Redaksjonen

Av Vidar Norberg

(19.08.2019): Finland har overtatt formannskapet i Den europeiske union. Derfor kom Irans utenriksminister Javad Zarif for å møte Finlands utenriksminister Pekka Haavisto mandag.

Iran har gjentatte ganger lovet å utslette Israel. De skaffer seg langtrekkende raketter og søker å utvikle kjernefysiske stridshoder som til slutt kan true både europeiske storbyer og mål i USA. Det ble bevist da Israels etterretning «stjal» det kjernefysiske arkivet til Iran som var forsøkt bortgjemt i et tilfeldig umistenksomt lager.

Den saudiarabiske kongen, Abdullah, skal ifølge meldinger ha bedt USA om å kappe hodet av slangen, som er Iran. Fra Jemen lander iranske salver i Saudi-Arabia. I Syria fortsetter Iran sin militære opptrapping. Iran ruster opp syriske baser, og de frakter våpen som skal videre til Hizballah i Libanon. Presisjonsrakettene i Syria og Libanon er for det meste beregnet på det jødiske folk. For å unngå et nytt holocaust har det israelsk flyvåpenet gjennomført flere hundre tokt for å ta ut disse dødbringende våpen. Det sjiamuslimske landet Iran vil nok sekundært bruke dem på sunnimuslimene. De er alt i gang mot Saudi-Arabia for å skaffe seg hegemoni i området og frigjøre veien inn til Mekka.

Finlands utenriksminister Pekka Haavisto ser ikke ut til å bry seg stort om realitetene. Han satser på drømmene. I Hufvudstadsbladet antydet han at det beste er en politikk som fører til at Finland slipper å sende krigsskip for å patruljere i Hormuzstredet. Der er han på linje med EUs ledende nasjon Tyskland som har latt alle forstå at de ikke vil sende krigsskip under ledelse av USA til Hormuzstredet. Haavisto vil som EU la det skure og gå i håp om at de fanatiske ayatollahene i Iran roer seg ned.

Pressekonferansen i Helsingfors gav heller ingen grunn til bekymring for den alltid smilende Javad Zarif. Han snakker med en selgers smil om at man må velge samarbeid fremfor konfrontasjon, og viser til at EU er for atomavtalen (JCPO) i motsetning til USA. I praksis betyr det at det han kaller for vindu for fred, er et vindu for å bli en kjernefysisk våpenmakt. Han påstår at USAs økonomiske krig er verre enn en vanlig krig fordi den rammer sivile. Han føler nok at den aller mest rammer det sjiamuslimske diktaturets muligheter til videre ekspansjon, krigføring og utvidelser av grenser. Det klarer neppe Haavisto å gjennomskue, der han skryter av sine kontakt med EUs tidligere utenrikspolitiske sjef Frederica Mogherini. Hun ser ut til å nyte livet så snart hun får på seg hodeplagg og underdanig kan bevege seg blant muslimske tyranner. Hun måtte for øvrig avlyse sitt besøk til palestina-araberne fordi Israels statsminister Benjamin Netanyahu ikke ville møte EUs utenrikspolitiske sjef.

Det er ikke bare Haavisto som virker underdanig overfor Iran. Høflig snakker han om menneskeretter, men man hører ikke et eneste kritisk ord om truslene mot Israel. Det hører man heller ikke fra pressen. De sitter tause når det kommer til realpolitikk og de kjernefysiske bestrebelser som Iran har satt i gang. Politikerne har, om ikke alltid, så mange ganger et eget hoff av journalister.

Finland er konvensjonelt rustet til tennene. De kjøper de beste fly fra USA og har sine miner klare, i strid med en del andre land. Finland kan i en krig mønstre 280.000 soldater til krig. Armeen er så sterk at russerne vil få store problemer i en konvensjonell krig. Men når det kommer til Iran og de trusler de utgjør både mot Israel og arabiske land, så tier Haavisto. Det er et hykleri uten like. Smilets spill. Man tar ikke ansvar så lenge faren truer langt unna, i dette tilfellet i Midt-Østen. Ekstra ille er det nok blitt etter at Finland fikk en sosialdemokratisk regjering med statsminister Antti Rinne, med de grønne med Haavisto og Senterpartiets Juha Sipilä.

Heldigvis har USAs president forstått mer enn de fleste politiske lederne i verden om realpolitikk. Man kan ikke utstyre sjiamuslimske tyranner med atomvåpen. USA ser ikke ut til å tro på at Iran vil ha kjernefysiske våpen til fredelige formål. Det ser også sunnimuslimene. Europeerne derimot har aldri brydd seg særlig om at jødene settes i fare. Det tyske folk har vel aldri vært så engasjert i jødenes sak som da jødene ble deportert, gasset og brent under holocaust. Det var de folkevalgte som satte i gang galskapen i Europa hvor flere ble med, også i Norge. Det er nok dels dette Israels legendariske utenriksminister Abba Eban kalte det forbannede blodtørstige kontinent. Det er det fremdeles om enn litt mer dempet og fordekt på grunn av den nære historie.

Vår tids «Abba Eban» er nok Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Men han ser ut til å måtte tale for døve ører i Europa. Historien gjentar seg på en eller annen måte, og det er intet nytt under solen. Men man skal huske på at det som rammer Israel, før eller senere vil ramme resten av verden. Det er nok å se på terroren og de nødvendige sikkerhetstiltakene på flyplassene som ikke minst ble nødvendig etter den palestina-arabiske frigjøringskampen. Først ble Israel rammet, men nå må alle betale prisen. Når prisen for ettergivenhet blir kjernefysiske angrep, er det for sent å tenke seg om.