En russisk oljetanker er i Kirkenes for å få vedlikehold, melder Sør-Varanger Avis. (Foto: Hurtigruten MS Kong Harald)
Russisk oljetanker i Kirkenes
Brev fra Bolivia
Av Marit og Ingar Gangås
«Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at Han skal opphøye dere i sin tid. Og kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere. Vær edrue, våk! Deres motstander går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet at deres brødre rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser»
1Pet 5:6–9
–Vi har ikke fortjent noe annet enn dette. Før Gud kan frelse oss, må Han tukte og ydmyke oss. Uten det, blir det aldri noe behov for frelse. Det er lenge mellom hver gang vi hører rop om syndenes forlatelse. Jeg tror at Gud har en mening med disse urolighetene.
Omtrent slik falt ordene i samtale med en av medarbeiderne her i Bolivia, midt i den mest spente tiden.
Valg og uro
Presidentvalget i Bolivia den 20. oktober 2019 kom til å by på det meste. Forrige president måtte trekke seg og «rømme» fra landet, beskyldt for omfattende valgfusk. Det ble uro i gatene, med generalstreik, veiblokkeringer og demonstrasjoner. Flere ble drept i sammenstøtene. Leiesoldater fra blant annet «FARC-geriljaen» ble observert i landet, og det ble etter hvert fremsatt beskyldninger mot den avgåtte presidenten om økonomisk utroskap og for å ha spilt en sentral rolle i narkotikavirksomheten.
Nå er det innsatt en midlertidig president inntil nyvalg blir holdt, sannsynligvis april, kanskje ikke før i mai.
Arbeidet i «Såmannen» gikk nesten som normalt i den måneden som uroen var på det verste, men vi måtte avlyse noen møter helt i starten.
Det var spesielt for oss utlendinger å være til stede midt under de verste opptøyene og oppleve den fortrøstning som våre ansatte og de kristne hadde til Herren.
Julemøte
Det var mange samlet til julefeiring i forsamlingen i Sucre, med prolog, tale, sanginnslag fra ungdommene som er med på lørdagsundervisningen, og utdeling av pakker til søndagsskolebarna.
Det ble en høytidelig feiring med en sentral tale over Jesu komme til jord og Hans gang til Golgata for oss. Det var hilsener fra Rebeca Vera, som nettopp var kommet tilbake etter et år på bibelskolen på Fossnes, og fra undertegnede. Til slutt fikk alle utdelt en bordkalender utarbeidet av «Såmannen». Den er med på å gjøre litteraturarbeidet kjent.
Visum
Det skulle vise seg at det ikke var så enkelt som vi trodde å få visum av lengre varighet. Vi kom inn på turistvisum. Det måtte fornyes på immigrasjonskontoret i Sucre hver måned, inntil to ganger. Men ettersom vi skulle være i vel fire måneder i Bolivia (og nesten to i Peru), fikk vi beskjed om å reise ut av landet og stemple inn igjen. Ved hver ny innreise kunne vi få inntil tre nye måneder, ble det sagt. Men det skulle senere vise seg å være bare en halv sannhet.
På grunn av urolighetene og veiblokkeringene i landet reiste vi sørover til Argentina, som også har den nærmeste grensepasseringen. Etter denne turen, like før jul, oppsøkte vi migrasjonskontoret for å få stemplet inn en ny måned. Da kom sjokket, og resten av sannheten kom fram. Ingen kunne få mer enn tre måneder pr. kalenderår. Kvoten vår var oppbrukt for 2019! Vi prøvde da å «kjøpe» visum som medarbeidere i Såmannen, slik loven gir anledning til. På selveste julaften, kl. 16.00, idet kontoret stengte, ble papirene levert. Da hadde vi sprunget fra kontor til kontor i to dager og samlet en bra bunke dokumenter, med bilder og attester. Vedlagt var en formell søknad skrevet av advokat. Vi trodde dermed at alt var greit.
–Nå mangler dere «bare» en politiattest fra Interpol, var den korte beskjeden vi fikk. Vi rakk akkurat å nå kontoret til Interpol før de stengte til jul. Beskjeden der var nedslående. En slik prosess ville ta lang tid og var heller ikke så enkel. Da var det bare å innse at visum gikk ut den 30. desember, og at vi måtte ut av landet på nytt. Enden på det hele ble at vi måtte ta en ny reise. Vi krysset Argentinagrensen den 30., oppholdt oss der én dag (nyttårsaften) og stemplet inn i Bolivia som de første i det nye året tidlig på morgenen den 1. januar. Hadde ikke dette skjedd ved årsskiftet, måtte vi bare ha forlatt landet i all hast og reist til Peru.
Barnedåp
To barnebarn av Graciela og Joel Vera ble døpt 5. januar. Det ble en ny festdag for menigheten i Sucre.
Bibelkurs
Den tredje uka i januar kom Damián Heredia fra Peru for å undervise på bibelkurs og tale på møter i forsamlingen. Hans emner var knyttet til det som særpreger den siste tid: tegnene før Jesu gjenkomst! og det antikristelige verdenssystem. I tillegg var Joel Vera og undertegnede med som lærere, med temaer som: «Abraham – alle troendes far», «Abraham – rettferdiggjort av tro», «Isak i bønn og tillit til Herren» og «Josef – et fruktbart vintre ved kilden».
«Veiledning til fred»
Boken «Veiledning til fred» kom ferdig fra trykkeriet under bibelkurset. Boken ble oversatt første gang til spansk i USA i 1923. Medarbeider i Såmannen, Gonzalo Ascarrunz og undertegnede, har sammen arbeidet med en ny språklig gjennomgang, i pakt med originalen, et års tid. Denne boken har gitt «klar og usvikelig» hjelp til frelsesvisshet for mange, og vi er svært glade for at boken nå kan spres i 2000 eksemplarer i den spansktalende delen av Sør-Amerika.
Tomt
På grunn av regjeringsskiftet ble det en stillstand i arbeidet med tomtepapirene og reguleringen av området hvor Luther-senteret skal ligge. Men nå ser det endelig ut til å gå i orden med kontrakt, skjøte og andre formaliteter. Et ektepar, som er medlemmer i forsamlingen i Pampa Aceituno, har gitt 250 kvadratmeter til en verdi av 100 000 kr.
Lekmannsmisjonens landsstyre har gitt grønt lys for å kjøpe til 250 kvadratmeter, slik at vi får et halvt mål til sammen. Det er allerede kommet inn private gaver som har dekket tomtekjøpet. I første omgang vil det bli reist en mur rundt tomta. Deretter er tanken å bygge et rom til undervisning og møter, så snart økonomien tillater det.
Når dette skrives, går vårt opphold her i Bolivia mot slutten. I begynnelsen av februar fortsetter vi tilbake til Peru, hvor vi blir en ny måned frem til hjemreise i mars.
Artikkelen er hentet fra Lov og Evangelium nr. 2/2020
Oppbyggelse
–Du ba til Gud om hjelp da nøden var størst, men ennå venter Han på din takk. Først og fremst den takken at du gir Ham ditt liv. Skal Guds godhet snart få drive deg til omvendelse? Det kan snart bli for sent, skriver Willy Gryting i helgens oppbyggelse. Trykk på bildet i oppbyggelsesspalten og les mer.
Den takknemlige samaritan
Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): Han måtte nok innrømme det, fiskeren, at han hadde bedt til Gud da han var i livsfare ute på havet. Og han fikk hjelp. Men hva med takken som tilkom Gud, fikk Han den? Dessverre – da krisen var over og livet gikk sin gang igjen, var Gud nesten glemt. For hva slags takk var det Gud hadde ønsket? Jo, den som sangeren uttrykker slik: «Jesus, meg selv jeg deg bringer, legger meg ned for din fot. At du meg evig skal eie, jeg er jo kjøpt med ditt blod.»
Kanskje du, kjære leser, har opplevd noe lignende. Du ba til Gud om hjelp da nøden var størst, men ennå venter Han på din takk. Først og fremst den takken at du gir Ham ditt liv. Skal Guds godhet snart få drive deg til omvendelse? Det kan snart bli for sent.
Av de ti spedalske vi leser om i Luk. 17, 11–19, var det bare en som husket å takke. Men alle var blitt renset. Hvordan er det med oss kjære troende bror og søster som er renset i Jesu blod? Takker vi for frelsen? Hvordan er det med lovsangen? Det er vel ikke kommet inn ting i ditt liv som har forstummet lovsangstonen? «Takk Gud under alle forhold», står det i Bibelen. Som kristen kan og skal vi gjøre det. Prøv, og du vil kanskje få oppleve at lovsangen bryter frem på nytt.
«Det skjedde på vandringen til Jerusalem, at Han dro gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da Han gikk inn i en landsby, møtte det Ham ti spedalske menn. De ble stående på avstand og ropte med høy røst: Jesus, Mester! Miskunn deg over oss! Han så dem og sa til dem: Gå av sted og fremstill dere for prestene! Og det skjedde mens de var på vei dit, at de ble renset. Men en av dem vendte tilbake da han så at han var blitt helbredet, og priste Gud med høy røst. Og han falt ned på sitt ansikt for Hans føtter og takket Ham. Han var en samaritan. Men Jesus svarte og sa: Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni? Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne fremmede? Og Han sa til ham: Stå opp og gå bort! Din tro har frelst deg.»
Lukas 17, 11–19.
Gamle sangevangelister
I dag, den 28. februar 2020, fyller Helene Sandsmark (f. Norberg) 85 år. En kort tid på 1950-tallet reiste Sandsmark (t.v.) og Mary Jacobsen i Bjørnevatn som sangevangelister for Indremisjonen i Finnmark.
Helene Sandsmark er født i Mehamn. Hun er utdannet lærerinne. Hun har hatt lærerstilling i Kirkenes, Bugøynes og på Geilo hvor familien har bodd i mange år. Familien har også arbeidet for Norad i Afrika.
Helene vokste opp i et kristent hjem i Mehamn med mye sang og spill på gitarer, sitter og munnspill. Helene lærte tidlig å spille. Også i Hallingdal har Helene sunget i kirker og bedehus sammen med sin mann Jostein Sandsmark.
Veien ut fra Mehamn gikk gjennom Øytun Folkehøyskole som den gang lå i Havøysund. Så ble det husflidskole i Målselv og siden Statens Kvinnelege Industriskole i Oslo og musikkstudim ved Musikkonservatoriet.
FISKERIER: –Stortingspolitikere som lukker øynene
Av Arne Pedersen, leder i Norges Kystfiskarlag
Enorme fiskeriressurser er over tid tatt fra kysten, stikk i strid med havressursloven. Ansvaret ligger nå hos Tom-Christer Nilsen (H), Steinar Reiten (KrF), André N. Skjelstad (V) og Bengt Rune Strifeldt (FrP) i stortingets næringskomitè. De er kjent med den massive kritikken av fiskeriforvaltningen, som har ført til at riksrevisjonen har satt i gang gransking av norsk fiskeriforvaltning.
Tom-Christer Nilsen, Steinar Reiten, André N. Skjelstad og Bengt Rune Strifeldt akter å fastsette det som vil bli de viktigste føringene for framtidens fiskeripolitikk, uten å ta hensyn til riksrevisjonen og den massive kritikken av norsk fiskeriforvaltning.
Havressursloven gir fiskeridepartementet rett til å regulere uttak av den viltlevende fisken gjennom nasjonale fiskekvoter til distrikter og fiskefartøy. Formålet med loven er å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende fiskeriressursene og medvirke til å sikre sysselsetting og bosetning i kystsamfunnene.
Samtidig gir deltakerloven regler for hvem som kan delta i næringsmessig fiske gjennom ulike deltakeradganger eller konsesjonsordninger. Loven gir hjemmel til å begrense kapasiteten i fiskeflåten.
Gjennom mange år har fiskeridepartementet og direktoratet styrt fiskerinæringen i strid med lovene og uten at stortinget har grepet inn.
Kritikken har haglet mot fiskeriforvaltningen for praksisen.
Over natten fikk eksempelvis et Røkke-eid fiskeriselskap tillatelse fra fiskeridepartementet til å ta med seg 2300 tonn torsk, hyse og sei fra Vardø. Dette var råstoff som tilsvarte 100 arbeidsplasser i kystsamfunnet. Tillatelsen, som var gitt av regjeringen, var klart strid med lovens intensjon. Begrunnelsen for å gi tillatelsen var at dette var «finansielt fordelaktig» for Røkke-selskapet.
Deltakerloven gir fiskeridepartementet rett til å begrense kapasiteten i fiskeflåten og tilpasset fiskeressursene i havet. Det har gått motsatte vei. Det er ført en kvotepolitikk der det er flyttet fiskekvoter fra sjarkflåten til havgående fiskefartøy.
Det er laget et kvotesystem, som virker slik at for hver meter en fiskebåt blir forlenget så kan man få økt kvoten. Dette har utløst enorme investeringer i større og mer effektive fiskebåter.
Motivet er å tilegne seg en større andel av total norsk fangst. Summen av det hele er at den samlete kapasitet i fiskeflåten øker og i disharmoni med total tilgjengelig fangst. Den minste flåten presses ut og samlete lønnsomhet i fiskeflåten blir dårligere, fordi der er ikke uutnyttede fiskeslag som kan dekke inn investeringene. Det hele utvikles i strid med lovens intensjon.
Trålerfangstene utgjør over 40 prosent av norsk totalfangst. Det er råstoff som var ment for sikre arbeid, inntekt og bosetting i kystsamfunnene. Nå leveres nesten alt dette ubearbeid til utlandet. Dette rammer sysselsetting her hjemme ganske kraftig, og det er ikke slik lovgiver ville at det skal være, snarere tvert om.
I fjor ble det eksportert 174 tusen tonn fisk mer enn det som ble levert til landanlegg i Norge. Det dukket altså opp fisk for 2,7 milliarder kroner i eksporttallene som forvaltningen ikke kan redegjøre for. Det må i anstendighetens navn avdekkes om dette gapet mellom eksportert og landet fisk skyldes dårlig håndverk fra tjenestemenn i fiskeriforvaltningen, om det faktisk er næringsaktørene som tryller bort levert fangst, eller om det skjer i et samrøre med begge deler. Det er riktignok satt i gang et arbeide med å styrke framtidens fiskerikontroll. Likevel har ikke regjeringen satt inn ressurser for å avdekke hvordan fisk for enorme 2,7 milliarder stjeles fra det norske felleskapet.
Kritikken mot norsk fiskeriforvaltning er nå blitt så sterk og ubehagelig at riksrevisjonen har bestemt seg for å granske fiskeriforvaltningen. Det faller i tid sammen med behandlingen av Stortingsmeldingen om Et kvotesystem for økt verdiskapning.
AP, SP, SV og Rødt vil utsette behandlingen til etter riksrevisjonens rapport legges frem om et par måneder.
Tom-Christer Nilsen (H), Steinar Reiten (KrF), André N. Skjelstad (V) og Bengt Rune Strifeldt (FrP) er kjent med den massive kritikken av fiskeriforvaltning og de ser det som maktpåliggende å få vedtatt meldingen før riksrevisjonens rapport er levert. De akter altså å fastsette det som vil bli de viktigste føringene for framtidens fiskeripolitikk, uten å ta hensyn til riksrevisjonen og den massive kritikken av norsk fiskeriforvaltning.
Dette kan ikke forsvares, verken moralsk eller politisk!
Artikkelen er sakset fra Altaposten uten forespørsel.
Færre mennesker i nord
Ved årsskiftet bodde det 5.367.580 personer i Norge. Folketallet økte med 39.400 i 2019. I Nord-Norge falt folketallet med 393 i Finnmark, 600 i Troms og 912 Nordland, melder NRK.
Det ble 108 færre innbyggere i Andøy kommune i fjor. Siden 2016, da Stortinget besluttet å legge ned flystasjonen der, har kommunen mistet 317 innbyggere, skriver NRK.
Ny avtale mellom staten og reindriftssamene
Staten og reindriftssamene blitt enige om reindriftsavtale for 2020/2021 på 149,5 millioner kroner. Dette er en økning på 13,4 millioner kroner fra inneværende avtale, går det frem av en pressemelding fra Landbruksdepartementet.
–Jeg er fornøyd med at vi nå har blitt enige med Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) om en avtale for 2020/2021, landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
–Totalt sett er dette en god avtale. Den styrker de som har reindrift som hovednæring, En økning av reindriftsfradraget fra 2021 vil bidra ytterligere til å sikre gode rammevilkår for denne viktige næringen, Bollestad.
I en pressemelding fra Landbruksdepartementet heter det videre at det man i forhandlingene har vært oppmerksom på beitekrisen. Staten har derfor styrket kriseberedskapsfondet med 10 millioner kroner over gjeldende avtale (2019/2021). Disse midlene skal gå til innkjøp av fôr.
Staten tilfører også kriseberedskapsfondet tre millioner kroner i Reindriftsavtalen 2020/2021, for å sikre at fondet opprettholdes og kan møte tilsvarende situasjoner også framover.
–Jeg har fulgt utviklingen i beitesituasjonen i reindriftsområdene tett, og jeg er glad for at vi nå umiddelbart kan bistå de reineierne som nå står oppe i en svært vanskelig situasjon, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
Det er øremerket 3,2 millioner kroner til tiltak for reineiere som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige som følge av at en konvensjon om grenseoverskridende beite mellom Norge og Sverige ikke er på plass.
Avtalepartene er enige om at det er behov for å sikre reineiernes mulighet for ferie og fritid. Det er derfor enighet om å øke distriktstilskuddet med 4,4 millioner kroner, og at det gjøres en endring slik at distriktene kan dekke utgifter til avløser når reineierne skal ha ferie.
UTENRIKS: En gammel jødisk gravlund i Split i Kroatia
Av John Skåland
Den jødiske historien i Split går tilbake til det 7. århundre. Byen Split er fortsettelsen av den gamle romerske byen Salona, som var hovedstad i provinsen Dalmatia i Romerriket. Jødene har her vært godt integrert i det øvrige samfunnet. Det jødiske samfunnet i byen fikk et oppsving da jødene på den iberiske halvøy flyktet fra pogromer. Selv om antallet jøder i Split aldri oversteg 300, har de hatt stor innflytelse på handelen i byen. De var også kjent som leger, kirurger, vevere og skreddere.
Utbruddet av 2. verdenskrig endte en tusenårig jødisk integrasjon i Split. Mange jødiske menn ble med i partisanhæren til Tito, mens svært mange av dem som var igjen i byen, enten ble skutt eller sendt i konsentrasjonsleir. 148 jøder i Split ble myrdet i holocaust.
En fin høstdag i oktober 2019 var Karmel Israel-Nytt på besøk i byen. Sentralt til ved sjøen ligger keiser Diocletian sitt store palass som han fikk bygget som sin «pensjons-bolig». Forbi dette palasset går veien videre mot vest. Her går noen trapper opp til høyden Senjska hvor en av de eldste jødiske gravlunder ligger – vakker vendt mot Jerusalem i sørøst.
Det var Daniel Rodriga, en flyktende jøde fra den spanske inkvisisjonen, som i 1573 fikk tillatelse til å anlegge dette gravstedet på det som kalles Marjan Hill. Her er mer enn 700 graver, noen har til og med sefardisk skrift.
Porten inn står åpen, og det er stille inne på gravlunden. Mange av gravene bærer tydelig preg av at de er gamle. Det synes godt at her er smått med vedlikehold, og det er nok få folk som ferdes her nå for tiden. På den nyeste graven står dødsåret 1942. Mange graver har ikke lenger synlig skrift.
Sola forsvinner bak åsryggen på Marjan Hill og forsvinner ned i det blå Adriaterhavet. En lett vindsusen i de orientalske furutrærne gir en svalende følelse i den ennå varme høstlufta. Her er altså siste hvilested for mange av dem som kom flyktende fra forfølgelsene i Spania. Noen er også offer for tyske kuler i den annen verdenskrig.
Et amerikansk ektepar er på leting etter en grav. De stanser opp og legger småstein på en grav slik den jødiske tradisjonen er når en grav skal beæres. Stille blir de stående ved graven mens en og annen småfugl kvitrer i tregreinene like ved.
De døde ligger på denne flotte høyden høyt hevet over byen. Alle gravene vender mot sørøst, mot jødenes gamle hjemland og deres evige hovedstad, Jerusalem. Mange av de døde hadde nok et håp om en bedre fremtid i det lovede land. Kanskje hadde de årlig hilst hverandre med det kjente uttrykket «neste år i Jerusalem».
Artikkelen er hentet fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Et årsabonent koster 500 kroner
Karmelin@netvision.net.il
Korona-smittet kvinne i Tromsø
En kvinne fra Tromsø er den første i Norge som er smittet av korona. Kvinnen kom forrige helg med fly fra Kina til Tromsø. Alle flypassasjerer fra Oslo til Tromsø vil bli varslet. Damen er nå frisk.