Redaksjonen

Fylkesvaraordfører Tarjei Jensen Bech.  

(10.08.2019): I duellen mellom Jonas Gahr Støre på mandag kom landets Statsminister med følgende melding. «Kunnskap og kompetanse er viktig, og en av grunnene til at tvangssammenslåing av Troms og Finnmark var riktig. For Finnmark har relativt dårlige resultater på sine videregående skoler. De har altså ikke vist at de klarer å gi den ballasten til barn og unge».

Jeg skjønner at statsministeren har behov for å begrunne den hodeløse tvangssammenslåingen og den totale overkjøringen av Finnmarks vilje, men det får være måte på kunnskapsløst vrøvl. Dette er ikke en samtale i en tilfeldig bar, men Norges statsminister som snakker ned et helt fylke.

Jeg beklager å si det, Erna: Men dette utspillet ville stått til stryk i ethvert klasserom.

Stikk i strid med statsministerens utfall har Finnmark og finnmarkingene all grunn til å være stolte. Statsministeren får synse så mye hun vil. I motsetning til henne trenger ikke jeg å finne på ting. La meg i stedet svare med noen fakta om skole i Finnmark.

Finnmark har hevet seg mest i hele landet på frafallstatistikken. Siden 2007 fram til nå har økningen i gjennomføring vært på 13,7 prosent. Dette er landets desidert beste økning og forbedring, målt fra 2007. Det betyr selvsagt ikke at skolen i Finnmark har utfordringer. Skolen i Finnmark har fortsatt en vei å gå og ytterligere arbeid gjenstår, men landets statsminister og Høyre velger nok en gang å snakke ned Finnmark, Finnmarkinger og det gode arbeidet elever og lærere har gjort.

Statsministeren velger å stille seg på siden og sutre. Vel, da regner jeg med hun heller ikke vil forsøke å tilrane seg æren for Finnmarks landsbeste nedgang i frafallsprosenten.

Rektor ved Hammerfest videregående skole, Daniel Randolph, sier følgende:

–Her i Hammerfest har vi hatt et kjempeløft siste årene. Vi har aldri gjort det bedre enn nå, og da er det ekstra utfordrende å høre at statsministeren betegner oss som mislykket.

Rektoren sier det godt. Det handler ikke om å bli fornærmet eller nekte å ta kritikk. Det handler om at hardt arbeid og faktiske resultater brukes i et uverdig spill fra landets øverste leder. Skolen i Finnmark blir valgkamp. På helt gale premisser. Det statsministeren sier stemmer ikke. Det er alvorlig. At en tvangssammenslåing skal gi bedre skole strider mot all forskning og all fornuft. Skolene og fagmiljøene vil jo være de samme.

Det er jo selvsagt både trist og litt komisk at man må bedrive voksenopplæring av statsministeren, men behovet er åpenbart skrikende. Så la meg komme med noen flere fakta:

Statsministerens eget kunnskapsdepartementet eier faktisk to videregående skoler i Finnmark. Om vi skulle følge statsministerens resonnement så burde Kunnskapsdepartementets solide og kunnskapsrike fagmiljø gi en høy boost til de to statlige videregående skolene. Slik er det selvsagt ikke og Karasjok og Kautokeino videregående skole scorer på samme nivå som de fylkeskommunale. Derfor faller argumentasjonen til Erna Solberg på stengrunn. Tvangen fra regjeringskontorene handler om sentralisering av makt. Bort fra Finnmark. Intet annet.

Statsministeren var faktisk i Hammerfest nylig. Dessverre var hun mer opptatt av å «snakke» med hvalen Hvaldimir enn folk. Dette er det kommunikasjonsfolkene hennes elsker. Erna som klapper på en tam hval. Nydelig bilde til media, men ikke mye verdt for de menneskene som bor her. Debatten med Støre viste at hun åpenbart burde brukt tiden i Finnmark bedre.

I Finnmark liker vi også hvaler. Både på tallerkenen med en god rødvin til og som attraksjoner i havnebassenget. De er imidlertid lite egnet til å gi politiske innspill, her er mennesker best, fortrinnsvis de som lever i det aktuelle område. Men Solberg har aldri vært interessert i hva finnmarkingene mener. Det er nok å nevne tvangssammenslåingen.

Regjeringen har gitt opp å nå fram med sin sentraliseringspolitikk i Finnmark og bruker heller fylket, dets lærere og elever som huggestabber i valgkampen. Her er det færrest folk og absolutt færrest høyrevelgere. Finnmarks velgere er ikke viktige nok for Høyre.

Derfor ble muligheten til å bli tatt bilde av sammen med Hvaldimir den klare prioriteten. Det var langt mer interessant for statsministeren og hennes apparat enn å prate med folk.

Men jeg liker ikke å bare klage. Jeg vil også gi råd. Noen sier jeg ser ut som en hval, men jeg er et menneske. Så jeg burde være den perfekte rådgiver for statsministeren. Så la meg gi noen råd:

Det hun heller burde gjøre er å bidra til det skoleløftet som skjer i Finnmark. Bli med på å bygge opp den gode finnmarksskolen. Der vi løfter opp læreren. Lar læren være lærer. Hvor elevene opplever mestring. Hvor vi tilpasser opplæringen individuelt for hver enkelt elev. Hvor vi får til godt samarbeid mellom skole og næringsliv.

Hvis vi skal nå alle disse visjonene hjelper det ikke at landets statsminister sier til lærere og skoleledere at arbeidet er mislykket. At landets statsminister sier til elever i Finnmark at de har for lite ballast. Det bidrar til å skape dårlig selvtillit. Det er kontraproduktivt.

I stedet for et klapp på skulderen fra landets øverste leder må lærere og elever tåle å bli ydmyket. Fremgangen kommer på tross av og ikke på grunn av denne regjeringens hodeløse tvangs- og sentraliseringspolitikk. Landets største framgang møter altså kritikk fra statsministeren. Ikke veldig motiverende. Heldigvis er det lenge siden finnmarkingene forventet noe annet fra regjeringen.

Vi sutrer ikke. Vi er stolte av skolen vår som stadig blir bedre. Men jeg blir sint på vegne av elever og lærere som har gjort en solid innsats for å heve skolen i Finnmark. Og jeg blir sint på landets statsminister som med skrikende mangel på kunnskap rakker ned på vårt nordligste fylke.

Finnmark sin ungdom fortjener bedre enn dette av landets statsminister.

Tarjei Jensen Bech (Ap) er 3. kandidat for Troms og Finnmark Arbeiderparti

Artikkelen er sakset fra Altaposten uten forespørsel.

Pressemelding fra Akademi for Kristen Folkeopplysning

Barnevernet – ny lov – Hva med Guds Ord?

Ny barnevernlov er på trappene (høringsfrist 01.08.19). Vi kommer tilbake til den, men først:

Tidligere rektor, forkynner og lærer Øivind Andersen nevnte i Ved Kilden for 17. mai – fire myndigheter Gud satte inn i samfunnet:

1. Guds Ords myndighet. 2. Foreldremyndigheten. 3. Lærermyndigheten. Og 4. Øvrighetens myndighet.

Dette er helt i tråd med skapelsesberetningen i 1. Mosebok, der Guds Ord etablerte familien og foreldremyndigheten ble innsatt. Samtidig stemmer dette godt med ordene fra Romerbrevet 13, 3–5: «For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; for den er Guds tjener, deg til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er. Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens.»

Ny barnevernlov er altså på trappene – og AKF legger merke til:

a) Det tas i Norge daglig fem barn fra sine biologiske foreldre. Kan noen forklare hvorfor dette tallet har vokst til slike høyder? Er det blitt så mange dårlige hjem i Norge – i tilfelle hvorfor? Slik var det ikke før. Kan noen forklare om dette har noe med «Familiemeldinga av 1974» og ny familiepolitikk å gjøre og hvorfor det? Er den rette frihet og orden i nasjonen fundamentalt forandret – og dermed rettssikkerheten og familiens posisjon. Det siste kan vel politikere og politimestre svare på?

b) Hvilken posisjon har familien i forhold til staten i Norge i barnevern-sammenheng? Er staten og myndighetene til for familien eller omvendt? Kan man løsrive «barnas beste» fra familien stikk i strid med hva barnelege dr. Helene Pande i lovs form fikk gjennomført ved innleggelser av barn i sykehus for 50 år siden. Hun hadde registrert at under bombingen av London var de barna som var hos foreldrene i London under bombingen – mindre mentalt skadd enn de som ble sendt på landet for «barnas beste.» Alle barn har i dag juridisk rett til å ha foreldrene med på sykehus!

c) Hvorfor har norsk barnevern, i et lite folk på 5,4 millioner, nå 26 saker stigende til 30 for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)? Vi har endog en sak for The Great Chamber (Lobben-saken) hvor bare en av kanskje flere tusen saker kommer inn, og avgjørelsen har betydning for over 500 millioner mennesker. Der er Norge! Vi har flere foreldre som har fått asyl med barna i utlandet i flukt for norsk barnevern og enorme massedemonstrasjoner mot oss over store deler av verden.

d) Sentralt er «barnas beste» og begrepet «vold». Kan noen i barnevernet være så vennlig å definere begrepene så klart – uten en flom av ord – at vanlig utdannede mennesker forstår det og kan forholde seg til det i praksis?

I de saker der barn må ha hjelp, skal en hjelpe – og der hvor etterforskning må inn er det en politioppgave. Vi kan ikke ha ett samfunn, der umoralen flommer over godt hjulpet av landets u-lover (pornografi, misbruk av Guds Navn, gjengifte og annen synd etc, som selvsagt vil skape et ulevelig samfunn til sist) og der man deretter igangsetter et system basert på angiveriet med anonyme bekymringsmeldinger.

e) I Bjugnsaken ble alle frikjent og prof. dr. juris J. Andenæs (norsk juristnestor) skrev en kronikk i Aftenposten og advarte kraftig mot barneavhør fordi man ikke kunne stole på det barn sa var sant og det kunne fort kunne føre til justismord. Barneombudet landet i helikopter i Bjugn og uttalte at barn snakker alltid sant – hvilket en rettsjurist ga han beskjed om var en uheldig uttalelse.

f) Hvorfor går nå to av de gamle fagfolk – psykologene  Magne Raundalen og Willy-Tore Mørch ut med en «Brannfakkel» – og sier det er for mange omsorgsovertakelser fra barnevernet i Norge. De peker på et barnevern preget av «moralsk panikk» og «hysteri». Raundalen var «en av pådriverne for at det i Norge ble forbudt å slå barn allerede i 1987.» «Dette betyr likevel ikke at de toneangivende psykologene mener at foreldre som slår sine barn, nødvendigvis bør miste omsorgen for dem.» «Omsorgsovertagelse er det mest alvorlige familier kan utsettes for i fredstid», slår Raundalen fast. Overskriften lyder: «Kan det være Raundalen og Mørch aner at historiens dom over dem kan bli hard om de ikke delvis snur nå i media.» Dagbladet 14.03.2019.

Det er i stor grad Frankfurteideologien som 68-erne bygger på, kulturmarxismen som de seneste 50 årene + har bevisst revet ned familien. De problemer som nå dukker opp i familiene, har disse 68-erne utviklet i sine egne liv og i betydelig grad skapt hos andre ved sin politiske og kulturelle virksomhet. Høyesterettsdommer Rieber-Mohn skrev i et klipp i Vårt Land 19.01.96: «Vi 68-ere fikk rett og slett ikke orden på våre liv. Vi ble en svøpe for våre barn. Vi ble neppe de beste formidlere av viktige verdier. Etter hvert ble mange i 68-generasjonen svært velstående. Inntektene ble store. Investeringene spekulative. Vinen dyrere. Utenlandsreisene luksuriøse. Og i personlig moral ble generasjonen mindre gode veivisere. Konflikter og samværsrett, steforeldre i serier og familiekaos har fulgt i kjølvannet. Rekken av serie-monogamister ble lengre og lengre.»

Og nå stiller de opp som «de reddende engler» for å fullføre sin kulturrevolusjon. Og en rekke godtroende idealistiske mennesker lar seg utdanne av dem – for så å sluttføre raseringen av hjemmene og den kristne norske stat som de ideologisk har hatt som mål ifølge 68-ernes ledende filosofer i Frankfurtherskolen, det «politisk korrekte» fra den franske revolusjon, marxisme, ny-marxisme, evolusjonslære og freudianisme. «Frihet, likhet og brorskap» er noe helt annet enn «Frihet i sjelen, likhet for Gud og brorskap mellom mennesker.»

Bibelen og biskop Erik Pontoppidans lærebok «Sannhet til Gudfryktighet», de to første lærebøker som ble benyttet i den aller første norsk skole fra 1739, må igjen inn i norsk grunnskole om nasjonen igjen skal komme på fote der familien igjen spiller den bærende funksjon. Det vil være det beste for barn og familier i Norge!

Uttalelse fra Akademi for Kristen Folkeopplysning i styremøte den 27. juli 2019.

For styret

Hans Trygve Aarstad

formann

Jørgen Høgetveit

sekretær