Hilsen fra Finnmark
I Jesu lignelse om såmannen forteller Jesus om hvor viktig det er å ta imot Hans ord om frelse. Magnar Trøen skriver at må det ikke skje at ordet som vi hører blir til ingen nytte, for da går vi evig fortapt. La oss derfor gi ordet vekstvilkår og Herren vil ta det hele og fulle ansvar for vår frelse. Bildet viser Indremisjonsselskapets tidligere leirsted Kildesli i Tanafjorden. (Arkivfoto fra 2009 er tatt av Willy Gryting) Trykk på første bilde i oppbyggelsesspalten og les mer.
Av Magnar Trøen
Lukas 8, 4-15:
(OPPBYGGELSE): I denne lignelsen av Jesus møter vi fire måter å ta imot ordet på. Dette er jo noe som gjentar seg i all kristen virksomhet. I det første tilfellet er det ingen mulighet for utvikling, ordet får ingen innflytelse på oss. Jesus sier at det er djevelen som tar ordet fra oss. Vi møter ofte disse mennesker som budskapet tilsynelatende ikke virker det minste på.
Så har vi andre som tar imot ordet med stor begeistring og alt ser så lovende ut. Men dersom disse mennesker møter prøvelser og trengsel, kanskje bare litt spott, så faller de straks fra.
I det fjerde tilfelle møter vi så de som hører ordet og tar vare på det. Med andre ord, de gjør det som ordet sier. På denne måten vil så ordet skape hva det nevner, det vil bære evighets frukt.
Av denne lignelsen går det klart frem at det er sterkere krefter som vil hindre oss i å ta imot evangeliet. Vi er ganske avhengig av hjelp på dette området. Dersom vi ikke tar imot ordet med velvilje, så vil djevelen straks røve det fra oss. Men selv om vi er åpne for ordet og tar imot det med glede, så kan det bli uten frukt, dersom vi ikke innretter oss etter det som ordet sier oss. For at dette skal skje må vi fatte tillit til budskapet, og denne tilliten skapes ved at vi hører ordet, og gjør etter det.
«Den som vil gjøre Guds vilje skal kjenne om læren er av Gud.» (Joh. 7, 17). Her kan vi få oppleve en meget fruktbringende vekselvirkning, og slik øve oss i Gudsfrykt. Ved å oppleve at ordet holder hva det lover, vil vi lære å handle i samsvar med Guds vilje.
I sin samtale med Martha og Maria sa Jesus rett ut at det er ett som er nødvendig, og det er å finne plassen ved Jesu føtter. Dette forteller oss at Guds ord må høres med ydmykhet og ærefrykt.
Når vi holder våre hender over en åpen bibel og hører budskapet med bønn til Gud om hjelp, vil ordet smelte ved troen i våre hjerter, og gjøre sitt verk til frelse, ja det vil bære frukt.
Må det ikke skje at ordet som vi hører må bli til ingen nytte, for da går vi evig fortapt. La oss derfor gi ordet vekstvilkår og Herren vil ta det hele og fulle ansvar for vår frelse.
LUKAS 8, 4-15
Da nu meget folk strømmet sammen, og de som bodde omkring i byene, drog ut til ham, sa han i en lignelse:
En såmann gikk ut for å så sin sæd, og da han sådde, falt noget ved veien; og det blev trådt ned, og himmelens fugler åt det op.
Og noget falt på stengrunn; og da det var vokset op, visnet det, fordi det ikke hadde væte.
Og noget falt midt iblandt torner; og tornene vokste op med og kvalte det.
Og noget falt i god jord; og det vokste op og bar frukt i hundre fold. Da han sa dette, ropte han: Den som har ører å høre med, han høre!
Men hans disipler spurte ham hvad denne lignelse skulde bety.
Han sa da: Eder er det gitt å få vite Guds rikes hemmeligheter; men de andre gis det i lignelser, forat de skal se og dog ikke se, og høre og dog ikke forstå.
Men dette er lignelsen: Sæden er Guds ord.
De ved veien er de som hører det; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, forat de ikke skal tro og bli frelst.
De på stengrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ikke rot; de tror til en tid, og i prøvelsens stund faller de fra.
Det som falt iblandt torner, det er de som hører, og mens de vandrer under bekymringer og rikdom og livets lyst, kveles de, og bærer ikke fullmoden frukt.
Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.
Magnar Trøen var tidligere kretssekretær Det norske lutherske Indremisjonsselskap i Finnmark. Artikkelen er hentet fra Finnmarkhilsen nr. 2/1977.
August er en fin måned for fjellfiske. Ørreten er klar til å steikes. (Foto: Steinar Sætermo)
(01.09.2019): Gråvær i Kirkenes torsdag formiddag. (Foto: MS Nordnorge)
(29.07.2019): Kåfjord jeger- og fiskeforening vil lære opp unge til å jakte på rødrev. Terje Balandin sier til Altaposten at han har lest at rødreven tar 70 prosent av rypekyllingene. Reven tar også den utryddingstruede dverggåsa.
Av Vidar Norberg
Utsiktsposten oppe på Reinebringen i Lofoten trekker folk. Øyriket ute i havet kan også by på fine sandstrender. I år har Nordland dessuten vært velsignet med varme som tangerte norgesrekorden.
–Jeg gikk til Reinebringen på morgenen, mens de andre sov, fortalte Jussi Saari fra Sør-Finland.
Han var på guttetur med to sønner og en bror. Som så mange andre moderne turister på bilferie hadde han sin iPone med seg for å ta selfie til familie og venner. Landskapet i Lofoten innbyr til eksotiske bilder.
NRK fortalte i en reportasje at Reinebringen i Lofoten er en av Norges mest ettertraktede utsiktspunkt. Men fjellet har krevd fire liv på sju år. Etter å ha vært stengt i tre år ble det åpnet igjen. Sherpaer har bygget en vei opp. Den kostet 7,1 millioner kroner for Moskenes kommune, Miljødirektoratet og flere andre. Neste år er alt ferdig.
Øyriket i havet har ikke bare utilgjengelig brattfjell. Innimellom er det bukter med strand og sand. Der er det muligheter for små kropper til å fylle vinterlagret med solens brune D-vitaminer.
I juli ble det angivelig målt 35,6 grader i Laksfors i Grane kommune i Nordland. Det ble fort klart at målestasjonen må sjekkes for å se om den temperaturmålingen er rett. Man må helt tilbake til 20. juni 1970 for å tangere den norske rekorden i Nesbyen i Hallingdal på 35,6 grader.
For den som velger bil på landeveien fremfor lugar på sjøen, er det også gode muligheter i Lofoten. Sandvik Camping er et av stedene. Moskenes Camping er et annet alternativ. Har man med seg en fiskestang, sluker og kan bløgge, er man sikret en førsteklasses middag nesten hvor som helst i Lofoten. Kanskje multer til dessert om man snakker med en kjentmann.
Uansett hvor man kjører eller går, gir øyriket Lofoten storslagne opplevelser. Og har man opplevd alt fra A til Å, sistnevnte er et stedsnavn i nederst Lofoten, så går det ferge til Bodø.
(30.07.2019): Nordgående hurtigrute stevner i regneling mot Hammerfest tirsdag morgen. (Foto: MS Richard With)
(29.07.2019): Politiet sperret mandag formiddag vegen til krigsminner som ligger mellom lille-Porsangvika og Porsangvika på Porsangerneset. Området blir også besøkt av turister, melder Radio Nordkapp.
Forsvaret regner minnene som farlige, og mener bunkere kan ramle sammen og skade mennesker. Det ble også funnet eksplosiver i forrige uke som ble sprengt av mannskap fra Forsvaret.
Det er nå Nordkapp kommune og Forsvaret som håndterer hva som skal skje videre i området der minnene ligger, ifølge politiførstebetjent Runar Elde.
Av Sandra Borch
De siste dagene har vi sett at kommunalminister Monica Mæland og regjeringen fortsetter kommunereformen med uforminsket kraft. Trass i stor motstand, både blant velgere og folkevalgte i lokalsamfunnene, har Høyre og Frp bestemt seg for å presse gjennom flere kommunesammenslåinger.
Så langt virker det som om én ting er sikkert: Det blir flere kommunalbyråkrater. Klassekampen kunne 9. juli melde at fra 2015 til 2017 økte tallet på kommunalt ansatte byråkrater i sammenslåingskommunene med tre prosent mer enn andre kommuner. Avisa rapporterer at dette tilsvarer i alt 1352 nye byråkratstillinger. Noe som viser at kommunereformen et halvår før sammenslåingene er et faktum, ikke leverer på ett av sine hovedmål – mindre byråkrati.
Kommunalminister Mæland bortforklarer det åpenbare paradokset med at man i en overgangsperiode trenger flere byråkrater for å sikre at kommunene er «i stand til å levere». Men hun har åpenbart ingen konkret plan for når og hvordan overgangsperioden skal avsluttes.
Mæland argumenterer med at større enheter skal gi bedre og mer effektive tjenester, selv om tilgjengelig kunnskap heller tyder på at det ikke er noen klar sammenheng mellom kommunestørrelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Faktum at mange av de små kommunene topper lista på brukertilfredshet på barnehage, skole, helse, pleie og omsorg, økonomi og vann og avløp. Det er derfor ingenting som tyder på at de leverer et dårligere tilbud til innbyggerne, selv om jeg er sikker på at alle kommuner – uansett størrelse – har rom for forbedring.
Heller ikke når det gjelder økonomisk effektivitet er det størrelsen som avgjør. Dovre med sine 2700 innbyggere er på topp når det gjelder totalvurdering av tjenestenivå og drift i kommune-Norge. Målingen tar utgangspunkt i seks utvalgte sektorer; skole, pleie- og omsorg, barnevern, barnehage, økonomi og kostnadsnivå. Med andre ord: det er ikke kommunegrensene som bestemmer kvaliteten på eldrehjemmet, brannvesenet eller barnehagen.
Vi ser også at regjeringa mener at kommunesammenslåinger skal gjøre det lettere å rekruttere kompetente ansatte i distriktskommunene. Dette bygger på myter. Det raser ikke inn flere søknader til en sykepleierstilling i Kvalsund om kommunen bytter navn til Hammerfest. Arbeidstakeren skal jobbe på akkurat det samme eldresenteret, ha like oppgaver, de samme arbeidskollegaene og akkurat like stort kompetansemiljø. Den eneste forskjellen er at den stedlige ledelsen er flere mil unna. Dette, som resten av reformen, skaper bare større avstander mellom folk.
Vi i Senterpartiet vil fornye samfunnet og styrke kommunene. Det gjør vi gjennom å gi kommunene større inntekter slik at de de lokalt folkevalgte kan bruke sitt gode skjønn og forbedre tjenestene sine, enten det handler om å skole eller omsorg, samferdsel eller næringsutvikling.
Sandra Borch fra Senterpartiet stortingsrepresentant for Troms.
Arikkelen er sakset fra Altaposten uten forespørsel.