Frost på Vaggatem. (Foto: Statens Vegvesen, webkamera)
Et stille sted ved Jesu føtter
–Mennesker trenger et stille sted ved Jesu føtter. Glemmer vi dette, kan også den gode del tas fra oss, skriver Willy Gryting i helgens oppbyggelse. Klikk på første sak i oppbyggelsesspalten og les mer. Bildet er fra Lofoten. (Foto: Mette Wright Larsen)
Jesus hos Marta og Maria
Luk. 10, 38–42
Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): «På sin vandring kom Han til en landsby, hvor en kvinne som hette Marta, tok imot Ham i sitt hjem. Marta hadde en søster som hette Maria; hun satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til Hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg! Men Herren svarte henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»
De har vel ikke glemt noe! Slik lød overskriften på en liten traktat som kom ut på Luther forlag for noen år siden. Vi har vel alle opplevd å glemme noe, og riktig ille kan det gå om vi glemmer noe svært viktig.
Mange glemme dessverre det aller viktigste i livet – det å søke Guds rike først, og bli frelst. Derfor blir de en dag stående utenfor Guds rike i evighet. De fleste hadde nok ikke tenkt på slik, men fordi de glemte det viktigste, ble det likevel slik. Hvilken evig tragedie!
Men også Guds barn trenger tekstens påminnelse: Ett er nødvendig! I dagens jag og rastløshet er det ikke noe vi trenger å minne hverandre mer om enn dette: Stillheten ved Jesu føtter. Glemmer vi dette, kan også den gode del tas fra oss.
Støre vil ha ilandføring av Olje til Veidnes
(01.11.2019): Leder Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiet mener regjeringen må legge til rette for at oljen fra Johan Castberg ilandføres til Veidnes, melder Radio Nordkapp.
Det er like før Equinor tar en avgjørelse på hva som skal skje med Johan Castberg. Mye taler for at oljen blir sendt rett fra feltet til Mongstad, uten at den er innom Finnmark.
Stortinget har besluttet at det neste oljefeltet i Barentshavet skal realisere en terminal på Veidnes.
–Nå må regjeringen legge til rette for at oljen ilandføres og skaper lokale ringvirkninger, sier Jonas Gahr Støre til NRK.
Er det ikke på tide å oppheve sanksjonene mot Russland?
Av Ragnhild Vassvik, fylkesordfører i Finnmark
75-års jubileet for frigjøringen av Øst-Finnmark ble en lærerik, varm og verdig markering i Kirkenes. Som en sentral del av markeringen arrangerte Finnmark fylkeskommune en to dagers nabokonferanse der temaet var krigshistorien i nord og perspektiver frem mot våre dager og fremtiden. I den forbindelse deltok jeg også i en debatt der sanksjonene vesten har innført ovenfor Russland ble et tema.
Jeg ble spurt om hva jeg synes om sanksjonene og jeg sa som sant er at etter min mening er tiden moden for at sanksjonene bør oppheves. Det har kommet en del reaksjoner på det jeg sa, ikke minst fra diverse kommentatorer i media. La meg derfor klargjøre:
Det er klart at forholdet til Russland er komplisert. Spesielt i andre deler av Norge og verden enn her oppe, der vi nesten kan rope til hverandre over grensen. Vi har et annet forhold til Russland enn andre steder. Vi kjenner russere, vi samarbeider med dem og vi handler med dem. Vi stiller også kritiske spørsmål til dem. Her oppe oppleves russerne som våre venner og naboer.
Det er klart at det føles både rart og unaturlig å være nødt til å gjennomføre sanksjoner mot dem som vi opplever som våre gode naboer. Likevel: Vi følger selvsagt lojalt opp, vi forstår og anerkjenner at storpolitikken også må få følger hos oss. Jeg forbeholder meg likevel retten til å være kritisk og spørrende til om disse sanksjonene bidrar til noe positivt. Kort sagt: Virker dem?
Grunnen til engasjementet rundt dette er at næringslivet vårt her i nord der fremoverlente næringsaktører har satset stort, er de som tar de største nasjonale følgene for sanksjonene vi er pålagt å iverksette.
Her oppe i nordområdene er det vi som på inn og utpust jobber med næringsutvikling, enten som tilretteleggere i kommuner og fylkeskommunen, eller som næringsaktører.
Sanksjonene rammer i all hovedsak næringssamarbeid over grensen og dermed også norske næringsaktører. Samtidig ser vi at Russland nå erstatter sin tidligere import med egenproduserte produkter i eksisterende og nye industrier. Produkter som allerede konkurrerer med vestlige varer på verdensmarkedet. Dette gjør Russland sterkere, ikke svakere.
På konferansen i Kirkenes var også lederen i Norsk-Russisk handelskammer, Monica Stubholt til stede. I en paneldebatt pekte hun på at land som Danmark har passert Norge når det gjelder handel med Russland og at USA aldri har handlet med Russland mer enn de gjør nå. Det bør være et tankekors for oss alle.
Kan det hende et det er en smule naivt å tro at man igjennom tvang og sanksjoner kan endre Russlands økonomiske og geopolitiske prioriteringer? Finnes det andre metoder, som nettopp handel og dialog, som kan være mer effektivt ovenfor naboen? Det må være lov å problematisere dette. Og det var nettopp det jeg gjorde i Kirkenes.
I nord ønsker vi næringsutvikling, internasjonal handel og godt naboskap. Selvsagt vil vi stille kritiske spørsmål når vi blir pålagt sanksjoner ovenfor en viktig partner og god nabo. Faktisk en såpass god nabo at vi som alle vet feiret 75 års jubileet for at nettopp denne naboen frigjorde oss fra nazistene i 1944.
Skal vi ha sanksjoner ovenfor en nabo, ja så må det være lov å stille spørsmål ved om de virker. Det er flere land som annekterer/okkuperer landområder uten hjemmel i internasjonale konvensjoner og uten at det får følger som sanksjoner fra Norge.
Artikkelen er sakset fra finnmarkspressen uten forespørsel.
Snø på fjellene
Snøen har krøpet ned på tindene i Lofoten. Bildet viser utsikten fra Napp til Offersøykammen. (Foto: Mette Wright Larsen)
Hammerfest
(31.10.2019): Hurtigruten ved kai i Hammerfest torsdag formiddag. (Foto: MS Kong Harald)
Har sett to brugder i Finnmark
Det siste halvåret har Havforskningsinstituttet fått meldinger om 28 brugdeobservasjoner, to av dem fra Finnmark, melder Radio Nordkapp.
–Det kan hende at en brugde som er observert i Nordsjøen eller Norskehavet også kan ha blitt sett ved kysten samme år. Likevel er alle meldingene svært nyttige, blant annet fordi de sier noe om vandringsmønsteret til brugda, sier havforsker Claudia Junge til hi.no.
Brugda filtrerer sjøvann igjennom gjellene og spiser store mengder dyreplankton hver dag. Den kan bli opptil elleve meter lang og lever i tempererte farvann, blant annet langs kysten av Norge og Storbritannia.
Det nye fylkestinget: Beholdt gamle våpenskjold – Stanset politiske uttalelser mot tvangssammenslåing
(28.10.2019): På det første møtet i Troms og Finnmark fylkesting i Harstad ble det bestemt at begge de gamle våpenskjoldene med Vardøhus festning fra Finnmark og Bjarkøygriffen fra Troms fortsatt skal benyttes.
Vedtaket er trolig et resultat av at folk ønsker en oppløsning av tvangssammenslåingen dersom det blir et nytt stortingsflertall ved neste valg.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har gått sammen i en samarbeidsblokk i Troms og Finnmark fylkesting. De sørget for at Ivar B. Prestbakmo (Sp) ble valgt til fylkesordfører og Tarjei Jensen Bech til fylkesvaraordfører.
Det nye fylket skal styres etter en parlamentarisk modell, skrev Altaposten. Jens Ingvald Olsen fra Rødt mente at dette vil gjøre det vanskeligere for små partier å bli hørt. Han foreslo ifølge iFinnmark også senke fylkesordførerens lønn fra 938.597 kroner til 798.864 kroner.
Leder Ulf Ballo i Fellesnemda har ledet forberedelsen til det nye fylket som formelt slås sammen fra 1. januar 2020.
–Vi har konstruert noe som skal stå for fremtiden, sa Ballo til NRK/Finnmark.
Kristi Bergstø fra Sosialistisk Venstreparti foreslo en uttalelse om at tvangssammenslåingen skal oppheves. Siden politiske saker ikke sto på sakslisten, mente representantene for regjeringspartiene at det ikke var tid til dette. Miljøpartiet De Grønne blokkerte ifølge iFinnmark uttalelsen. Det ble ikke to tredjedels flertall for å åpne opp for uttalelser. SVs uttalelse ble gjengitt i pressen.
«Stortinget har vedtatt å slå sammen Troms og Finnmark fylker mot befolkningens vilje. Et klart flertall av Finnmarks befolkning viste det ved folkeavstemning i 2018, og det nye fylkets valgresultat viser et klart mandat for de partiene som er mot sammenslåingen. Fylkestinget i Troms og Finnmark konstaterer at befolkningen ønsker oppheving, og vil så snart som mulig sende søknad i henhold til inndelingsloven om å dele fylket tilbake igjen.
Fylkestinget er bekymret for at reformen fører til kompetanseflukt fra dyktige fagmiljø spesielt i Øst-Finnmark. Organisering av det nye fylket må derfor gjøres på en sånn måte at det ikke blir vanskelig å dele fylket opp igjen, og unødvendige kostnader med symbolsaker som skilt og brevark må holdes på et minimum.
Troms og Finnmark fylkesting må være sitt arbeidsgiveransvar bevisst og sikre at kompetansen fortsatt er god i begge opprinnelige fylker. Det er beklagelig at vi er i en situasjon som denne, men vi ønsker å gjøre det beste for at opphevingsprosessen skal bli bedre enn sammenslåingsprosessen.»
Sennalandet
(30.10.2019) Fint vintervær med rundt 10 minusgrader på Sennalandet onsdag. Bildet er fra Aisaroaivi. (Foto: Statens vegvesen, webkamera)