Skolen er viktig for lokalsamfunnet i Gamvik.
Ap vil ikke legge ned ungdomsskolen i Gamvik
(04.09.2019): Ordførerkandidat Ragnhild Vassvik i Gamvik Arbeiderparti går mot forslaget om å legge ned Gamvik ungdomsskole. Flere partier støtter idéen om å legge ned ungdomsskolen i Gamvik for å styrke skolen i Mehamn, melder NRK/Finnmark.
FORFINNMARK: Politiske kandidater for reversering av tvangssammenslåing av Finnmark og Troms
(03.09.2019): Her er den foreløpige lista over hvilke finnmarkskandidater som har svart at de er for reversering av sammenslåing av Troms og Finnmark, skriver ForFinnmark.no.
Saken er at ForFinnmark og ForTroms har sendt ut en mail til listetoppene i Ap, SV, Sp, MDG og Rødt for å få vite om de er for reversering av sammenslåingen av Troms og Finnmark – eller ikke.
Fristen for å svare går ut ved midnatt i dag, 3. september, og da legger vi ut den fullstendige lista.
Hittil har disse Finnmarks-kandidatene svart at de er FOR REVERSERING:
ARBEIDERPARTIET (kommune)
Wenche Pedersen (Vadsø)
Robert Jensen (Vardø)
Knut Store (Nesseby)
Helga Pedersen (Tana)
Svein A. Somby (Karasjok)
Bernth R. Sjusen (Måsøy)
Ragnhild Vassvik (Gamvik)
Rolf Øystein Laupstad (Berlevåg)
Sigurd Rafaelsen (Lebesby)
Kristina Hansen (Nordkapp)
Aina Borch (Porsanger)
Sigurd Rafaelsen (Lebesby)
Marianne Sivertsen Næss (Hammerfest)
Rune Rafaelsen (Sør-Varanger)
ARBEIDERPARTIET (fylket)
Kristina Hansen
Bjørn Inge Moe
SOSIALISTISK VENSTREPARTI (kommune)
Hanne Jonassen Harila (Vadsø)
Oddvar Betten (Nesseby)
Pål K Gabrielsen (Sør-Varanger)
Jan Olsen (Nordkapp)
Cato Robert Kristiansen (Loppa)
Anna Grethe A Johnsen (Berlevåg)
Daniel Arnrup-Øien (Lebesby)
Alf Norman Hansen (Gamvik)
SV (fylket)
Kirsti Bergstø
SENTERPARTIET (kommune)
Lars-Rune Kjæreng (Vadsø)
Terje Soløy (Vardø)
Henrik Pettersen (Loppa)
Tor Harald Mikkola (Nordkapp)
Marius Nilsen (Gamvik)
Jan Martin Rishaug (Alta)
Jon Nikolaisen (Porsanger)
Johnny Myhre (Lebesby)
Frank Tore Nygård (Berlevåg)
Lodve A. Svare (Hammerfest)
Anne Torill Eriksen Balto (Karasjok)
Øystein Nilsen (Nesseby)
Ronald Wærnes (Båtsfjord)
Sp (fylket)
Anne Toril Eriksen Balto
MDG (kommune)
Farid Shariati (Vadsø)
Arne Liaklev (Sør-Varanger)
Ørjan Jensen (Vardø)
RØDT (kommune)
Veronicha Angell Bergli (Vadsø)
Helge M Ryeng (Sør-Varanger)
Jonas Muhammad (Måsøy)
Lars Ivar Wæhre (Hammerfest)
Britt Karin Søvik (Alta)
Rødt (fylket)
Randi Sjølie
—————————————–
I vår mail til kandidatene stilte følgende spørsmål:
Vil du støtte reversering av sammenslåingen av Troms og Finnmark – eller ikke?
Velgerne i Finnmark og Troms har rett til å vite hvilke ordfører/fylkesordfører-kandidater som vil støtte en reversering av sammenslåingen av de to fylkene. Dette er et spørsmål som opptar svært mange velgere i de to fylkene, og før folket går til valgurnene må de få kunnskap om deres stemme vil bidra til en reversering – eller ikke. Derfor får du denne eposten, i likhet med samtlige rød-grønne førstekandidater til kommune- og fylkestingsvalget i Finnmark og Troms.
I henhold til Inndelingslovens § 8 har det nye fylkestinget mandat til å fremme forslag om deling av det nye storfylket. AP, SP, SV, Rødt og MDG i Troms og Finnmark har programfestet/tilkjennegitt at de går inn for deling/reversering. Et slikt forslag om deling vil så kunne bli tatt opp til behandling i Stortinget etter stortingsvalget i 2021. Leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre har sagt at han vil forholde seg til «hva det nye fylkestinget, samt ordførerne i Finnmark mener», dersom det blir rød-grønn regjering i 2021.
Vi ber om et klart svar, med følgende svaralternativ:
JEG STØTTER REVERSERING.
JEG STØTTER IKKE REVERSERING.
Svar utbes senest tirsdag 3 september til epostadresse: forfinnmark@gmail.com
Svar kan også sendes pr sms til tlf 951 55 520
Mvh
For Finnmark v/ Randi Karlstrøm
For Troms v/ Per Oskar Kjølaas
Et hjem i Israel for bibeloversettere fra Afrika
Av Vidar Norberg
(NYTT): På Judeas fjell, like utenfor Jerusalem, ligger et hjem for bibeloversettere. Der lærer de hebraisk språk, bibelsk geografi, poesi og kultur for å oversette Bibelen i afrikanske land. I et intervju forteller norskættede Halvor Ronning om arbeidet.
–Det er rundt 400 språk bare i Nigeria og 70 språk i Togo i Afrika som trenger oversettelse av Tanach, Det gamle testamente, sier lederen, den norskættede Halvor Ronning i «Jerusalem Center for Bibel Translators (JCBT).
Et raskt søk på nettsiden til «De forente bibelselskapene» viser at det er 7350 språk i verden. I slutten av 2018 var hele Bibelen oversatt til 692 språk. En del av Bibelen var oversatt til 2670 språk. For 1,5 milliarder mennesker er Bibelen ikke eller bare delvis tilgjengelig på morsmålet.
–Selv om det er mange i Afrika som bruker fransk og engelsk, er det ikke alle som taler disse språkene flytende. Det er nok ennå mange som ikke er nådd med evangeliet, konstaterer Ronning.
Senter på fjellet
Det var i 1995 at ekteparet Halvor og Mirja Ronning startet opp sitt prosjekt med et hjem for bibeloversettere. Husvære og møbler til de afrikanske studentene kom raskt på plass. Ekteparet gikk til Det hebraiske universitetet i Jerusalem i håp om et samarbeid.
–Dere har kurs for jordbruk og medisin på engelsk. Hva gjør dere for hebraiske studenter som skal oversette Bibelen. Det finnes over 7350 språk.
Ronning forteller at Det hebraiske universitetet ble ivrig. Det første studieprogrammet var for fransktalende bibeloversettere fra Vest-Afrika.
I dag er det et effektivt studieopplegg på ett semester eller 5,5 måneder. Det starter med en måneds språkkurs i moderne hebraisk. Et slikt kurs gir godt grunnlag for bibeloversettere. For de fleste ordene i moderne hebraisk kan brukes av oversettere som har gammelhebraiske tekster foran seg. Eliezer Ben-Yehuda, som gjenopplivet språket på 1900-tallet, har for en stor del benyttet seg av hebraiske ord i Bibelen.
Bibeloversetterne må også på kurs i hebraisk poesi, som man blant annet finner i Salmenes bok. Dessuten må studentene gjennom 19 feltturer for å lære om bibellandets geografi. Studentene må selv stå i geografien for å se hva bibeltekstene handler om.
–Tenk deg at du står på Oljeberget i Jerusalem. En mann fra Papua Ny-Guinea vil si at dette er ikke noe fjell, men en høyde. En annen fra Tsjad vil kalle Oljeberget for et fjell.
Bibeloversetterne trenger kunnskap i bibelsk geografi for å oversette Det gamle testamente. Et eksempel på dette er Salme 23, hvor det står «Herren er min hyrde, jeg skal ikke mangle noen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, Han leder meg til hvilens vann.»
–I Minnesota eller New Zealand høres dette ut som en vakker slette med masse gress. Man trenger ingen hyrde, det er nok å sette opp et gjerde for det er ingen naturlige fiender der. Afrikanerne sier at stille vann ikke kan oversettes for i Afrika er dette malariasump, og derfor oversetter de det med godt vann. Poenget med den gode, elskede gamle Salme er at om ikke hyrden leder sauene til gress, så er det ofte i Israel bare vissent høy man ser for alt er vissent og brunt. Sauene må ha en hyrde som passer på dem og leder dem dit, sier Ronning.
Han mener at man bare kan glemme å oversette Bibelen fra den berømte King James-utgaven og sier at oversettelse fra en annn oversettelse kan skape alvorlige feil.
–Følger dere et konkordant (ord for ord nær grunnteksten) eller et idiomatisk (meningsoversettelse) oversettelsesprinsipp?
–Vi oversetter ikke. Vi trener oversettere og gir dem verktøyet til å oversette. De har sine egne teorier fra sine hjemsteder. Noen er meget liberale, andre har en konservativ stil. Min kone Mirja oversatte Jesaja til sitt morsmål finsk. Hun gav oversettelsen navnet «La Jesaja tale» («Profeetta Jesaja puhuu»). Om Jesaja benyttet et ord i en uvanlig sammenheng, lot hun dette ordet reflekteres på finsk, men dersom det tok bort meningen byttet hun det ut. Man kan ikke alltid bruke ord for ord, sier Ronning.
–I dag står russiske styrker i Syria og dette har aktualisert gamle profetier i Esekiel om Gog-krigen. Hvordan oversettes ord som Gog, Magog, Mesek, Tubal, Libya og Syria?
–Vi bruker ordene som de står og lar oversetterne kjempe med dem, sier Ronning.
Et hjem i Judea
Til den messiansk-jødiske Moshav Yad Hashmona kom et tømmerhus. Tre konteinere med kjøkken og utstyr fra Finland kom til Ashdod havn og til tømmerhuset. Det ble hjemmet for bibeloversetterne. Nå er det åtte studenter, alle pastorer og alle gifte menn.
–Her kan de sove, spise og studere, sier Ronning.
De kjører også studentene til og fra Det hebraiske universitet og tar seg av alt det praktiske arbeidet. På kjøkkenet er det en finsk kokke. En finsk ungjente stryker sabbatsduken, denne fredagen.
Det finske tømmeret har sin egen historie. Noen i England avbestilte tømmerhuset, og det havnet i Israel. I andre etasje er det en vakker finsk stue og langbord for hverdagskost og sabbatsmåltider. I første etasje er det bibliotek og langbord for studier. Det er også en klippekirke. I den står et bilde av den britiske bibeloversetteren Mary Gardner. Hun ble drept i et terrorangrep mot en bussholdeplass i 2011.
JCBT har hatt en del problemer med visum for sine afrikanske studenter. Israelske myndigheter frykter at studentene fra Afrika ikke skal reise hjem igjen. Ronning sier at de følger med på hvilke fly studentene kommer og hvilke flynummer de reiser ut med. Dermed kan JCBT dokumentere at studentene har forlatt landet etter endt studie.
JCBT har samarbeid med bibeloversettere i Wycliffe som betaler for noen studieplasser. Det er også noen som stiller økonomisk opp for hjemmet, men ikke mange store rikfolk.
–De seneste 23 årene har det vært 140 studenter her. De fleste er bibeloversettere, men det er også noen som skal bli lærere for bibeloversettere. Testen for å bli opptatt er hard. De må kunne minst 300 hebraiske ord.
Det finnes også organisasjoner som er villige til å gå inn med midler til bibeloversettelser. En av dem er EVERY TRIBE EVERY NATION.
En visjon
–Hvor kommer din visjon fra. Er det fordi din kone er datter av finnen Kaarlo Syväntö?
–Nei, svarer Ronning og forteller historien om den kjente bibelsprederen i Israel.
Kaarlo Syväntö var fra Finland. Han kom til Jødeland før staten Israel ble etablert. Området tilhørte den gang det britiske mandat. Han var en av de første tusen som fikk id-kort. Det hadde nummer 710 i den nye staten Israel. Også kone og barn ble israelske statsborgere.
–Syväntö var stasjonsmester på jernbanen i Tiberias. Men han arbeidet også med bibelspredning. Den dag i dag kan man sende et brev til box 86 i Tiberias og få en bibel. Ekteparet Kaarlo og Maire Syväntö hadde to sønner med finsk skolegang som ikke gikk på skole i Israel, dessuten to døtre som fikk skolegang i Israel.
Halvor Ronning fra USA ville studere hebraisk i Israel. Lærerinnen het Mirja Syväntö. I 1969 giftet Ronning seg med Mirja som snakker flytende hebraisk og har studert hebraisk. De har to sønner og to døtre, mens to døtre er døde.
Halvor Ronning er født i Kina og oppvokst i USA. Han gikk på high school i Chicago. Han har blant annet bachelorgrad fra et luthersk seminarium i Tyskland og mastergrad fra Yale Universitet, samt en æresdoktorgrad.
Når man spør om familiebakgrunn, skifter han fort over til norsk.
–Farfar var født i Bø i Telemark. Far var fra Rydberg i Nummedal, sier han men forteller at han ikke kan snakke norsk.
Takker Gud for hebraiske studier i Israel
–Jeg kan ikke finne adjektiver for å si hvor stor pris vi setter på dette hebraiske studietilbudet i Israel. Forrige natt takket jeg Gud for Halvor og Mirja Ronning og deres initiativ, sier lærer Kokou Ayadome ved Vest-Afrika Baptistteologiske seminar i hovedstaden Lomé.
Han er en av studentene som studerer hebraisk på Jerusalem Center for Bible Translators. Kunnskapene skal han bruke for å lære opp både pastorer og bibeloversettere ved Vest-Afrika Babtistteologiske seminar som har studenter fra fire land. Skolen er også åpen for andre evangeliske kirker. Han skal også selv være til hjelp for dem som oversetter de hebraiske tekstene i Det gamle testamente i hjemlandet.
–Rundt 740.000 mennesker snakker ife-språket i Togo. I tillegg til disse snakkes det også i Benin og Nigeria. I Togo er det i alt 40 språk. Jeg antar at kanskje fem språk har hele Bibelen oversatt til sitt språk. I byene kan 80–90 prosent snakke fransk, men ikke nødvendigvis i landsbyene, forteller Ayadome.
Bibeloversettere
–Treningen i Israel er viktig for de fleste av mine studenter slik at de kan oversette Bibelen på ulike språk, sier Kokou Ayadome.
De afrikanske hebraiskstudentene i Israel har blant annet har sett Jordanelven, Jeriko, Gilboa, Dødehavet og Qumran.
–Vi har lært om årstidende knyttet opp mot jordbruket og de bibelske festene. Det er meget viktig å vite hvordan innhøstningen var når man skal oversette Bibelen.
Kokou Ayadome sier at Afrika ikke har sommer og vinter som Israel, men tørt og vått. Nå ser han at gresset kan høstes og lagres til mat for dyrene i tørre tider. Dette er noe en bibeloversetter bør kjenne til.
Kristen i Togo
I Togo utgjør kristne, katolikker og evangeliske rundt 36 prosent av befolkningen. Muslimene utgjør 13 prosent, mens den største gruppen er afrikansk religiøs tradisjon.
–Hvordan er situasjonen for kristne i Togo?
–Vi har frihet i Togo. Alle kan praktisere den religionen de ønsker. Det er lett å organisere evangelisering. Man kan bevege seg fritt i landet, gå fra hus til hus og preke eller starte kirker.
Ayadome forteller at det ikke er lett å evangelisere i muslimske områder. Han sier videre at noen muslimer også er influert av radikal ideologi.
–Afrikansk religiøs tradisjon (animisme) er den største religion i Togo. Den er meget sterk. De fleste i landet er involvert i dette. Regjeringen støtter deres fester i håp om at de skal stemme på partiene. Og de religiøse sier at de har støtte fra myndighetene når de sender fjernsynet for å dekke deres fester.
Afrikansk magi
–Kan dere se Gud arbeide i Togo?
–Ja, men ikke slik vi ønsker. Ut fra den erfaring jeg har fra andre land jeg har besøkt, så arbeider Gud. Kirker blir plantet, mennesker tar imot evangeliet. Men vi trenger pastorer med trening. De som taler, er uten trening, og da kan du forestille deg hva de lærer. Når folket er fattig, kan de endre evangeliet til fremgangsteologi eller en praksis som ikke er så langt fra afrikansk religiøs tradisjon. Det kan være praktisering av magi.
–Tidligere bibelskolelærer Tormod Engelsviken ved Indremisjonsselskapets bibelskole i Oslo fortalte for mange år siden at da han kom til Afrika var det magikere som til og med kunne kaste folk opp i et tre. Er dette sant?
–Ja, det er sant. Det er mye som praktiseres, sier Kokou Ayadome meget bekreftende.
Lang vei hjem
Kokou Ayadome har familie, kone og tre døtre på åtte, fem og to år.
–Jeg savner dem virkelig, og de savner meg. Men jeg snakker med min kone på WhatsApp hver dag om det er mulig, og med mine barn hver helg.
Han kom til Israel den 22. januar og reiser hjem den 2. juli etter seks måneders studier.
–Det er mye å gjøre i Togo, selv om landet ikke er stort større enn Israel.
LEDER I SÁGAT: Et nytt angrep på Nord-Norge
(30.08.2019): Regjeringa Solberg skal om kort tid avgjøre om husstandene i nord skal få ekstrautgifter på inntil 1.000 kroner måneden, skriver Sagat på lederplass.
Under tittelen «Enklere merverdiavgift med én sats» har et offentlig utvalg nedsatt av finansminister Siv Jensen (FrP) fremmet forslag om å fjerne det nåværende mva-fritaket på elektrisk kraft til husstander i Nord-Norge.
Dette fritaket ble innført av regjeringa Borten på 1960-tallet for å redusere forskjellene i levekostnader mellom nord og sør. Vi ser her altså i bunn og grunn et nytt angrep fra blårussen i sør mot Nord-Norge generelt samt Finnmark og Nord-Troms spesielt.
For sjøl om nordlendingene har billigere strøm enn lenger sør i landet, betyr ikke dette at folk i nord slipper billigere unna. Klimatiske forhold gjør at forbruket blir tilsvarende større i nord, dersom man forutsetter at en vesentlig del av oppvarminga skjer ved bruk av strøm.
Utvalget har beregnet at staten vil tjene om lag én milliard kroner årlig på å starte innkreving av strøm-moms fra de private husholdningene i nord. Ekstrautgiftene som dermed påføres nordlendingene, har «ekspertene» forsiktig beregna til cirka 4.-6.000 kroner per år per husstand.
I tillegg til mva-fritak er forbrukerne i Nord-Troms og Finnmark også fritatt for el-avgift til staten. Dette utgjør 15,83 øre per kilowattime pluss merverdiavgift. Denne særordninga kom på 1980-tallet som et resultat av forrige finnmarksopprør, ledet av Finnmarks legendariske fylkesmann Anders Aune.
Sjøl om utvalget ikke foreslår å oppheve dette el-avgiftsfritaket, frykter mange at også denne særordninga vil forsvinne i samme dragsug. Når Finnmark fylkesting fra nyttår blir historie, har nordområdet mistet sitt fremste politiske talerør. Det nye tvangsfylkestinget vil få sin maktbase i Tromsø og Harstad, og ikke i nord.
Elverkssjef Oddbjørn Samuelsen i Repvåg kraftlag SA har beregnet at bortfall av fritak for el-avgift og merverdiavgift vil beløpe seg til om lag kroner 12.000 per år per husstand. Altså snakker vi om at staten skal karre seg til en tusenlapp ekstra per måned fra folk i nordområdet. Snakk om å stimulere til bolyst!
Mva-utvalgets mandat var å utrede en enklere merverdiavgift med færre satser. Men hva er vel mer enkelt enn et generelt fritak? Dette unnlater utvalget «elegant» å drøfte.
Utvalget begrunner sitt forslag med at avgiftsfritak ikke anses å være målrettet. Derimot antas det å ville være mer målrettet å innføre mva. og eventuelt som kompensasjon gi et fast beløp i støtte til hver husholdning, eventuelt i form av økt skattefritak.
Altså at folk skal betale avgift til staten og deretter få beløpet tilbake i form av direkte støtte eller skattelettelse. Resultatet blir uansett mer statlig byråkrati enn dagens system, som med sin enkle innretning er temmelig treffsikkert, og heller ikke innbyr til «svinn».
Her avslører utvalget at det er sammensatt av byråkrater fra Oslo-gryta, uten særlig kontakt med den virkelige verden utenfor deres egen lille boble. De klarer på en «imponerende» måte å konstruere teoretiske problemer som ikke utgjør noe reelt problem.
Det aller enkleste vil ikke være å fjerne nåværende fritak eller reduserte satser, men derimot å fjerne hele merverdiavgiften. Formålet med denne avgiften er kun å skaffe staten inntekter, og det kan man minst like godt gjøre gjennom skatteseddelen direkte.
Forskjellen er bare at staten sjøl må innkreve skatt, mens private bedrifter innkrever mva. på vegne av staten. Tankegangen er trolig at folk da vil rette sin kritikk mot bedriftenes prisnivå og ikke på statens påplussing av avgift. Dermed skjuler man for hver og en av oss hva vi reelt sett betaler inn til statskassa.
I dag rammer merverdiavgiften svært usosialt. Rikfolk betaler like mye i mva per vare/tjeneste som fattigfolk. Dessuten er det trolig store mørketall for varer og tjenester som unndras avgiftsbelegging. Her kan private næringsdrivende «trikse og fikse», mens vanlige lønnsmottakere ikke har slike muligheter.
Ved å avvikle hele mva-systemet kan staten i stedet ta inn de tapte inntekter gjennom høyere skattesatser. Da vil man også kunne få en mer sosialt rettferdig utjevning mellom de små og store i samfunnet. Men det er trolig ikke regjeringas politikk.
Uansett har mva-utvalget ikke gjort jobben det ble satt til å gjøre. Det vil ikke være «enklere», men tvert om mer kompliserende og fordyrende for staten å følge opp forslaget om å fjerne avgiftsfritak i nord.
Høyre og Fremskrittspartiet har vunnet tidligere valg på fagre løfter om å fjerne og redusere avgifter og skatter. Innføring av nye avgiftsbelastninger vil altså være det motsatte av det disse to partiene har lovet sine velgere. Med alle regjeringas nye avgifter på flyseter, hyttefeiing med videre friskt i minne, frykter vi at fagre valgløfter raskt vil være glemt i regjeringskvartalet etter 9. september.
Det er bra at både Arbeiderpartiets Runar Sjåstad og FrPs Bengt Rune Strifeldt lover å kjempe med nebb og klør mot forslaget fra «ekspertene» til finansministeren. Men det er samtidig all grunn til å være bekymret.
Morgenen gryr
UTENRIKS: Israel ødelegger iranske raketter og drapsdroner i Irak, Syria og Libanon
Av Vidar Norberg
(02.09.2019): Iran har mobilisert drapsdroner mot Israel. Israelske motangrep i Irak, Syria og Libanon har slått ut både iranske raketter og droner som skulle lastes med sprengstoff for å sendes mot i Israel.
–Tirsdag den 20. august skal israelske jagerfly angivelig ha bombet iranske våpendepot utenfor Iraks hovedstad Bagdad.
–Lørdag den 24. august stanset Israels forsvar ifølge meldingene et forsøk fra Irans islamske revolusjonsgarde på å sende drapsdroner fra Golan inn i Israel.
–Lørdag natt den 24. august gjennomførte israelske jagerfly flere angrep mot iranske droner i Damaskus i Syria som tilhørte Irans revolusjonsgarde. Israel bekreftet angrepet.
–Søndag morgen den 25. august rammet angivelig to israelskproduserte «iranske droner» en industriell metallmikser på åtte tonn og elektronisk ustyr utenfor Hizballahs hovedkvarter i Beirut. Utstyret som var nødvendig for å oppgradere raketter, ble ødelagt.
Israel angrep «Populærfronten for frigjøring av Palestina» (PFLP) i Qousaya i Bakadalen i Libanon, ifølge libanesiske medier.
–Søndag den 1. september skjøt Hizballah flere panservernraketter fra Maroun al-Rass i Libanon mot en israelsk militærforlegning ved Moshav Avivim. Israel besvarte ilden.
Israel vil svare
–Om noen reiser seg for å drepe deg, så reis opp og drep ham først, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu under en befaring i Nord-Israel den 25. august.
Statsministeren kom med et gammelt sitat fra de jødiske skriftene i Talmud for å forklare de israelske operasjonene.
Han sa at det er Iran som står bak angrepsforsøkene i flere land som er forhindret av Israel.
–Alle land som tillater at deres territorium blir benyttet til angrep mot Israel, må ta konsekvensene, advarte Netanyahu.
–Det som nå skjer, er resultatet av en aggressiv politikk fra Iran. Israel forsøker nå å stanse Irans krigsforberedelser. De vil bygge opp en krigsmaskin i Syria som er kontrollert av Iran. De vil også ha droner i Libanon og Syria med grense til Israel. Videre vil Iran benytte Irak som en landevei for våpen fra Iran, påpekte Israels tidligere sikkerhetsrådgiver og militæranalytiker ved Jerusalem institutt for strategiske studier (JISS), Yaakov Amidror, da han holdt en telefonpressekonferanse via MediaCentral i Jerusalem.
–Israel må ta risker for å forhindre at Iran forskanser seg i Syria. Vi gjorde ingenting da de trappet opp i Libanon. I dag har Hizballah 100.000 raketter som kan nå Israel. Vi kan ikke la Iran bygge opp en slik styrke i Syria, sa Amidror til radio Kan i Israel.
Amidror påpekte at med det samme Israel så at iranske stedfortredere forsøkte å sende en drone fra Golan mot Israel, ble den tatt ut av Israels forsvar. Han sa at selv noen få droner er farlige. En drone kan drepe 16 mennesker i en kibbutz i Galilea, og Amidror sier alle vil føle seg utrygge.
Israelsk svar i Libanon
Israel skal ifølge meldingene ha angrepet mål i Beirut og Bekadalen. Libanons statsminister Saad Hariri sa mandag at Israels droneangrep søndag 25. august var å regne som en krigserklæring. Han leder en regjering som lever på Hizballahs nåde.
Hizballahs leder Hassan Nasrallah gikk også ut med klare trusler mot Israel.
Netanyahu sa at Nasrallah vet meget godt at staten Israel vet hvordan man skal svare og betale tilbake.
–Jeg vil si til den libanesiske stat, som huser denne organisasjonen som vil ødelegge oss, og jeg sier det samme til Qassem Soleiman i Quds-styrken: Vær forsiktig med deres ord, og enda mer varsom med deres handlinger, sa Netanyahu.
Etter krigstruslene ble det ifølge meldingene inngått en uskrevet avtale mellom Israel og Hizballah om å avstå fra angrep.
Ved 17-tiden søndag ettermiddag den 1. september skjøt Hizballah flere russiske panservernraketter av typen Kornet fra Maroun al-Rass i Libanon mot en militærforlegning et stykke fra Moshav Avivim i Israel. Noen israelske kjøretøyer ble ødelagt, deriblant en ambulanse.
Amir Tsarfat i Behold Israel fortalte at Israel visste om Hizballahs planer. Det var ikke folk i ambulansebilen. Da den sto i flammer, sendte Israel to helikopter og tok med seg det som så ut som to blødende soldater til Rambam-hospitalet i Haifa. Hizballah gikk ut og sa de har drept israelske soldater og skadet fire. Hizballah sa de har gjort det de lovet, og ønsket ikke noen opptrapping. Men de israelske soldatene kom friske ut fra sykehusets bakdør.
–Vi lurte dem, sa Tsarfati.
–Vi har ingen skadde, ikke en gang en skramme, sa Benjamin Netanyahu.
Israel var godt forberedt på et angrep etter at spenningen med Hizballah i Libanon økte. Israel svarte både med et kraftig artilleriangrep og angrep fra luften. Så ble det stille.
–Vi skjøt hundre granater mot dem, sa Netanyahu.
Han oppfordret israelske politikere til ikke å si noe om saken. Men president Reuven Rivlin sa at Israel er rede til å forsvare sine innbyggere uansett hvor det måtte være.
Det er ifølge Radio Kan rundt 25.000 innbyggere på Golan. Folk som bor nærmere grensen enn fire kilometer, ble bedt om å holde seg innendørs og i bomberom. 40–50 prosent av de private husstandene har ikke gode nok bomberom, men offentlige bygg har bomberom.
En israeler sa at dersom de ikke hadde hørt om angrepet i mediene, ville de ikke merket stort til det.
Etter angrepet mot Israel evakuerte Hizballah terroristene fra sine poster. Israel beskjøt Hizballah-medlemmene som sto bak angrepet med Kornet-raketter mot Israel.
Angrep mot Syria
Det var ifølge meldingene natt til søndag 24. august israelske flyangrep mot iranske droner som var gjemt i en stor luksusvilla i Damaskus. De tilhøre Den iranske revolusjonsgarde. De skulle lastes opp med sprengstoff og sprenges i Israel. Men israelerne kom iranerne i forkjøpet. I det israelske motangrepet ble fire–fem drept. Israels forsvar sendte ut bilder og opplyste at to av de drepte var libaneserne Hassan Yosef Zaeb (23) fra Nabatieh og Yasser Ahmad Daher (22) fra Blida.
–Angrepet var rettet mot Quds-styrke og sjiamilitser som hadde forberedt et angrep mot Israel fra Syria. Vi klarte å forhindre angrepet, sa IDFs talsmann Jonathan Conricus søndag.
Syriske kilder hevdet som vanlig at de hadde skutt ned flere av de israelske rakettene.
Dronene som Iran forsøker å utplassere for å sende sprengladninger mot Israel, er trolig av typen Qasif som houthiene i Jemen benytter mot Saudi-Arabia. Houthiene sendte søndag 25. august slike iranske droner mot flyplassen Abha i Saudi-Arabia.
Iran inn i Irak
Iran etablerer sjiamuslimske militærbaser i Irak. Anleggene i Irak benyttes blant annet for å overføre avanserte våpen langs landeveien til Syria og trolig også Hizballah i Libanon.
Den israelske radiostasjonen Kan meldte at Irak har anklaget Israel for å stå bak angrep mot sjiamuslimske mål nær Bagdad tirsdag 20. august. Arutz 7 siterte Al-Arabia som meldte at det ble sett jetjagere på himmelen. Tre ble drept eller skadet. 15 raketter ble ifølge nyhetsmeldingene ødelagt i Asharg Alawsat utenfor Bagdad.
Ifølge Kan anklaget det irakiske parlamentsmedlemmet Karim Alawi Israel for å stå bak angrep mot sjiamuslimske mål. Irakere har hevdet at USA har brakt inn fire israelske droner som skal være en del av USAs flåte.
–En stat som sier «vi kommer til å ødelegge dere, og vi vil bygge baser for å skyte raketter og sende terrorceller mot dere», har så langt jeg ser det, ingen immunitet. Vi vil handle og handler nå mot dem, overalt hvor det er nødvendig, sa statsminister Benjamin Netanyahu under sitt besøk i Ukrainas hovedstad Kiev den 19. august.
I Irak er det i de seneste tre månedene angivelig gjennomført fem angrep mot iranske våpendepoter. Tre av angrepene har vært rettet mot «Popular Mobilization Forces» nær provinsen Salahuddin. To angrep har vært i nærheten av Iraks hovedstad Bagdad. Der har Al Hashd Al Shabi lokaler. De er en del av Iraks sikkerhetstjeneste, men har nære forbindelser til Iran.
–Iran er inne i Irak, Syria, Libanon og Gaza med det mål å ødelegge Israel. Israel vil forhindre at dette skjer ved å ta ut deres våpen. Jagerfly av typen F-35 kan nå til Jemen og Iran, sa Amir Tzarfati i «Behold Israel».
Urolig i Gaza
Angrepene fra Gaza ble trappet opp i august. Iran støtter Hamas’ angrep mot Israel. Alt fra en utekonsert i Sderot til badeturer ble forstyrret av rakettangrep. Terrorister i Gaza har også forårsaket skogbranner i Israel.
Israel har bombet mål i Gaza som svar på angrepene. Videre ble oljemengden som leveres fra Israel til Gaza, halvert på grunn av beskytningen.
Rykter om krig
Det var i pressen spekulasjoner om krig i august. En av årsakene var at Netanyahu innkalte opposisjonsleder Benny Ganz i partiet Blått-Hvitt for å informere ham om sikkerhetssituasjonen.
Ryktene handlet om israelsk innmarsj i Gaza til en mer direkte konflikt med Iran. En journalist i Jerusalem sa at Hizballah neppe vil komme med så store gjengjeldelser mot Israel at det vil føre til krig.
–Vi håper at det ikke blir noen krig, sa en israelsk dame før Hizballahs angrep fra Libanon.
Alt var fredelig i Jerusalem mandag morgen den 2. september før Karmel gikk i trykken.
Posten skal fram – etter hvert?
Av Jørgen Høgetveit
Posten skal fram, het det før og det ble gjennomført med små midler, men hardt arbeid.
Postmannen som passerte Seljestadjuvet, ble tatt av snøras. Folket drev og forberedte begravelse da han kom gående med postsekken. Han hadde gravd seg ut med posthornet: Posten skulle fram.
Vi stod på Maihaugen og så på kjempetoget «Dovregubben» med postvognen på slep. Der satt konduktøren og sorterte posten når han likevel var på jobb. Men nå med fly, tog, busser egne postbiler med logoen «Vi lever av å levere», hva foregår? Man undres om de snart avgår ved døden – for leveringen er det så som så med.
Av diverse grunner – blant annet fordi en skriver mye til redaksjoner osv. holder en fem-seks aviser. Men de kommer selvsagt ikke på lørdag. Og i lengre tid har de ikke kommet på mandag heller – og i dag sier og skriver en onsdag – og heller ikke på tirsdag var det avviser og knapt reklame i postboksene. Når postbunka endelig fyller opp postboksene til toppnivå – med en masse plast utenpå – ja så er det selvsagt bare en ting å gjøre. Rive all plasten – skumme avisene rimelig overfladisk – for nå må en virkelig anvende Ibsens ord: Ikke lese for å sluke, men for å se hva en kan bruke.
Men sånn kan vi ikke ha det i Norge hvor man er vant med at når man betaler for en vare – så blir den levert punktlig og i skikkelig stand etter avtale. Hvor lenge kan dette A/S hysteriet om markedskreftene (jungelens lov) max fortjeneste for aksjeeierne – med postleveringen som en høyst underordnet sak – uansett hva kunden betaler. Til slutt må en si opp avisene og orientere seg best mulig via nettet – men da blir det mindre og mindre å «leve av for Posten».
Men inntil videre får vi sende ut det vi har å spre, og ringe opp en del av våre kunder og sjekke at forsendelsen er kommet fram – om ikke dagen etter som lovet – men «etter hvert» – for en håper jo fremdeles at «Posten skal fram».
Politikere sier ja til reversering av tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark
(02.09.2019): ForFinnmark og ForTroms har fått melding fra Bjørn Inge Moe (Ap) og fra Ivar B. Prestbakmo (SP) som sier tydelig ja til reversering av tvangssammenslåingen, skriver ForFinnmark.no
–Jeg støtter kravet om reversering og stiller meg bak innbyggerne i Finnmark, sier Bjørn Inge Moe.
–Senterpartiet vil fortsatt jobbe for oppheving av tvangssammenslåingen etter fylkestingsvalget 9. september, sier Ivar B. Prestbakmo.
Fra før har Kirsti Bergstø (SV) og Jens Ingvald Olsen (Rødt) vært krystallklar på at de står bak en reversering av tvangssammenslåinga. Det gjelder også Miljøpartiet de Grønne.
Til nå har omkring 30 prosent av ordfører- og fylkesordførerkandidatene i SP, AP, SV, MDG og RØDT svart at de vil reversere tvangssammenslåinga etter valget. ForFinnmark vil løpende publisere hvem som svarer og hvem som ikke svarer frem til fristen 3. september.