Redaksjonen

Skrevet av ForFinnmark v/Randi Karlstrøm og Arne Pedersen.

Hvordan vil regjeringen ta et særlig hensyn til Vadsø ved sammenslåingen av Finnmark og Troms? Det spørsmålet kom fra stortingsrepresentant Ingalill Olsen (Ap) i Stortingets spørretime her om dagen. Slik bidro hun til å flytte oppmerksomheten bort fra Arbeiderpartiets eget ansvar.  

Stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, Ingalill Olsen, orienterte offentligheten om at hun hadde stilt spørsmål i stortinget til regjeringen om hvordan regjeringen ville ta et særlig hensyn til Vadsø ved sammenslåingen av Finnmark og Troms til ett fylke. Hun viste i tillegg til at stortingsrepresentant Cecilie Myrseth fra Arbeiderpartiet også tok ordet til samme sak.

Nå er det slik at verken statsministeren eller kommunalministeren på noen tidspunkt har forpliktet regjeringen til selv å ta «et særlig hensyn til Vadsø ved sammenslåingen».

Heller ingen fra regjeringspartiene i Stortinget har bedt regjeringen sørge for at det skal tas et spesielt hensyn til Vadsø.

Dette er det logikk i fordi det er fellesnemda for Finnmark og Troms, og senere det nye fylkestinget, som har myndigheten til å ta et særlig hensyn til Vadsø.

Likevel var Høyre-ordførere i Vadsø sikker på at Vadsø skulle tjene på sammenslåingen på tross av total mangel på reelle forpliktelser fra sin egen statsminister! Nå er denne avgjørelsen blitt fellesnemndas jobb etter at Finnmark Arbeiderparti bikket flertallet for å igangsatte sammenslåingen på tross av en svært tydelig folkeavstemning der 87 % sa nei til sammenslåing.

Da nytter det ikke etterpå å tasse til talerstolen i Stortinget verken for ordfører Bønå eller stortingsrepresentant Ingalill Olsen, da det er de selv som har vært med på å gi fra seg makten. Det er nemlig fellesnemda og det nye fylkestinget ansvar å avgjøre i hvilken grad man skal ta særlig hensyn til Vadsø.

Disse formalitetene kjenner representantene Olsen og Myrseth godt til. De samme to vet også at verken Stortinget eller regjeringen har gitt noen garantier på vegne av seg selv.

Hvorfor gjør de det likevel? 

Er det for å skjule det faktum at de er ansvarlig for at Finnmark gikk inn i fellesnemnda og at det er de som nå er ansvarlig for det som skjer med fremtidens Vadsø og resten av å gjennomføre regionaliseringsreformen? Uansett svar har de gjort seg til lakeier for regjeringens famøse sentraliseringsprosjekt!

De vet jo at det ikke er noe poeng rent formelt å ta dette spørsmålet opp i Stortinget. Spørsmål må tas opp i fellesnemda for Finnmark og Troms dersom det skal ha en konkret politisk betydning.

For det er slik at i fellesnemda har Finnmark og Troms Arbeiderparti rent flertall. Cecilie Myrseth er leder i Troms Arbeiderparti. Ingalill Olsen er representant valgt inn i Stortinget fra Finnmark. Representantene i fellesnemda fra Arbeiderpartiet vil følge det som er blitt vedtatt i fylkespartiet.

For det er slik at da fylkespartiene fra Finnmark og Troms behandlet sitt valgprogram for de neste fire årene, ble det fremmet et forslag fra Øst-Finnmark om at (sitat):

«Vadsø og Tromsø skal formelt og reelt dele på å ha rollen som fylkeshovedstad/hovedsete i det nye fylket. Politisk og administrativ toppledelse og funksjoner skal deles likt mellom de to byene».

Dette ble nedstemt av et knapt flertall!

En lik fordeling av politisk og administrativ ledelse ville blitt en realitet dersom Arbeiderpartiets representanter i fellesnemda hadde støttet forslaget fra Øst-Finnmark. Nå vet vi at fellesnemda ikke vil vedta en lik fordeling, som ville vært å ta et særlig hensyn til Vadsø. 

Derfor er den politiske virkningen av å reise spørsmålet i Stortinget kun for å flytte oppmerksomheten bort fra fellesnemda og fylkespartiene i nemda og over til regjering og storting. 

Det gjør de vel vitende om at det ikke er de som har myndighet til å vedta plassering av politisk- og administrativ ledelse i det nye storfylket. Det ansvaret har Finnmark og Troms Arbeiderparti selv.

Stortingsrepresentant Ingalill Olsen bidro altså kun til å flytte oppmerksomheten bort fra den politiske prosessen om regionreformen ved så stå på Stortingets talestol og stille et spørsmål hun visste svaret på. 

Hun visste også om det som har foregått i Finnmark Arbeiderparti da hun tok opp spørsmålet i Stortinget om å ta et særlig hensyn til Vadsø. 

Spørsmålstillingen fra stortingsrepresentant Ingalill Olsen og Cecilie Myrseth var ikke bare uten realpolitisk substans, det var også et forsøk på ansvarsfraskrivelse og fokusendring bort fra eget politisk ansvar!

Jens Ingvald Olsen

(05.06.2019): Fylkesrådet i Troms legger til grunn at Langsundforbindelsen vil ha en byggekostnad på 1,2 milliarder kr. Dette går frem av saka til fylkestinget i midten av juni. Samtidig tas 30 millioner kroner i beregna årlig utbytte fra Troms Kraft ut av økonomiplanen. Hvilke videregående skoler og hvilke fylkesvegprosjekt mener flertallet i fylkestinget skal betale prisen for dette? Er det den nye VGS i Harstad? Er det Ullsfjordforbindelsen? Er det rassikring? Skal kulturavdelinga legges ned? Velgerne i Troms (og Finnmark) har krav på å få vite dette nå!

Mens det i lang tid har vært en helt nødvendig debatt om de politiske, organisatoriske og demokratiske konsekvensene av fylkessammenslåinga, har økonomiske forhold vært noe i skyggen. Etter hvert begynner imidlertid de økonomiske realitetene ved sammenslåinga av Troms og Finnmark å bli svært tydelige. Allerede i januar ble det klart at budsjettet for den tekniske og organisatoriske sammenslåingsprosessen mangler over 30 millioner kroner, det vil si den blir over dobbelt så dyr som regjeringas økonomiske bidrag. Dette må nå hentes i fylkenes eget driftsbudsjett. Statsråd Monica Mæland vil ikke bidra med ei eneste krone ekstra, kom det fram på møte fylkesadministrasjonen hadde med henne for kort tid siden

Da var det jo en desto hyggeligere melding stortingsrepresentant for Troms Høyre, Kent Gudmundsen kom med i Nordlys: 74,6 millioner ekstra til Troms og Finnmark i regjeringas forslag til nasjonalbudsjett. Men det var noe Gudmundsen av eller annen grunn ikke formidla. På møtet i Fellesnemndas arbeidsutvalg i Vadsø 3. juni spurte jeg om den økonomiske nettogevinsten for Troms og Finnmark etter regjeringas ulike justeringer av den økonomiske fordelinga mellom fylkene i Norge. –Det er et tilnærma nullsumspill, var svaret. Representantene fra regjeringspartiene ble tydeligvis noe betuttet over svaret. For oss andre var det en bekreftelse på vår mistanke om realitetene.

Fra 1. januar 2020 skal fylkeskommunen få det helhetlige ansvaret for fylkesvegene. I dag bruker Statens vegvesen omlag 135 årsverk på fylkesvegene i Troms og Finnmark. Fylkene har naturligvis forpliktet seg til å overta ansatte som ønsker å bli med over til fylkeskommunene. Selvsagt følger også pengene for å dekke personalkostnadene for de som begynner i fylkeskommunen. Men regjeringa har bestemt at det kun er dette økonomiske bidraget som overføres. En million og seksti tusen (1.060.000 kroner) per ansatt. Men hvis bare 90-100 blir med over er det bare penger for disse fylkeskommunen får overført. Resten av nødvendig bemanning, 35-40 personer, evtuelt kjøp av tjenester må hentes fra eget budsjett! Dette er et økonomisk katastrofeprosjekt fra regjeringa!

For Troms og Finnmark blir overtakelsen av fiskerihavner en ny stor oppgave fra kommende årsskifte. På dette feltet kommer det også en økonomisk smell. Over flere år har kystverket kraftig redusert arbeidet med utbygging og oppgradering av fiskerihavner i påvente av fylkeskommunal overtakelse. Det er store etterslep, noe som særlig rammer den svært viktige fiskerinæringa i Troms og Finnmark. Først etter at statsbudsjettet er lagt frem til høsten vet vi nøyaktig hva konsekvensene blir, men det ser ikke lyst ut.

Det er helt åpenbart at den nye fylkeskommunen vil mangle langt over hundre millioner kroner i årlige driftsmidler fra 2020.

I et forsøk på å skape balanse mellom budsjett og tilgjengelige driftsmidler har fellesadministrasjonen for Troms og Finnmark fremma forslag som fellesnemnda skal ta stilling til i sitt møte 12.-13.juni i Kirkenes.

De foreslår reduksjon i investeringsbudsjettene som fylkestingene har vedtatt, og forbereder å vedta. For Finnmark foreslås 1,3 milliarder mindre i samferdselsinvesteringer enn det fylkestinget vedtok i desember 2018.

For Troms foreslås liknende reduksjon; å ta ut Langsundforbindelsen til omlag én milliard kroner. Når det nå likevel er sannsynlig flertall i fylkestinget for bygging av Langsundforbindelsen, der fylkeskommunen må låne minimum 654 millioner kr, er det andre som må svi.

Befolkninga i Troms og Finnmark som har behov for fylkeskommunens tjenester blir rammet hardt av en felles knipetangsmanøver fra regjeringa og flertallet i fylkestingene. Det er nesten utrolig at flertallet i fylkestinget i Troms, i en situasjon der regjeringa gjennomfører en kraftig nedstyring av fylkeskommunens økonomiske handlingsrom, med åpne øyne reduserer eget driftsbudsjett med 30 Troms Kraft-millioner kroner årlig.

Artikkelen er sakset fra iFinnmark.no uten at forfatteren er forespurt.