Hilsen fra Finnmark
(23.10.2019): Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og fylkesordfører Ragnhild Vassvik på Nabokonferansen i Kirkenes. Den avholdes i forbindelse med 75-årsmarkeringen for den sovjetiske frigjøringen av Øst-Finnmark. Trykk på bildet i første spalte med nyheter og les mer. (Foto: Ffk, Facebook)
Av Vidar Norberg
(23.10.2019): –Det er stor interesse for krigshistorien. Det viser konferansen i Kirkenes og antallet solgte bøker om krigen, sa professor Stian Bones ved UiT Norges arktiske universitet i et intervju med NRK/Finnmark.
På Nabokonferansen om krigshistorien på Nordkalotten på Thon Hotell talte han onsdag om temaet «Jakten på partisanene». Folk fra Finnmark reiste over til Sovjetunionen. Mange kom tilbake som partisaner. De fulgte med den tyske skipstrafikken som gikk til Kirkenes med forsyninger til Litza-fronten. Skipene var mål for sovjetiske ubåter og fly. Videre drev partisanene etterretningsvirksomhet rettet mot tyske militære anlegg.
–De drev et aktivt motstandsarbeid som hadde betydning for krigen i nord, sa Bones.
Han har studert gamle dokumenter fra tysk side. Dokumentene bekrefter ifølge Bones at Tyskland så på partisanenes arbeid som omfattende på Lopphavet, Østhavet og rundt Varangerfjorden.
–Den tyske mistanken ble vakt i 1942. Tyskerne mistenkte også sivilbefolkningen for å hjelpe partisanene. Derfor ville de også gjennomføre avskrekkende tiltak, sa Bones i intervjuet med NRK.
Grusom straff
Alf R. Jacobsen skriver i boken «Rød august» om hvordan Sovjetunionens partisannettverk ble sprengt av den tyske krigsmakt som gjennomsøkte Varangerhalvøya stanset partisanenes virksomhet fra 1942 til 1943.
Den tyske avstraffelsen var grusom mot dem som hjalp partisanene. En forferdelig død rammet Osvald Loe og Anton Stenmann fra Løkvik, Øystein Sivertsen, Julius Ananiassen og Egil Bertheussen fra Berlevåg, Kristian Jensen fra Kongsfjord samt Ingolf Johannessen, Gudvar, Leif og Erling Olsen fra Ersfjord. De ble satt til å grave sin egen fellesgrav på en sandslette nær Førstevann noen kilometer utenfor Kirkenes.
Under gravingen kom en full førsteløytnant som ifølge boken «Finnmark i flammer» fra 1946 spyttet dem i ansiktet. Da han fortsatte, sprang en av guttene opp og drepte ham med spaden. De tyske soldatene tok en grusom hevn og slo dem i hjel en etter en. Det ble funnet flere vedtrær. Flere av likene hadde fått slått inn bakhodet. Graven ble tildekket for å dekke over den tyske forbrytelsen, går det frem av «Rød august».
Sovjetiske fly fløy over 300 ganger over Kirkenes for å senke Nazi-Tysklands skip eller ramme tropper og depoter. I de allierte landene var det bare Valletta på Malta som var mer bombet.
Onsdag ettermiddag var det kransnedleggelse på monumentet over partisanhjelperne ved skytterhuset.
Mer kunnskap
–Mange har liten kunnskap om andre verdenskrig. Vi må gjøre dette interessant, blant annet ved å trekke frem enkeltpersoner, sa Bones.
–Til daglig tenker vi ikke på hvor strategisk viktig Finnmark er, sa filmregissør Knut Erik Jensen til Radio Nordkapp.
Han oppfordret til mer forskning om krigshistorien i nord.
Det er Finnmark fylkeskommune som arrangerer den to dager lange konferansen fra 23. til 24. oktober. Fylkeskommunen skriver på sin nettside at det er ny innsikt om krigshistorien i Finnmark og forholdet mellom Norge og Russland som kommer frem i dag.
Takknemlig
Det var Den røde armé fra Sovjetunionen som gikk over grensen, inntok Kirkenes den 25. oktober 1944 og frigjorde Øst-Finnmark frem til Tanaelva.
–Vi vil vise takknemlighet til nabofolket som ofret livet. Det gjør vi ved å holde liv i historien, sa forsvarsminister Frank Bakke Jensen til Radio Nordkapp.
Han kom med sin hilsen til Nabokonferansen, onsdag. Forsvarsministeren fortalte at han prøver å få folk til å forstå at Norge var en del av Østfronten.
–Det er like viktig i nord som i sør at vi ikke kan ta retten til å vokse opp i et fritt land for gitt. Dette er noe vi må kjempe for. Noen har ofret mye, sa Frank Bakke-Jensen.
Han la til at Norge skal forsvares fra russegrensen og helt sørover. Han la til at nå vil Finnmarks ungdom bli hentet inn til førstegangstjeneste på Porsangmoen.
Putin ville kommet
Russlands president er ikke invitert til 75-årsmarkeringen på grunn av det anstrengte forholdet som Oslo har til Moskva.
–Jeg tror at om Putin hadde vært invitert til 75-årsmarkeringen, så ville han kommet. Russerne er opptatt av krigen, sa Knut Erik Jensen.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov skal representere Russland under markeringen fredag. Dit kommer også Kong Harald, statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
Det er nå registrert 61 jervekull i Norge, mot 58 kull i fjor. Det er trolig rundt 332 voksne dyr i år, viser tall og beregninger som NTB har innhentet fra Rovdata.
I Troms og Finnmark har antallet jervekull økt med tre. I Oppland var økningen på fire kull. I Hedmark var det en nedgang på tre kull, opplyser leder Jonas Kindberg i Rovdyrdata.
Myrull er en vakker plante. Finnmarkshilsen presenterer Jostein Sandsmarks gamle bilder av myrull. Piken på bildet er fra Mehamn. Damen på bildet er i Bugøynes. (Alle foto: Jostein Sandsmark)
Av Lars-Arne Høgetveit
(22.10.2019): Regjeringen og dets talspersoner gjentar til det villfarende at norsk oppdrettslaks er svært viktig norsk mat beredskap. Vi hører det ofte. Det begynte med statsminister Erna Solberg uttalelse til NRK den 23.03.15: «Laksen er Norges Ikea. – I 2014 eksporterte Norge sjømat for 69 milliarder kroner. Det er sju milliarder mer enn i 2013, og en dobling på under 10 år. Hver eneste dag serveres det 37 millioner norske sjømatmåltid verden rundt. – Likevel hevdes det altså at Norge ikke er selvforsynt med mat.»
Hva har hennes fagdepartement fortalt henne om dette? Det meste av kildene for fiskefôr til oppdrettsfisk er IMPORTERT. For det andre ligger norsk selvforsyning i dag på rundt 35 prosent av matvareforbruket korrigert for fôrimport fra ca. tre millioner dekar. Dette gir seg følgende utslag ifølge Smedshaug i Agri Analyse: «Det er på nivå med industrilandene som har lavest selvforsyning i verden, Japan og Sør-Korea. Og vår selvforsyning synker.» (NRK «Norge trenger kornlager» den 07.06.14)
Og som kjent kan en kornkrise ofte sammenfalle med redusert tilgang på driftsmidler til nettopp matproduksjonen. Worst-case scenario er bortfall av soyaimporten (én båtlast til norsk husdyrproduksjon med soya i måneden til Denofa i Fredrikstad, fra Brasil!) og kornimporten (Russland og Ukraina er store på korneksport!) – da detter store deler av norsk husdyrproduksjon som kylling raskt og noe senere svin, ku o.l. Kriser kommer per definisjon uforvarende, derfor navnet beredskapslagring (beredskap = å være beredt).
Smedshaug nevner videre i samme oppslag: «Senere skulle matsituasjonen bli svært vanskelig under første verdenskrigs blokade og ubåtkrig. I den politiske kampen etter første verdenskrig ble Statens kornforretning opprettet i 1928 med monopol på kornomsetning i Norge. Kornforretningens lageroppbygging og økningen i nasjonal kornproduksjon gjorde Norge bedre stilt for en blokade da andre verdenskrig brøt ut, enn vi hadde vært på flere hundre år. Likevel importerte Norge aldri mindre enn 140.000 tonn korn hvert år under krigen, til tross for at krigskostholdet maksimerte bruken av fisk, melk, poteter og grønnsaker. Lagrene ga imidlertid landet tid til å tilpasse seg nytt kosthold og okkupasjonen.» Det var allikevel feilernæring og sult i fem lange år for veldig mange nordmenn – i dag er vi verre stilt med hensyn til mat enn i 1940! Vi var tre millioner nordmenn i 1940, i dag fem millioner.
Det betyr at om sulten kommer får hver nordmann 35 prosent av den maten vi trenger. Selvsagt kan vi i en krisesituasjon justere denne prosenten noe opp på økt bruk av utmarkas grasarealer, mere grøt og noe mere fisk, men Agri Analyse nevner at vi mennesker ikke bør spise mer en ca. 18 prosent av kostholdet med fisk. Men så er det et hovedproblem her og det er at mye av fiskefôret norsk oppdrettsfisk spiser er importert – Norsk laks har dermed ikke noe med norsk selvforsyning å gjøre, fordi den snylter på utenlandske fastlandsarealer. Fiskefôr inneholder generelt 30 prosent marine ressurser (fiskemel og fiskeolje (av dette er ca. 25 prosent fra såkalte biprodukter som man ikke regner som menneskemat eller har etterspørsel etter) og 70 prosent vegetabilske ressurser (rapsolje, soyamel (mest brukte proteinkilden i fiskefôr), solsikkemel, maisgluten, fababønner og hvetegluten). De marine ressursene er under stort press og presser naturressursene.
Det arbeides med forskning på overgang til mere vegetabilske råstoffer i fiskeforet, men for å dekke norsk fiskeproduksjon ville det ta landbaserte ressurser tilsvarende ca. 70 prosent av Norges jordbruksareal altså ca. sju millioner dekar! (Oppsummert med hensyn til arealbehov: karbohydrater 0,6 millioner dekar, proteiner fire millioner dekar og fett 2,5 millioner dekar)
Fagfolk uttaler på grunn av befolkningsøkningen: «Det vil derfor ikke være «ledige» vegetabilske protein- og fettkilder for en eventuell omlegging fra fiskebasert fôr. Vegetabilsk råstoff må derfor skaffes til veie gjennom økt intensivering eller nydyrking. Begge disse løsningene vil ha store miljømessige konsekvenser.» (Akvakultur/Havforskningsrapporten 21.)
«Laksen er Norges Ikea», sier Solberg. Viktigheten av landarealet for matproduksjon beskriver Havforskningsinstituttet slik: «Årlig fiskes ca. 80 millioner tonn fisk fra verdenshavene og det produseres ca. 60 millioner tonn sjømat fra havbruk. Dette utgjør allikevel mindre enn 10 prosent av menneskehetens konsum av mat; til tross for at produksjonen av planter i havet er like stor som planteproduksjonen på land. Det vil bli en utfordring å utnytte havets matressurser bedre enn det vi gjør i dag, men det må skje på en bærekraftig måte.» (Næringspyramiden i havet av Svein Sundby, 19.03.14) Dette vet fagdepartementet til statsministeren. NÅ bør de ut i pressa med sin faglige innsikt – når de ikke når frem internt – har de plikt til å varsle befolkningen, ellers blir de medskyldige!
I tillegg bør en statsminister huske barnelærdommen sin at «Stort sett kan man si at for hvert ledd i næringskjeden eller næringsnettet «tapes» cirka 90 prosent av energien. Grovt regnet betyr dette at 1000 kg planteplankton vil kunne gi 100 kg rauåte, som kan gi 10 kg krill, som kan gi 1 kg lodde, som igjen kan gi 0,1 kg torsk.» (Store Norske Leksikon) Det er da selvsagt best ressursmessig om vi mennesker spiser mat så langt ned i næringskjeden som mulig – da får flere mat, i dag sulter én milliard mennesker – mens mange nordmenn sliter med overvekt!
Og fortsatt spille russisk rulett (svært aktuelt ordtak om dagen) bør vi slutte med. Norge har ingen beredskapslagring av mat, ingen beredskapslagring av drivstoff til landbruksredskapene (vi har to sårbare oljeraffinerier som kan settes ut av drift på 5 minutter), ingen reservedelslagre, lite kunstgjødsellagre etc., etc. Vi trenger altså blant annet beredskapslagring av mat for 12 måneder, drivstoff og reservedelslagre for landbruket, tilgang på mer av grasressursene som ligger ubrukt (tilsvarer ca. 800.000 dekar kornproduksjon – utfordringene for mye av dette er blant annet rovdyra som gjør det vanskelig å utnytte), økt nydyrking og drenering av eksisterende arealer. Det finnes habile fagfolk som kan dette i flere departementer, men de forteller meg at de slipper ikke til med kunnskapen sin! Det kan raskt vise seg at narrebukken Chamberlain har kolleger i det norske statsapparatet – han stolte på Hitler, nordmenn stoler på at vi ikke skal få en blokade av råvarer til matproduksjonen til Ola og Kari Nordmann.
Lars-Arne Høgetveit er sivilagronom.
(21.10.2019): Dette kom tydelig frem under fylkestingets siste samling i Vadsø i forrige uke. Fellesnemnda som har forberedt gjennomføringa av tvangsekteskapet mellom Troms og Finnmark, hadde lagt frem tre alternative forslag til nye våpenskjold for det nye tvangsfylket, skriver Ságat på lederplass.
Men da gjorde de ikke regning med folkets kårne i Finnmark fylkesting. Et klart flertall i fylkestinget sa et klart og rungende nei til å vedta noe nytt symbol.
Tvert om fastholder Finnmark fylkesting sitt gamle fylkesvåpen, som symboliserer gamle Vardøhus festning og dermed Norges grense mot øst.
– Finnmark fylkesting registrerer at det er flertall for å oppheve tvangssammenslåinga i det nye fylkestinget i Troms og Finnmark, og håper oppheving vil skje etter stortingsvalget 2021, heter det i vedtaket.
– Fylkestinget ser det derfor uhensiktsmessig å bruke masse menneskelige og økonomiske ressurser til å endre på de to eksisterende fylkesvåpen, da vi fortsatt jobber for reversering, heter det videre.
– Det er også en dyr og omfattende prosess. Vi bruker bortkasta tid og penger vi kan bruke til andre formål, sa forslagsstiller Ståle A. Olsen (AP) fra Båtsfjord i debatten.
Olsen fikk bred støtte fra Kurt Pasvikbamsen Wikan (SP) fra Sør-Varanger og Tommy Berg (SV) fra Alta. Berg karakteriserte alle utkastene som tarvelige og det er forkastelig å bruke millioner på nytt fylkesvåpen.
I stedet vedtok fylkestinget å bruke dagens to fylkesvåpen for Troms og Finnmark sidestilt i det nye tvangsfylket, som neppe får noen lang levetid.
Vedtaket ble fattet med 21 stemmer mot de 10 stemmene til regjeringspartiene. Høyre, FrP, Venstre og KrF har dessverre tatt liten lærdom av høstens valg og føler seg åpenbart høyt hevet over folkets røst.
Vi vil berømme Finnmark fylkesting for å ha fatta et fornuftig og modig vedtak. Det er ikke noe problem å bruke dagens to fylkesvåpen på offisielle felles brevark med videre. Det er heller ikke behov for å omskilte fylkeskommunale bygninger og andre anlegg.
Målet er tross alt å avvikle tvangen og gjeninnføre demokratiet så snart som mulig, og senest etter stortingsvalget 2021.
(17.10.2019): Sápmi eller Sameland var representert med to personer i den årlige Jerusalem-marsjen som arrangeres under løvhyttefesten i Israels hovedstad Jerusalem. De hadde flagg og plakat med seg og fulgte like bak Grønland. I alt 5000 kristne fra over hundre land deltok, i tillegg til mange israelere. Samene var også representert i fjor. (Foto: Heljä Norberg).
(19.10.2019): Lørdag ble det fjernstyrte tårnsenteret i Bodø tatt i bruk for første gang. I fremtiden er planen at 15 norske lufthavner skal fjernstyres herfra, deriblant Vardø, Mehamn, Hasvik, Lakselv og Berlevåg, melder NRK/Finnmark.
(17.10.2019): Flertallet i Finnmark fylkesting fordømmer Finnmarkseiendommens (FeFo) styrevedtak om å selge seg ut av Finnmark Kraft, melder Radio Nordkapp.
Etter forslag fra Arbeiderpartiet har Finnmark fylkesting vedtatt en uttalese der de går imot å selge aksjene i Finnmark Kraft.
Fylkestinget i Finnmark anmoder FeFo om å utsette ikrafttredelse og avvente en prinsippdiskusjon om saken i fylkestingets møte i desember.
Styret i FeFo består i tre medlem utnevnt av fylkestinget og tre styremedlem utnevnt av Sametinget.