Redaksjonen

Av Sara Rivai

(Presidentens residens 25.09.2019): Statsminister Benjamin Netanyahu ba den politiske utfordreren Benny Gantz om å bli med i en samlingsregjering. Oppfordringen kom etter at Netanyahu fikk regjeringsoppdraget av president Reuven Rivlin.

–Vi har ikke noe annet valg enn en samlingsregjering. Det er viktig at vi får dannet en regjering så fort som mulig. Israel står overfor store utfordringer. Valgresultatet viser at Israel trenger en enhetsregjering, sa Netanyahu.

Statsministeren gjorde det klart at han ikke ønsker noe nyvalg, og han oppfordret til samarbeid for å unngå nyvalg. Netanyahu nevnte også at hverken han eller Benny Gantz fikk 61 mandater som er påkrevd for å danne regjering.

Rivlins tale

–Resultatet av valget viser at folket vil ha enhet i landet. Jeg bestemte meg for å gi deg oppdraget. Det er viktig at du samarbeider med andre, sa president Reuven Rivlin.

Presidenten foreslo også en rotasjon av statsministrene. Det kan bety at hver får to år som statsminister.

–Da kan den andre være en slags statsministervikar, sa Rivlin.

Store utfordringer

I talen påpekte Netanyahu at Israel står overfor store utfordringer.

–Iran blir sterkere for hver dag. Dette er en alvorlig tid. Vi må satse mange penger på forsvar og sikkerhet. Utfordringene er store, så for folkets skyld må vi stå samlet. Det samme gjelder også for økonomien.

Netanyahu mente også at Israel på grunn av USA har nye muligheter.

–De legger en plan for Israel, som er så bra som den kan bli. Århundrets plan gir mulighet for å stabilisere den østre grensen. Dette er den beste sjansen staten Israel har hatt på 70 år, sa Netanyahu.

Den østre grensen er ofte et ord som brukes om Jordandalen og Judea og Samaria, men Netanyahu brukte ikke disse ordene.

Guds hjelp

–Med Guds hjelp og med hjelp fra Reuven Rivlin håper jeg å danne en regjering, Om det ikke går, kommer jeg for å gi mandatet tilbake til Rivlin, sa Netanyahu.

–Det var noen i salen som sa amen da Netanyahu ba om Guds hjelp.

På pressekonferansen i presidentens residens var Netanyahu alvorlig. Han så hverken lei seg eller nervøs, men var rolig. 

–Kanskje fikk han en ekstra nådetid.

Av Vidar Norberg

(Jerusalem 25.09.2019): Israels president Reuven Rivlin gav litt over klokken 20 israelsk tid den sittende statsminister Benjamin Netanayhu i oppdrag å danne ny regjering etter valget den 17. september.

Netanyahu fikk etter alt å dømme oppdraget fordi han har den største koalisjonen bak seg. Hans blokk av Likud-partiet, religiøse og høyre-partier har 55 mandater. 

Netanyahu har nå 28 dager på seg til å danne regjering. Dersom han ikke lykkes, kan han be om ytterligere 14 dager. Da kan Israels president gi oppdraget til en annen kandidat om Netanyahu ikke lykkes.

Utfordreren Benny Gantz i Kahol Lavan (Blått og Hvitt) så til å begynne med ut til å få regjeringsoppdraget. Hans parti ble det største med 33 plasser i Knesset, mot Netanyahus 32 plasser.

Benny Gantz fikk støtte fra venstresiden og den arabiske Felleslisten med 13 mandater. Totalt trodde man at Gantz-blokken på et tidspunkt hadde 57 mandater bak seg. Så meldte det arabiske partiet Balad at de ikke ville støtte Gantz, og han tapte dermed tre mandater og fikk ett mandat mindre enn Netanyahu som fikk oppdraget.

Det var i Israel spekulasjoner om at Balad hadde trukket sin støtte til Gantz for at Netanyahu skulle bli tvunget til å forsøke å danne regjering først, slik at Gantz lettere kan overta om han feiler.

Hverken Netanyahu eller utfordreren Gantz har det nødvendige flertallet bak seg på 61 av 120 plasser i nasjonalforsamlingen Knesset. Frontene mellom blokkene er så langt ganske steile. En løsning kan bli nyvalg.

—

Valgresultatet

Den offisielle valgresultatet etter valget den 17. september ble klart onsdag den 25. september:

–Blått og Hvitt 33

–Likud 32

–Den arabiske fellesliste 13

–Det religiøse Shas 9

–Det religiøse partiet Forente Tora og jødedom 7

–Det antireligiøse Yisrael Beiteinu 8

–Høyrepartiene i Yamina 7

–Arbeiderpartiet og Gesher 6

–Baraks Demokrati-parti 5

Av Vidar Norberg

(23.09.2019): Det pågår nå et omfattende oppussingsarbeid på Loehytta i Løkvika som ble benyttet av partisaner under den andre verdenskrig. Berlevågnytt forteller at tak er blitt skiftet. Det skal legges nye gulv som skal fuktsikres.

–Løkvik ligger rundt 20 kilometer sørøst for Berlevåg. Der er det en rekonstruert hytte bygd av gammel skipsplank og rekved. Under krigen flyttet to familier til den opprinnelige hytta som ble utgangspunkt for partisanenes virksomhet, går det frem av en artikkel fra Kystmuseet i Berlevåg.

–Filmen «En grå filt med broderade blommor» forteller historien om Dagny Loe fra Berlevåg og hennes dramatiske opplevelser under 2. verdenskrig. På grunn av bombing i Berlevåg flyttet Dagny og hennes mann Osvald Loe ut til familiens laksehytte i Løkvika. Der ble de involvert i motstandsbevegelsen. Virksomheten ble avslørt. Osvald ble dømt til døden. Dagny ble dømt til 15 års fengsel og sendt til Tyskland, skriver Museet i Berlevåg på sin hjemmeside.

I boken Rød august skriver Alf R. Jakobsen utførlig om hytta og hele partisanvirksomheten fra Arnøy til Kirkenes. Dette var en del av motstandskampen mot Nazi-Tyskland. Nordmenn og russere gjemte seg i huler og hytter. Derfra fulgte de med de tyske konvoiene som førte våpen, drivstoff og mat. Skipsposisjonene på Østhavet ble morset til Sovjetunionen slik at ubåter og fly kunne senke skipene. Målet var å hindre at Det tredje rikets forsyninger nådde frem til Kirkenes havn og Litza-fronten. Det var en stillingskrig nazistene tapte, også på grunn av grusomt vintervær.

Partisanvirksomheten ble rullet opp. Fra Berlevåg og Løkvika var det sju falne. Jacobsen skriver at i fire krigsrettssaker i Troms og Finnmark fra august til desember 1943 ble 22 dømt til døden og henrettet. De fleste av dem var fiskere og småbrukere. I alt 31 personer fikk tukthus eller fengsel, deriblant ti unge kvinner. Ytterligere mellom 50 og 100 personer kom under mistanke og ble sperret inne i forskjellige fangeleirer i Nord-Norge.

–Uansett synsvinkel hadde partisanenes virksomhet i 1943 på få måneder endt i en katastrofe, skrev Alf R. Jacobsen.

Etter krigen var det nordmenn som ble overvåket av norske myndigheter fordi de hadde hatt kontakt med kommunistene og deltatt i den sovjetiske motstandskampen mot Nazi-Tyskland. Nordmennene ble ansett som en fare for Norges sikkerhet.

I 1992 kom kong Harald og dronning Sonja på signingsferd til Kirkenes. På vegne av det offisielle Norge ba kongen partisanene om tilgivelse. Men da var det ifølge Jacobsen få igjen som levde.

–Det er greit at kongen kommer med beklagelse. Det er godt for våre barn og barnebarn. Men den kommer så altfor sent for dem det gjelder. De er allerede døde, sa Mally Eriksen.