(25.03.2020) Sol i Hammerfest. Hurtigrutene MS Lofoten og MS Nordnorge ligger i opplag under koronaangrepet som rammer hele verden. (Foto MS Lofoten)
BREV FRA JERUSALEM: –En ensom tur i sentrumsgatene
(Tirsdag 24.03.2020): I Jerusalem er gatene nesten tomme. De fleste butikkene er stengt, men apotek, matvarebutikker og en databutikk som er nødvendig for å overleve i et moderne samfunn, kan man fortsatt finne åpne.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu har kunngjort at folk skal holde seg mest mulig hjemme. Det er ikke regjeringens ønske, men et påbud. Det er lov til å gå ut for å proviantere eller kjøpe medisiner. Det var i går rykter om at turen på ti minutter fra sitt hjem nå er kortet inn til 150 meter. Alt for å stanse spredningen av koronaviruset som Netanyahu frykter kan ende opp med én million smittede.
For et vanlig menneske som nå har deltatt i dugnaden og holdt seg inne i en ukes tid for å stanse koronasmitten, føltes det neste som noe strengt ulovlig å bevege seg utendørs. Men en over 90 år gammel dame trengte sine medisiner. Og eldre mennesker er bedt om å holde seg innendørs fordi de er enda mer utsatt. Da må man hjelpe til. Det er lov. Skulle man bli stanset av politi eller soldater som spør hva man gjør ute i gatene, kan man jo vise damens trygdebevis, identitetskort og resept som krever at man møter på apoteket i den nå så altfor stille handle-, turist- og kafegaten Ben Yehuda i det sentrale Jerusalem.
Man kan jo bli ganske skremt når man hører om smitte og død rundt om i verden. To er døde i Israel. Den eldste en 88 år gammel holocaust-overlevende fra Ungarn.
Som nordmann tenker man instinktivt at man må utruste seg som om man må på vinterfjellet. Klærne må vare isolerende, ikke mot bitende snøfokk, men mot bitende koronavirus. En norsk anorakk fra Bergans, sydd i Kina, holder det meste ute. En jakthue av samme slag er sikkert bra nok. Selv om man med et rødt halstørkle over nese og munn ser ut som en raner, sjørøver eller cowboy, skulle man være godt beskyttet.
Reglene i Israel er at man skal stå eller gå to meter fra nestemann. I Azza-gaten er det ikke noe problem. Det er nesten folketomt. Tomt for biler også, sammenlignet med det som er vanlig. Forbi statsministeren residens skjer det heller ikke stort. Demonstrantene har gått hjem, enda det er lov å demonstrere. I det store krysset French Square med den franske vannkrevende fontenen er det heller ikke mye å se. Hadde det ikke vært for gammel vane, hadde man sikkert trosset det røde lyset, for det er så lite biler.
Den store synagogen i King George-gaten legger man knapt merke til. Som de fleste andre synagoger er den stengt. Det siste er at jøder åpner dørene i trappeoppgangene for å be høyt sammen eller står på balkongene i blokkene og har bønnefellesskap. For etter jødisk skikk skal det være en minyan, ti personer før man kan holde felles bønn.
Nå er det så lite biler at man hopper over King George-gaten uten å bry seg om det røde lyset. En dødsannonse passeres. Her i Israel slås de opp på veggen. Stakkars mann, som døde. Det kan ikke komme stort flere enn ti personer i begravelsen, og det i et land hvor det er en religiøs plikt å komme til begravelser og bryllup. For å få holde et større bryllup var det et brudepar som holdt vielsen i et supermarked. Plutselig strømmet mange mennesker inn, men ikke for å handle. De skulle delta i bryllupet. Og det var jo ikke forbudt å oppholde seg i et supermarked.
Der handlegaten King George møtes av turistgangen Ben Yehuda, er det ganske stille. Det er nok av drosjesjåfører som venter på kunder. En har ansiktsmaske. Han er ikke den første drosjesjåfør med slikt ekstrautstyr i bilen. Bussene som vanligvis har problemer med å ta unna strømmen av mennesker, kjører nesten tomme. Kollektivtrafikken er redusert.
Det er lite folk i Ben Yehuda. Virkelig lite. Men i nummer 26 ligger apoteket og medisinen til den over 90 år gamle damen. Det er ikke annet enn å dra på seg en plasthanske før man finner frem trygdekassens Clalit-kort og drar det gjennom en maskin som gir kønummer 55 til apoteket. Man må strekke seg ekstra langt. For det er laget en barrikade av stoler foran lukene slik at folk ikke skal komme for nært lukene og ekspeditrisene. Hun har munnbind. Studerer papirene. Sjekker på datamaskinen. Så kommer svaret:
–Kom igjen i morgen. Medisinen kan ikke leveres ut før den 25. mars.
Oi ve – oi ve, som jødene sier når noe ikke er så bra. Men avgjørelsen er tatt. Man får knipse et bilde fra medisinsalen i alle fall.
Ikke langt unna apoteket er Kravitz’ data- og papirutsalg åpent. Det passer fint for den som er i ferd med å slippe opp for skriverblekk og kopipapir. Joda, de har sakene. Man må strekke seg langt for å få esken og betale. For det er stuet noen vareesker foran disken slik at man ikke skal komme for nært ekspeditøren. Man trenger ikke bekymre seg over mye folk i butikken. Tometersgrensen til neste menneske overholdes godt.
Noen arbeidsfolk benytter anledningen til vedlikeholdsarbeid i Ben Yehuda-gaten. Nå er de hverken i veien for noen, og det er heller ingen turister som forstyrres av dem.
Nederst i Ben Yehuda er den berømte plassen Kikar Zion hvor politikere i gamle dager hadde sin talerstol til befolkingen i Jerusalem. Noen må selvsagt ut for å teste rullebrettene sine. De er ikke redde for å sette seg i fare på brett eller overfor trusselen fra koronaviruset.
Men der kommer trikken i Jaffa-gaten. Vanligvis er den stappfull. Nå er det meget god plass. Også i Jaffa-gaten som fra gammelt av gikk fra Jerusalem til Jaffa-havn i Tel Aviv. Derfor ble det visst skipet ut Jaffa-appelsiner der. Kong Salomo fikk tømmer fra Libanon til Jaffa og trakk det opp til Jerusalem. Det har alltid vært stor trafikk denne veien. Men virusinvasjonen har klart å stoppe trafikken.
Ikke langt unna ligger Jerusalems hovedpostkontor. Det nytter ikke å storme inn som vanlig. Vakten viser tegnet «vent litt» med hånden. Det er vel ikke mer enn rundt ti personer i det store postkontoret. Men man slipper ikke inn før en annen går ut. Postkassen er nesten full, for det er jo lenge siden posten er hentet. En bunke avisutklipp fra Bergen, Evangelisten fra Norge, Udfordringen fra Danmark og bankbrev. Alt til Karmels redaksjon i Jerusalem.
Før man går av hovedveien Jaffa, blir det en tur inn SuperPharm- apotek. Her trengs ingen resept. Det er stort apotek, men der er det ganske stille i dag. Folk følger køreglene. To meter mellom hver person. Blir det antydning til klynging, varsler betjenten i kassa. Og tenk. Der var det sprit til hendene. Det er lurt å ta to–tre flasker med en gang. Når man er tilbake etter en kort handletur mellom reolene, er nesten alt gått. Men sepe får duge og det har storapoteket.
Ovenfor USAs gamle konsulat i den vestlige delen av Jerusalem ligger Independence-parken. Der er det en liten laget bekk som drives av en pumpestasjon. Det er så vakkert å sitte der. Den minner om den norske barndomsbekken. Men i disse koronatider er den tom for vann. Så det er bare å rusle til vognen med gratis bøker som folk setter fra seg. Men det er ribbet. Folk har vel sikret seg lesestoff til isolasjonsdagene.
I Azza-gaten holder Yom Tov (God dag) grønsakshandel til. Her raskes sammen minst sju kål, purre, knutekål og alt som kan lagres heimen.
–Bringer dere!
–Om du vil, svarer Jakov.
Det blir derfor en storhandel. Den skal holde en beleiring på sju dager.
–Skal du ha storselskap med så mye kål, spør en nysgjerrig kunde ved siden av.
Innen en time er varene levert utenfor døra. Leverandøren skynder seg ut. Man vet jo aldri om det bor koronavirus i blokkleiligheten.
Man kan rusle i gatene og tenke at nå har nesten alle utenlandske mennesker reist. Norges hus Bet Norvegia i Jerusalem er stengt og huset ivaretas av et menneske. Det samme er Sjømannskirken i Ashdod. Pinsevennenes arbeid i Israel har også sendt hjem folk. Avisen Norge IDAG skrev at Steinar Harila rakk siste fly hjem til Norge med sin gruppe. Den finske ambassaden sendte e-poster til finner for å fortelle at snart går det siste flyet fra Israel.
I morgen må man forsøke å hente resepten til den over 90 år gamle damen.
Regjeringens globalisme er totalitær og død på boks
Sivilagronom Lars Arne Høgetveit
(19.03.2020: Vi er i koronatider og noterer oss hva styreleder i Norsk Gartnerforbund som en del av en redegjørelse 18.03.2020 skriver der fokuset mest er på den reduserte tilgangen på arbeidskraft til innhøsting av tomater, agurk, våronna som er i gang og så videre for å skaffe Ola og Kari mat: «Matvaresituasjonen kan utvikle seg dramatisk i feil retning hvis ikke myndighetene nå agerer raskt på våre krav. Det er jo også grunn til å tro at jordbruket har tilsvarende utfordringer i mange andre land, noe som kan påvirke matforsyningen ut over sommer og høst.»
Norge har en selvforsyning på kun 38 prosent, og den igjen er sterkt knyttet til innsatsfaktorer vi må importere og høy mekaniseringsgrad. Laksen vår er basert på 83 prosent importert fòr! Regjering og Storting har for 20 år siden lagt ned ALLE nasjonale matvareberedskapslagre. De som arbeider med matproduksjon, er samfunnskritisk personell!
MIDT OPPE I DETTE driver den utøvende statsmakt regjeringen helt i det stille og får gjennomslag for en totalitær fullmaktslov (Dagbladet 18.03.20): «Det har ikke kommet fram noen steder at man har jobbet med en slik lov. Jeg synes det er veldig merkelig at en så vidtrekkende lov hastebehandles uten offentlig debatt. Det virker veldig lite demokratisk», sier Einarsen til Dagbladet. (Jussprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen er ekspert på menneskerettigheter og leder av Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling, ICJ-Norge.) Og «Loven gir helt vide fullmakter til å gjøre hva som helst – det vil si at hvis regjeringen bestemmer seg for eksempel å internere alle smittede uten legehjelp og låse døren har de hjemmel til det.» (Morten Walløe Tvedt, førsteamanuensis i jus ved høgskolen i Molde)
Samtidig holder den dømmende statsmakt i Domstoladministrasjonen ekstraordinært styremøte for å fjerne lekdommerne i straffesaker!!! «Redusert bruk av meddommere og ny hjemmel for lukkede dører er blant forslagene etter gårsdagens ekstraordinære styremøte i Domstoladministrasjonen.» og «Ber om hjemmel for å droppe lekdommere i straffesaker.» (www.rett24.no, 17.03.20) DA-direktør Sven Marius Urke flankerer saken på bilde.
I Danmark leser vi om: «Hastelover i Danmark: tvangsinnleggelse, tvangsvaksinering og rett til å tiltvinge seg adgang til privatboliger.» (dokument.no.
I disse tider legg tydelig merke til dem som ikke vil ha beredskapslagre av mat, ikke vil gi folk ytringsfrihet og ikke vil hegne om kulturarven vår – de går mot folket og vil ha Norge underlagt en verdensregjering – i en «one-world». Hatet mot nasjonalstaten er tydelig og for den som vil se, liker de ikke sine egne innbyggere heller. Det er noe destruktivt svart religiøst over helse handlingsmønsteret.
Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse, kommer med denne overskriften i en ny artikkel: «Avglobalisering» (Klassekampen.no, 18.03.20) Blant annet skriver Smedshaug: «Idet ting settes på spissen, må enhver stat løse sine egne problemer.» Nasjonalstaten er slik vi skal innordnes, til beste for folket.
Ring/send e-post til «din» stortingspolitiker (www.stortinget.no) og be dem stoppe regjeringen nå og be dem sikre matberedskap, norsk kulturarv og ytringsfriheten!
Mye snø i Alta
Denne vinteren har det vært mye snø i Finnmark og kolonnekjørte veier i fokk og rokk. I Alta har snømåkerne hatt nok å gjøre.
–Det har vært veldig mye snø i Alta i år. Man har vært nødt til å måke unna fra takene. Er det skifertak må mann sørge for at det ikke iser i takrenna og bygger seg opp inn innover taket når det tiner. Skifertak er ikke tett om det renner vann oppover, sier David Nilsen i Alta.
Han har sendt Finnmarkshilsen noen snøbilder som forteller litt om snømengde i Alta.
Grenseland
Grensepåle ved Pasvikelva. (Arkivfoto)
Enklere å drive snarefangst etter ryper
Fra neste vinter kan man drive med snarefangst uten kvote, skriver Finnmarkseiendommen (FeFo).
Styret i FeFo vedtok 18. mars 2020 å oppheve dagens ordning med sesongkvote for snarefangst. I stedet blir det et eget fangstkort for snarefangere bosatt på Finnmarkseiendommen.
–FeFo vil øke interessen for snarefangst. Dette er i tråd med formålet i Finnmarksloven. Vi vektlegger nærhet til ressursene og tradisjonell bruk samt utmarkas betydning for identitetsbygging, utmarkshøsting og opplevelser, sier styreleder Máret Guhttor.
Snarefangsten har blitt redusert kraftig de siste 15-20 årene, og representerer i dag et marginalt uttak av bestanden. Guhttor understreker at forvaltningen av ryper på Finnmarkseiendommen fortsatt skal være bærekraftig og innenfor anbefalte fellingsnivå.
–Vi håper tiltakene gjør at flere av våre rettighetshavere tar i bruk tradisjonskunnskapen med å sette rypesnarer, avslutter hun.
Hammerfest
(23.03.2020): Hurtigrutene MS Nordnorge og MS Lofoten ligger side ved side i Hammerfest mandag morgen. (Foto: MS. Lofoten)
Oppbyggelse
I helgens oppbyggelse spør Willy Gryting om vår tro på Jesus er slik at den griper tak i løftene? I så fall er den en aktiv tro – til frelse og undergjerninger. Trykk på bildet av isrosen under oppbyggelse og les mer. Bildet viser utsikt over Varangerfjorden. (Arkivfoto: Svein Hansen)
Jairus’ datter og kvinnen som rørte ved Jesu kappe
Matt 9:18–26
Av Willy Gryting
(OPPYGGELSE): Vi møter her i teksten en synagogeforstander og en syk kvinne. De trengte begge Jesu hjelp og fikk den.
Synagogeforstanderen bad Jesus om hjelp, og den andre våget ikke en gang å be Ham, men var likevel forvisset om at hun skulle bli hjulpet. Det samme trodde synagogeforstanderen, derfor søkte de Ham begge, den siste bare ved å røre ved kanten av kappen til Jesus.
Hvor mange av oss er ikke stadig i behov av Jesu hjelp.
Det var her tale om tro. «Din tro har frelst deg», sa Jesus til kvinnen. Hvem har vel ikke forsøkt å lage eller prestere tro og er så blitt skuffet, for troen er en gave. Den gis oss av Ånden ved Guds ord.
Men hva var årsaken til at kvinnen som var så beskjeden, endatil fikk vitnesbyrd av Jesus om sin tro? Var det ikke ganske enkelt fordi hun handlet etter den tro hun hadde fått på Jesus. Hun hadde en aktiv tro.
Er vår tro slik? Griper den tak i løftene? I så fall er den en aktiv tro – til frelse og undergjerninger.
Matteus 9, 18–26
«Mens Han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve. Jesus sto opp og fulgte Ham, og disiplene gikk med. Og se, en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved minnedusken på kappen Hans. For hun sa ved seg selv: Om jeg bare får røre ved kappen hans, så blir jeg helbredet. Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa Han: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Og kvinnen ble frisk fra samme stund. Og da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den larmende hopen, sa han: Gå bort! Piken er ikke død, hun sover. Men de bare lo av ham. Men da folkehopen var drevet ut, gikk han inn og tok piken ved hånden, og hun reiste seg opp. Og ryktet om dette spredte seg over hele landet der omkring.»
Landsmøtet i Samemisjonen er utsatt på grunn av koronavirus
Av Vidar Norberg
(NYTT – 20.03.2020): –På grunn av den usikre og uavklarte situasjonen i forbindelse med koronaviruset har Landsstyret utsatt sommerens Landsmøte på ubestemt tid. Ny innkalling til Landsmøte blir utsendt når situasjonen tillater det, opplyser landsstyrets formann Odd Eivind Høyvik.
Samemisjonens landsmøte skulle etter planten avholdes på Alta folkehøgskole fra 2. til 5. juli 2020.
Den viktigste saken på landsmøtet er forslaget om sammenslåing av Norges Samemisjon og Misjon Sarepta. Det ville innebære at Samemisjonen opphører å eksistere. Norges Samemisjon ble etablert i 1888.
Det har innad i Samemisjonen vært sterke brytninger for og imot en sammenslåing. Flere debattinnlegg har vært trykket i avisen Dagen i Bergen. Det har også vært informert om saken på Samemisjonens nettsted som er tilhenger av sammenslåingen. I kretsene i Stavanger og Møre og Romsdal er det stor skepsis.
Et av spørsmålene er om Norges Samemisjon kan bevare sin egen samiske identitet når de forsvinner inn i Misjon Sarepta etter 132 års arbeid blant det samiske folk. Misjon Sarepta har et hus og arbeid i Spania, mens Samemisjonen blant annet har kirker i Finnmark og er medeier i Alta Folkehøyskole.
Samemisjonen driver også radioarbeid. De har sendinger på FM flere steder i Finnmark. Det er også mulig å høre sendingene på internett. Radio DSF ønsker også å utvide sendingene på DAB.