Storskog grensestasjon mot Russland. (Arkivfoto)
Grensestasjon
UTENRIKS: Valg uten regjering
(06.03.2020): Det tredje valget i Israel i løpet av 12 måneder gav ikke noe klart regjeringsflertall. Benjamin Netanyahus høyreblokk fikk 58 plasser i Knesset. Benny Gantz’ venstreblokk fikk 55 plasser i valget den 2. mars 2020.
Nasjonalforsamlingen Knesset består av 120 plasser. For å danne en flertallsregjering kreves 61 mandater. Netanyahu mangler tre, mens Gantz mangler seks mandater.
Høyreblokken
Benjamin Netanyahu gjorde sitt beste valg, og Likud-partiet fikk 36 mandater. Det ultraortodokse partiet Shas fikk ni mandater, mens det ultraortodokse Partiet for Tora og jødedom fikk sju mandater. Yemina, som også er med i høyreblokken, fikk seks mandater.
Redningen for høyresiden er om noen hopper over til Likud fra partiet Blått og hvitt eller fra Arbeiderpartiet.
Venstreblokken
Opposisjonsleder Benny Gantz fikk 33 plasser i Knesset. Han får støtte av sju representanter fra felleslista Arbeiderpartiet-Gesher-Meretz. Dersom Den arabiske felleslisten med 15 mandater skulle støtte dem fra utsiden av en regjering, vil venstresiden få totalt 55 mandater.
På vippen
Det antireligiøse russiske immigrantpartiet Yisrael Beiteinu fikk sju mandater. Leder Avigdor Liberman sitter på vippen. De har tidligere sagt at de ikke vil sitte i en regjering med arabere som Gantz er avhengige av, men partiet kan være på gli. Liberman vil heller ikke støtte Netanyahu og går inn for en lov om at politikere med saker som skal opp i retten, ikke får danne regjering. Rettssaken mot Netanyahu starter 17. mars.
Israels president Reuven Rivlin får det offisielle valgresultatet den 15. mars. Han har sju dager på å holde konsultasjoner med partiene før han utpeker hvem som skal få regjeringsoppdraget.
Norge avvikler på Svalbard – Russland trapper opp
Av Vidar Norberg
(04.03.2020): Norge stenger i dag Svea-Nord-gruva på Svalbard. Nesten samtidig som Norge slår av lys og låser, sier Russland at de vil trappe opp aktiviteten på Svalbard. Den borgerlige regjeringen ivaretar ikke norske interesser på øyriket på en god måte.
NRK skriver at onsdag er det offisiell markering av at Svea-Nord-gruva på Svalbard blir stengt. Gruva skal lukkes og låses. Svea-Nord ble åpnet i 2001 og var den største kullgruva som har vært drevet på Svalbard. Stortinget vedtok for to år siden å avvikle kulldriften på grunn av dårlig lønnsomhet.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani ba i sin tid om penger til å videreføre gruvedriften. Når regjeringen i statsbudsjettet for 2018 foreslo 141 millioner kroner for å rydde opp, fortalte dette om avviklingsånden som råder i norske regjeringsganger.
Norsk Svalbard-politikk må vel nesten lyde som ren balalaikamusikk i ørene på russiske interesser. Å tro at man skal holde lys i norske hus på Svalbard med turister og hårklipp, er vel ganske naivt. Derimot er kulldrift noe som viser styrke. Om den ikke alltid skulle være helt lønnsomt, handler dette om å ivareta norske interesser på Svalbard. En gruve kan være viktigere enn et kanonskip.
–Vi vil ikke kutte i tilstedeværelsen på Svalbard. Tvert imot har vi langsiktige planer om å styrke den, skrev Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i et brev til Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
Samtidig har Russland sagt at de er misfornøyd med den måten Norge forvalter Svalbardtraktaten på. I år fyller Svalbardtraktaten 100 år. Det er trist å se at Norges regjering avvikler på Svalbard.
Dessuten kan man godt si, i disse miljøverntider, at knapt noe gir bedre varme enn en svartovn med kull når nordvestkulingen slamrer rundt «husnovan». Er trekken inne plagsom, kommer trekken i pipa desto mer til å sørge for økt hete i ovnen. Å legge ned gruva på Svalbard for miljøets skyld er også en kortsiktig politikk.
Regjeringen har jo også avviklet Finnmark fylke. Det tappes alt for ressurser og folketallet synker. Det er direkte farlig i et grenseområde. Norges grense til Russland er på nesten 200 kilometer.
Vedum vil ha tiltak mot befolkningsnedgang i nord
Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum vil vite hva regjeringen har tenkt å gjøre med befolkningsnedgangen i Nord-Norge.
–Dette er første gang på en generasjon at alle de tre fylkene i nord opplever fraflytting på samme tid. Nå må statsministeren ta ansvar og ta nye politiske grep, sier Vedum til NTB.
I et brev onsdag utfordrer han statsminister Erna Solberg (H) til å si hvilke tiltak hun vil sette i verk for å snu utviklingen.
– En statsminister ikke kan sitte stille og akseptere dagens utvikling. Regjeringen må komme med nye tiltak, og de må komme nå, mener Vedum.
Folketallet gikk i 2019 ned med med 393 i Finnmark, 600 i Troms og 912 Nordland, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Pasvik
Kaffekjele ved Pasvikelva. Den har sitt utspirng fra Enare sjø i Finland og er flere steder grenseelv mellom Norge og Russland. Pasvikelva munner ut i Bøkfjorden i Sør-Varanger. (Arkivfoto)
UTENRIKS, Netanyahus takketale: –En stor seier mot alle odds
Av Sara Rivai
(03.03.2020, Tel Aviv): –Vi har økt Likuds betydning. Jeg vil takke alle som har tatt del i valgkampanjen. I 1996 var det en stor seier, men denne er enda større fordi den er mot alle odds. Jeg elsker dere fra dypet av mitt hjerte, sa statsminister Benjamin Netanyahu i sin takketale til likudnikker under valgvaken på Expo Tel Aviv rundt 02.20 tirsdag natt.
Han fortalte at når den jødiske måneden adar kommer, starter gleden.
–Og hvilken glede det er i natt, sa Netanyahu.
Ikke slutt
–De sa at Netanyahus tid er over. De ville gjøre alt for å fjerne oss. Vi forvandlet sitronen til sitronsaft.
–De vet og vi vet at de seneste ti årene i landet har vært de beste på mange måter. Vi har fått mange nye forbindelser og kontakter med så mange land, blant dem er Kasakhstan, Sør-Sudan og flere andre land.
–Jeg vil takke våre etiopiske velgere og de russisktalende som kom tilbake til Likud.
–I dag reiste vi rundt til mange steder som Hadera, Petah Tikva, Netanya, Ramle, Ma’ale Adumim. Vi så at det er så grønt, men også grønt på den måten at det bygges overalt, fine høye og moderne bygninger. Og vi skal forsøke å få ned prisene. Vårt arbeid er ikke ferdig. Vi skal annektere Jordandalen, Judea og Samaria snart.
–Jeg vil være alles statsminister og gjøre det bra for alle. Det er tid for at folket blir mer enig og tid for at vi danner regjering, sa Netanyahu.
Henter kraft
–Jeg får min kraft fra min bestefar, far, min mor Tzila som ble født i Petah Tikva. Hun var en god dame. Jeg drives av en kraft fra flere tusen års jødisk historie, mange generasjoner, lesing av Tanach – Bibelen som jeg leser hver sabbat med min sønn Avner.
–I dag er det i følge tradisjonen Mose fødsels- og dødsdag. Det er også dagen for våre soldater som ble drept, uten at man vet deres gravsted. Vi vil gjøre alt for å få tilbake våre soldater som ennå ikke har en grav.
–Takk til dere alle. Med deres og Guds hjelp går vi videre.
Valgnatten ble avsluttet med sangen «Shabchi Jerusalem» (Lovsang Jerusalem) som er fra Salme 147, 12:
«Pris Herren, Jerusalem. Lov din Gud, Sion!»
Til slutt ble Israels nasjonalsang «Hatikva» sunget på valgvaken i Tel Aviv.
Alt blir mer i Jesu hender – Gå og se etter
Av Axel Remme
(OPPBYGGELSE): Mark. 6, 38. Dette var en beskjed fra Jesus til disiplene. Det gjaldt spørsmålet om hvor mye mat de hadde til å mette fem tusen på «et øde sted». Han ba dem da å «gå og se etter». Dermed får vi et tydelig glimt både av disiplenes hverdag og deres tjeneste. De var satt inn i omsorgen for andres behov. Og deres oppgave var ikke minst på denne tiden av praktisk art.
Denne Jesus-beskjed minner oss om hvor titt vi sier Ham dette etter med vår egen måte å uttrykke oss på. For nettopp slik ordlegger vi oss ofte når noe er uoppklart: Gå og se etter. Få det avklart hvordan situasjonen og behovet er. Undersøk saken nærmere.
Det ligger både orden og godt eksempel i dette. Jesus vil ikke at vi skal arbeide på måfå, men ha ordentlig oversikt både over behov og resurs. Det krever anstrengelser å få de rette opplysninger og den nødvendige innsikt. De skulle ikke anta, synse eller bare høre på rykte, men se etter og undersøke selv. Derfor lød befalingen: «Gå og se etter.»
Denne beskjeden av Jesus, minner oss også om at vi skal tjene Guds under. Han gjør seg bruk av det vi har, enten det er lite eller mye. Og vil åpenbare sin velsignelse ved å ta vårt i bruk. Men vi må ikke underslå det vi har, eller bare bruke det på oss selv. Det lille som finnes iblant oss, er mer enn nok for Jesus. Og det som blir overlatt til Ham, blir det alltid mye av. Ja, nok til mange.
Hva tenkte disiplene der de gikk blant den store hop på flere tusen mennesker for å se etter hva de måtte ha med av mat? Kunne Han ikke ha spart sine medarbeidere for dette strevet og brukt sin allvitenhet? Han hadde jo oversikten. Vi kan mene, fundere og tenke våre løsninger. Men det vi heller skal merke oss er at de gjorde som Han sa, med det resultat at «de hadde fått vite det» og kom tilbake til Jesus med klar melding.
Jesu ord: «gå og se etter», er både et kall og en nøkkel. Så mangt er uklart for så mange når det gjelder den åndelige situasjon og forholdet til Jesus. Noen hver av oss strever med å ha den rette oversikt. Og vi trenger Hans puff for å skaffe oss nødvendig innsikt, både om mangel og mulighet. I tillegg til å kalle oss til handling, leder Hans ord til å se hvor alt for lite vi har å stille opp med. Denne innsikt er et godt stykke på vei til å innse at vi trenger Jesu underfulle frelse og hjelp.
Men nøkkelen til å se og få del i det er fremdeles: «gå og se etter». Eller som Jesus en gang sa til noen av sine disipler: «Kom og se!»
Alt blir mer i Jesu hender
Gå, se etter! Han befaler:
Undersøk hva dere har.
Jesus slik til sine taler,
at de rett medansvar tar.
Hva vi kan til Herren bringe,
vil Han rikelig velsigne.
Men vi har så alt for lite,
sannes må og erkjennes.
Ikke nok selv til en bite
for de mange som her finnes.
Dog det lille hos den ene,
kan bli nok og mange tjene.
Alt blir mer i Jesu hender.
Hans velsignelse gjør rik.
Når vi selv med vårt oss vender
til Ham, skjer det enda slik:
Hva vi deler, gir vår frelser,
metter, nærer, andres helser.
Selv i ødemark og mørke
hvor slett intet er å få,
trett og oppgitt, tom i tørke,
kan Hans kildevell deg nå.
Underfullt Han hjelp kan sende
og din mangel, nød avvende.
Axel Remme
Gaupe-plage opp i spørretimen
Senterpartiets stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen fra Finnmark stiller i Stortingets spørretime skriftlig spørsmål om fellingstillatelse for gauper som dreper rein.
–I en siida i Øst-Finnmark drepte gaupa 18 rein på to dager, og spiste kun tunga av dyrene. Kommunen har ikke et operativt skadefellingslag. Private fellingslag får ikke godtgjørelse for å dra ut i felt, de får kun dekket merutgifter til utstyr og drivstoff. Gaupejakt er vanskelig og krever særlig kompetanse. Skadedyr som dreper kun for å drepe kan utgjøre stor skade på kort tid. Beitenæringene fortviler fordi det er vanskelig å få raskt uttak av skadevolder, skriver Geir Adelsten Iversen på nettsiden til Stortinget.
Radaren i Vardø
Solen går ned bak radaranlegget i Vardø. Det støttes av USA. Russland har vist stor interesse for installasjonene. (Foto: Hurtigruten MS Kong Harald)
UTENRIKS: Hektisk i Netanyahus Likud-parti på valgdagen
Av Vidar Norberg
(Jerusalem 02.03.2020): Det var veldig hektisk på Likud-partiets kontor i Jerusalem mandag ettermiddag. Medarbeidere ringte rundt for å få folk til å stemme ved valget. De hadde knapt tid til mer enn et par–tre setninger med pressen. Det er i alt 120 representanter i nasjonalforsamlingen Knesset i Israel.
–Vi ringer rundt til Likud-folk for å be dem stemme på Likud. Noen sier at de har alt stemt. Andre sier at de skal stemme i løpet av kvelden. Dere får unnskylde. Jeg må fortsette med listene, sa en medarbeider i det første rommet, en slags utstyrsrom på Likud-kontoret.
Der var det Likud-plakater overalt. Store banner. Små flagg. Bilder av Netanyahu. Alt som trenges av valgmateriell. Selv om solen var begynt på sin nedgang, kom folk for å hente mer valgmateriell.
På neste rom var det nye kontorpulter. Trangt med mennesker som trengte seg att og frem. Stemmer i alle retninger. Og telefoner. Et lite toalett i de primitive Likud-lokalene var det knapt noen som hadde tid til å bruke i valgkampens hete.
Hele hovedkvarteret sydet. Det var som et operasjonsrom i en krig. Selv om det for utenforstående kunne virke hektisk, nesten kaotisk, var det en orden over valgoperasjoner på alle fronter.
Likud-partiet hadde også en bil som var ute i noen av sentrumsgatene. Den sneglet seg inn i trange smug. Den hadde flagg på taket, budskap og musikk i høyttalerne. «Bibi – Bibi», lød det. Det er statsminister Benjamin Netanyahus kallenavn.
«Bibi – Bibi».
Utenfor det store markedet, kalt «shuk» på folkemunne, stanset en bil opp. Leverte ut Likud-flagg. Ungdommer hoppet av sted med et stort banner i Jaffa-gaten. Der går både folk og trikken forbi. Så kjørte bilen videre, det er mange mennesker som skal minnes om å stemme.
«Bibi – Bibi».
Utenfor shuken var politiet mannsterkt til stede. For dette var kanskje et av Jerusalems mest aktive områder på valgdagen. Det sydet av liv. Dette er også et av Benjamin Netanyahus viktigste områder. Han er populær der. Han kommer dit ved hvert valg, møter folk og taler. Også ved dette valget har han vært der.
Valgbod
Ved Paula og Ben-Gurion skole i Jerusalem var det tidlig på ettermiddagen færre folk og stand enn ved tidligere valg. Dette er et område av Jerusalem hvor mange stemmer på sentrumspartier eller partier til venstre.
Dvir Libster sto alene ved sin valgbod for det høyreorienterte sionistpartiet Yemina, det nye høyre som er et teknisk valgforbund mellom flere partier for ikke å tape stemmer.
–Vi ser at det nå kommer mer folk, sier Dvir Libster som virker optimistisk mens han tilbyr folk valgmateriell for Yemina.
–Vi håper på flest mulig stemmer, sa Dan T. som sto på stand for Likud-partiet.
–Netanyahu har tatt godt hånd om israelsk politikk. Han er den eneste som kan styre landet. Vi vil ha ham enda sterkere tilbake og håper at han vinner.
–Hvilke saker er viktige israelsk politikk?
–Sikkerhet er viktig. Israel må forsvare seg selv. Vi har god sikkerhet på grunn av Bibi. Vi liker ikke å slåss med noen. Vi er ikke ute etter krig. Bibi har også et godt forhold til store land som USA, Brasil og India, sier Dan T.
Han har merket seg at det snakkes om Trumps tostatsløsning, men har ikke tro på at det fører til fred fordi uenigheten mellom Israel og palestina-araberne er for stor.
Religiøse
Det finnes to religiøse partier i Knesset. Det forente partiet for Tora og jødedom er det minste. Shas er det største med sin leder Arye Deri. I Ussishkin-gaten har Shas en stand med to unge menn, Shlomi og Yitzhak.
–Vi arbeider hardt for å få flere plasser i Knesset, forteller de.
På spørsmål sier de at sabbaten og religion er de to viktigste sakene for dem. De vil at sabbaten skal helligholdes i staten, ortodokse jøder er for eksempel helt imot offentlig transport på sabbaten.
Et annet omstridt spørsmål er om religiøse menn skal være vernepliktige. Tora-studenter har siden staten ble opprettet, stort sett sluppet militærtjeneste så lenge de går på yeshiva (bibelhøyskole) og studerer Toraen (Mosebøkene).
–Vi mener at så lenge de studerer Tora, må de være fritatt for militærtjeneste, sier Shlomi.
–Synes dere at samfunnet har en fiendtlig holdning til de ultraortodokse?
–Noen er greie, andre mindre gode, sier Shlomi.
Venstresiden
Yamal Jabarin er palestina-araber og står på stand for Felleslisten av arabiske partier. Han er skeptisk til Trump-avtalen fordi han frykter at arabere vil bli forflyttet fra Israel til en palestina-arabisk stat.
–Forflytningen hjelper nybyggerne. Vi ønsker en «palestinsk» stat, men ikke dette. Jerusalem skal ha to hovedsteder. Det Netanyahu har gjort for araberne, er ikke godt, mener Jabarin som mener folk nå tar ut for å stemme.
Amit vil ikke gi sitt fulle navn, men han er på stand for det han kaller «selskapet» som er Benny Gantz’ parti Blått og Hvitt. Han synes ikke at «Bibi» er bra og kommer med en lang liste:
–Lovene er for de rike. Gapet mellom rike og fattige blir større. Det er korrupsjon, og Netanyahu vil sikkert forsøke å få til en lov om immunitet mot rettsforfølgelse dersom han blir valgt. Mye blir verre, om Netanyahu vinner, slår Amit fast.
Eyal Luri fra Arbeiderpartiet, som stiller sammen med partiet Meretz og Gesher, er også misfornøyd. Han er for de homofiles rettigheter og vil ha et skille mellom stat og religion. Han vil ha en tostatsløsning og leve i fred med palestina-araberne.
–Vi vil ha en annen fremtid, bedre velferd, bedre utdanning, bedre helsestell og lettere å skaffe seg leilighet. Det er for dyrt for unge i dag.
Som flere andre på venstresiden er han lei av «Bibi» som han mener har vært statsminister for lenge.
Valgdeltakelse
Alt på ettermiddagen ble det klart at valgdeltakelsen blir stor i det tredje valget på under ett år. Klokken 18.00 hadde 56,3 prosent lagt sin stemme i valgurnen. Det er 3.634.474 stemmer. Dette er det høyeste valgresultatet siden 1999.
