Fø mine får!
De skal lære lammene opp i troen, vokte dem mot vranglære og fø dem med Ordet, den åndelige mat. Til denne oppgaven blir Peter nå gjeninnsatt i sitt embete som han fikk i Matt. 16,18:
«Jeg sier deg at du er Peter (på arameisk heter Peter Kefa som betyr klippe), og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.»
Peter ville, ifølge en kommentar, elske Jesus med den type kjærlighet som Gud har, men han kunne det ikke. Men Peter tar imot Jesu tilgivelse og Jesus gir Peter et fornyet kall. Denne tilgivelse er påskens uutgrunnelige budskap om frelse:
«For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Joh 3, 16).
Syndebyrden bort
Kjøllefjord er et sted med fine runde steiner, flere enn mange andre steder. Min mor har fortalt at jeg som tre år gammel gutt hadde fått en ny overalls med store lommer. Jeg fylte alle lommer med små runde steiner utenfor «Telegrafen» i Kjøllefjord. Det ble så mange at jeg ikke klarte å rette meg opp og gå. Jeg ble sint. Da kom en mann som pent tok steinene ut og forklarte sammenhengen.
Steiner kan være et bilde på synd. Dem kan man legge av ved Golgata kors hvor Jesus tok straffen for alle syndesteiner. Sangen «Å jeg kjenner til et sted» forklarer det fint:
«Jeg kan aldri glemme stedet Golgata, hvor jeg legge fikk min syndebyrde av. Nådens solskinn strømmer inn, lovsang fyller sjel og sinn, når jeg møter Jesus der ved Golgata.»
Kilder: Norsk Bibel, Bibelsk oppslagsbok, Illustrert bibelleksikon, Jewish New Testament Commentary, Den fullendte sportsfisker, Veiviseren, P7, Reijo Huuskonen, Juha Auvinen m.fl.
Artikkelen er tidligere tryket i Menighetsbald for Lebesby og Kjøllefjord.
Kirkene våre er verdt å verne
Av Kari Henriksen
Barne- og familieminister Ropstad er jublende glad når han foreslår at Stortinget bevilger 20 millioner kroner til istandsetting og brannsikring av middelalderkirker. Og, tro meg – han vil ikke møte motstand. Behovet er alt for stort.
Selv besøkte jeg nettopp en kirke fra 1100-tallet, der investeringsbehovet, bare for å sikre seg mot brann i orgelet kostet nær innpå seks millioner kroner. Og istandsetting av et kriketårn i min landsdel, krever mer enn 10 millioner kroner.
Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelig virksomhet sitt kompetansemiljø tydeliggjør utfordringene. Stortinget har også bedt regjeringen om plan for sikring og bevaring av kirkebygg.
Brannen i katedralen Notre-Dame i Paris, minnet oss om hvor lett viktige verdier og kulturminner kan gå tapt. I Norge er kirken et viktig hus full av daglige aktiviteter i mange lokalsamfunn. Ved høytidelige anledninger bruker mange kirkene uten et nært forhold til tro og religion.
Det er neppe politisk uenighet om at det framover vil være behov for at fellesskapet gjør mer for å ivareta verneverdige middelalderkirker. Derfor forundrer det meg at Regjeringen fra og med 2018 fjernet investeringsramma i rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg. Ordningen var et spleiselag, innførte av Stoltenberg-regjeringen i 2005 og som gav medfinansiering av 964 kirker i 343 kommuner.
I fjor mente Ropstad – som meg – at denne låneordningen var en god ide. I alle fall fram til man får en egen istandsettingsplan. Derfor er det uforståelig at regjeringen Ropstad nå er en del av, svekker innsatsen og stanser spleiselaget mellom kirker og kommuner landet over.
Kari Henriksen er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem i familie og kulturkomiteen.
En klagesang til regjeringen
Av Vidar Norberg
Høyre-regjeringen foreslår å fjerne sangen fra norskfaget fra 2020. Da blir det opp til lærerne å velge om elevene skal synge.
Finnmark har skolene som kommer dårligst ut på statistikken. Da er det vel ikke grunn til annet enn klagesanger over Høyre-regjeringen.
Statsministeren kan vel heller ikke vente seg stort annet enn klagesanger fra Finnmark når Finnmark og Troms blir tvangssammenslått til et fylke, mot befolkningens vilje.
Før i tiden sang folket seg sammen. Sangene var lim som bandt folk sammen og gav en felles referanseramme. For eksempel Petter Dass sin salme «Herre Gud ditt dyre navn og ære Over verden høyt i akt skal være», Ivar Aasens «Millom bakkar og Berg utmed havet» eller Elias Blix’ «Å eg veit meg eit land Langt der oppe mot Nord.» Det vil jo unektelig bli både taust og trist når den oppvoksende slekt til slutt ikke klarer å stotre frem Bjørnstjerne Bjørnsons nasjonalsang «Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem.» Det er vel alt få som kan den uten å ty til noe så gammeldags som en sangbok.
Trøsten får vel være at de fleste har smarttelefon, og der er det mange rare sanger. Man trenger ikke en gang samles for å høre på dem, langt mindre synge dem. Sangfellesskapet har ikke lenger noen verdi i skolestua. Det er trist. For det var i gamle dager fine sangstunder på skolen.
Sett i et kristelig perspektiv er det verste at man ikke lærer, for ikke å si pugger, salmevers lenger. I gamle dager sa man at et salmevers med Guds Ord kunne være en bønn, god nok til å gi evig liv den fiskermann som klamret seg fast på båthvelvet i åpen sjø. I disse terrortider kan man også trenge et salmevers, både til trøst og evig liv. Når et folk ikke lenger har et salmevers med seg på vei til evigheten, har samfunn og regjering forsømt seg når det gjelder borgernes evige vel.
Hvor går et folk som ikke synger?
Ny fergekai i Alta til glede for Altafjorden og Loppa
Finnmark fylkeskommune overtok 10. mai et nytt kaianlegg for bilførende hurtigbåter i Bukta industri- og kommunikasjonsområde i Alta, skriver Finnmarks fylkeskommune i en pressemelding.
Kaia skal gi et bedre tilbud til anløpsstedene i Altafjorden og Loppa ved at biler og gods kan kjøres av og på i stedet for å bli heist med kran, og den vil ha en beredskapsfunksjon ved stengt veg og under vedlikeholdsarbeid på andre kaier.
Finnmark fylkesting har satt av 11 millioner kroner til prosjektet, i tillegg til at det er benyttet overskuddsmaterialer fra et annet prosjekt.
Oppstillingsområdet for kaia er plassert på en ny fylling i sjøen, og det er benyttet flytende fergebro og tilleggskai. Det er også oppført en ny parkeringsplass, og i løpet av sommeren 2019 vil det komme et nytt venteskur.
Det er Alta Havn KF som skal stå for driften av det nye kaianlegget, som tas i bruk så snart brukstillatelse gis av Alta kommune. Snelandias hurtigbåter vil da anløpe den nye kaia, og fylkeskommunen vil gå ut med nærmere informasjon om dette slik at reisende vet hvilken kai de skal møte opp ved.
HAK Entreprenør AS har vært hovedentreprenør for prosjektet. Fergebroen er levert av Coast Innovation AS, og tilleggskaien av Marina Solutions AS. Ivest Consult AS og Rambøll Norge AS har stått for prosjektering, og Alta kommune har bidratt med løsmasser til utfyllingen. HR Prosjekt AS har hatt prosjektledelse og byggeledelse på oppdrag for byggherre Finnmark fylkeskommune.
Langs landet
Starter seminar for unge med forkynnerkall
(NYTT): Norsk Luthersk Lekmannsmisjon starter fra høsten opp med et to-årig forkynnerseminar ved Bibelskolen på Fossnes i Stokke i Sandefjord, skriver bladet Lov og Evangelium.
Ledere for forkynnerseminaret er Per Bergene Holm og Konrad Fjell.
Målet er å gi hjelp og veiledning til unge med forkynnerkall eller ønske om et teologisk studium.
Studentene kan studere hjemmefra, men det vil være tre samlinger på Fossnes hvert halvår. Pensumlitteraturen tar sikte på å gi grundig innføring i Skriften, i troslære, dogme- og kirkehistorie, misjonskunnskap, prekenlære og sjelesorg.
Undervisningen er gratis. Studentene må kun bekoste reisene til samlingene på Fossnes og pensumlitteratur og undervisningsmidler.